Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er galt med setterne?


Shilamon

Recommended Posts

Skrevet
Jepp. Selvsagt kan stående fuglehunder bli flinke i lydighet, agility eller bruks. Det fins to newfoundlandshunder som har blitt norsk lydighetschampion - og da går alt an. :)

Men dette er ikke raser man skaffer seg om man skal satse innen disse grenene og vil nå langt. Da skaffer man gjerne en rase som har grunnlaget for å gjøre det bra, så man slipper å trene på at hunden ikke skal stikke fra deg i ringen :o

Haha, familiebikkja (altså jakthunden) holdt på å få 1. premie i lydighet.. så vips løp han bort til søsteren min som sto utenfor ringen. Og det var den konkurransen.

@ kristiin: samme tenkte jeg. Var så lei av å prøve å komme noen vei med familiehunden (pluss at han ikke er min) at når jeg kjøpte meg en hund. Ble det en liten miniatyrhund, langt ifra jakthund for å si det sånn. Fikk faktisk et lite tilbud om å få "den meksikanske sofagrisen" (som vi kaller jakthunden vår, han er oppvokst 3 år i mexico uten rype, så kommer han til Norge og spiser du opp under apport), men det takket jeg nei til. Det er ganske frustrende når jeg trener at bikkja stikker av. Så regel nr 1 med Tinka er, ikke stikke av!

  • Svar 88
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
eks. en jakthund som ikke kommer på innkalling når jakt, er ikke en flink jakthund ..... Og for at hunden skal komme må den ha inn litt lydighet.

Den trenger ikke å være utrolig lydig for å komme på innkalling, syns du? For det var det du skrev :)

Dette blir litt off topic, men noe av det er relevant til hvorfor folk ikke vil ha setter.

Kort summert: Jeg, og sikkert flere med meg, vil ikke ha setter fordi rasen har andre egenskaper og arbeidsområder enn det jeg er ute etter. Det burde ikke være så vanskelig å ta til seg, det er jo bare positivt for raseentusiaster at LP-Norge ikke prøver å avle bort jaktegenskapene til setteren og inn med egenskaper som egner seg til lydighet. :o

Skrevet

Jeg ville ikke hatt en setter på grunn av jaktinstinket, og på grunn av at den har ikke en personlighet eller utseende som apellerer til meg. Den virker for vimsete, og ukonsentrert. Og så synes jeg at den er altfor tynn og spinkel.

Jeg sier ikke at jeg hater settere, blir jeg kjent med en, så blir jeg selvfølgelig glad i den. I en periode hadde vi en engelsk setter og han var jo snill og god. Men ikke noe jeg ville valgt på egenhånd.

Skrevet

Min venninne har tre settere, to ES og en blandingssetter. Blandingen er nå snart 12 år, og har vært Itas kompis hele veien. Ita har alltid trodd hun har vært setter... Helt til hun løper inn i skogen bak setteren.. Paxy blir borte og kommer inn på veien igjen ca 500 m lenger ned.. Ita derimot mister helt motet og kommer inn på veien igjen 20m lenger fram og leter etter oss.. Så det er stor forskjell på setter og dalmis..

Men jeg liker typen hund, og de har ofte et fantastisk gemytt! Men det blir ingen setter på meg, jeg jakter ikke :)

Skrevet

er en setter som gjør alle de øvelsene/ kommandoene den kan uten å nøle ulydig fordi den ikke kan flere?

Min hund kan sitt, dekk, bli, kom, bak, høyre/venstre og lignende kommandoer som jeg trenger for jakt, dagligliv og trekk. De fleste av disse utfører han alltid, til tider også på eget initiativ, når han får beskjed. Det vil jeg kalle en lydig hund. Han gjør det han kan når han blir bedt om det.

MEN han kan ikke masse andre ting som en lydighetshund kan, men for sitt bruk trenger han det jo heller ikke, men han er da fortsatt en lydig hund? Men ingen lydigHETShund?

