Hvorfor er det så mye pinglete hunder?

[Kennel XO]

Så i teorien, så kunne familien Hvermansen med 3 små barn som kan gjennomsnittelig om hund, fint kjøpt schäfer hos deg (for alle veit jo hvor dårlige disse bananschäfrene er, både eksteriørt og mentalt, så det er det jo ingen som vil ha), så lenge den fikk turer og mental stimuli - og du ville antatt at det kom til å gå helt bra?

Ja ikke bare i teori men også i praksis De fleste av mine valpekjøpere er familien Hvermansen med barn, vanlig jobb og som har hunden som en del av familien. Men som jeg skrev tidligere, jeg selger ikke valper til noen som ikke har noe form for mål eller plan med hundeholdet sitt. Jeg ønsker noe mer ut av avelen min enn at hunden får gå et spor på 200 meter annen hver søndag... Fordi jeg ønsker å avle hunder som skal brukes til tjeneste, reddning, konkurranse ønsker jeg at flest mulig skal merritere hundene i noe sånn at en kan få sett hvordan de fungerer og tatt hensyn til positive og negative ting i videre avl. Men jeg stiller ingen krav til at folk nødvendigvis må ha som mål å utdanne hunden til tjeneste eller til NM nivå. Og jeg har flere valpekjøpere som ikke har noen merittliste med hunder de har hatt tidligere, men som ønsker å kanskje få mere ut av hundeholdet sitt med denne hunden.

Hvorfor skulle valper fra deg bli mer krevende enn antatt om de ikke er heftigere enn utstillingsvarianten?

Nå kan jo hunder fra utstillingslinjer også bli mer krevende enn antatt... Den største problemhunden jeg har hatt var fra utstillingslinjer...

[Huldra]

Ble nysgjerrig på hva folket ser på som "dual purpose" nå.. Er en hund "dual purpose" om den kommer fra en oppdretter som bruker tid på utstilling OG mentalitet?

Er en hund dual purpose hvis den har en delt stamtavle med brukshunder OG utstillingshunder?

For å prøve å dreie diskusjonen over fra kun belger, så kan jeg jo si at når det gjelder springer, så kalles det dual purpose når hundene i stamtavlen er dugandes til flere ting enn kun utstilling. Dvs at man finner noen hunder som er kun utstillingschampioner, og noen som er både det og andre ting (LP, jakt, bruks...) i stamtavlen til en dual purpose hund. De blander ikke inn den såkalte jakt-varianten.

Hvis du ser på tittelen til faren til Tulla (SUCH INTUCH FINUCH SVCH LP1), så er han en typisk dual purpose. Han er, uff, var, en hund som eieren brukte mye tid på med tanke på å bruke han i mange aktiviteter. Til tross for at han var INT UCH ++, var det få oppdrettere av mer utstillings-retta hunder (ikke ekstrem USA-versjon) som ville bruke han, nettopp fordi han også hadde LP og viltsportittel, godkjent "karakterprov", og hadde konkurrert i agility. Disse "bruksresultatene" overskygget at han også var en veldig pen hund. Så han ble brukt mest på andre springere som også hadde gjort det okei på utstilling men som i tillegg hadde noe annet (viltspor, LP osv), eller som Tullas mamma, som ikke hadde noen ting.

Jeg har fått høre at han nok ville vært mer populær enn han var dersom han ikke hadde hatt LP-tittelen (og muligens viltsportittelen), men guidene vet hvorfor?!? Bare så det er sagt, så er ikke Tulla "fullstendig" dual purpose, hun har faktisk også en amerikansk versjon av springer et stykke bak i stamtavlen på farssiden, og det er jo så ekstremt som man kan få det innen springer.. Jeg tror det handler mer om hva hundene klarer å prestere, ikke hvordan de ser ut. Siden faren til Tulla var en av de beste allround-springerne i Sverige (bla Årets Springer to ganger, pluss Årets Jaktspringer), og han hadde en ekstrem USA-versjon av springer i stamtavlen, så viser bare det hva avl kan gjøre, både med utseendet og egenskaper.

[Carina]

Hvem er det som er utstillingsoppdretter av belgere...

Veldig spent..

Alle oppdrettere av langhårsbelger her til til lands, bortsett fra Nanduhria og delvis Nangijala, avler på utstillingslinjer.

Oppfølgingsspørsmålet skulle være hvem er det som er oppdretter av brukslinjer på belger da.. Finnes det ingen mellomting. Noen som tenkter både og. Eller er det helt umulig med hund og hundeoppdrett?? Kanskje burde vi hatt en inndeling på belgeren som var bruks, både og, og utstilling..

Her til lands er det foreløpig dårlig med oppdrettere som tenker både og. Ellers har jo 2ne svart deg på disse spørsmålene, jeg har egentlig ikke så mye å legge til.

