Gå til innhold
Hundesonen.no

Briard, beardis, russisk sort terrier, noeheltannet - hjeeelp!


Raksha

Recommended Posts

Får starte med at jeg har valp (unghund?) på 8 mnd. Ergo er det trygt å drømme og fundere på andre raser, for det er MYE som skal klaffe før det kommer en hund til inn hos meg. Men det er nå engang så at jeg trives veldig godt med to hunder, så det er jo bare et tidsspørsmål.

Jeg er på jakt etter en hund som er:

- Stor

- Aktiv

- røyter lite, altså - slipper ferdige hybelkaniner for eksempel, ikke noe labradorrøyting

- gjerne pelshund, men fortrinnsvis ikke napperase (tror det holder med en)

- kan godt ha både jakt og vakt, eller gjeting i seg, men ikke ren jakthund

- skal være tur/kose/"familie"hund, treningskompis og lekekompis til en aktiv riesendame

Sånn eeeeegentlig så skulle jeg vel hatt en langhåra riesen?

Jeg har snoka litt på noen raser, men jeg kjenner lite til dem:

Bearded collie

Briard

Russisk sort terrier

Storpuddel

Bouvier

Er også veldig glad i schapendoes, men syns de er for små...

Riesen (salt/pepper) topper lista da, men der er det napping igjen.

Tips tas i mot med takk. :=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du greier å håndtere en riesen, så vil nok en briard bli et perfekt valg :lol:. OK - jeg bruker jo ikke å anbefale rasen min til folk som uten videre, men jeg tror at en briard vil passe bra inn i et hus med riesen. De er liksom litt på samme nivå, selv om de nok også kan være ganske forskjellige.

Det lureste er nok kanskje å treffe hunder av de aktuelle rasene (sort russisk terrier er kanskje ikke den enkleste å få tak i, men... hehehe). Vi stiller gjerne opp som testkaniner, vi altså *med fare for at briarden da utelukkes ganske fort - flir*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier veldig gjerne jatakk til å møte dine for å se dem i aksjon. :) Russer'n er nok ikke så lett å få sett - var vistnok noen av dem på hamar, men der var selvsagt ikke jeg.

Pm'er deg om en lekedate eller noe sånt når jeg er tilbake på riktig side av landet. Men du må gjerne fortelle mer om rasen enn så lenge. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi skulle velge rase valgte vi bort schapendoes fordi alle oppdretterene mente at de ikke kan bo i leilighet og ikke kan være alene fordi de bråker sånn. Da ble vi litt skremt og gikk videre på lista. Ellers er newfoundlandshunder skikkelig flotte, men blir kanskje litt stor og tung?

Hadde kanskje valgt beardis over old engish sheepdog pga pelsen om jeg skulle valgt på nytt. OESpels er ikke moro :)

Briard er jo en nydelig rase, så skjønner godt at du har den på lista.

Husk at stor pelshund = sandkasse innendørs :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner bare til bouvier fra lista di og den anbefales varmt. De to jeg har kjent hadde vel alt du ber om tror jeg.Store,vakre, pels,vakt(men ikke mye),snille og DE BLE GAMLE utrolig nok.Fjorten og seksten år.Og minner myyye om en forvokst riesen :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei i hundeklubben her hadde en russisk sort terrier. (det er mange år siden, så den er sikkert død nå) Jeg tror den var en av Norges første eksemplarer.. Hunden, som var en hannhund, ble trent aktivt i lydighet. Han var veldig førerorientert, men rimelig vaktsom og skarp om ikke jeg husker helt feil..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes jo at beardisen er en herlig hund å ha da. Alltid veldig glad og en typisk hoppe-opp-og-hilserase. Men man skal huske på at det blir mye pelsstell for det blir fort floker <_<

Ellers kan jeg se for meg at en riesen kanskje passer bedre sammen med en briard? (Er vel endel pelsarbeid på briarden også sikkert)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde jo en sånn konstruktiv diskusjon om forskjellene mellom beardis og briard for et par år siden, da Pippin&Symra skulle ha seg en hund til... Jeg er skikkelig dårlig på å søke her inne, så om noen kunne vært så elskverdige å finne fram den gamle diskusjonen, så hadde du fått mange innspill på de to rasene iallefall :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er den tråden Siri nevner.

Jeg hadde nesten bestemt meg for briard da jeg begynte å tenke at det kanskje ble litt mye med en terrierhann og en briardhann for en nybegynner udi hundehold. Du står mye bedre rustet sånn sett Raksha. Men jeg er veldig fornøyd med rasevalget mitt! Jeg kommer helt sikkert til å fortsette med beardis, jeg tipper det blir en blå tispe neste gang. Makan til hoppende glade, snåle, rampete pelshauger skal man lete lenge etter!

Og ikke for å drive med rasereklame, men jeg synes ikke den pelsen er så vanskelig å ha med å gjøre. Det går veldig greit å børste gjennom med en grov børste hvis man ikke lar det gå for mye tid mellom hver gang. En gang annenhver uke går helt fint på Symra iallefall. Pippin får fortere vanskelige floker!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må skrive mer konkret etterhvert her - men jeg vil gjerne møte alle jeg kan, og gjerne "teste" dem sammen med Kahlo se om de "snakker samme språk". Denne gangen legger jeg en god del vekt på at hundene skal fungere sammen også, uten at jeg trenger å være veldig beskyttende med hensyn til lek og sånt, spesielt da i forhold til størrelse og "robusthet". Jeg har alltid hatt veldig forskjellige hunder sammen, nå vil jeg ha noen som passer sammen, litt samme type og sånt.

