Gå til innhold
Hundesonen.no

Fargeavl på hund?


nettemoren

Recommended Posts

Skrevet

Siden det kom en tråd med hvit dobermann, så lurer jeg litt på hvor vanlig det er å avle "rene" farger på hund? Er det slik at noen avler brune, og andre svarte, feks. dobermann, eller kommer det bare tilfeldig noen brune innimellom i de svarte kullene?

Avles det på noen raser spesiellt på "populære" farger, for lettere å få solgt hvalper?

Har holdt på med kanin i noen år, og avler en farge som ikke er veldig vanlig på den rasen jeg har. Derfor litt nysgjerrig på hvordan det er med hund, og fargeavl.

Det er jo ofte slik at når man har bestemt seg for å skaffe hund, og funnet en rase som passer, så ser man gjerne for seg en spesiell farge/mønster. Ihvertfall gjorde vi det. Vi ville gjerne ha lys hund, og endte opp med den mørkeste. Må tilstå jeg var litt skuffet et brøkdels sekund, men ville selvsagt aldri ha byttet bort lille skatten med noen som helst annen hund......

Skrevet

Synest ikke den diskusjonen gav mye om fargeavl. (men holdt bare ut til side 3 jeg da) Eneste jeg nå skjønner at blå ikke er en farge på hund annet enn en blek svart..

Ellers var det mest usaklig mas om hvorvidt det skulle avles på en tispe som ennå ikke var fylt 5 mnd.

Men takk for linken, man skal lese mye før øynene detter ut skjønner jeg. :)

Skrevet

Farger kommer ikke tilfeldig, de er genetisk styrt. Men hvorvidt de dukker opp tilfeldig i et kull, eller om de dukker opp etter en bevisst kombinasjon gjort fra oppdretters side - det varierer.

Det er klart det finnes visse oppdrettere innenfor visse raser som bevisst ønsker å få fram den og den fargen (og da snakker jeg om farger som er tillatt i følge standarden), men en ser også at når farge blir primærrettesnor går det kjapt på bekostning av eksteriør for øvrig. Hvis en farge er sjelden, sier det seg selv at det er vanskeligere å finne to gode avlsdyr av den fargen, enn av en farge som er normalen på rasen.

Så lenge fargen er tillatt, burde det være det minst viktige i avl, synes jeg.* Men mange vil være uenig med meg der, og jeg ser også at farge gjør noe med inntrykket (tegninger på en berner kan for eksempel variere noe, og jeg har klare preferanser fordi det gjør noe med hode og uttrykk).

En kan se at om en hund av en bestemt farge vinner veldig mye, vil mange ha den fargen etter det - men det er jo ikke fargen som gir kvalitetene.

*Unntaket er selvfølgelig der kombinasjon av farger kan lede til døvhet eller andre sykdommer, for eksempel må en jo tenke på det på sheltie og collie.

Skrevet

Jeg skal begynne å avle albino-elger.

Dere kan skrive dere opp på listen min fra idag av!

albino-moose-b.jpg

Mor

albino-moose2-b.jpg

Far

Begge har OK gemytt, men som dere kanskje ser kan elg-pappaen være litt reservert ovenfor mennesker. Men mamma-elgen er veldig sosial og grei, så det går sikkert fint uansett.

15000,- per elgunge, send helst mail.

Skrevet

I det første registrerte dvergschnauzerkullet var det sort, salt/pepper, gule og black/tan valper. Pr i dag anerkjenner rasens opprinnelsesland og FCI fire farger, sort, sort/sølv, salt/pepper og hvit. Blanding av fargene er ikke tillatt i Norge, men enkelte andre land tillater det.

Fargeavl som man har det på dvergschnauzeren i Europa synes jeg er helt greit. Fargeavl slik at det går på bekostning av hundens helse eller på grunn av motediller synes jeg er forkastelig.

Skrevet

Det er vanlig at mopseoppdrettere avler mest på fawn. Da denne er mest poppis og når vi tenker på hvordan mopsen ble så pop. Altså via "man in black" så der er den fawn (beige).. jeg var på nkk hamar med 35 mopser. Der var det 30 fawne og 5 sorte. :)

Skrevet

I vår rase er det flest s/h, mens ca 35-40% som er lever.. Det som er rart er at de leverfargede er de som vinner mest i utstillingsringen...

