Gå til innhold
Hundesonen.no

Balsam for sjela


Mailin

Recommended Posts

Skrevet

paske2757.jpg

For meg er det balsam for sjela å gå på ski innover fjellet i måneskinn. Bare lyden av ski, staver og labber mot snø. Ingen ting er så herlig som å se Lyng trave lett og fornøyd av sted 10-50m framfor med pulken etter seg, se Zima vimse fornøyd rundt i snøen, og å høre de taktfaste takene til min kjære bak meg. Med måneskinn, -5grader ca, vindstille og med god gli så er livet bare deilig å leve. Det hele topper seg med et kveldsbål i fjellsia, varm kakao, boller, sjokolade og fråsne kokosboller. Hundene som slapper av og sover på hvert sitt reinskinn rundt oss, mens vi tobente sitter og nyter stillheta og livet. Kun avbrutt av knitringen til bålet. Kan livet virkelig bli bedre? I dag (kveld/natt) har sjela fått tilbake roen, det er godt å leve!

(bildet er fra påska i fjor)

Hva er balsam for deg?

Skrevet

Å gå rundt omkring i marka, helst såppass "øde" at jeg ikke føler at jeg må kalle inn hundene for hver sving vi kommer til... Det er min balsam. :lol:

Din balsam hørtes deilig ut den også, men jeg har desverre en stk. samboer som antagelig aldri kommer til å like fysisk aktivitet + en skranglende helse, så jeg tør ikke legge ut på sånt alene. :lol:

Skrevet

Det kommer an på hvorfor jeg trenger balsam.. Men havet slår aldri feil, enten sitte i fjæra og se utover, eller stirre ned i dypet over rekka på en båt.

Skrevet

Gud, det tenkte jeg ikke på. Jeg har ALLTID bodd ved havet, type sånn 50m ned til fjæra-opplegg, og før jeg fikk hund gikk jeg ofte en lang tur i fjæra og satte meg ned på et berg et godt stykke unna hus, vei og folk for å tenke og høre på lydene av havet...

Hører mange si at de ikke klarer å sove hvis de er rett ved havet, men jeg syns det er beroligende å høre havet.

Skulle ønske vi bodde nærmere havet nå... Det er liksom ikke det samme å gå en tur langs industri-kaia. <_<

Skrevet

Balsam for meg er å slentre (jupp, slentre) en lang tur enten langs vannet eller i skogen med Zoey.. Fint vær, og god tid, og bare tusle rundt å nyte naturen, fuglesangen og gleden av å se hunden min løpe villmann og elske livet :lol:

Og så virkelig nyter jeg sommerdager ute ved sjøen.. Tar meg fremdeles i å bli stående på verandaen hjemme hos mamma og pappa og bare se utover vannet, og fundere over hvordan noe kan være så vakker, og alikevel så mektig..

Og så elsker jeg de stundene hvor man bare kan stoppe opp å nyte livet litt.. Det kan være alt fra å komme fra treningstudioet og tenke på hvor frisk luften er, til å sitte på trappa en sen sommerkveld med armen rundt hunden som sitter ved siden av deg, og bare smile for seg selv fordi man har det bra langt inni seg.. Sånne stunder gir meg virkelig mye :D

Og så elsker jeg å kjøre bil alene med HØY musikk og synge og gaule av fullhals mens jeg bryter en hel del farstgrenser :lol:

Skrevet
Det kommer an på hvorfor jeg trenger balsam.. Men havet slår aldri feil, enten sitte i fjæra og se utover, eller stirre ned i dypet over rekka på en båt.

Å seile med en fart på bare 2-3 knop en sommerdag med fiskesnøre bak båten er balsam. :lol:

Skrevet

åh for en herlig tråd..

å gå en god lang stille tur med hunden

sitte under et pledd med en god bok,og få lese uforstyrret

sitte stille sammen med noen

å bare plutslig få lykkefølelse.

Skrevet
Skulle ønske vi bodde nærmere havet nå... Det er liksom ikke det samme å gå en tur langs industri-kaia. <_<

He he he I feel your pain! "åååh fine natten *sniff sniff* ahhh oljelukt *BDUUUU* ååå der er hurtigruta! *Skål* åå der er julebordet... åå...åå :( "

opplevd den mang en gang nede i sentrum :P

Balsam for sjela er noe ala Mailins forklaring, dog finner jeg roadtrips på helgelandskysten / lofoten like balsam. Vinduet ned, 20 graders vind blåser i håret, musikk du elsker på anlegget og veien foran deg. Du vet at i løpet av 1 time eller 2 sitter du på ei vakker fjære / fjellknaus og slapper litt av.

Eller sykle offroad i skogen. :lol:

Gjøre litt parkour i byen, når du treffer på alle vaults, har god fart - og folk ser på deg som store spørsmålstegn.

Sitte på ferga mellom Andøy og Gryllefjord, vuggende fram og tilbake speider du etter kval mens det ikke er noe annet enn hav rundt deg. Helt blå himmel og deilig havlukt nesten dysser deg i søvn.

Det er mye som er balsam ja :D Kunne nevnt hytta og Svalbard.

Skrevet

Ohoooo, Mailins beskrivelse er så DEFINITIVT balsam! Bra tråd :D

Ellers er det å være på høyfjellet hvor det blåser nok til at myggen holder seg unna.

Sove ute om vinteren når det er stjerneklart. Bortsett fra at det ikke går an å sove fordi jeg er så opptatt av å glane på stjernene :lol:

Ligge og bli helt svimmel og fylt med ærefrykt når jeg tenker på hvor langt unna de er, og hvordan jeg ser tilbake i tid. At det jeg ser bare er innenfor min egen galakse og hvor himla stort universet er. Gnhioahjoidj hioafshdao afjfnngggggg!

Når man er type langt nok unna byen til at man kan se dritmange. Åh, skulle ønske jeg bodde på landet.

Ellers så er jeg innegris og synes det er maks balsam å ligge i sofaen og bare høre på skikkelig digg musikk. Mmmh!

EDIT: Og kald øl i solnedgangen etter tur! HaÅå!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så dette skjer sammen med andre hunder i huset? Det høres jo ut som hun kan trenger litt tydeligere rammer og trening på ro rundt de andre hundene generelt. Alt dette er jo ting som bør jobbes med, og ikke bare avbrytes og unngåes der og da. Hvis dette allerede har vært sånn i snart to år så vil jeg anbefale å få hjelp av en hundetrener som komme hjem til dere og se på rutinene og hjelpe med et treningsopplegg som kan gjøre henne både tryggere og roligere.
    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...