Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du vokst opp med hund?


Pion

Har du vokst opp med hund før du skaffet din egen?  

139 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      93
    • Nei
      46


Recommended Posts

Jeg vokser liksom opp enda, men før jeg/vi fikk Gulla hadde vi en Boxer. Jeg var veeeldig liten når vi fikk henne, men det ble for krevende for mamma og pappa og ha en boxer og tre små barn, så noen vi kjenner ganske godt kjøpte henne :P Savner henne skikkeli, selv om jeg ikke kan huske så veldig mye fra da vi hadde henne.. Hun lever jo fortsatt og vi får hilse på henne av og til.

- Nå har "jeg" Gulla, og hun er på en måte min hund. Eller det siste året er det jeg som har gjort nesten alt med henne. Det er i vertfall jeg som går tur med henne, gir henne mat, bader henne, sover med henne, leker med henne, trener med henne osv. Og til våren/sommeren er planen at det skal komme en liten puddelfrøken hit, og navnet har jeg bestemt for lenge siden, Wilma! :):P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar

Det har alltid vært hunder rundt meg. Da jag var liten, hadde foreldrene mine eng. setter og cocker. Senere ble det airdale-og kerry blue, som min mor hadde et lite oppdrett på. Den siste hunden hennes var en cairn, men da hadde jeg flyttet hjemmefra.

Da jeg dro til Oslo for å studere, skaffet jeg meg drømmerasen min, rottweiler. Denne rasen hadde jeg i mange år og drev aktivt med bruks og LP. Siden skiftet jeg over til labrador, og i de siste årene har jeg også hatt mops.

Kan overhode ikke tenke meg en tilværelse uten hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vokste opp med Schæfere.

Mamma har alltid vært et hundemenneske, og hun fikk sin egen hund da hun var 14.

Min egen hund fikk jeg da jeg var 7 år. Han har jeg latt være en ordentilg sofagris. Men jeg har drevet litt med agility og lydighet med han :icon_confused: etter at jeg fikk han så har alle hundene vi har hatt ikke vært en stor suksess. Den ene drepte en sau, den andre hadde ledd skader å den tredje fikk grå stær.

etter at tommy døde, så har vi bare hatt Border Collie. Av denn grunn med at vi driver/drev med sau.

mamma er utdannet hunde instruktør. hun gikk på en skole i Oslo. Skolen har hatt reality show, "Hundeskolen" som har gått på tv 2. Som sikkert mange her har fulgt med på :)

Og jeg har gått alle kursene til mamma. Så jeg svarte ja :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja :P Vi hadde ikke hund hjemme når jeg var liten, men passet goldenen til tanten min i perioder. Ellers så gikk jeg tur med alt av hunder i nabolaget, det ble to dachser, en blanding, en golden, to type harehunder, en flatcoated retriever, en engelsk setter, en collie og en mellomschnauser :whistle: (med unntak av dachsene så gikk jeg selvfølgelig med dem hver for seg :P) I stallen jeg vanket på i mange år var det en grand danois og på den andre stallen bodde det en new foundlandshund. Så noen hunder hadde jeg da kontakt med omtrent daglig :P

Min første egne hund fikk jeg ikke før jeg flyttet hjemmefra og overtok springeren til ei venninne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke vokst opp med hund på den måten at familien min(foreldre osv)hadde hund.

Ingen i min familie har greie på hund,bortsett fra min far som jeg ikke vokste opp med.

Var nok der mine gener kom ifra!Siden bestemor hadde Drevere,Støvere og Dunkere i alle år.

Var selv ansvarlig for å drasse på hunder,og fikk min første egne hund som ca 6-7 år.

Men pga ei sur gammal tante til borettslagleder så fikk vi bare ha han i en mnds tid tror jeg det var.

Veldig trist at han ble tatt bort fra meg mens jeg var på skolen!Lille Toby.

Mamma visste ikke at man måtte søke om hund,siden så mange hadde hund fra før...

Så fikk jeg andre hunden,en omplasseringshund noen år etter(ca 9 år)

Da var borettslaget forandret og åpne for hund,heldigvis.

Utenom dette passet jeg på alle mulige raser i alle størrelser og fikk overtalt de fleste eiere til å ha hundene på overnatting.Så jeg eide dem litt av og til.hehe!

Så det kan vel kalles og ha vokst opp med hunder på eget initiativ :-)

Det var utrolig anstrengende å få seg hund som ung med en mormor som ikke klarte å se annet enn bakterier med hunder,og en politisk engasjert og deltagende morfar som så alle farlighetene med det å ha hund.

Fra jeg var 4 år begynte jeg å mase om hund.

Og det ser unektelig ut som jeg har gitt det videre i mine gener til min sønn,som begynte som 3 år gammel å mase om å få hund.

