Gå til innhold
Hundesonen.no

Fargeavl på hund?


nettemoren

Recommended Posts

Skrevet

Siden det kom en tråd med hvit dobermann, så lurer jeg litt på hvor vanlig det er å avle "rene" farger på hund? Er det slik at noen avler brune, og andre svarte, feks. dobermann, eller kommer det bare tilfeldig noen brune innimellom i de svarte kullene?

Avles det på noen raser spesiellt på "populære" farger, for lettere å få solgt hvalper?

Har holdt på med kanin i noen år, og avler en farge som ikke er veldig vanlig på den rasen jeg har. Derfor litt nysgjerrig på hvordan det er med hund, og fargeavl.

Det er jo ofte slik at når man har bestemt seg for å skaffe hund, og funnet en rase som passer, så ser man gjerne for seg en spesiell farge/mønster. Ihvertfall gjorde vi det. Vi ville gjerne ha lys hund, og endte opp med den mørkeste. Må tilstå jeg var litt skuffet et brøkdels sekund, men ville selvsagt aldri ha byttet bort lille skatten med noen som helst annen hund......

Skrevet

Synest ikke den diskusjonen gav mye om fargeavl. (men holdt bare ut til side 3 jeg da) Eneste jeg nå skjønner at blå ikke er en farge på hund annet enn en blek svart..

Ellers var det mest usaklig mas om hvorvidt det skulle avles på en tispe som ennå ikke var fylt 5 mnd.

Men takk for linken, man skal lese mye før øynene detter ut skjønner jeg. :)

Skrevet

Farger kommer ikke tilfeldig, de er genetisk styrt. Men hvorvidt de dukker opp tilfeldig i et kull, eller om de dukker opp etter en bevisst kombinasjon gjort fra oppdretters side - det varierer.

Det er klart det finnes visse oppdrettere innenfor visse raser som bevisst ønsker å få fram den og den fargen (og da snakker jeg om farger som er tillatt i følge standarden), men en ser også at når farge blir primærrettesnor går det kjapt på bekostning av eksteriør for øvrig. Hvis en farge er sjelden, sier det seg selv at det er vanskeligere å finne to gode avlsdyr av den fargen, enn av en farge som er normalen på rasen.

Så lenge fargen er tillatt, burde det være det minst viktige i avl, synes jeg.* Men mange vil være uenig med meg der, og jeg ser også at farge gjør noe med inntrykket (tegninger på en berner kan for eksempel variere noe, og jeg har klare preferanser fordi det gjør noe med hode og uttrykk).

En kan se at om en hund av en bestemt farge vinner veldig mye, vil mange ha den fargen etter det - men det er jo ikke fargen som gir kvalitetene.

*Unntaket er selvfølgelig der kombinasjon av farger kan lede til døvhet eller andre sykdommer, for eksempel må en jo tenke på det på sheltie og collie.

Skrevet

Jeg skal begynne å avle albino-elger.

Dere kan skrive dere opp på listen min fra idag av!

albino-moose-b.jpg

Mor

albino-moose2-b.jpg

Far

Begge har OK gemytt, men som dere kanskje ser kan elg-pappaen være litt reservert ovenfor mennesker. Men mamma-elgen er veldig sosial og grei, så det går sikkert fint uansett.

15000,- per elgunge, send helst mail.

Skrevet

I det første registrerte dvergschnauzerkullet var det sort, salt/pepper, gule og black/tan valper. Pr i dag anerkjenner rasens opprinnelsesland og FCI fire farger, sort, sort/sølv, salt/pepper og hvit. Blanding av fargene er ikke tillatt i Norge, men enkelte andre land tillater det.

Fargeavl som man har det på dvergschnauzeren i Europa synes jeg er helt greit. Fargeavl slik at det går på bekostning av hundens helse eller på grunn av motediller synes jeg er forkastelig.

Skrevet

Det er vanlig at mopseoppdrettere avler mest på fawn. Da denne er mest poppis og når vi tenker på hvordan mopsen ble så pop. Altså via "man in black" så der er den fawn (beige).. jeg var på nkk hamar med 35 mopser. Der var det 30 fawne og 5 sorte. :)

Skrevet

I vår rase er det flest s/h, mens ca 35-40% som er lever.. Det som er rart er at de leverfargede er de som vinner mest i utstillingsringen...