Hørtes bare ut til at en lydig hund= lydighetshund, og det synes jeg blir feil. Det er to forskjellige ting, selv om de fleste gode lydighetshunder også er lydige:)

En god jakthund (for en jeger, ikke som en jakthund med gode jaktegenskaper) MÅ være lydig, ekstremt lydig faktisk, ellers fungerer den ikke. Men den trenger bare tre kommandoer egentlig: sitt, kom, følg på (evt apport om man vil ha den til å gjøre det også). Ingen lydighetshund, men en lydig hund;)

Skrevet

oj,ser mange har det inntryket av at de ikke er så kloke!Hehe,skjønner jo det godt om de fleste får inntryket av en vimsete springende setter løs på tur!For da kan det vel virke litt sånn;).

Men,sikkert ikke til de fleste men,blir man litt bedre kjent med de så er noen veldig kloke altså!Som hun jeg hadde da.Hihi,dette med ta stand på fugler og ikke vil gå har vi masse av her på sommeren ja!Blir så lei duene jeg fordi de flytter seg aldri(Lettere jage måsene for si det sånn)

Dette er klart noe jeg var klar over med rasen men,som sagt før synes jeg det er litt greit med labradoren i frøkena her selv om er mest setter.

Skrevet
*klipp*

MEN han kan ikke masse andre ting som en lydighetshund kan, men for sitt bruk trenger han det jo heller ikke, men han er da fortsatt en lydig hund? Men ingen lydigHETShund?

Hørtes bare ut til at en lydig hund= lydighetshund, og det synes jeg blir feil. Det er to forskjellige ting, selv om de fleste gode lydighetshunder også er lydige:)

En god jakthund (for en jeger, ikke som en jakthund med gode jaktegenskaper) MÅ være lydig, ekstremt lydig faktisk, ellers fungerer den ikke. Men den trenger bare tre kommandoer egentlig: sitt, kom, følg på (evt apport om man vil ha den til å gjøre det også). Ingen lydighetshund, men en lydig hund;)

Helt enig med deg

Hva er en lydig hund ?

For meg er det en hund som hører på og gjør som den får beskjed om.

Lydighets hund er noe annet.

Skal man ha en god jakthund/konkurranse jakthund så krever det faktisk veldig mye lydighet i konkrete øvelser.

I tillegg er samarbeid veldig viktig, hunden skal jakte sammen med deg og ikke alene. Så skal den finne fugl, ta stand og vente på kommando. På kommando skal fugl reises og være rolig når den/de flyr avgårde og skudd avfyres. Videre skal den apportere fugl/dummy for å oppnå premie i vinnerklassen. Med en hund som er dårlig dressert så er det mange som ryker ut på apporten, noe som er utrolig surt. Mange ganger høres det veldig lett ut å få en god fuglehund - det er bare å kjøpe en hund og vips er ting i orden. Men det er mye mye arbeid bak en god hund. Mye mer enn man ofte tror.

Blir litt OT, men shit au

Skrevet
*klipp*

Mange ganger høres det veldig lett ut å få en god fuglehund - det er bare å kjøpe en hund og vips er ting i orden. Men det er mye mye arbeid bak en god hund. Mye mer enn man ofte tror.

Så utrolig sant. Jeg har kanskje en av de mest perfekte nybegynneremnene for fuglehund; en snill og lettdressert hund med gode jaktevner. Burde kanskje hatt litt mindre søk men ellers er han tipp topp. Alikevel har jeg ikke fått lagt ned halvparten så mye jobb i han som det som kreves for å få han "på plass" som jakthund. En god jakthund krever timesvis med trening av fysikk, dressur (på sine få momenter riktignok) og til fjells.

Og likte poenget ditt Gåsa; en setter som virrer av sted hit og dit i skogen virker kanskje surrete og "tom", men mange av dem er faktisk bare ute å gjør det de er avlet og trent for: jakter.

Skrevet
er en setter som gjør alle de øvelsene/ kommandoene den kan uten å nøle ulydig fordi den ikke kan flere?

Eh, det er da ingen som har skrevet det?

Jeg tror dere misforstår veldig. Jeg skriver at selvfølgelig kan en setter bli lydig, det kan absolutt alle raser bli. Men at den egner seg til lydighet (lydighet er en konkurransegren, jeg skrev det i tillegg sammen med bruks og lydighet så da trodde jeg dere forstod det), nei, ikke på høyt nivå. Det er ikke umulig, men det er vanskelig. Derfor vil ikke jeg ha setter.

