Aussien - for krevende for vanlige folk?

[Guest Jonna]

Tror desverre ikke at det er så enkelt. Har man en aussie som har mye vokt, og den får lite aktivisering, så finner de sine egne jobber - derav overdreven vokting osv.

I mitt hode er en hund som vokter en hund som "passer på" og tar ansvar selv i det den tror den må "passe på" - og har egne meninger om hvordan ting skal foregå. F.eks "den hunden får ikke passere min bil, det mennesket får ikke røre min sekk, det mennesket får ikke komme inn i min hage"

Noen aussier nekter å slippe folk inn på eiendommen, og noen kan vise aggressive tendenser under "seansen" - men det man VIL ha er jo en hund som har nok mot til å ikke reagere og føle at den må "kontrollere" ALT.

Altså det du beskriver her er to forsjellige raser. Du vil ikke at hunden skal begynne å passe på ting selv, men den skal det alikavel

Vokting er veldig vektlagt i rasebeskrivelsen, og jeg har hørt Aussi oppdretter (bruks sådann) fortelle at uten vokt så hadde ikke Aussien gjetet, så derfor tok den med seg utfall rundt i hverdagen...

Jeg syns jo ikke at bruksegenskapene, GJETERHUNDEN, og alt det skal bli borte... Jeg er litt ny-forelsket enda, selv om jeg ikke har verdens heftigste superaussie faktisk. Kanskje jeg har blitt en sånn sprø rase-entusiast. Men så får jeg vel bare være det da..

Gjetingen er jo grei å teste, men jeg lurer på hvordan man skal få testet vokting med tanke på at den er så vektlagt i beskrivelsen og vanvittig mange jeg treffer rundt Aussi (som brukshund) forteller at vokten er viktig, må ikke avles bort. Det er ingen mulighet til å teste det heller, men samme folkene lurer på hvorfor dem har problemer med rundering

Jupp, aussien er ofte en usikker kontrollfreak. Hvertfall endel av dem jeg kjenner og de fleste er norskavlet, noen få fra sverige.

Jeg sitter, desverre, med samme følesen. Det blir avlet på vokt uten at det egentlig er noen form for kontroll over hvordan vokten skal være.

Men jeg har sett det mer utbredt iblandt brukslinjer, problemet der er at dem gjerne har ment alvor og vært på vei i også... Det er ikke bra, ikke i dette samfunnet som vi befinner oss i.

*har masse mer å si, men nå må jeg på jobb*

[Nirm]

Dere aussiefolk. Hvor er alle disse supervanskelige, ekstremt krevende, fantasitsk overaktive etc aussiene egentlig? Er de så bortgjemt i de dype skoger i Norge slik at normalt aktive hundemennesker aldri treffer de? Nå har jeg truffet "et par" aussier, og uansett hva slags linjer de har kommet fra, har de ikke vært noe spesielt krevende hunder... Så hvor er de???

Men. Selvfølgelig vil jo folk at SIN rase skal være SÅÅÅ krevende, ekstrem, etc, for da virker man jo mye flinkere som hundetrener selv.... Og jeg sitter igjen med følelsen at en god del aussieeiere ønske å "hause" opp bikkjene sine som ekstremt mye mer enn hva de er. Og da kan man jo lure på grunnen...

[Guest 2ne]

Næhæ? Sier du det?

Aussier har det sikkert akkurat likedan som mopser hvis de ikke har fått trent på 3 uker. Mopsen og aussien blir sikkert akkurat like vanskelige å ha i hus.

Ja, det var jo akkurat det som ble sagt, det er jo ingen mellomting mellom "hardcore brukstrening" og null trening i 3 uker

Takk for opplysningen. Du hadde jo lang tid på å finne ut av det ja? Var det mange uker du hadde han? Det er ikke mange aussier vil duge som gode brukshunder nei, ihvertfall ikke hvis de kommer fra linjer som er "made of show" ... Også må de jo trenes i det også da.

Var det ikke du som ikke klarte å kontrollere kontrollfreaken i den 8mnd gamle hanhunden du hadde i hus en stund? Var det ikke derfor han måtte gå? Var ikke han *gisp* av utstillingslinjer til og med?! Kan DE hundene virkelig ha vokt og slike negative egenskaper?? Trodde ikke det var mulig jeg... Er jo bare heftige renavla gjeterlinjer fra tyskland som har slike innabords! En showhund er jo en så enkel hund at hele doggis burde løpe å kjøpe en med en gang. De er helt uproblematiske, og har ingen diller og daller! Ikke sant? Egentlig kan alle bare få seg to.

Saken er, at mange showaussier sliter med nervøsitet, dårlig gemytt og mer til. Aussier som har slike "diller" - kan faktisk ha vakt/vokt SAMTIDIG; og en usikker hund med sine "guardian instincts" er ikke alltid verdens fineste kombinasjon. Det kan få riktig så kjedelige utfall.. Og de er det ingen som ønsker..

Så søtt.. Angrep er det beste forsvar, ikke sant? Så vidt jeg husker, så var det vel forholdet mellom BC'en og aussien som var problemet, og med en litt svak eldstehund, så trenger ikke en oppesen hormonsak på 8 mnd være veldig heftig for at det skal bli vanskelig for eldstehunden.