Dette ville i utgangspunktet vært en ekstremt fin og lærerrikt tråd om dere kunne snakket på generelt grunnlag, ikke alle her har belger

Jeg må jo diskutere den rasen jeg har noe peiling på? Kan jo ikke uttale meg om hvordan ståa er i alle raser liksom.

[Mud]

som alt annet tror jeg brukshund oppdrett lider under suply and demand som alt annet. På min arbeidsplass feks er det ca 60 hundeeiere. Av oss er det 4 som er mer opptatt av hund enn hva sundt er og av oss 4 er det bare jeg som har brukshund, som trener, og som vet hva en mh er. Hvordan i alle dager man skal få solgt en hel haug med brukanes brukshund valper til mer enn gjennomsnittelig interresserte eiere når man tenker på hvordan det allerede myldrer av valpekull av tradisjonelle brukshundraser skjønner jeg bare ikke..

[charlotte]

Jamen det er jo klart, 2ne, det er viktig å være politisk korrekt og da MÅ man ha det råeste av det råe, slik at man KAN - om man faktisk ønsker det - bli verdensmester i en eller annen hundesport (selv om sannheten kanskje er at de færresten noen sinne kommer seg ut i en konkurransering engang)...

Nå tror jeg dere er halvveis ute på jordet.. Finnes det virkelig så mange oppdrettere som selger sine "råskinn" av noen brukslinjer til folk som ikke bruker hunden sin? Jeg kjenner jaktlabrador miljøet (det lille som er i Norge) og jeg vet ikke om en eneste oppdretter som selger hundene sine til andre enn jegere, de som er aktive på jaktprøve og alle kjenner, politi eller forsvaret.

Er det annerledes med bruksmalle og bruksschæfer osv?

Ble nysgjerrig på hva folket ser på som "dual purpose" nå.. Er en hund "dual purpose" om den kommer fra en oppdretter som bruker tid på utstilling OG mentalitet?

Er en hund dual purpose hvis den har en delt stamtavle med brukshunder OG utstillingshunder?

På min rase er en dual purpose hund en som er avlet opp med tanke på å ha riktig eksteriør (rasestandard) og samtidig være en velfungerende hund på jakt eller jaktprøve.

[Guest Gråtass]

Nå tror jeg dere er halvveis ute på jordet.. Finnes det virkelig så mange oppdrettere som selger sine "råskinn" av noen brukslinjer til folk som ikke bruker hunden sin? Jeg kjenner jaktlabrador miljøet (det lille som er i Norge) og jeg vet ikke om en eneste oppdretter som selger hundene sine til andre enn jegere, de som er aktive på jaktprøve og alle kjenner, politi eller forsvaret.

Er det annerledes med bruksmalle og bruksschæfer osv?

Nei, ikke i det hele tatt. Jeg kjenner meg ikke helt igjen i denne diskusjonen jeg..

Men på den annen side, så er det ikke så rart at det har blitt ca 9 sider om belger avl, da tråden opprinnelig handlet om pinglete hunder (*dukker og løper veldig fort fra sinte langhårsbelgereiere*)

[Carina]

Nei, ikke i det hele tatt. Jeg kjenner meg ikke helt igjen i denne diskusjonen jeg..

Men på den annen side, så er det ikke så rart at det har blitt ca 9 sider om belger avl, da tråden opprinnelig handlet om pinglete hunder (*dukker og løper veldig fort fra sinte langhårsbelgereiere*)

Nei, det er ikke rart, og det er vel fordi folk med belgere er av de som er mest aktive i de virkelig interessante diskusjonene her på forumet. For min del hadde det vært lærerikt med lignende diskusjoner om de andre brukshundrasene.

[Mud]

Nå tror jeg dere er halvveis ute på jordet.. Finnes det virkelig så mange oppdrettere som selger sine "råskinn" av noen brukslinjer til folk som ikke bruker hunden sin? *klippe*

Er det annerledes med bruksmalle og bruksschæfer osv?

nei. Ikke som jeg vet. Men poenget til bla meg er at det ikke akkurat er mange nok egnede kjøpere til at man feks kan begynne å avle feks langhårsbelgeren til å bli like 'råskinn' som mallen. Det har nemlig kommet frem endel ganger i tråden at de 'lettere brukshundtypene' rett og slett er for dårlige fordi de ikke er så mye brukt i ipo nemlig. Og det synes jeg er en smule sært. Jeg vil ikke ha langhåret malle, jeg trives med belger slik den i utgangspunktet var. En god allrounder og familiehund. Grunnen til at det blir mye belgersnakk er vel at det nettopp er 4 varianter av en rase og at de variantene blir vurdert så forskjellig av 'bruksfolket' til tross for at de har samme standar. De er så tydelige eksempler.

