Gå til innhold
Hundesonen.no

Sele eller halsbånd?


Midas

Recommended Posts

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar
Halvstryp i nomemodell från Björkis till tre av hundarna (de största) och vanliga, stumma nylonhalsband till de tre mindre hundarna. Gillar egentligen nomehalsbanden bäst, men de blir lite stora på Shejpa och Pi, tycker jag. Squid (valpen) har ett brett halvstryp i nylon (nomemodell) som jag har specialbeställt från USA, men det får hon växa i först ;)

Kennel Kifani lager sikkert nomehalsband til de minste hos dere...

Vinterstid har jeg disse nomehalsebanda fra Hööks. Kvaliteten er så om så på de synse jeg, men de er brede og fine i hvert fall, og Nirm liker det. Ellers har vi noen Eazydog halseband jeg bruker sommerstid (med tanke på at de tåler en del bading og slikt).

Skal vi gå tur, har vi alltid sele på. Enten nomesele fra Björkis, eller noen andre som har reima tvers over brystet (er vel egentlig en type hetzsele fra Bende...). Eneste gang de går bare i halseband på tur, er om vi skal rett ned på golfbanen og løpe løse...

Bortsett fra "strup" delen på nomehalsebanda så har jeg aldri noe slags "kveleband" på dyra mine, og ikke har vi noe med kjetting på heller. Hverken på tur eller trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruker begge deler jeg og. Har et par halvstrup i stoff, to ezydoghalsbånd, et reflekshalsbånd og et collarmaniahalsbånd. Vi tar det som ligger nærmest, somregel blir det et av halvstrupene fordi er enkle å ta av og på. Halsbånd brukes bare på tisseturer og kollektivtraffikk (byturer) for å ha litt mer fysik kontroll på galskapen.

Seler er et annet kapittel - syns det er kjempevanskelig å finne gode seler som passer. Har et par sykkelseler som ikke passer, en er for liten og en er for stor. Har også en hulken kombisele - liker veldig godt fasongen på den, og den sitter bra på kahlo, men så er det så dustete at magereima, som man fester båndet i på oversiden, ikke er sydd fast - så når bikkja drar så strammes reima og fungere som et dårlig strupebånd, rundt magen. Har en webmastersele jeg ikke har prøvd på en stund, regner med den begynner å passe etterhver, men syns den er litt mye kav å ta av og på.

Siste på selefronten er en trixisele som passer akkurat. Vet at andre har erfaringer med at de fort kan ryke på store bikkjer, så den brukes med det i bakhodet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange svar ;) Blondiemamma, hvilken sele er den røde sela Blodie har? Hvilket merke og type er det?

Jeg synes mange av selene jeg har prøvd til nå er fryktelig halvveis... Jeg har aldri "møtt" en sele som er super god liksom :lol:

Den jeg har nå er sånn (Bildet lånt fra hundekroken.no)

462__sjokolade_sele.jpg

Og det virker nesten som den er for vid i overkant. Jeg synes det ser ut som hun synes den tar for stor plass mellom frambeina hennes. Jeg er ikke helt fornøyd med den sela altså.... Vært så flott å finne en sele som var god til henne, som hun ikke merker at er der. Jeg vil heller ikke ha en som er for smal, men myk og god, og helst med refleks, og den skal ikke ligge over hals/strupehode. Noen forslag? Det er en Fox Terrier, og hun er ganske smal mellom frambeina enda, så det er ikke noe særlig med den breie dingsen mellom frembeina der. Forslag om gode seler mottas med takk ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor i landet bor du? Selen min er kjøpt i Oslo. På hundehuset ved Grønnlandsleiret (de har desverre ikke hjemmeside eller web shop) Selen er svensk og heter Gustaf&Evita.. Den sitter ikke over halsen og jeg synes den sitter veldig godt i brystet på henne. Den ble anbefalt spesielt til småhunder fordi Y formen gjør det umulig å rygge ut av selen slik enkelte småhunder klarer på sykkelseler.. legger ved et nytt bedre bilde (bildet er lånt av bloggen til Emma fra da vi var på sonentreff i sommer)

sonentur210708004b.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor i Oslo på Grünerløkka, er det den hundebutikken som ligger ikke langt unna seven eleven i brugata?