Det ville forøvrig vært interessant å se hva aussie-oppdretterene her i landet syns om dine svært lite flatterende beskrivelser av bikkjene dems - siden du hevder at "mange showaussier sliter med nervøsitet, dårlig gemytt og mer til", og det samtidig hevdes at det bare er showoppdrett "sør for polarsirkelen her til lands", var det ikke? Kanskje du slipper å ta stilling til om du vil kjøpe norskoppdrettet aussie i fremtiden?

[Djervekvinnen]

Har møtt flere Aussier, og ingen virker som at de er overdrevent vanskelige å ha med å gjøre. Egentlig ganske myke i væremåten. Tror det kommer litt an øyet som ser, og hva man er vandt til. Er man vandt til en rolig, grei rase, og får en Aussie, kan kanskje rasen virke mer energisk, krevende og mer jobb osv fordi man er vandt til noe annet. Erfaring spiller også inn.

Jeg er vandt til dobermann, og er vandt til å omgås slike type hunder. Derfor legger jeg fort merke til andre hunder når de er myke og mer medgjørlige, og blir nesten litt overrasket over hvor "lite de tåler" iblandt.

Jeg er vandt til en mer krevende rase, og vet liksom ikke om noe annet, så da blir det litt sånn at når jeg da får se en annen type rase, legger jeg mye merke til det, på samme måte som de som er vandt til rolige, myke raser syns det blir litt mye med de mer krevende hundene som har mye rart i seg som man ikke har sett så mye av før.

(ehh ble kanskje litt rotete sagt )

Det er mange raser som passer best til aktive bruksfolk, men samtidig kan ha det helt fint hos vanlige folk. (meg som eksempel) Man får jo fort høre hvis hunden ikke er fornøyd, og det er nok ikke alle som gidder å ha slike hunder i hus hvis de ikke ønsker å gjøre noe med det.

[KristinR]

Vi har det slik på boxeren også. Der er det ganske mange som mener at en slik rase skal man overhodet ikke ha om man ikke trener aktivt med bruks. Det sies av mange at rasen er særs aktiv og ikke en ren familiehund.

Jeg har hatt rasen min i 20 år og er overhodet ikke enig. At boxeren liksom skal være for spesielle mennesker. Nei den går jeg ikke på. Selvsagt skiller det på linjer. I Sverige legges det større vekt på bruks og enkelte boxere fra slike linjer er hakket mer krevende enn andre.

Anniken nevner at dalmatineren hun passet trengte kun halvannen time løs i skogen og enkel huslydighet for å være fornøyd. Tja, boxerene mine ville også vært fornøyd med det. Og jeg bare lurer på om ikke mange aussier også ville vært det. Løs i skogen får hunden brukt svært mange av sansene sine. Tror ikke nødvendigvis at en aussie som trener rundering får brukt veldig mange flere sanser liksom.. Da ligger gjerne hunden i bilen et par timer og venter på tur før den får komme ut og rundere noen runder. Eller om man trener lydighet. Mye venting og så aktiv trening en time.

Ser jo selvsagt at boxervalpen min er mer aktiv, eller aktiv på en annen måte, enn noen andre raser vi har møtt på valpekurset vi har gått på. Men det i seg selv betyr ikke at boxeren krever så mye mer enn mange andre raser. Den er bare glad hele tiden. Kjenner ei som har både aussie og boxer. Aussie av showlinjer da bare for å ha det klart. Hun ser mange likhetspunkter mellom de to rasene. Glade, lydhøre hunder som vil være med der det skjer. Aussien er kanskje en tanke lettere å trene med, mer førerorientert og ikke så vimsete som boxeren.

Det er ikke mange raser jeg ville sagt at de ikke egner seg for en normalt aktiv eier/familie. Border collien kanskje og rene jaktraser. Turer i skog og mark er vel noe av den beste mosjonen en hund kan få. Mye gratis hodetrim, neseaktivitet og fysisk mosjon på en gang.

[Gjest]

En tanke jeg har gjort meg ang. dette:

La oss si at en valpekjøper har vanvittig lyst på aussie, og dermed kjøper seg en etter å ha lest dette. Siden han har lest at de trenger så mye trening hele tiden, så legger han/hun opp til det fra starten av valpens liv.

Men dermed blir jo valpen vant med dette fra starten? Da får den jo ikke mulighet til å "bli mindre krevende"?

Og samtidig også, hvordan vet man at hunden ikke takler så så mye? Jeg har foreløpig en ny rekord i lite arbeid og tur for Luna, men hun har ENDA ikke gått på veggen, selv på 5 dagen... Foreløpig har jeg ikke noe grunnlag til å si hva som er for lite for henne, men det varierer kanskje fra person til person (eller rettere sagt hund til hund)?

[PsychoLynx]

Nei dæven! Er jeg egentlig litt aussie?!

Jeg også.... :closedeyes:

Men altså, det største problemet med førstegangs aussie-kjøpere her i landet, tror jeg, er at de har fått høre at aussien er en "roligere" versjon av border collie. Altså, en BC uten så mye stress. Kanskje nærmest som en blanding av BC og golden (bare for å sammenligne). Også kjøper de en aussie da, som de har tenkt å bruke til tur/familiehund, litt agility på si og kanskje noen lydighetsøvelser. Altså normalt et SUPERT liv for en gjennomsnittlig aussie (tenker JEG). MEN, så har de glemt hele denne delen med vokting! (vakting, whatever). Og ender altså opp med en hund som skal passe på alt som er, som buser mot og bjeffer osv, fordi de rett og slett ikke ANTE at det bodde en vakthund i den nye agilitystjerna si!