Gråtass; jeg velger å ignorere som den klikkertreneren jeg er*flir*

[Guest 2ne]

Takk takk, men belgeroppdrett har jeg ikke peil på Ellers har jeg mest lyst til å lære og har ikke så mye å bidra med. Så som sagt artig om man kan vri dette over på ett generelt grunnlag

Som Belgerguri skreiv, man bruker den rasen man kjenner som eksempel (også kan man jo sparke litt tilbake i Gråtass og si at det er tydeligvis langt flere belgereiere som bryr seg om mentalitet enn fra andre raser, i og med at det er belgereiere som dominerer alle disse diskusjonene om mentalititet). Det betyr ikke at eksempelen kan overføres til f.eks schäfer og aussie (som ifølge denne tråden, er for krevende for vanlige folk). Så ekstraordinær er ikke engang belgeren at den er helt enestående unik og ikke kan sammenlignes med noen andre raser..

Ja ikke bare i teori men også i praksis De fleste av mine valpekjøpere er familien Hvermansen med barn, vanlig jobb og som har hunden som en del av familien. Men som jeg skrev tidligere, jeg selger ikke valper til noen som ikke har noe form for mål eller plan med hundeholdet sitt. Jeg ønsker noe mer ut av avelen min enn at hunden får gå et spor på 200 meter annen hver søndag... Fordi jeg ønsker å avle hunder som skal brukes til tjeneste, reddning, konkurranse ønsker jeg at flest mulig skal merritere hundene i noe sånn at en kan få sett hvordan de fungerer og tatt hensyn til positive og negative ting i videre avl. Men jeg stiller ingen krav til at folk nødvendigvis må ha som mål å utdanne hunden til tjeneste eller til NM nivå. Og jeg har flere valpekjøpere som ikke har noen merittliste med hunder de har hatt tidligere, men som ønsker å kanskje få mere ut av hundeholdet sitt med denne hunden.

Så dine valpekjøpere er familie Hvermansen som kan gjennomsnittelig mye om hund? En helt vanlig gjennomsnittelig hundeeier?

Nå kan jo hunder fra utstillingslinjer også bli mer krevende enn antatt... Den største problemhunden jeg har hatt var fra utstillingslinjer...

Ja, min største problemhund var også fra utstillingslinjer. Han var ett år hos en helt vanlig gjennomsnittelig hundefamilie først, fikk mange fine unoter som gjerne oppstår i en helt gjennomsntittelig hundefamilie som ikke hadde oppstått om han hadde vært hos folk som kan håndtere en hund som har litt mer i seg enn de to andre hundene de hadde (langhårscollie og cavalier).

Og sorry, min tiltro til den gjennomsnittelige hundefamilien er ikke så stor at jeg tror at de kan håndtere hunder med drifter, mot og meninger, bare se hvor mange f.eks som sliter med aggresjon på cockerene sine, og det eneste de har mye av er ressursforsvar, liksom.. Det er bare å lese her på forumet det, hvor mye rare greier folk sliter med som egentlig ikke er et tema - "hunden min vil ikke børstes eller klippe klør", "hunden min knurrer over kjøttbeinet sitt/sofaen min", "hunden min er en grisegutt som blir døv når det er tisper rundt oss".

[Emilie]

Ja, men 2ne, du sier at den største problemhunden du har hatt var fra utstillingslinjer - hvor mange bruksoppdrettede hunder har du eid? Og kanskje du kan gå litt nærmere inn på hva den gjennomsnittelige hundeeier kan/ikke kan om hund?

[tervguri]

Mange kan vel noe ,men det det er vel ingen som kan alt.Lære av hværandre.Så kommer man kanskje i mål eeterhvært.

[MonicaT]

Kan veldig lite om den type brukshunder dere snakker om, men jeg er veldig enig i Belgerguri sitt innlegg; så lenge ingen tester hundene sine er det vanskelig å finne "riktig" linje å kjøpe fra.

Jeg tror, som også nevnt, at man innen begge typer ( "normal" og "bruks" variant ) finner individer som er bra og dårlig

Om man eks skal ha en utstillingshund så er man jo ikke garantert å få en pen hund selv om mor+far er dette. Samme andre veien.

Hos en del fuglehunder ( eks setter som det er 3 varianter av ) så er det ofte viktigere å velge riktig linje fremfor type.

Som Siri (?) nevner så er rasen hennes mindre og det er lettere å navigere seg frem. Det er kanskje dette som blir problemet med de store/populære rasene; at det blir så mange og en stor jungel å holde orden på. Samt at folk har forskjellig syn på avl.

