Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er galt med setterne?


Shilamon

Recommended Posts

Settere og da spesielt Gordon og Irsk setter er noen av de vakreste hunderasene synes jeg.

Jeg kunne veldig gjerne tenkt meg en Irsk setter, men grunnen til at jeg ikke kommer til å kjøpe det er fordi jeg ikke går på jakt.

Det samme gjelder f.eks Border Collie. Jeg kunne også gjerne tenkt meg det, men innser at jeg ikke har mulighet til å tilby det en bc trenger.

Jeg håper og tror at mange velger bort raser fordi de selv innser at den rasen ikke passer til den bruken man skal ha de til. Det er mange hunderaser jeg synes er nydelig vakre, og har et flott lynne i riktige hender, men som jeg likevel ikke kan kjøpe fordi jeg vil ikke få aktivisert de slik de trenger. Jeg synes derfor egentlig det er bra at folk ikke kjøper settere hvis man bor i leilighet og aldri er på jakt jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 88
  • Created
  • Siste svar

For meg blir Setter helt feil, har ikke kapasitet til å gi dem den fysiske aktiviteten de trenger. Vil også ha en mer førerorientert hund. Jeg mener vel også at man skal gjøre det man kan for at hunder skal få gjøre de oppgavene de er avlet for, eller tilnærmet like oppgaver. Jeg jakter ikke, hva skal jeg da med jakthund?

Hvis jeg begynner å se på hvilke hunderaser jeg ikke vil ha, så er det fler av dem enn av de jeg faktisk vil ha, uten at det er noe galt med rasene av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes settere er nydelige,men favorittene er nok Gordon Setter og Irsk Setter.

Har hatt endel omgang med rasen som liten,ettersom de hunder jeg "fant" og fanget pga at de var løse var som oftes disse.

Den ene Gordon Setteren jeg husker var så nydelig.Han hadde løpt ganske langt.Det endte jo opp med at han kom til oss flere ganger.Fantastisk stolt hund,der han satt med fransene på det store stolte brystet.Han satt som en konge,og pelsen lå perfekt på hunden,og følelsen det ga en liten jente var helt villt.

Maste selvfølgelig om vi ikke kunne beholde ham,siden jeg fant ham!Eller få en slik hund selv...

Men selv om mine foreldre likte ham godt så visste jo de at verden ikke var så enkel at man finner en hund og beholder den.

Han var veldig rolig inne,men sinnsykt strevsom ute.

Vi fant eierne,og de fikk ham igjen.Flere ganger fikk de ham igjen av oss,så det endte opp med at jeg fikk vite hvor dem bodde,og gikk de ca 40 minutter det tok for å passe ham.Men jeg sluttet å passe ham fordi den lange gåturen var ikke verdt at jeg gikk med en hund som ikke hadde fokus på meg i det hele tatt.Jeg følte jeg gikk alene.Han var jo på tur selv han!

Så ja..Er enig i at de virker tomme,og at de har et energinivå på 300,men ofte må jeg si at jeg føler sånne enkle og "tomme" hunder har et fantastisk gemytt.Det har ikke vært en vond ting i de settere jeg har kjent.

Naboen til min far har to ES,og de gneldrer hele dagen,og stikker av om de kan,men er så snille og trivelige at det er sykt.

Men om jeg skulle hatt noe i den gata så ville jeg hatt Vorsther fordi de har jeg erfart endel også,og de virker roligere,og virker så de er lettere å anvende i andre sammenhenger.

Så settere en mer en hund jeg beundrer utseende på,men aldri kjøper!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange av mine argumenter går igjen, bl.a. vimsete og "tomme" (løfter øret og spørr hunden "er det noen hjemme i dag?"-typen). Dette av erfaringer av familiemedlemmers ES (som ble brukt i jakt). Den ene var "dum som ett brød", sprang alt som beveget seg uansett om det var en syklist, skigåer, bil eller toget.

Hadde en IS som nabo, enestående hund og virkelig trivelig (også utenom jakt-sesongen).

GS er det helt spesielle grunner til at jeg ikke ønsker. Bl.a. kloløsning.