Skrevet

Mas, mas, mas:

Men hvordan virker farger på hund i avl? Det er iflge en annen tråd her inne flest svarte dalmiser, men leverfargede springere. Er det da forskjellig hva farge som er dominant på de forskjellige rasene?

Fargekoder på hund, finnes det på samme måte som feks. på kanin. (ABCDG)?

Min hund er brindle, er det det samme som viltfarge, eller er det en farget med "mønster".

Jada, mye spørsmål, men om man vil ha svar, så er det desverre eneste måten å gjøre det på :rolleyes:

Skrevet
Mas, mas, mas:

Men hvordan virker farger på hund i avl? Det er iflge en annen tråd her inne flest svarte dalmiser, men leverfargede springere. Er det da forskjellig hva farge som er dominant på de forskjellige rasene?

Fargekoder på hund, finnes det på samme måte som feks. på kanin. (ABCDG)?

Min hund er brindle, er det det samme som viltfarge, eller er det en farget med "mønster".

Jada, mye spørsmål, men om man vil ha svar, så er det desverre eneste måten å gjøre det på :rolleyes:

Jeg vil anbefale deg å kjøpe/låne boken Genetikk, avl og Oppdrett, og lese kapitlet om farger og gener. Det forklarer en god del om sånt. :)

Men sånn veldig grovt forklart, så finnes det flere fargegener hos hund. Noen er dominante ovenfor andre. Man har gener for det meste; pigmentering, styrke på farge, mønster og selve fargene, mengden av farge, mengde av hvitt, osv osv i nesten det uendelige..

Jeg vet ikke helt hva du mener med fargekoder? Men man kan sette opp navnet på genene som gjør at en hund ser ut som den gjør, i alle fall hvis man har litt over middels kunnskap om hunden/slekten, og i alle fall teoretisk sett.

Brindle kommer fra samme gen som tigret og flere andre som har ulike navn, alt etter som hvor rasen stammer ifra. Som sagt; anbefaler det kapitlet i den boken; da blir du litt klokere! :)

Skrevet
Haha! Går de greit overens med andre dyr? Og er det vanskelig å stue-trene en elg? :)

Nabo'n fikk en elg inn i stuen for mange herrans år siden. Så ikke ut som om den var så veldig stueren, for stua så ut som et grisehus og vel så det før de fikk den ut :rolleyes:

Skrevet
Mas, mas, mas:

Men hvordan virker farger på hund i avl? Det er iflge en annen tråd her inne flest svarte dalmiser, men leverfargede springere. Er det da forskjellig hva farge som er dominant på de forskjellige rasene?

Fargekoder på hund, finnes det på samme måte som feks. på kanin. (ABCDG)?

Min hund er brindle, er det det samme som viltfarge, eller er det en farget med "mønster".

Jada, mye spørsmål, men om man vil ha svar, så er det desverre eneste måten å gjøre det på :rolleyes:

du kan lese litt om farger/ nedarving på vår hjemmeside også. Iallefall på Basenjien er brindle en "fargekode" som kan legges oppå en hvilken som helst annen farge, men det er kun oppå rød at det er en godkjent farge, altså brindle. Denne brindle fargekoden fungerer på Basenjien utifra et dominant nedarvingsmønster. Jeg mener det er slikt at brindle på et generelt basis også på andre hunderaser fungerer med et dominant nedarvingsmønster, men dette har jeg ikke satt meg like nøye inn i.

Skrevet

På shiba er det født mange black&tan de siste årene. Dette er en vanskelig farge å få helt korrekt, men siden etterspørselen er stor, går de unna som varmt hvetebrød..

På akita er det mest etterspørel etter rød. Genetikken her er ganske morsom, for en hvit hund kan godt vise seg å være genetisk brindle...

Skrevet
På akita er det mest etterspørel etter rød. Genetikken her er ganske morsom, for en hvit hund kan godt vise seg å være genetisk brindle...

Det er det samme på GD, hvit (eller piebald som de kalles i USA) kan være genetisk sort..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...