Jeg sitter her med mamma og hun forteller at hun veldig gjerne vil ha gordon setter. Det er en rase som passer fint til hennes bruk, men ikke til mitt. Basta

Skrevet

jepp,stakkars springe glade/Jaktende settere som blir sett på som "dumme" der de virrer rundt :D Har erfaring fra flere jeg og de er jo helt andre hunder inne/får mye kontakt med de.

Jeg har jo ikke trent en hund til jakt men,er klar over at det er en skikkelig krevende ting få til så flinke dere som holder på med det,bare kom ta med frøkena her om dere vil :)

Skrevet
Jeg tror dere misforstår veldig. Jeg skriver at selvfølgelig kan en setter bli lydig, det kan absolutt alle raser bli. Men at den egner seg til lydighet (lydighet er en konkurransegren, jeg skrev det i tillegg sammen med bruks og lydighet så da trodde jeg dere forstod det), nei, ikke på høyt nivå. Det er ikke umulig, men det er vanskelig. Derfor vil ikke jeg ha setter.

Det virket sånn på det første du skrev at du mente (var noen flere også) at en setter ikke var lydig fordi den ikke kunne masse lydighetsting. Men da var det en misforståelse, og så er vi egentlig enig: en lydig hund gjør som den blir bedt om, en lydighetshund kan masse øvelser for lydighetskonkurranser og en setter egner seg dårlig til dette (årsaken kan jo variere, men de er litt for fokusert på andre ting antakelig:P).

En setter er en jakthund og egner seg best til det, mens andre raser egner seg bedre til andre ting:)

Skrevet

Jeg ser at de aller fleste takker nei til setteren fordi det er en jakthund og at de selv ikke jakter. Det synes jeg er kjempebra!

For jeg mener man skal velge hund etter interessefelt og bruksområde - og en setter er en rase med massevis av jaktlyst og motor. Dersom man har en slik hund og ikke jakter, så MÅ man være klar til å være mer enn snittet aktiv på andre områder for at hunden skal få utløp for sin energi. Ellers blir det urettferdig overfor hunden mener jeg.

Jeg er en ganske makelig anlagt person og som dessuten ikke er interessert i fuglejakt eller fuglehundtrening. Ergo så er ikke disse rasene aktuelle for meg - selv om jeg liker dem meget godt. Jeg ville ikke kunnet tilby hunden det den fortjener.

Så alle som ser sin begrensing og sier nei synes jeg fortjener en klapp!

PS: Det er også derfor jeg heller aldri ville valgt en typisk bruksrase som krever mer av meg enn jeg kan tilby.

Skrevet
Jeg ser at de aller fleste takker nei til setteren fordi det er en jakthund og at de selv ikke jakter. Det synes jeg er kjempebra!

For jeg mener man skal velge hund etter interessefelt og bruksområde - og en setter er en rase med massevis av jaktlyst og motor. Dersom man har en slik hund og ikke jakter, så MÅ man være klar til å være mer enn snittet aktiv på andre områder for at hunden skal få utløp for sin energi. Ellers blir det urettferdig overfor hunden mener jeg.

Jeg er en ganske makelig anlagt person og som dessuten ikke er interessert i fuglejakt eller fuglehundtrening. Ergo så er ikke disse rasene aktuelle for meg - selv om jeg liker dem meget godt. Jeg ville ikke kunnet tilby hunden det den fortjener.

Så alle som ser sin begrensing og sier nei synes jeg fortjener en klapp!

PS: Det er også derfor jeg heller aldri ville valgt en typisk bruksrase som krever mer av meg enn jeg kan tilby.

Har ikke du stående fuglehund selv da? Hva er den helt store forskjellen egentlig? :)

Skrevet
Har ikke du stående fuglehund selv da? Hva er den helt store forskjellen egentlig? :)

Jo jeg har stående fuglehund, men rasen har ingen fellestrekk med disse (få tar stand for fugl og de har ikke den voldsomme energien). Rasen er mer lik spaniels og retrievere i arbeidsmåten og den fremste egenskapen er at de liker å spore. Og som sporhund passer rasen meg midt i blinken :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...