Da skal jeg dra dit å se, for jeg er fryktelig redd for at hun skal rygge ut av den selen hun har nå. Den er det ganske lett å komme seg utav.

Litt OT, hvis du bor i Oslo må du bare si fra hvis du har lyst til å møtes en dag og gå tur eller leketreff :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor i Oslo på Grünerløkka, er det den hundebutikken som ligger ikke langt unna seven eleven i brugata?

Da skal jeg dra dit å se, for jeg er fryktelig redd for at hun skal rygge ut av den selen hun har nå. Den er det ganske lett å komme seg utav.

Litt OT, hvis du bor i Oslo må du bare si fra hvis du har lyst til å møtes en dag og gå tur eller leketreff :lol:

Jeg bor desverre ikke i Oslo. Bor i Askim. Men vi kan sikkert ta toget innover en dag ;) Jeg er ikke SÅÅÅ godt kjent i Oslo, men det ligger en 7 eleven butikk i nærheten der ja. og så er den på vei ned mot Oslo city fra grønnland på en måte.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faktisk så lurer jeg på om den selen Blondie hadde er ganske lik den jeg har til henne nå? Er det ett punkts fest på ryggen? Isåfall er den i mine øyne ganske kurant å rygge ut av. Den siste med to punkts over ryggen er jo så godt som umulig for hunden å rygge ut av, hvertfall uten at jeg merker det. Jeg ønsker en sele som er umulig å rygge kjapt utav, for det hender hun blir skremt av ting og at hun dermed rygger, da skal det ikke så mye til før hun vips er løs... Hvor er den siste selen kjøpt anebanana? Den så jo også veldig god ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor i landet bor du? Selen min er kjøpt i Oslo. På hundehuset ved Grønnlandsleiret (de har desverre ikke hjemmeside eller web shop) Selen er svensk og heter Gustaf&Evita.. Den sitter ikke over halsen og jeg synes den sitter veldig godt i brystet på henne. Den ble anbefalt spesielt til småhunder fordi Y formen gjør det umulig å rygge ut av selen slik enkelte småhunder klarer på sykkelseler.. legger ved et nytt bedre bilde (bildet er lånt av bloggen til Emma fra da vi var på sonentreff i sommer)

sonentur210708004b.jpg

Så du om de hadde selen i større størrelser også?? feks str Chicka??? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faktisk så lurer jeg på om den selen Blondie hadde er ganske lik den jeg har til henne nå? Er det ett punkts fest på ryggen? Isåfall er den i mine øyne ganske kurant å rygge ut av. Den siste med to punkts over ryggen er jo så godt som umulig for hunden å rygge ut av, hvertfall uten at jeg merker det. Jeg ønsker en sele som er umulig å rygge kjapt utav, for det hender hun blir skremt av ting og at hun dermed rygger, da skal det ikke så mye til før hun vips er løs... Hvor er den siste selen kjøpt anebanana? Den så jo også veldig god ut.

Jeg hadde en notorisk seleutbryter. Han var ekstrem, eneste selen som virkelig holdt på han var webmasterselene, siden de har to bukstropper, hvorav den ene ligger bak ribbeina.

Så du om de hadde selen i større størrelser også?? feks str Chicka??? :lol:

Trixi har omtrent samme utforming, den får du i stor nok størrelse til Chicka hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så du om de hadde selen i større størrelser også?? feks str Chicka??? :lol:

Beklager Renate.. det la jeg ikke merke til, så aner desverre ikke ;)

Selen til Blondie har bare et pungt på ryggen ja.. Kan vel være hun kunne lært seg å rygge ut av den. men da måtte hun lært seg å løfte bena også og skli seg ut av selen.. Bikkja mi rygger aldri, går bare fremover her ;) Så jeg har den stort sett bare som reflekssele :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kombisele, se begynnelsen av tråden - siden denne ikke er nevnt - men også et valg som har det meste:

Y-formet, 2 punkts/over-under - "håndtak" - myk-lett - sterk- solid snepplås - vanskelig å rygge ut av, men lett å få på - refleks - 7 størrelser - passe pris.