DERFOR tror jeg det er en del (merk: alt er relativt) "problemaussier" her og der. Og "en del" som blir omplassert. Folk ante kanskje ikke helt hva de fikk i hus.

Og her kommer jo selvfølgelig også dette med linjer inn. Noen linjer har mer vakt i seg enn andre. Og om DISSE da kommer til personen nevnt over, så har de et problem!

Kommer de derimot til noen som faktisk har fått med seg at aussien ER sånn, så blir det nok mest sannsynlig en super hund.

Jeg syns ikke aussien er en superkrevende hund for kun få utvalgte. Absolutt ikke i det hele tatt. Hallo! JEG har jo en! Da burde de aller fleste klare det Men jeg tror ikke jeg selv ville oppdratt en! Fordi jeg er usikker på åssen man skal håndtere voktinga skikkelig. Så hadde Bridie feks vokst opp hos meg, så tror jeg hu kunne vært omplassert/avlivet for lenge siden... For det ER mye vokting/vakting (jeg aner ikke helt forskjellen, så se litt gjennom fingrene med uttykkene mine her) i Bridie. Og i linjene hennes. (iallefall slik JEG har oppfattet det).

Men, i bunn og grunn. Jo, jeg tror aussien kan passe til "enhver". Så lenge ENHVER setter seg inn i åssen en aussie er og faktisk tidligere er avlet Men dette gjelder vel strengt tatt alle raser, gjør det ikke?

[Mirai]

Hardcore brukslinjer kan sikkert være for mye for vanlige familien i gata, det skal jeg ikke si meg uenig i. Men alt snakket om at aussien er så superheftig, store fallhøyder med voktingen slik at ingen kan eie dem omtrent? Nææææh..

Nå er jo min "bare" 9 mnd (idag faktisk) OG fra showlinjer - så hva vet vel jeg? Men altså, da burde hun jo egentlig være skral i hodet, med tanke på at hun er fra Norge

Jeg har fått ny jobb og hundene har bare fått småturer ut i det siste. Har aussien klikket noe mer enn ulvehunden? Nei, egentlig ikke. Aktivitetsnivået hennes justerer seg det også, det øker ikke bare dag for dag frem til hun endag vokter hagen, spretter over gjerdet og biter noen.

Jeg skal si meg enig i at det ER jo en fallhøyde større enn med en del f. eks selskapshunder, men det er det vel på alle bruks/gjeterhunder?

[Bjørg Eva]

Næhæ? Sier du det?

Aussier har det sikkert akkurat likedan som mopser hvis de ikke har fått trent på 3 uker. Mopsen og aussien blir sikkert akkurat like vanskelige å ha i hus.

Takk for opplysningen. Du hadde jo lang tid på å finne ut av det ja? Var det mange uker du hadde han? Det er ikke mange aussier vil duge som gode brukshunder nei, ihvertfall ikke hvis de kommer fra linjer som er "made of show" ... Også må de jo trenes i det også da.

Var det ikke du som ikke klarte å kontrollere kontrollfreaken i den 8mnd gamle hanhunden du hadde i hus en stund? Var det ikke derfor han måtte gå? Var ikke han *gisp* av utstillingslinjer til og med?! Kan DE hundene virkelig ha vokt og slike negative egenskaper?? Trodde ikke det var mulig jeg... Er jo bare heftige renavla gjeterlinjer fra tyskland som har slike innabords! En showhund er jo en så enkel hund at hele doggis burde løpe å kjøpe en med en gang. De er helt uproblematiske, og har ingen diller og daller! Ikke sant? Egentlig kan alle bare få seg to.

Saken er, at mange showaussier sliter med nervøsitet, dårlig gemytt og mer til. Aussier som har slike "diller" - kan faktisk ha vakt/vokt SAMTIDIG; og en usikker hund med sine "guardian instincts" er ikke alltid verdens fineste kombinasjon. Det kan få riktig så kjedelige utfall.. Og de er det ingen som ønsker..

Jeg snakket ikke om han jeg hadde i hus når jeg snakket om brukshund, det fikk han aldri verken bevist eller motbevist. Men daff var han ja... og jupp jeg vet han var av showlinjer.

Det gikk også greit å kontollere kontrollfreaken, men jeg ville ikke ha ett sånt hundehold. Det var det det bunnet i... og det ville heller ikke min bc. Jeg har også en samboer og to barn som ikke syns det var noe ok med en hund som vokter såpass mye. Men tøff var han absolutt ikke. Han lå på rygg for alt annet enn min svake bc og det presiserte jeg også i tråden som handlet om han, at det var ikke hos aussien problemet lå, men hos min pinglete bc som også har blitt lagt på rygg av en golden retriever og labrador bare for å ha sagt det... Jeg ville kalle han usikker, derfor utagering mot folk og særlig barn. Han hadde ikke mot, han gjemte seg bak bc'en om noe var skummelt. Men han var stor valp så dårlig eksempel uansett.

Og hvorfor så personlig? Jeg har da ikke sagt noe om deg... Jeg sier bare hvordan jeg kjenner aussien og jeg kjenner veldig mange fler enn det stakkars individet jeg hadde i hus. Og mange av de, sier ikke alle, er noe usikre og utagerende ja...

Du bør ikke ta det så personlig alt sammen.

[Aussieglis]

Altså det du beskriver her er to forsjellige raser. Du vil ikke at hunden skal begynne å passe på ting selv, men den skal det alikavel

Vokting er veldig vektlagt i rasebeskrivelsen, og jeg har hørt Aussi oppdretter (bruks sådann) fortelle at uten vokt så hadde ikke Aussien gjetet, så derfor tok den med seg utfall rundt i hverdagen...