En barndom uten hund hadde vært en svært trist barndom!Så jeg er glad jeg fiksa biffen selv,og at de snille naboene lot meg olle på med hundene deres!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bestefaren min hadde en svart labrador retriever tispe som jeg fikk et veldig spesielt forhold til da jeg var lita jente. Vi pleide å "låne" henne og passe henne. Jeg kunne til og med gå tur med henne uten kobbel, så snill var hun, enda jeg bare var 8-9 år gammel. I senere tid fikk storesøstra mi en blandingshund, vet faktisk ikke hva det var blanding av, men kunne kanskje sett ut som schäfer, collie og buhund! Han het Tobias, og jeg fikk et veldig spesielt forhold til han og.

Og nå venter jeg min egne første hund, som da blir en Golden Retriever. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det var lettere/vanligere (stryk det som ikke passer) å ha ulvemixer før i tiden,men jeg husker jeg traff ei dame som hadde en blanding av Dingo og Schæfer.Hunden var gammel,og jeg så klart og tydelig at den hunden ikke var særlig lovlig å ha i Stavanger området.Men for mange som ikke vet kan det se ut som en vanlig hund.

Jeg så med en gang va det var og ble helt fortryllet!

Så det har nok skjedd,og skjer nok fortsatt...så selv om man ikke har sett eller opplevd det så betyr det ikke at det ikke finnes...Det er sjeldnere vare i disse dager kanskje?

At en ulv kan ha lagt sin elsk på en riesen er ikke utenkelig..Selv om det er litt spesielt,og merkelig at ulven har valgt en riesen da.Så jeg tror hverken det er løgn,eller sant..fordi jeg ikke vet noe om det!

Men jeg kan velge å tro at det ikke er løgn fordi det er mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det var lettere/vanligere (stryk det som ikke passer) å ha ulvemixer før i tiden,men jeg husker jeg traff ei dame som hadde en blanding av Dingo og Schæfer.Hunden var gammel,og jeg så klart og tydelig at den hunden ikke var særlig lovlig å ha i Stavanger området.Men for mange som ikke vet kan det se ut som en vanlig hund.

Jeg så med en gang va det var og ble helt fortryllet!

Så det har nok skjedd,og skjer nok fortsatt...så selv om man ikke har sett eller opplevd det så betyr det ikke at det ikke finnes...Det er sjeldnere vare i disse dager kanskje?

At en ulv kan ha lagt sin elsk på en riesen er ikke utenkelig..Selv om det er litt spesielt,og merkelig at ulven har valgt en riesen da.Så jeg tror hverken det er løgn,eller sant..fordi jeg ikke vet noe om det!

Men jeg kan velge å tro at det ikke er løgn fordi det er mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første hunden kom hit i 1978. Border Collie og det er det en dag i dag også. Vært mange BC`r opp igjennom åra. 2005 kom den første Aussien hit, pluss en Elghund. Året etter fikk jeg Rottweiler tispa mi jeg har venta på i maange år, endelig. Og i fjor så dukket det opp en Engelsk Setter også.

Så ja, jeg er født i 86 oppvokst med hunder og det kommer nok aldri til og ikke være en hund her..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke si jeg er vokst opp med hunder i den grad at vi har hatt en i familien men jeg har alltid elsket hunder og derfor har jeg omgått de mye med å leke/gå tur med slekt og venners hunder. Onkelen min har hatt hund siden jeg var liten og tanten min fikk når jeg var rundt 10.

Jeg begynte å gå mye tur med naboenes hunder i 11års alderen, da spesielt en som jeg gikk tur med opptil to ganger til dagen og hadde den med meg overalt på stranden, dyredag på skolen osv. Jeg elsket å trene den, og eierne var veldig takknemmelige for det.

Jeg fikk ikke min egen hund før jeg var 15, og det er jeg egentlig veldig glad for. Familien min er ikke noen hundefamilie sånn egentlig. De liker kosen og turene, men ikke oppdragelsen og treningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med en far som fortsatt er overhysterisk når det gjelder hjva hunder kan drasse med seg inn av uhumskheter så voks jeg bare opp med frmmede hunder som jeg overfalt. Da jeg ble voksen så måtte jeg ha min egen og trives utrolig godt med at det er to hunder i huset til en hver tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan vel si det sånn ja. Mamma har hatt hund siden hun var 13, nå er hun 44 og har ikke vært mer enn 2 mnd uten hund, det sier jo litt. Pappa har hatt ett par hunder opp igjennom årene han også. :wub: Første egne hund fikk jeg til 11 års dagen (vi hadde planlagt det nøye og lenge, har bursdag i januar men fikk henne i slutten av april/begynnelsen av mai) men mamma hjelper MYE til. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...