Gå til innhold
Hundesonen.no

Balsam for sjela


Mailin

Recommended Posts

paske2757.jpg

For meg er det balsam for sjela å gå på ski innover fjellet i måneskinn. Bare lyden av ski, staver og labber mot snø. Ingen ting er så herlig som å se Lyng trave lett og fornøyd av sted 10-50m framfor med pulken etter seg, se Zima vimse fornøyd rundt i snøen, og å høre de taktfaste takene til min kjære bak meg. Med måneskinn, -5grader ca, vindstille og med god gli så er livet bare deilig å leve. Det hele topper seg med et kveldsbål i fjellsia, varm kakao, boller, sjokolade og fråsne kokosboller. Hundene som slapper av og sover på hvert sitt reinskinn rundt oss, mens vi tobente sitter og nyter stillheta og livet. Kun avbrutt av knitringen til bålet. Kan livet virkelig bli bedre? I dag (kveld/natt) har sjela fått tilbake roen, det er godt å leve!

(bildet er fra påska i fjor)

Hva er balsam for deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å gå rundt omkring i marka, helst såppass "øde" at jeg ikke føler at jeg må kalle inn hundene for hver sving vi kommer til... Det er min balsam. :lol:

Din balsam hørtes deilig ut den også, men jeg har desverre en stk. samboer som antagelig aldri kommer til å like fysisk aktivitet + en skranglende helse, så jeg tør ikke legge ut på sånt alene. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gud, det tenkte jeg ikke på. Jeg har ALLTID bodd ved havet, type sånn 50m ned til fjæra-opplegg, og før jeg fikk hund gikk jeg ofte en lang tur i fjæra og satte meg ned på et berg et godt stykke unna hus, vei og folk for å tenke og høre på lydene av havet...

Hører mange si at de ikke klarer å sove hvis de er rett ved havet, men jeg syns det er beroligende å høre havet.

Skulle ønske vi bodde nærmere havet nå... Det er liksom ikke det samme å gå en tur langs industri-kaia. <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Balsam for meg er å slentre (jupp, slentre) en lang tur enten langs vannet eller i skogen med Zoey.. Fint vær, og god tid, og bare tusle rundt å nyte naturen, fuglesangen og gleden av å se hunden min løpe villmann og elske livet :lol:

Og så virkelig nyter jeg sommerdager ute ved sjøen.. Tar meg fremdeles i å bli stående på verandaen hjemme hos mamma og pappa og bare se utover vannet, og fundere over hvordan noe kan være så vakker, og alikevel så mektig..

Og så elsker jeg de stundene hvor man bare kan stoppe opp å nyte livet litt.. Det kan være alt fra å komme fra treningstudioet og tenke på hvor frisk luften er, til å sitte på trappa en sen sommerkveld med armen rundt hunden som sitter ved siden av deg, og bare smile for seg selv fordi man har det bra langt inni seg.. Sånne stunder gir meg virkelig mye :D

Og så elsker jeg å kjøre bil alene med HØY musikk og synge og gaule av fullhals mens jeg bryter en hel del farstgrenser :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle ønske vi bodde nærmere havet nå... Det er liksom ikke det samme å gå en tur langs industri-kaia. <_<

He he he I feel your pain! "åååh fine natten *sniff sniff* ahhh oljelukt *BDUUUU* ååå der er hurtigruta! *Skål* åå der er julebordet... åå...åå :( "

opplevd den mang en gang nede i sentrum :P

Balsam for sjela er noe ala Mailins forklaring, dog finner jeg roadtrips på helgelandskysten / lofoten like balsam. Vinduet ned, 20 graders vind blåser i håret, musikk du elsker på anlegget og veien foran deg. Du vet at i løpet av 1 time eller 2 sitter du på ei vakker fjære / fjellknaus og slapper litt av.

Eller sykle offroad i skogen. :lol:

Gjøre litt parkour i byen, når du treffer på alle vaults, har god fart - og folk ser på deg som store spørsmålstegn.

Sitte på ferga mellom Andøy og Gryllefjord, vuggende fram og tilbake speider du etter kval mens det ikke er noe annet enn hav rundt deg. Helt blå himmel og deilig havlukt nesten dysser deg i søvn.

Det er mye som er balsam ja :D Kunne nevnt hytta og Svalbard.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ohoooo, Mailins beskrivelse er så DEFINITIVT balsam! Bra tråd :D

Ellers er det å være på høyfjellet hvor det blåser nok til at myggen holder seg unna.

Sove ute om vinteren når det er stjerneklart. Bortsett fra at det ikke går an å sove fordi jeg er så opptatt av å glane på stjernene :lol:

Ligge og bli helt svimmel og fylt med ærefrykt når jeg tenker på hvor langt unna de er, og hvordan jeg ser tilbake i tid. At det jeg ser bare er innenfor min egen galakse og hvor himla stort universet er. Gnhioahjoidj hioafshdao afjfnngggggg!

Når man er type langt nok unna byen til at man kan se dritmange. Åh, skulle ønske jeg bodde på landet.

Ellers så er jeg innegris og synes det er maks balsam å ligge i sofaen og bare høre på skikkelig digg musikk. Mmmh!

EDIT: Og kald øl i solnedgangen etter tur! HaÅå!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Og så en helt ok dag. Var forberedt på det verste, gitt erfaringer fra stedet vi var på. Fikk fineste adferden tilbudt uten krav. Innfridde samtlige forespørsler. .. lenge. Så skjedde tydligvis noe med ham jeg ikke aner årsaken til, og han begynte stresse og sluttet oppføre seg pent, uten å bli veldig vanskelig heller. La seg pent ned på matten sin for å slappe av i 30 minutter på bussholdeplassen, og begynte ikke flippe før de siste 10, da han ble ufyselig vokal mot to huskyer på andre siden av gaten, nyankomne ventende til holdeplassen og livet og universet og alt. 30 min venting akkurat der, rett oppi en travelt trafikkert vei med mye støy fra tungtransport ble å tøye strikken for mye, altså. Han holdt ut fint i 20 min før han fikk eksistensiell angst av å vente så mye lenger enn han er vant med fra før.  Ikke på sitt mest avslappede, men muttern har gått på skole og lært om former og vinkler og komposisjon og sånn derre der, så vi velger heller det bildet som føles mer behagelig å se på, enn det klønete og keitete som viser hvor flink gutt han kan være, men som ikke lar seg beskjære pent:
    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Hvilken landsdel? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...