Vi med fuglehunder er litt mer "heldig" siden våre hunder stort sett får brukes til det de er avlet for, så det blir ikke like stor deling med utstilling og bruks. Men det forekommer jo

Og vi har jo våre problemer likevel. Folk vektlegger forskjellige ting og mange mener at alle fuglehund rasene avles likt mot idealet som er Engelsk setter og muligheten for å vinne høystatus løp. Så mange raser lider under dette og mister sitt særpreg.

Videre mener noen at konkurranse systemet er feil, siden alle rasene konkurrere sammen ( i Sverige er det delt mellom engelske raser og kontinentale ).

[Kennel XO]

Nå tror jeg dere er halvveis ute på jordet.. Finnes det virkelig så mange oppdrettere som selger sine "råskinn" av noen brukslinjer til folk som ikke bruker hunden sin? Jeg kjenner jaktlabrador miljøet (det lille som er i Norge) og jeg vet ikke om en eneste oppdretter som selger hundene sine til andre enn jegere, de som er aktive på jaktprøve og alle kjenner, politi eller forsvaret.

Er det annerledes med bruksmalle og bruksschæfer osv?

Nei det nok ikke det. Men jeg tror ikke årsaken er at hundene er så "rå" eller så vanskelige. Jeg selger mine hunder til aktive hundemennesker fordi det er DET som er målet med avelen og fordi jeg er av en oppfattning av at brukshunder skal og bør brukes.

[Guest 2ne]

Ja, men 2ne, du sier at den største problemhunden du har hatt var fra utstillingslinjer - hvor mange bruksoppdrettede hunder har du eid? Og kanskje du kan gå litt nærmere inn på hva den gjennomsnittelige hundeeier kan/ikke kan om hund?

Og jeg som trodde vi var lei av å diskutere belger nå?

Jeg har ikke eid en eneste bruksoppdrettet belger jeg, jeg har heller aldri ønsket meg en. Min første belger derimot, er fra et aktivt kull med nok av drifter, altså så nære bruksbelger man kommer med en pingleutstillingsbelger. Han hadde masse kamp, han hadde jakt, han hadde mot, og han hadde forsvar. Han var aktiv, og han krevde en eller annen form for aktivisering hver dag..

Den gjennomsnittelige hundeeier kan ikke noe om f.eks matforsvar - de leker "hundemor" eller "alfaulv" og mener at knurring MÅ være et forsøk på å dominere og ta over "lederens" plass i flokken, så matforsvar blir straffet, til tross for at en hundemor eller en alfaulv stort sett respekterer andre flokkmedlemmers mat/ressursforsvar. Den gjennomsnittelige hundeeier blir enten provosert av at hunden knurrer og tar den for det, eller så blir den redd hunden og lar den få vilja si. Den gjennomsnittelige hundeeier tror at hundemor rister valpene i nakkeskinnet, og at det derfor er helt korrekt og kurrant måte å straffe valpen på. Den gjennomsnittelige hundeeier gir opp når hunden protesterer på kloklipp, og overlater det til veterinærer. Den gjennomsnittelige hundeeier glemmer at den lille søte valpen blir en voksen hund en gang, og at det man ikke klarer å lære de at de skal/må som små, er enda værre å lære de når de ER voksne og mener ting litt mer. Den gjennomsnittelige hundeeieren ringer Colorline når de skal på weekendtur til København og spør om det er greit å ha med hunden - OG blir overrasket over at Colorline ikke veit stort om rabiesvaksine og karanteneopphold når den mangler. Den gjennomsnittelige hundeeier ringer til veterinæren når den hormonelle hannhunden plutselig hovner opp på hver side av "tissen", for da er den sikkert syk. Den gjennomsnittelige hundeeieren ser på Cesar Milan og Victoria Stillwell og blir imponert over hvor raskt de løser atferdsproblemer på tv..

[Kennel XO]

Så dine valpekjøpere er familie Hvermansen som kan gjennomsnittelig mye om hund? En helt vanlig gjennomsnittelig hundeeier?

Jeg vet ikke hva du legger i ordet gjennomsnittelig hundeeier...? Men ja, jeg har valpekjøpere som ikke har allverden erfaring med hund, kanskje en hund eller to fra før som de har vært litt aktiv med og gått et par kurs eller to med og som finner ut at de vil lære litt mer og komme litt lengre og av den grunn ønsker seg en hund med litt mer motor. Hundene bor inne, er en del av familien og kompiser for barna i huset. Og jeg har god erfaring med disse "gjennomsnittelige" hundeeierne også, med litt oppfølging og kennel og samlinger har de fått resultater på hundene sine noen har til og med uten den store erfaringen klart å komme seg oppover i klassene i bruks.