Gjetingen er jo grei å teste, men jeg lurer på hvordan man skal få testet vokting med tanke på at den er så vektlagt i beskrivelsen og vanvittig mange jeg treffer rundt Aussi (som brukshund) forteller at vokten er viktig, må ikke avles bort. Det er ingen mulighet til å teste det heller, men samme folkene lurer på hvorfor dem har problemer med rundering

Jeg sitter, desverre, med samme følesen. Det blir avlet på vokt uten at det egentlig er noen form for kontroll over hvordan vokten skal være.

Men jeg har sett det mer utbredt iblandt brukslinjer, problemet der er at dem gjerne har ment alvor og vært på vei i også... Det er ikke bra, ikke i dette samfunnet som vi befinner oss i.

*har masse mer å si, men nå må jeg på jobb*

For min del ser jeg ikke at alle aussie-eiere har bruk for vokt. Jeg har ikke det ihvertfall, men så vokter ikke min hund noe. Hun varsler...

I min verden er ikke vokting det som gjør en aussie til en aussie, men er man ikke interessert i vokting, reservasjon mtp på fremmede mennesker osv. så burde man velge noe annet enn aussie - for det ER jo vanligvis ikke en utpreget sosial hund. Mange er det, men veldig mange er IKKE det. Grunnen til at jeg dro inn voktingen og andre negative egenskaper, var fordi at når tråden egentlig handlet om den personen som ønsket seg hund - så sto det at de ønsket seg en SOSIAL og utadvendt hund, uten mye "diller" og slike ting. Og jeg syntes virkelig ikke at en aussie passet inn i den beskrivelsen... For selv om man kan finne sosiale aussier, så er sjangsen for å få en "rasetypisk en" ca. like stor. Og de "mindre heftige aussiene" har maaange bakdeler med seg også, det ER ikke sånn at man helt automatisk får en kjempe enkel aussie uten så mye motor, vokt, meninger, osv. hvis man kjøper hund fra en showkennel. Man kan få alt man ikke vil ha, og masse ekstra i tillegg..

[tm100001]

For min del ser jeg ikke at alle aussie-eiere har bruk for vokt. Jeg har ikke det ihvertfall, men så vokter ikke min hund noe. Hun varsler...

I min verden er ikke vokting det som gjør en aussie til en aussie, men er man ikke interessert i vokting, reservasjon mtp på fremmede mennesker osv. så burde man velge noe annet enn aussie - for det ER jo vanligvis ikke en utpreget sosial hund. Mange er det, men veldig mange er IKKE det. Grunnen til at jeg dro inn voktingen og andre negative egenskaper, var fordi at når tråden egentlig handlet om den personen som ønsket seg hund - så sto det at de ønsket seg en SOSIAL og utadvendt hund, uten mye "diller" og slike ting. Og jeg syntes virkelig ikke at en aussie passet inn i den beskrivelsen... For selv om man kan finne sosiale aussier, så er sjangsen for å få en "rasetypisk en" ca. like stor. Og de "mindre heftige aussiene" har maaange bakdeler med seg også, det ER ikke sånn at man helt automatisk får en kjempe enkel aussie uten så mye motor, vokt, meninger, osv. hvis man kjøper hund fra en showkennel. Man kan få alt man ikke vil ha, og masse ekstra i tillegg..

Ganske enig der, jeg. Men dalmatinere er heller ikke enkle hunder. Hva med Cavalier eller noe slikt?

[Aussieglis]

Ja, det var jo akkurat det som ble sagt, det er jo ingen mellomting mellom "hardcore brukstrening" og null trening i 3 uker

Så søtt.. Angrep er det beste forsvar, ikke sant? Så vidt jeg husker, så var det vel forholdet mellom BC'en og aussien som var problemet, og med en litt svak eldstehund, så trenger ikke en oppesen hormonsak på 8 mnd være veldig heftig for at det skal bli vanskelig for eldstehunden.

Det ville forøvrig vært interessant å se hva aussie-oppdretterene her i landet syns om dine svært lite flatterende beskrivelser av bikkjene dems - siden du hevder at "mange showaussier sliter med nervøsitet, dårlig gemytt og mer til", og det samtidig hevdes at det bare er showoppdrett "sør for polarsirkelen her til lands", var det ikke? Kanskje du slipper å ta stilling til om du vil kjøpe norskoppdrettet aussie i fremtiden?

Det nederste der bryr meg ikke noe spesielt. Jeg har mine meninger og de står jeg for. Det er utrolig få oppdrettere i landet jeg ville hatt valp fra selv, og de få jeg kunne tenkt meg valp fra er nok mer enig med meg enn å være uenig. De seriøse oppdretterne jeg har snakket med om valp har ikke villet selge hund til folk som ikke har planer for hunden, og nei, da er ikke "et helt normalt hundehold" godt nok - de vil at du skal trene mot konkurranse aller helst, eller redningshundarbeid, osv. De selger til folk som er litt over gjennomsnittet interessert i hundetrening og hund! Ikke familier som vil ha en hund å gå tur med fordi det er fint å ha og ikke noe mer.

En tanke jeg har gjort meg ang. dette:

La oss si at en valpekjøper har vanvittig lyst på aussie, og dermed kjøper seg en etter å ha lest dette. Siden han har lest at de trenger så mye trening hele tiden, så legger han/hun opp til det fra starten av valpens liv.