Skrevet

Mas, mas, mas:

Men hvordan virker farger på hund i avl? Det er iflge en annen tråd her inne flest svarte dalmiser, men leverfargede springere. Er det da forskjellig hva farge som er dominant på de forskjellige rasene?

Fargekoder på hund, finnes det på samme måte som feks. på kanin. (ABCDG)?

Min hund er brindle, er det det samme som viltfarge, eller er det en farget med "mønster".

Jada, mye spørsmål, men om man vil ha svar, så er det desverre eneste måten å gjøre det på :rolleyes:

Skrevet
Mas, mas, mas:

Men hvordan virker farger på hund i avl? Det er iflge en annen tråd her inne flest svarte dalmiser, men leverfargede springere. Er det da forskjellig hva farge som er dominant på de forskjellige rasene?

Fargekoder på hund, finnes det på samme måte som feks. på kanin. (ABCDG)?

Min hund er brindle, er det det samme som viltfarge, eller er det en farget med "mønster".

Jada, mye spørsmål, men om man vil ha svar, så er det desverre eneste måten å gjøre det på :rolleyes:

Jeg vil anbefale deg å kjøpe/låne boken Genetikk, avl og Oppdrett, og lese kapitlet om farger og gener. Det forklarer en god del om sånt. :)

Men sånn veldig grovt forklart, så finnes det flere fargegener hos hund. Noen er dominante ovenfor andre. Man har gener for det meste; pigmentering, styrke på farge, mønster og selve fargene, mengden av farge, mengde av hvitt, osv osv i nesten det uendelige..

Jeg vet ikke helt hva du mener med fargekoder? Men man kan sette opp navnet på genene som gjør at en hund ser ut som den gjør, i alle fall hvis man har litt over middels kunnskap om hunden/slekten, og i alle fall teoretisk sett.

Brindle kommer fra samme gen som tigret og flere andre som har ulike navn, alt etter som hvor rasen stammer ifra. Som sagt; anbefaler det kapitlet i den boken; da blir du litt klokere! :)

Skrevet
Haha! Går de greit overens med andre dyr? Og er det vanskelig å stue-trene en elg? :)

Nabo'n fikk en elg inn i stuen for mange herrans år siden. Så ikke ut som om den var så veldig stueren, for stua så ut som et grisehus og vel så det før de fikk den ut :rolleyes:

Skrevet
Mas, mas, mas:

Men hvordan virker farger på hund i avl? Det er iflge en annen tråd her inne flest svarte dalmiser, men leverfargede springere. Er det da forskjellig hva farge som er dominant på de forskjellige rasene?

Fargekoder på hund, finnes det på samme måte som feks. på kanin. (ABCDG)?

Min hund er brindle, er det det samme som viltfarge, eller er det en farget med "mønster".

Jada, mye spørsmål, men om man vil ha svar, så er det desverre eneste måten å gjøre det på :rolleyes:

du kan lese litt om farger/ nedarving på vår hjemmeside også. Iallefall på Basenjien er brindle en "fargekode" som kan legges oppå en hvilken som helst annen farge, men det er kun oppå rød at det er en godkjent farge, altså brindle. Denne brindle fargekoden fungerer på Basenjien utifra et dominant nedarvingsmønster. Jeg mener det er slikt at brindle på et generelt basis også på andre hunderaser fungerer med et dominant nedarvingsmønster, men dette har jeg ikke satt meg like nøye inn i.

Skrevet

På shiba er det født mange black&tan de siste årene. Dette er en vanskelig farge å få helt korrekt, men siden etterspørselen er stor, går de unna som varmt hvetebrød..

På akita er det mest etterspørel etter rød. Genetikken her er ganske morsom, for en hvit hund kan godt vise seg å være genetisk brindle...

Skrevet
På akita er det mest etterspørel etter rød. Genetikken her er ganske morsom, for en hvit hund kan godt vise seg å være genetisk brindle...

Det er det samme på GD, hvit (eller piebald som de kalles i USA) kan være genetisk sort..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...