Jakter ikke selv og da ønsker jeg heller ikke en rase som er avlet frem for jakt. Sambo jakter, men ønsker heller ikke en av setter-rasene (tror han heller mot Weimaraner, men har ikke spurt.) Vi har nok med de 3 hundene vi har nå, så det blir nok lenge til det kommer en ny hund i huset (uansett rase).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Satt å bladde litt i "hvilken hunderase skal du ikke ha?"-tråden og fant ut at veldig mange hadde settere på listen sin.

Nå er ikke jeg for at gud og hvermann skal ha setter, jeg synes det er fint om de forebeholdes de som bruker dem til det de skal (slik som jeg egentlig synes det skal være med alle raser). Men jeg undres litt over hvorfor så mange ikke vil ha setter.

er det bare fordi det er jakthund og man ikke jakter (tviler litt på den, mange pleier jo å ikke ha noe i mot å bruke en hunde til andre ting enn det den er avlet for), er det fordi den er stygg? Vanskelig?

er generell nysgjerrighet, så om du absolutt ikke vil ha en setter. Hvorfor vil du ikke det?

Jeg vil jo ha setter, jo! Men ikke akkurat nå.. Jeg har fallt for irsk setter, og det er ikke bare pga utseendet (finnes mange flotte engelske også, men gordon har jeg rett og slett ikke sansen for; de får ofte mye ull på hodet og kroppen, og det vil jeg ikke ha noe av på en rase som ikke er kjent for mye pelsstell). Jeg synes det er forskjell i gemytt også.. Prøvde å forklare litt om vimsing i den andre tråden, men bortsett fra det så synes jeg ikke de er dumme. :) Jeg synes det er utrolig sjarmerende, og spesielt irsk setter er veldig happy-happy HELE tiden. Det liker jeg. Gordon er litt mer seriøs av seg på det punktet føler jeg, mens engelsk egentlig ikke tar så mye stilling til saken.. Tenker nå på i forhold til folk og andre hunder, men for all del; skal jeg møte en løs hund vil jeg heller det skal være en setter enn en hvilken som helst annen rase - de er stort sett utrolig snille og enkle sjeler. Enkle i den forstand at de er bare glade, de vil bare leke/hilse, og hvis de ikke vil det, så vil de gjerne jakte litt.

Jeg tror jeg kunne gitt en setter et godt liv. Dog hadde det ikke innebært jakt, og derfor kan man også risikere å få litt "pepper" når man nevner noe sånt på et forum. Jeg ville brukt hunden mye til trekk - i alle former, sommer som vinter. Det skulle blitt "mosjonshunden" min, som krevde mye mosjon, og som jeg kunne prøve å trene til andre ting hvis jeg ville det, uten å føle noe press for å "klare" det..

Jeg synes engelsk settere er de med mest stress i seg; det sitrer i kroppen deres, og de klarer neeeeesten ikke å sitte pent for å få på båndet, men den prøver i det minste å ha litt selvbeherskelse..! :) En irsk driter i sånt; den bare jubler over tur, mens den hopper og slikker og kaver seg ut døren samtidig som den prøver å hilse. En gordon er en slags mellomting. Det jeg liker minst med gordon, er at de kan til tider være for seriøse; de jeg har møtt har kunnet si fra til andre hunder (noe som strengt tatt ikke er negativt), men i forhold til irske som bare kaster seg ned i lekestilling med en gang situasjonen er litt trykket, så liker jeg sistnevnte bedre.. Selvsagt finnes det litt av hvert i alle leirer, men sånn generelt sett er dette inntrykket mitt. Engelsk setter vet jeg ikke så mye om, men føler kanskje de er mer i sin egen verden.. I tillegg syns jeg både engelsk og gordon blir pittelitt for store for min smak (her varierer det jo endel).

Jeg mener ikke å rakke ned på noen raser nå, men det er ganske enkelt sånn jeg oppfatter de. At det finnes individer som ikke passer til mine beskrivelser, det tviler jeg ikke på, men jeg har møtt og passet en god del settere (i hovedsak irsk og gordon, som nevnt), og dette er altså inntrykket jeg sitter igjen med.

Men jeg liker settere, så selv om jeg aldri vil ha en gordon setter eller en engelsk setter, så vil jeg ha en irsk. Spørsmålet er vel om det kommer til å bli "godtatt", og om jeg gidder å bry meg. Men nå ble det en liten hund, neste gang blir det sannsynligvis en stor hund igjen. ;)

Og hva legges i "vimsete"? surring? eller det at de driter i resten av verden om det finnes noe man kan jakte på?