Men dermed blir jo valpen vant med dette fra starten? Da får den jo ikke mulighet til å "bli mindre krevende"?

Og samtidig også, hvordan vet man at hunden ikke takler så så mye? Jeg har foreløpig en ny rekord i lite arbeid og tur for Luna, men hun har ENDA ikke gått på veggen, selv på 5 dagen... Foreløpig har jeg ikke noe grunnlag til å si hva som er for lite for henne, men det varierer kanskje fra person til person (eller rettere sagt hund til hund)?

Flott sier jeg da Hvorfor skal man "gjøre" en hund mindre krevende? Vil man ha en mindre krevende hund er det jo bare å kjøpe seg en annen rase.

Jeg vet at min hund ikke takler så så mye "kjedelig tid" uten trening og aktivitet fordi hun blir rastløs til slutt, mer bjeffete, en liten snik av en tyv osv. Det er slike ting som man legger lett merke til. Når hun får det hun har "krav på" så merker man knapt at man har henne i hus. Hun ligger bare og slapper av, som inventar mer enn noe annet... Og det blir ikke liv i henne før noen kler på seg sko eller åpner kjøleskapet. En fornøyd aussie kaller jeg det. Det er ingenting som er så deilig som å komme hjem fra trening og se at hunden din er god og fornøyd med dagens innsats og legger seg fornøyd nedenfor beina dine og sover søtt en stund...

De aller fleste andre aussie-eiere jeg har snakket med merker også forskjell på sine hunder når de ikke har fått trening og aktivitet på en stund... Har ikke møtt noen til nå som ikke merker forskjell

*Dobbelpost, mod. Marthe*

[tm100001]

Våre hunder (korthårete Vorstehere), blir hypre når de ikke får løpe løs i mer enn 30 min. Det er ikke så ofte de ikke får det, men hvis mamma har MYE jobb.

[Tora]

Syns nå ikke showlinjene er de som er vanskelige i Norge. De fleste rene showlinjene jeg har møtt har både vært søte og trivelige. Mangler det lille ekstra i innsattsviljen, men trivelige nok til hverdags.

De værste jeg møter er fra de som påståelig avler pene brukshund her til lands - der er det mye rart. Dårlig gemytt, utagerende (og de sier det er normalt) dårlige nerver, lite mot,skarpe og mye redsel. Redslen er vel forøvrig det skumleste siden det er dårlig i kombinasjon med skarphet og vakt. Redde hunder som ikke har vett til å trekke seg, de angriper.

Er vel neppe noen tilfeldighet at de fleste omplasseringer pga av gemytt går fra samme oppdrettere og linjer. De skylder på valpekjøperne - men er man så dårlig til å plukke valpekjøpere så bør man vel ikke selge hunder.

Mange av avlshundene dem har kan ikke kalles trivelige på en bra dag engang. Skuddredde, uprøvd, gjerne omplassert fordi de har bitt - og enda brukes de i avl. En oppdretter kalte til og med sin stamtispe den dårligste hund den har møtt. Men den hadde jo cert selvfølgelig.

Der jeg har møtt bare brukshunder (ikke her tillands), med det tenker jeg avlet på pga av sine egenskaper som brukshunder og ikke fordi en eller annen for 3 generasjoner siden muligens løp etter en sau. - så er hundene omgjengelige og greie. Er ingen bråking eller utagering. Hvem vil vel ha en vanskelig arbeidshund? Tar jo nok tid å trene en hund til jobb om man ikke må til adferdsterapaut i tillegg.

Jeg kan de siste 5-6 årene telle kull jeg kunne tenkt meg å gi penger for - på en hånd, med formål om bruk.

Men aussie skal da ikke være en vanskelig hund. De skal egentlig være en arbeidshund (selv om det ikke er så mange her i landet av dem) Arbeidshunder skal være ganske enkle å ha med å gjøre, de skal jobbe - og det er det.

Mine har kunne klart seg helt bra med ett aktivt liv med noen timer tur løs i skogen om dagen og samme aktivisering belgeren fikk. Man bør vel være litt over middels interessert i hund uansett om man skaffer seg gjeter eller jakthunder.

Sånn med tanke på tid til sosialisering, miljøtrening og grunntrening - men utover det? Ser ikke på dem som vanskelige hunder. Hadde ikke kjøpt aussie om jeg trodde jeg kjøpte meg ett problem, er alt for bedagelig til det.

Igjen - majoriteten av Norske aussier er ikke spesielt gode representanter for rasen når det kommer til arbeid eller oppførsel. Det er nesten ingen som legger vekt på egenskapene til hunden utover at den ser pen ut. Enten i form av kule farger eller utstillingsresultater. Flere har bitt, flere er omplasserte pga av gemytt, noen skal omplasseres fordi dem ikke klarer med dem, de har søsken som får sammenbrudd under press, om de selv får det vet man ikke - de er ikke utenfor hagen uansett, flere utagerer mot hunder og folk etc etc.. At de går i avl er kun fordi det finns ett marked pga av de spesielle fargene.

[Carina]

For min del ser jeg ikke at alle aussie-eiere har bruk for vokt. Jeg har ikke det ihvertfall, men så vokter ikke min hund noe. Hun varsler...