Ja, min største problemhund var også fra utstillingslinjer. Han var ett år hos en helt vanlig gjennomsnittelig hundefamilie først, fikk mange fine unoter som gjerne oppstår i en helt gjennomsntittelig hundefamilie som ikke hadde oppstått om han hadde vært hos folk som kan håndtere en hund som har litt mer i seg enn de to andre hundene de hadde (langhårscollie og cavalier).

Og sorry, min tiltro til den gjennomsnittelige hundefamilien er ikke så stor at jeg tror at de kan håndtere hunder med drifter, mot og meninger, bare se hvor mange f.eks som sliter med aggresjon på cockerene sine, og det eneste de har mye av er ressursforsvar, liksom.. Det er bare å lese her på forumet det, hvor mye rare greier folk sliter med som egentlig ikke er et tema - "hunden min vil ikke børstes eller klippe klør", "hunden min knurrer over kjøttbeinet sitt/sofaen min", "hunden min er en grisegutt som blir døv når det er tisper rundt oss".

For meg så handler det om folk får problemer eller ikke med hundene sine om de har et bra miljø rundt seg eller ikke. Om man som oppdretter er flink til å verve folk inn i sine lokale hundeklubber, samle de på noen kennel treff i løpet av året, være til stede for valpekjøperne sine og skape et miljø rund seg som oppdretter tror jeg det blir mindre adferds problemer. Å eie en normalt god, førbar og driftig schäferhund krever ikke universitets utdanning for å eie i mine øyne.

[Guest 2ne]

Jeg vet ikke hva du legger i ordet gjennomsnittelig hundeeier...?

Det svarte jeg Emilie på mens du skreiv ditt svar til meg

Den gjennomsnittelige hundeeier kan ikke noe om f.eks matforsvar - de leker "hundemor" eller "alfaulv" og mener at knurring MÅ være et forsøk på å dominere og ta over "lederens" plass i flokken, så matforsvar blir straffet, til tross for at en hundemor eller en alfaulv stort sett respekterer andre flokkmedlemmers mat/ressursforsvar. Den gjennomsnittelige hundeeier blir enten provosert av at hunden knurrer og tar den for det, eller så blir den redd hunden og lar den få vilja si. Den gjennomsnittelige hundeeier tror at hundemor rister valpene i nakkeskinnet, og at det derfor er helt korrekt og kurrant måte å straffe valpen på. Den gjennomsnittelige hundeeier gir opp når hunden protesterer på kloklipp, og overlater det til veterinærer. Den gjennomsnittelige hundeeier glemmer at den lille søte valpen blir en voksen hund en gang, og at det man ikke klarer å lære de at de skal/må som små, er enda værre å lære de når de ER voksne og mener ting litt mer. Den gjennomsnittelige hundeeieren ringer Colorline når de skal på weekendtur til København og spør om det er greit å ha med hunden - OG blir overrasket over at Colorline ikke veit stort om rabiesvaksine og karanteneopphold når den mangler. Den gjennomsnittelige hundeeier ringer til veterinæren når den hormonelle hannhunden plutselig hovner opp på hver side av "tissen", for da er den sikkert syk. Den gjennomsnittelige hundeeieren ser på Cesar Milan og Victoria Stillwell og blir imponert over hvor raskt de løser atferdsproblemer på tv..

Og bare for å ha nevnt det, jeg har hatt kontakt med ganske mange forskjellige hundeeiere i flere av mine jobber, så det er ikke noe jeg bare tar ut av løse lufta eller diskusjonene her på forumet. Alle eksemplene er reelle og selvopplevde.

For meg så handler det om folk får problemer eller ikke med hundene sine om de har et bra miljø rundt seg eller ikke. Om man som oppdretter er flink til å verve folk inn i sine lokale hundeklubber, samle de på noen kennel treff i løpet av året, være til stede for valpekjøperne sine og skape et miljø rund seg som oppdretter tror jeg det blir mindre adferds problemer. Å eie en normalt god, førbar og driftig schäferhund krever ikke universitets utdanning for å eie i mine øyne.

Nei, å eie hund er sjeldent noe som krever universitetsutdanning, heldigvis. Men min erfaring er at den gjennomsnittelige hundeeieren ikke har et miljø rundt seg som kan hjelpe dem, eller kan nok om hundeatferd at de har vett på å be om hjelp før det har gått for langt. Den dagen de leiter etter en oppdretter som deg, så slutter de å være gjennomsnittelige - stort sett - for da er interessen for å ha hund blitt så stor at de ønsker å lære mer og ønsker å jobbe mer med hunden sin.

[Kennel XO]

Det svarte jeg Emilie på mens du skreiv ditt svar til meg

Og bare for å ha nevnt det, jeg har hatt kontakt med ganske mange forskjellige hundeeiere i flere av mine jobber, så det er ikke noe jeg bare tar ut av løse lufta eller diskusjonene her på forumet. Alle eksemplene er reelle og selvopplevde.