Dette svarte jeg på i den tråden du sikter til i ditt første innlegg. ;) At de på tur løper fra grøft til grøft, mens irske går mer rett frem. Engelske surrer et sted midt i mellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke mange settere som faktisk TRENES i lydighet. De fleste settere er jo bare familiehunder eller jakthunder. De får jo ikke utløp for all energien sin! Tror det er det som gjør de så vimsete og stressa.

Men for eksempel Pi blir jo klikkertrent og trent med ofte og hun er vel ikke tom i hodet og vimsete??

Nei, tror det har mye med hvordan man har hundeholdet sitt også, selv med en setter..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker settere jeg, syns de er så herlig glade hele tiden og de virker så ukompliserte i forhold til andre hunder. Der vi bodde før møtte vi ofte løse settere alene på tur, og det var aldri noe problem. De kom bare løpende bortom for å hilse på tispene mine, danse en liten gledesdans og i værste fall hoppe litt på meg før de løper videre eller tilbake samme vei som de kom fra. :)

En annen ting som fascinerer meg er at de er så glade og "stødige" selv om mange av dem får veldig hard dressur. Mange av "rømlingene" som kom løpende alene og fant oss hadde en eier med seg selv om det egentlig ikke så sånn ut siden hunden kom først og eieren kommer tuslende 10min. etterpå - men saken er at det er ikke få ganger jeg har sett eierne gå rett bort til bikkja og dra den opp i lufta etter et øre siden den ikke hørte på innkalling, stakk av eller uansett... Men hundene er likevel trygge og gode. De må nok være ganske harde i nøtta noen av dem iallefall, siden de takler sånt så greit.

Ingen av mine hunder hadde tilgitt meg så fort hadde jeg gjort noe sånt mot dem...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker settere jeg, syns de er så herlig glade hele tiden og de virker så ukompliserte i forhold til andre hunder. Der vi bodde før møtte vi ofte løse settere alene på tur, og det var aldri noe problem. De kom bare løpende bortom for å hilse på tispene mine, danse en liten gledesdans og i værste fall hoppe litt på meg før de løper videre eller tilbake samme vei som de kom fra. :)

Ja, ikke sant?! Det er noe av det som gjør at settere er så herlige! :)

En annen ting som fascinerer meg er at de er så glade og "stødige" selv om mange av dem får veldig hard dressur. Mange av "rømlingene" som kom løpende alene og fant oss hadde en eier med seg selv om det egentlig ikke så sånn ut siden hunden kom først og eieren kommer tuslende 10min. etterpå - men saken er at det er ikke få ganger jeg har sett eierne gå rett bort til bikkja og dra den opp i lufta etter et øre siden den ikke hørte på innkalling, stakk av eller uansett... Men hundene er likevel trygge og gode. De må nok være ganske harde i nøtta noen av dem iallefall, siden de takler sånt så greit.

Ingen av mine hunder hadde tilgitt meg så fort hadde jeg gjort noe sånt mot dem...

Harde i nøtta, haha.. kanskje det er det de er; ikke trange eller tette i nøtta? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke noen direkte missliker settere, det er ikke derfor de ikke vil ha dem. Men settere egner seg ikke til noe særlig annet enn jakt. De er litt små til trekk, og de er ikke utbredt som lydighetshund. F.eks. BC er veldig kjappe i reaksjonen, så de egner seg til lydighet og agilty. Også er settere avlet for jakt, de fleste vil nok ikke ha en såpass ren jakthund.

Jeg vil ikke ha en hund med mye jakt, derfor har jeg ikke tatt med settere (eller andre stående fuglehunder) når vi ser på hvilke rase som kan passe. Jeg ønsker en hund jeg kan ha løs på tur uten at den stikker av.