I min verden er ikke vokting det som gjør en aussie til en aussie, men er man ikke interessert i vokting, reservasjon mtp på fremmede mennesker osv. så burde man velge noe annet enn aussie - for det ER jo vanligvis ikke en utpreget sosial hund. Mange er det, men veldig mange er IKKE det. Grunnen til at jeg dro inn voktingen og andre negative egenskaper, var fordi at når tråden egentlig handlet om den personen som ønsket seg hund - så sto det at de ønsket seg en SOSIAL og utadvendt hund, uten mye "diller" og slike ting. Og jeg syntes virkelig ikke at en aussie passet inn i den beskrivelsen... For selv om man kan finne sosiale aussier, så er sjangsen for å få en "rasetypisk en" ca. like stor. Og de "mindre heftige aussiene" har maaange bakdeler med seg også, det ER ikke sånn at man helt automatisk får en kjempe enkel aussie uten så mye motor, vokt, meninger, osv. hvis man kjøper hund fra en showkennel. Man kan få alt man ikke vil ha, og masse ekstra i tillegg..

Nå drar du jo egentlig frem noe helt annet enn det du begynte med? Er det aktivitetsnivået til aussien som er problemet, eller er det voktingen? Det sistnevnte kan jeg være enig i nemlig, men ikke det første. En hund som er noe skarp men samtidig har lavt mot kan bli en problemhund i mange hjem, spesielt dersom eier ikke har noe særlig kunnskaper om hvordan man takler sånne hunder.

[MartineH]

Syns nå ikke showlinjene er de som er vanskelige i Norge. De fleste rene showlinjene jeg har møtt har både vært søte og trivelige. Mangler det lille ekstra i innsattsviljen, men trivelige nok til hverdags.

De værste jeg møter er fra de som påståelig avler pene brukshund her til lands - der er det mye rart. Dårlig gemytt, utagerende (og de sier det er normalt) dårlige nerver, lite mot,skarpe og mye redsel. Redslen er vel forøvrig det skumleste siden det er dårlig i kombinasjon med skarphet og vakt. Redde hunder som ikke har vett til å trekke seg, de angriper.

Er vel neppe noen tilfeldighet at de fleste omplasseringer pga av gemytt går fra samme oppdrettere og linjer. De skylder på valpekjøperne - men er man så dårlig til å plukke valpekjøpere så bør man vel ikke selge hunder.

Mange av avlshundene dem har kan ikke kalles trivelige på en bra dag engang. Skuddredde, uprøvd, gjerne omplassert fordi de har bitt - og enda brukes de i avl. En oppdretter kalte til og med sin stamtispe den dårligste hund den har møtt. Men den hadde jo cert selvfølgelig.

Der jeg har møtt bare brukshunder (ikke her tillands), med det tenker jeg avlet på pga av sine egenskaper som brukshunder og ikke fordi en eller annen for 3 generasjoner siden muligens løp etter en sau. - så er hundene omgjengelige og greie. Er ingen bråking eller utagering. Hvem vil vel ha en vanskelig arbeidshund? Tar jo nok tid å trene en hund til jobb om man ikke må til adferdsterapaut i tillegg.

Jeg kan de siste 5-6 årene telle kull jeg kunne tenkt meg å gi penger for - på en hånd, med formål om bruk.

Men aussie skal da ikke være en vanskelig hund. De skal egentlig være en arbeidshund (selv om det ikke er så mange her i landet av dem) Arbeidshunder skal være ganske enkle å ha med å gjøre, de skal jobbe - og det er det.

Mine har kunne klart seg helt bra med ett aktivt liv med noen timer tur løs i skogen om dagen og samme aktivisering belgeren fikk. Man bør vel være litt over middels interessert i hund uansett om man skaffer seg gjeter eller jakthunder.

Sånn med tanke på tid til sosialisering, miljøtrening og grunntrening - men utover det? Ser ikke på dem som vanskelige hunder. Hadde ikke kjøpt aussie om jeg trodde jeg kjøpte meg ett problem, er alt for bedagelig til det.

Igjen - majoriteten av Norske aussier er ikke spesielt gode representanter for rasen når det kommer til arbeid eller oppførsel. Det er nesten ingen som legger vekt på egenskapene til hunden utover at den ser pen ut. Enten i form av kule farger eller utstillingsresultater. Flere har bitt, flere er omplasserte pga av gemytt, noen skal omplasseres fordi dem ikke klarer med dem, de har søsken som får sammenbrudd under press, om de selv får det vet man ikke - de er ikke utenfor hagen uansett, flere utagerer mot hunder og folk etc etc.. At de går i avl er kun fordi det finns ett marked pga av de spesielle fargene.

[Aussieglis]

Nå drar du jo egentlig frem noe helt annet enn det du begynte med? Er det aktivitetsnivået til aussien som er problemet, eller er det voktingen? Det sistnevnte kan jeg være enig i nemlig, men ikke det første. En hund som er noe skarp men samtidig har lavt mot kan bli en problemhund i mange hjem, spesielt dersom eier ikke har noe særlig kunnskaper om hvordan man takler sånne hunder.

Begge deler - hvis man er en vanlig famile! Det var et av mine "store poeng" kan man si.

Jeg syns ikke en normal aussie har noe å gjøre som ren familiehund hos ola og kari nordmann og deres 3 unger. Ikke hvis ikke kari eller ola ønsker seg en treningskompis og turkompis. Gjør de det er jo saken biff, men gjør man IKKE det så er det evig nok av andre raser som passer bedre...

Begge deler kan være et problem for feil eier. Og hvorfor skal ikke jeg få mene at jeg ikke syntes en hvilkensomhelst aussie passet inn i det den personen beskrev at de ønsket seg i en hund? Jeg mener det finnes X antall raser som passer den beskrivelsen mye bedre enn en aussie men det er min mening..