Nei, å eie hund er sjeldent noe som krever universitetsutdanning, heldigvis. Men min erfaring er at den gjennomsnittelige hundeeieren ikke har et miljø rundt seg som kan hjelpe dem, eller kan nok om hundeatferd at de har vett på å be om hjelp før det har gått for langt. Den dagen de leiter etter en oppdretter som deg, så slutter de å være gjennomsnittelige - stort sett - for da er interessen for å ha hund blitt så stor at de ønsker å lære mer og ønsker å jobbe mer med hunden sin.

Men det betyr ikke at den gjennomsnittlige hundeeier ikke kan utvikle seg eller lære... Har vi ikke alle vært der en gang? Om folk begynner å fatte mere interesse for hund og har lyst å jobbe med hunden sin er det ikke noe problem å få de til å oppsøke et miljø. Og jeg synes at om folk har lyst å jobbe aktivt med hund så bør de også få kjøpe en god hund. Interesse og engasjement er i mine øyne det viktigste, lære kan en faktisk gjøre underveis. Og til nå har jeg ikke bomma på noen av de "ferske" valpekjøperne mine, dem gjør en god jobb med hundene sine, stiller opp på samlinger, er aktive i sitt miljø og har fått eller er på god vei til å få resultater.

[Aussieglis]

På min rase er en dual purpose hund en som er avlet opp med tanke på å ha riktig eksteriør (rasestandard) og samtidig være en velfungerende hund på jakt eller jaktprøve.

Mener det er det samme på aussien. Men det som er litt vanskelig der, og sikkert i mange andre raser også, er jo at det finnes massevis av kjempe gode hunder som verken har utstillingsresultater eller bruksresultater - men som kommer fra linjer som har bevisst at de kan prestere. I sverige kaller de denne typen aussie for noe ala "sportshund"

Så dine valpekjøpere er familie Hvermansen som kan gjennomsnittelig mye om hund? En helt vanlig gjennomsnittelig hundeeier?

Jeg mener ikke at en gjennomsnittelig hundeeier i Norge tilhører den gruppen som kan nok om hund og som er interessert nok til å trene og aktivisere en brukshund. Sånn er det i mitt hode. Den gjennomsnittelige hundeeier aner ikke hva "bruks" betyr, og de vet ikke hva en sporline brukes til.. De som er OVER gjennomsnittet interessert i hund derimot; de tror jeg de fleste brukshunder som er normalt skrudd sammen kan trives.

Og sorry, min tiltro til den gjennomsnittelige hundefamilien er ikke så stor at jeg tror at de kan håndtere hunder med drifter, mot og meninger, bare se hvor mange f.eks som sliter med aggresjon på cockerene sine, og det eneste de har mye av er ressursforsvar, liksom.. Det er bare å lese her på forumet det, hvor mye rare greier folk sliter med som egentlig ikke er et tema - "hunden min vil ikke børstes eller klippe klør", "hunden min knurrer over kjøttbeinet sitt/sofaen min", "hunden min er en grisegutt som blir døv når det er tisper rundt oss".

Okei, så nå er ikke den gjennomsnittelige hundeeier god nok alikevel til å ha en brukshund? (for brukshunder burde ha drifter, mot og meninger i min verden)

Ja, men 2ne, du sier at den største problemhunden du har hatt var fra utstillingslinjer - hvor mange bruksoppdrettede hunder har du eid? Og kanskje du kan gå litt nærmere inn på hva den gjennomsnittelige hundeeier kan/ikke kan om hund?

Enig?

EDIT:

Nå ser jeg at vi er ca. helt enige Nevermind me...

[Guest 2ne]

Men det betyr ikke at den gjennomsnittlige hundeeier ikke kan utvikle seg eller lære... Har vi ikke alle vært der en gang? Om folk begynner å fatte mere interesse for hund og har lyst å jobbe med hunden sin er det ikke noe problem å få de til å oppsøke et miljø. Og jeg synes at om folk har lyst å jobbe aktivt med hund så bør de også få kjøpe en god hund. Interesse og engasjement er i mine øyne det viktigste, lære kan en faktisk gjøre underveis. Og til nå har jeg ikke bomma på noen av de "ferske" valpekjøperne mine, dem gjør en god jobb med hundene sine, stiller opp på samlinger, er aktive i sitt miljø og har fått eller er på god vei til å få resultater.

Nei, men da slutter de å være gjennomsnittelig hundeeier, spør du meg. Men fortsetter de å være gjennomsnittelige hundeeiere, så tror de på duste-veterinæren sin som sier på 12 ukers kontrollen at denne valpen er dominant når den knurrer fordi den ikke liker håndteringa, eller som tror på "oppdretteren" sin når de sier at valpen tar null skade av å flytte fra mor og søsken når den er 5-6 uker gamle (igjen - reelle tilfeller). Og nei, jeg har aldri vært en gjennomsnittelig valpekjøper, tør jeg påstå. Ikke engang når jeg har vært på jakt etter en gjennomsnittelig god hund..