Litt OT men: våre Vorstehere stikker ikke av, men de er mer knyttet til eier enn noen settere. Kjenner en som hadde en ES tispe, hun kunne ikke ha den løs før den suster over alle hauger. Men selvfølgelig finnes det flinke settere også! :)

Det kan en setter som er dressert... Min hund er halvdressert og stikker stort sett ikke av, pappas ene er heldressert og stikker ikke av noe mer enn andre hunder jeg kjenner. Den andre til pappa er selvdressert og bestemmer selv når hun skal høre og ikke, slik har hun alltid vært. "tom" i hodet er kanskje ett par av dem, de er jo tross alt peilet inn for en ting: fugl, men den eldste til pappa har særdeles mye mer mellom ørene. Problemet her blir at hun i særdeles stor grad har fått ivaretatt en gammel GS egenskap: stahet. Hun kan være den lydigste og mest arbeidsomme hunden i verden, men om hun vil noe annet gjør hun det. Hun vurderer scenarioer og velger alltid minste motstands vei ( det være seg å gå på benken istendefor for stolen for å finne maten på kjøkkenbordet, bruke tresleiven til å flytte stekepannen litt næremere eller rett og slett å velge rett til pappa fremfor rundt vannet fordi hun da fortere får ros).

Settere kan lage mye lyd, det kan vel igrunn alle fuglehundene. De jeg har opplevd som inneholder mest lyd er vorstherne. De bjeffer ikke all verdens, men får de ikke god oppdragelse har de ett jamre og pipekor uten like. Men bak disse kommer nok setterne, selv om jeg opplever dem som stort sett stille og rolige. Utenom rett før ting skal skje (tur, jaktpakking el.)

Hmm, ikke hørt om at Vorstehere piper noe særlig. Embla snakker litt, slike koselyder, og piper når det er kaldt i hundegården. Men er ikke det vanlig på settere også? Vorstehere er jo veldig selvskapssyke, Embla er skikkelig mammadalt, men det er jo bare koselig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det glemte jeg å si: Lyd hos en setter??! Som i bjeffing? Nei, det er faktisk ikke vanlig! Litt piping eller pistring forekommer, når de er giret på å ut, eller når de ikke vil være alene, osv, men bjeffing i hundegård? Jeg jobber jo på et pensjonat, og er det noen hunder som er stødige i hundegården, og som kan stå ute lenge uten å lage lyd, så er det nettopp settere! De bjeffer kanskje litt mens de leker (men det er sjelden det også), og de bjeffer kanskje litt hvis det kommer noen (men det er heller ingen regel at alle gjør). Jeg synes også det er forskjell på setterene der; hadde en gordon setter her i sommer som pistret og peip KONSTANT, og det gikk over i hyling og bjeffing, men hun var stresset, og det er ikke noe jeg anser som normalt hos rasen. Mulig det er større individforskjell enn raseforskjell, men jeg synes kanskje at de engelske piper litt mer enn de andre?? :) Jeg har nesten ikke hørt en irsk pipe, annet enn når det er snakk om tur (eller kanskje jeg bare fortrenger? siden jeg er så betatt av irske liksom, det er jo ingen hemmelighet :) ).

Til de som har møtt bjeffete settere; i hvilke situasjoner er det snakk om at de bjeffer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke ha setter fordi det er broren min sin rase. Hvis ikke han liker mine raser, så liker ikke jeg settere heller for tenk! :closedeyes: <_<

Fiiine argumentet. :)

Men altså - må det være noe "galt" med settere fordi mange ikke vil ha dem? Det er en av de "rasene" som er mest kjent, "alle" vet hva en setter er, og "alle" har møtt en setter eller ti. Mange som ikke vil ha bc, eller schæfer, eller terrier, eller schnauzer osv. uten at det nødvendigvis er noe "galt" med de rasene av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første jakter jeg ikke, så det måtte ha blitt mamma sin hund. Jeg er uansett veldig glad for at hun valgte vorstehhund.....