[Bjørg Eva]

Syns nå ikke showlinjene er de som er vanskelige i Norge. De fleste rene showlinjene jeg har møtt har både vært søte og trivelige. Mangler det lille ekstra i innsattsviljen, men trivelige nok til hverdags.

De værste jeg møter er fra de som påståelig avler pene brukshund her til lands - der er det mye rart. Dårlig gemytt, utagerende (og de sier det er normalt) dårlige nerver, lite mot,skarpe og mye redsel. Redslen er vel forøvrig det skumleste siden det er dårlig i kombinasjon med skarphet og vakt. Redde hunder som ikke har vett til å trekke seg, de angriper.

Er vel neppe noen tilfeldighet at de fleste omplasseringer pga av gemytt går fra samme oppdrettere og linjer. De skylder på valpekjøperne - men er man så dårlig til å plukke valpekjøpere så bør man vel ikke selge hunder.

Mange av avlshundene dem har kan ikke kalles trivelige på en bra dag engang. Skuddredde, uprøvd, gjerne omplassert fordi de har bitt - og enda brukes de i avl. En oppdretter kalte til og med sin stamtispe den dårligste hund den har møtt. Men den hadde jo cert selvfølgelig.

Der jeg har møtt bare brukshunder (ikke her tillands), med det tenker jeg avlet på pga av sine egenskaper som brukshunder og ikke fordi en eller annen for 3 generasjoner siden muligens løp etter en sau. - så er hundene omgjengelige og greie. Er ingen bråking eller utagering. Hvem vil vel ha en vanskelig arbeidshund? Tar jo nok tid å trene en hund til jobb om man ikke må til adferdsterapaut i tillegg.

Jeg kan de siste 5-6 årene telle kull jeg kunne tenkt meg å gi penger for - på en hånd, med formål om bruk.

Men aussie skal da ikke være en vanskelig hund. De skal egentlig være en arbeidshund (selv om det ikke er så mange her i landet av dem) Arbeidshunder skal være ganske enkle å ha med å gjøre, de skal jobbe - og det er det.

Mine har kunne klart seg helt bra med ett aktivt liv med noen timer tur løs i skogen om dagen og samme aktivisering belgeren fikk. Man bør vel være litt over middels interessert i hund uansett om man skaffer seg gjeter eller jakthunder.

Sånn med tanke på tid til sosialisering, miljøtrening og grunntrening - men utover det? Ser ikke på dem som vanskelige hunder. Hadde ikke kjøpt aussie om jeg trodde jeg kjøpte meg ett problem, er alt for bedagelig til det.

Igjen - majoriteten av Norske aussier er ikke spesielt gode representanter for rasen når det kommer til arbeid eller oppførsel. Det er nesten ingen som legger vekt på egenskapene til hunden utover at den ser pen ut. Enten i form av kule farger eller utstillingsresultater. Flere har bitt, flere er omplasserte pga av gemytt, noen skal omplasseres fordi dem ikke klarer med dem, de har søsken som får sammenbrudd under press, om de selv får det vet man ikke - de er ikke utenfor hagen uansett, flere utagerer mot hunder og folk etc etc.. At de går i avl er kun fordi det finns ett marked pga av de spesielle fargene.

Enig

[Aussieglis]

Syns nå ikke showlinjene er de som er vanskelige i Norge. De fleste rene showlinjene jeg har møtt har både vært søte og trivelige. Mangler det lille ekstra i innsattsviljen, men trivelige nok til hverdags.

De værste jeg møter er fra de som påståelig avler pene brukshund her til lands - der er det mye rart. Dårlig gemytt, utagerende (og de sier det er normalt) dårlige nerver, lite mot,skarpe og mye redsel. Redslen er vel forøvrig det skumleste siden det er dårlig i kombinasjon med skarphet og vakt. Redde hunder som ikke har vett til å trekke seg, de angriper.

Sier ikke ALLE oppdretterne i Norge at de avler opp brukshunder som kan brukes til ALT?

Jeg er helt enig med deg ang. de spesielle linjene du skriver om, men mitt inntrykk er ikke at det bare er fra den kanten at det kommer dritt. Det virker som om det blir mer og mer overalt. Men det er kanskje fordi det er så sinnsykt mange valper "i lufta" ... Mitt inntrykk er ihvertfall ikke at denne ene oppdretteren er den eneste som har klart å få frem "monsterbikkjer" og jeg tror kanskje problemet bare blir større med tiden, hvis ikke noe blir gjort...

[Carina]

Begge deler kan være et problem for feil eier. Og hvorfor skal ikke jeg få mene at jeg ikke syntes en hvilkensomhelst aussie passet inn i det den personen beskrev at de ønsket seg i en hund? Jeg mener det finnes X antall raser som passer den beskrivelsen mye bedre enn en aussie men det er min mening..

Jeg tror faktisk med hånden på hjertet at du rett og slett bommer litt på dette med en gjennomsnittlig aussie og dens aktivitetsnivå, så her må vi nok bare være enige om å være uenige.

Når det gjelder dette med at det finnes en del aussier som har for mye av noen egenskaper og for lite av andre som kan føre til at de blir et problem, så er jeg helt enig med deg - jeg har sett noen 'rare' aussier i den forstand. Lavt mot kombinert med litt skarphet. Men dette hører jo ingensteds hjemme, spesielt ikke i en brukshund, så det har jo ingenting med det å gjøre - at aussie er en bruksrase liksom. Det har med dårlig avl å gjøre.