EDIT:

Nå ser jeg at vi er ca. helt enige Nevermind me...

Jeg er ikke helt sikker på hvem du ble enig med jeg?

[Kennel XO]

Nei, men da slutter de å være gjennomsnittelig hundeeier, spør du meg. Men fortsetter de å være gjennomsnittelige hundeeiere, så tror de på duste-veterinæren sin som sier på 12 ukers kontrollen at denne valpen er dominant når den knurrer fordi den ikke liker håndteringa, eller som tror på "oppdretteren" sin når de sier at valpen tar null skade av å flytte fra mor og søsken når den er 5-6 uker gamle (igjen - reelle tilfeller). Og nei, jeg har aldri vært en gjennomsnittelig valpekjøper, tør jeg påstå. Ikke engang når jeg har vært på jakt etter en gjennomsnittelig god hund..

Dette blir jo bare kverrulering på når de slutter og være og går over til å være noe mer enn en gjennmsnittlige hundeeiere... Poenget mitt var egentlig så enkelt at en ikke trenger å være værdensmester eller ha en lang liste med resultater med hund for å kunne eie en hund fra brukslinjer. De ferreste er ekstreme. De fleste bor i ganske alminnelige familier og fungerer fint sammen med barn, katter og andre hunder. I perioder trener de mye med hundene sine og i andre perioder er det mindre trening uten at hunden river tapeten av veggene av den grunn. Ikke spiser de folk og ikke er de farlige på noe sett og vis... Jeg synes det ble viktig å formidle det da det tydeligvis var en del oppfattninger i denne debatten at normale mennesker ikke kan eie en brukshund...

Jeg innrømmer gjerne at jeg har vært en gjennomsnittlig og kanskje mindre enn gjennomsnittlig valpekjøper også...min første hund fikk jeg i en park av en mann jeg ikke en gang hadde vett til å ta telefon nr av... Jeg tok på meg et skikkelig problem for å si det sånn, men det ble da "folk" av både meg og hunden etterhvert... Interessen våknet med utfordringene for å si det sånn... De neste par hundekjøpene mine var heller ikke mye å skryte av...dårlig planlagt og lite forarbeid. Men jeg lærte på det i alle fall

[Margrete]

Jeg har litt lyst til å spørre om en ting her. Forskjellen på brukshunder og utstillingshunder? For om det ikke er så himmelvid forskjell, hvorfor har vi da "skilt" linjene? Prøve å forklare meg litt bedre. Slik jeg, uten godvilje, leser her nå, så sier du Cathrine at dine hunder egentlig er som en utstillingsschæfer uten utseende (jada de er vakre, jeg er inhabil) og at hvem som helst kan eie dem, selv damen med dårlige ben i parken på ca 60 år som har fått vite at schæferen er en rolig hund og ønsker seg sin første hund? Om du nå velger å si Nei, hvorfor sier du nei da? Er det mer i dine hunder enn i utstillingshundene og på hvilken måte? Har de lettere for å bli ett problem, enn den gjengse utstillingshund, om de ikke får kurs, oppfølging og stimuli fysisk (tur til hundejordet 10 min, henge på hundejordet 1/2 time, hjem igjen 10 min) og psykisk? Det er dette jeg lurer på rett og slett.

Bare for å ha sagt det, så vet jeg jo at helsen er en del bedre hos brukshundene og at det blir tatt hensyn til. Nå snakker jeg om viljen og hvem som kan eie dem, uten tanke på hvisomattedersomatte. Ikke alle er som deg Cathrine som legger omtrent hele sjela di ned i ditt oppdrett.

[Mud]

en gjennomsnittelig hundeeier kjøper ikke bruksschäfer. De vet ikke hva det er en gang. Skal de ha schäfer så vil de ha langhåret el en som ligner på politihunden rex. En gjennomsnittelig hundeeier er aldri på hundeforum, valpekurs el noe hundeaktiviteter. De kjøper en hund til kos og er ikke interressert utover å fôre og lufte bikkja som helst skal være god lekekamerat til barna. Slik er minst 80% av norsk hundehold og det fungerer stort sett greit.

[Emilie]

Jeg har litt lyst til å spørre om en ting her. Forskjellen på brukshunder og utstillingshunder? For om det ikke er så himmelvid forskjell, hvorfor har vi da "skilt" linjene? Prøve å forklare meg litt bedre. Slik jeg, uten godvilje, leser her nå, så sier du Cathrine at dine hunder egentlig er som en utstillingsschæfer uten utseende (jada de er vakre, jeg er inhabil) og at hvem som helst kan eie dem, selv damen med dårlige ben i parken på ca 60 år som har fått vite at schæferen er en rolig hund og ønsker seg sin første hund?