"Jægerens kombisele"- jeg kjøpte min på felleskjøpet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
( Ja da, - man "skal" jo egentlig legge vekk sele til oppkoblet turgåing når halsbånd er etablert for "gå-pent-i-bånd". Men siden bikkja (enda?) ikke er helt til å stole på når det gjelder utfall, og selv skiller/forstår vilkårene for de tre oppkoblingene, har jeg valgt å beholde ryggfeste som egen mellomøsning dersom ferden går på steder hvor det er tenkelig å treffe på utløsende stimuli.

Dette for å unngå skader i hals/nakke, strupehode og skjoldbruskkjertel om det skulle hende at hun gikk av skaftet.)

Da siterer jeg meg selv fra begynnelsen av tråden. Det skal egentlig ikke veldig mye rykk i halsbånd til før skader oppstår, så om hunden går like bra i sele, er i grunnen valget enkelt og hunden trives generelt bedre med sele.

Komme seg løs? Se over -på forslag på helt "rømmesikre seler". Har en hund vridd seg løs en gang - og greidd det -har de lag til å prøve seg på nytt. Men generelt er de vanlige y-selene greie nok, og sjelden det skjer noe egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette gjelder familiehunden da valpen min er for liten til å gå med noe annet en et lite vanlig valpehalsbånd.

På vanlige turer bruker vi strup i lær (for de stedene han skal gå pent), men ellers løs. På trening bruker vi lenke, men også mye trening løs.

Ellers bruker vi sykkelsele når han skal trekke med sykkel og snørekjøresele når han skal trekke på ski eller når vi jogger/løper med han.

Han har også et Breeders halvstrup, men lærbåndet har bare blitt på han. Og glemte nesten å si at han omtrent alltid på tur har på seg blinkende oransj refleksbånd, ihvertfall når det er dårlig sikt, mørkt eller andre grunner til å ha det på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene her bruker retrieverbånd, altså helstrup og bånd i ett, til vanlig. De går i bånd i 50 meter til vi kommer over veien, resten går de løse. På trening går de løse. Om jeg er på stevner og vet at hunden skal gå lenger med bånd bruker jeg enten sele eller Hurrta halsbånd. Men det varierer veldig, da jeg har hundreogørten forskjellige retrieverbånd, halsbånd og seler.

Men for det meste går det i disse:

hurttabredhalsbaand.jpg

http://www.cleanrun.com/index.cfm?fuseacti...p;ParentCat=174

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
    • Drar opp denne for å se om flere har erfaringer idag. Jeg synes genetikk er spennende. Brukte nesten laboklin på Limit når vi var i herning i fjor siden de hadde stand der, men ble litt uforutsette utgifter på den turen så tok meg ikke råd der og da.  Kunne tenkt meg å teste den genetiske variasjonen på dem, men kommer til å avvente svar fra NKK på forespørselen fra NCK. Tilfelle raseklubben får til noe ala det de gjør i Finland via er det embark tro. 🤔 Kunne også tenke meg å se merle lengden på Karma bare fordi jeg er nerd. 😂 I tillegg til de typiske collie greiene på begge som MDR1, CEA, PRA osv. Har jo en god anelse via opphav, men ja spennende og nerd. 😂 
    • God idé! Kanskje vi gjør det, så er vi plutselig startklare før vi vet ordet av det 😁 Etter tur på lørdag ble han plutselig halt, uten at han hylte av noe der og da. Jeg syns det kanskje er blitt litt bedre, så regner med det er en strekk eller noe som går over. 
    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...