Som konklusjon er jeg enig i at jeg ikke nødvendigvis ville valgt aussie til trådstarters venn, men la oss nå kalle en spade for en spade Anniken - det er fordi det mye dårlig avl på dem, ikke fordi de er så himla aktive.

[Guest 2ne]

Hvis det står så dårlig til med aussien i Norge som det beskrives i denne tråden, så kan jeg ikke fatte at så mange på dette forumet har aussie. Er dere selvpinere hele gjengen, eller?

[Tora]

Sier ikke ALLE oppdretterne i Norge at de avler opp brukshunder som kan brukes til ALT?

Jeg er helt enig med deg ang. de spesielle linjene du skriver om, men mitt inntrykk er ikke at det bare er fra den kanten at det kommer dritt. Det virker som om det blir mer og mer overalt. Men det er kanskje fordi det er så sinnsykt mange valper "i lufta" ... Mitt inntrykk er ihvertfall ikke at denne ene oppdretteren er den eneste som har klart å få frem "monsterbikkjer" og jeg tror kanskje problemet bare blir større med tiden, hvis ikke noe blir gjort...

Nei, alle påstår ikke de kan brukes til alt. Enkelte gir ikke belegg for mer en de kan stå for.

Hvilken ene oppdretter? Jeg skrev "de"

Hva legger du forøvrig i monsterbikkjer? De fleste aussiene jeg har møtt er greie nok, helt vanlige hunder, med enkelte unntak.

[Carina]

Hvis det står så dårlig til med aussien i Norge som det beskrives i denne tråden, så kan jeg ikke fatte at så mange på dette forumet har aussie. Er dere selvpinere hele gjengen, eller?

Nå må jeg jo si at jeg er sikkert over gjennomsnittet kresen da, siden jeg har visse ambisjoner når det gjelder hundesport, så det er ikke sikkert at det JEG mener er en dårlig hund er det samme som andre mener er en dårlig hund. Men jeg har muligens vært uheldig, for jeg har enda ikke truffet en eneste aussie jeg ville hatt.

[Guest 2ne]

Nå må jeg jo si at jeg er sikkert over gjennomsnittet kresen da, siden jeg har visse ambisjoner når det gjelder hundesport, så det er ikke sikkert at det JEG mener er en dårlig hund er det samme som andre mener er en dårlig hund. Men jeg har muligens vært uheldig, for jeg har enda ikke truffet en eneste aussie jeg ville hatt.

Jeg har vel aldri vurdert aussie som en aktuell rase, uvisst av hvilken grunn. Etter denne diskusjonen så er det ihvertfall ikke aktuelt å se på aussie som en mulig rase, for de er jo klin gærne hele bunten, tydeligvis.. De er skarpe, de vokter, de mangler drifter og er nervøse..

Men for all del, som belger-eier syns jeg jo det er fint at aussie-eierene er så ærlige om rasen sin, da håper jeg det blir slutt på de uttallige diskusjonene om hvor dårlige belgerene er - for de aller fleste belgere er velfungerende bikkjer, selv om de muligens ikke har flust av drifter.

[Huldra]

Hvis det står så dårlig til med aussien i Norge som det beskrives i denne tråden, så kan jeg ikke fatte at så mange på dette forumet har aussie. Er dere selvpinere hele gjengen, eller?

Lurte jeg også på..

Sånn som aussie blir hauset opp på forumet her, er det ikke rart noen blir skremt fra å ha de! Man tror jo man må stå på pine for hunden 24/7, hvis ikke tilter den. Grunnen til at jeg ikke valgte aussie denne gangen, var pga all denne negative, ja faktisk - omtalen her på forumet. Jeg vurderte den ikke engang, mest pga alt det kjipe jeg hadde hørt. Men jeg fikk den anbefalt, faktisk av Anniken som mente jeg kunne fint taklet en sånn, men neimen om jeg vet om jeg hadde turt å hatt et sånt monster i hus! Folk her inne får de til å høres helt ekstreme ut, men de jeg ser rundt om på treninger, konkurranser og kurs, er neimen ikke så ekstreme som jeg hadde forstilt meg!

Min springer blir temmelig vill og får diller hun også, dersom hun ikke får nok stimuli i løpet av en dag. En DAG, ja! Det skal ikke mer til, hun er ikke nødt å ligge i ro i flere dager uten å få aktivitet, det holder med en DAG uten noe som skjer, og da blir hun ufyselig! <_< Og aussie er jo mer krevende enn en hvilken som helst springer, det vet jo alle, så når jeg da tenkte at jeg kunne hatt en hund som var ti ganger verre enn Tulla på dårlige dager, da takket jeg pent nei! :closedeyes:

Syns forøvrig at labbis sine betraktninger var interessante: hun har både aussie (heftig hund) og labbis (daff hund). Så sier hun at aussien gjør en dårligere jobb som brukshund enn labbisen, hvorpå hun får høre at jammen, din aussie er jo showavlet! Men da lurer jeg på; er ikke labbisen hennes også det??! Det er i alle fall ikke en jakt-labbe liksom, og selv om oppdretteren hadde andre ting enn kun utseendet i hode da kullet ble planlagt, er jo ikke labbisen en bruksavlet hund.. Men likevel altså; en "vanlig" labbis er bedre bruksemne enn en "vanlig" aussie. Det sier jo litt da, eller hva?