Jeg vil nå langt i lydighet med mine hunder, og da er ikke en stående fuglehund det mest ideele. Jeg har også møtt mange dårlige individer (og jeg har møtt en del!) som er ganske pinglete og spinkle. Jeg føler også at de er ganske vimsete og stresset noen av dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Er ikke setterfolket glad for at folk som mener rasen ikke passer til deres liv og bruk av hunden, ikke har lyst på setter? Jeg syns det er flott at folk som ikke jakter og ikke er ekstremt friluftsmennesker ikke vurderer settern. Det er da en jakthund og er det ikke det dere ønsker at den skal forbli? Jeg kunne ikke på noen måte tenkt meg setter. Av mange grunner selvfølgelig, men nummer 1 er at jeg ikke trenger en jakthund. Hvorfor skal jeg da kjøpe meg en? Det er mange andre raser som kan fylle setterns egenskaper som turkamerat, snørekjøringshund, kløvhund osv. Og hvis man da ikke jakter er det da logisk å velge en av dem isteden. I tillegg mangler settern en del egenskaper jeg ønsker i en hund da. Vær glad for at folk tenker såpass at setterne er en av rasene de aldri vil ha. Det er da nok frognerpudler som det er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke mange settere som faktisk TRENES i lydighet. De fleste settere er jo bare familiehunder eller jakthunder. De får jo ikke utløp for all energien sin! Tror det er det som gjør de så vimsete og stressa.

ehm.. de fleste setterene trenes ja. De må være lydige for å bli gode jakthunder, og det er jakthunder de er!

Farsken altså, hadde qouta mye men alt forsvant .. <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første jakter jeg ikke, så det måtte ha blitt mamma sin hund. Jeg er uansett veldig glad for at hun valgte vorstehhund.....

Jeg vil nå langt i lydighet med mine hunder, og da er ikke en stående fuglehund det mest ideele. Jeg har også møtt mange dårlige individer (og jeg har møtt en del!) som er ganske pinglete og spinkle. Jeg føler også at de er ganske vimsete og stresset noen av dem.

Enig, men jeg liker irske veldig godt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror kanskje ikke du forstår helt hva jeg mener? Okei, de må være generelt lydige, som å komme på innkalling. Og selvfølgelig må de trenes for jakt. Men de blir ikke psykisk stimulert. De fuglehundene jeg kjenner kommer på innkalling, og sitter hvis de får en pølsebit over snuta liksom, men ikke noe mer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del kunne jeg ikke tenkt meg en setter eller stående fuglehund. Nettopp grunnet at de har litt mer tendenser til å stikke av og div. ting jeg ikke kunne tenke meg. Dessuten er de ofte bare jakthunder og litt familiehund, og jeg er ute etter noe å bruke i agility og lydighet.

Og hva er vitsen med å skaffe seg noe, når det finnes andre raser som egner seg mye bedre. Pluss at jeg syntes de ofte virker litt "dumsnille" og vimsete (som mange andre mener også ser jeg). Men nydelig er de! Og det skal de ha!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, jeg har jo en rase som i utgangspunktet er en jakthund, men det er jo et rimelig markant skille mellom gruppe 7 og gruppe 8 med tanke på jaktinnstinkt synes jeg... Jeg vil ikke ha setter fordi de har for mye jaktlyst, og fordi de generelt ikke passer bruksområdene jeg er interessert i. Enkelt og greit...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

eh,synes settere særlig Engesk Setter er fantastiske hunder jeg da;).Jeg jakter ikke og selv om valget for kjøpe første hunden min da jeg var 15 år var nøye planlagt skulle jeg jo aldri ha noe jakt hund.Så ble det nå bare til at vi kom over et setter kull (ikke helst seriøs oppdretter fant jeg ut senere) og jeg kjøpte ei derfra.

mere fantastisk første hund kunne jeg aldri vel fått!Var jo med overalt men,utrolig trygg,glad,stødig,lettlært bisk som kun sov inne,fikk 3 timer tur dagen og ute løs var hun jo "vimsete" som dere sier men,jeg synes hunder som daffer foran føttene er litt kjedlige da.Hehe.Hun var ekstremt klok,kunne masse ord,settninger,´navn osv.

Klart minuset var jo fugle instingtet men,det avtok med årene var kun duer og ender som var det store da og alle sykdommene.Helt utrolig hun hadde alt.Så har hun kommet til en typisk jeger har hun nok ikke levd nå særlig lenge.Levde til fjor sommer og ble over 12 år.

Hun er grunnen til at jeg har gordon setter og labrador blanding i dag,bodde med frøken setter i 8 måneder og oppdro hun fint.Pelsen her er jo hysteriskt fugle gal men,ser klart fordelen med labradoren i henne fordi untatt når det er fugler så har hun ikke så stor rasus som frøken renrasete setter når er løs.Uvant men,utrolig greit.Dyret her simpelten elsker Engelsk Settere i dag da;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...