Forskjellen på utstillingsschäferne og schäferhunder fra brukslinjer er vel nødvendigvis ikke aktivitetsnivået, men gjerne heller balansen mellom hundens drifter? Jeg vil tro at en hund fra et eksteriøroppdrett kan være vel så komplisert og aktiv som en bruksoppdrettet hund. Men om en hund er svært aktiv og ligger høyt i drift, gjør den ikke til en god brukshund av den grunn. Ikke sant? Det handler vel en del om hvordan hunden er skrudd sammen oppe i toppetasjen også. Og det er vel her bruksoppdrettere stort sett er flinkere til å holde fokus.

(Og en annen ting som skiller de to variantene, er ikke minst at den ene er svært dysfunksjonelt bygget, og derfor egner seg dårligere til brukshundarbeid. -Ja, jeg snakker om den varianten med jordvinnende bevegelser)

[Guest 2ne]

en gjennomsnittelig hundeeier kjøper ikke bruksschäfer. De vet ikke hva det er en gang. Skal de ha schäfer så vil de ha langhåret el en som ligner på politihunden rex. En gjennomsnittelig hundeeier er aldri på hundeforum, valpekurs el noe hundeaktiviteter. De kjøper en hund til kos og er ikke interressert utover å fôre og lufte bikkja som helst skal være god lekekamerat til barna. Slik er minst 80% av norsk hundehold og det fungerer stort sett greit.

Tja.. Så har du alle de som har hørt om gråschäfer da, og at de skal være så mye bedre enn utstillingsvarianten som er sjuk, har bananrygg og schäferrompe..

Forskjellen på utstillingsschäferne og schäferhunder fra brukslinjer er vel nødvendigvis ikke aktivitetsnivået, men gjerne heller balansen mellom hundens drifter? Jeg vil tro at en hund fra et eksteriøroppdrett kan være vel så komplisert og aktiv som en bruksoppdrettet hund. Men om en hund er svært aktiv og ligger høyt i drift, gjør den ikke til en god brukshund av den grunn. Ikke sant? Det handler vel en del om hvordan hunden er skrudd sammen oppe i toppetasjen også. Og det er vel her bruksoppdrettere stort sett er flinkere til å holde fokus.

Øh.. Vi er vel alle enige om at en god brukshund er nødt til å ha noen drifter? Og man ønsker jo balanserte hunder samme hvilken variant man avler på - tro det eller ei. Jeg er heller ikke udelt enig i at bruksoppdrettere nødvendigvis avler hunder som er mye jevnere og bedre der enn de med utstillingslinjer, jeg har vel møtt et par av disse bruks-eksemplarene som har et par brister som blir gjemt bak høy lek og/eller kamplyst.

[Emilie]

Øh.. Vi er vel alle enige om at en god brukshund er nødt til å ha noen drifter? Og man ønsker jo balanserte hunder samme hvilken variant man avler på - tro det eller ei. Jeg er heller ikke udelt enig i at bruksoppdrettere nødvendigvis avler hunder som er mye jevnere og bedre der enn de med utstillingslinjer

Vet ikke om du har misforstått meg fullstendig, men jeg har da aldri sagt noe annet enn at driftene er nødt til å være der? Det jeg prøvde å få frem var i hvert fall at forholdene mellom dem ofte er noe av det som skiller en brukshund fra en eksteriørhund. Balanse ja, men om man finner samme balansen blant hundene i ringen som de i runderingsløypen er jeg søren ikke så sikker på. Jeg tror du mistolker meg her, for jeg mener ikke å si at eksteriørschäferen er helt ute og kjøre hva det gjelder mentalitet. Selv om jeg fortsatt mener at bruksoppdretterne fokuserer på noe av det aller viktigste, med tanke på at de ER oppdrettere av en bruksrase.

Jeg har vel møtt et par av disse bruks-eksemplarene som har et par brister som blir gjemt bak høy lek og/eller kamplyst.

Selv om du har møtt "et par" bruksschäfere med brister, så er ikke det synonymt med at variantens bruksdugelighet ikke er jevnt over bedre, sammenlignet med eksteriørschäferen. Men så om du har møtt hunder med brister, du skriver jo at de klarer å gjemme seg bak høy kamplyst, i så fall er da fortsatt hundene brukende. Og nei, jeg sier ikke at dette bør være malen, men de som er i besittelse av slike hunder, kan fortsatt jobbe med dem - og faktisk nå langt. Det er ikke alle som er så heldig...