Collie er ikke på lista, nei - av flere grunner egentlig, jeg er ikke "klar" for en ny collie, mulig jeg blir det etterhvert så det er ikke utenkelig at den dukker opp på lista. Men da må jeg være veldig nøye med linjer, for en for myk og litt pinglete collie blir nok veldig fort overkjørt av Kahlo.

Weatenterrier vil jeg ikke ha. Syns de er for små, og de frister ikke, selv om det er flotte hunder. :) Størrelsen er en ting jeg tenker på med beardisen også - jeg syns de ser så små ut i rasestandarden, men stort sett så har de jeg har møtt vært ganske store.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Får dra opp denne her igjen da. Nå har jeg fått møte Briarden - og duverden for noen herlige skapninger. :lol: Willy er jo bare helskjønn! Han hadde nok guts til å stå i mot galskapen min, og det virker som de komuniserer på samme måte. Ikke lot han seg pille på nesa heller. Stort pluss i boka for Briarden.

Må prøve å møte de andre og, men så langt likte jeg veldig godt størrelsen på briarden, ser for meg at jeg syns beardisen blir litt små. Men har en plan om å få møte beardisene også.

Russeren må jeg prate med oppdrettere om, de kan være rimelig skarpe om man skal tro rasebeskrivelser som ligger på nett, og jeg tror ikke eeegentlig jeg vil ha noe som er skarpere enn en riesen.

Har også konkludert med at det må nok bli en hanhund, jeg tror ikke at å sette en tøff tispe sammen med Kahlo og forvente at det skal gå bra, er noe særlig stort sjakktrekk. Og en veik tispe blir fort overkjørt av galskapen. Heldigvis er det lenge til det er aktuelt, akkurat nå har jeg nok med hormontrollet jeg har her, det holder - hun skal bli "ferdig" med alle sånne teite unghund nykker før det kommer noe nytt i hus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- sjekk ut vannhund/portis også da vel - den helt optimale allrounderen, som setter seg i respekt men likevel er håndterlig - inntil myk (varierer på individnivå) - å oppdra. Ingen røyting eller napping og minimalt pelsarbeid. Mellomstor/rundt 20 kg.

Til forskjell fra de andre du ser på her - i samme gata -, får du inn noe på kommunikasjons-siden /bevissthet som virker nokså unikt for akkurat denne rasen. En sånn "du-tror-det-ikke-før-du får-se-det"-egenskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- sjekk ut vannhund/portis også da vel - den helt optimale allrounderen, som setter seg i respekt men likevel er håndterlig - inntil myk (varierer på individnivå) - å oppdra. Ingen røyting eller napping og minimalt pelsarbeid. Samme størrelse som riesen/mellomstor.

Har titta litt på vannhund, men er ikke de godt under 60 i manken da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

oj - sann - vi skrev visst om hverandre - mens jeg redigerte på str.-det gikk opp for meg at du skrev "riesen"! ......

Hvis jeg husker riktig i farta så rundt 50 cm. i rasestandard.

Selv var jeg på utkikk etter en mellomschnauzer da jeg "ramla over" - ante ikke at portiser eksisterte - min.

Har hatt mye hund oppigjennom - men dette er noe HELT annet fantastisk - samtidig nokså likt schnauzeregenskaper.

Du virker som du kan "håndtere hund", - så........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minimalt pelsarbeid

Du skriver mye jeg kjenner igjen hos vannhunden, men dette er jeg ikke enig i. Jeg synes ikke det er minimalt med pelsstell, og det er det virkelig ikke hvis en skal holde pelsen i utstillingskondisjon, uansett om pelsen er såkalt "curly", "wavy" eller en mellomting. Jeg kjenner ingen med vannhund som påstår at det er minimalt i alle fall. Og selv kan jeg jo si at jeg bruker mye tid på akkurat det området.

Jeg syntes bare jeg burde korrigere deg litt der, for om folk ikke er klar over at det er en pelshund de kjøper seg, så vet man aldri hvordan det kan gå. Selvsagt er det enkelt å barbere ned, men nå tar jeg som utgangspunkt at denne hypotetiske hunden skal ha pelsen sin slik den er "fra naturens side" (kanskje også uten portisklipp - dvs. dobbelt så mye jobb).

Ellers tar du rasen på kornet hva gjelder andre spesielle egenskaper ved dem :lol:

Hannhunder er 52-57 cm i manhehøyde forresten. Men tispene foretrekkes under 50, så de er nok litt små for "Raksha" sin smak :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ok-i-dok, Maria. Det er du som er spesialisten når det gjelder portis. :D

Nei, for all del! Jeg er overhode ingen ekspert på portis. :lol: Men jeg vet med meg selv at også jeg (og flere bekjente) ble litt overrasket over omfanget av pelsstell på rasen ift det jeg hadde forventet meg.

Men dette ble O.T. Beklager at jeg kupper tråden :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er på jakt etter en hund som er:

- Stor

- Aktiv

- røyter lite, altså - slipper ferdige hybelkaniner for eksempel, ikke noe labradorrøyting

- gjerne pelshund, men fortrinnsvis ikke napperase (tror det holder med en)

- kan godt ha både jakt og vakt, eller gjeting i seg, men ikke ren jakthund

- skal være tur/kose/"familie"hund, treningskompis og lekekompis til en aktiv riesendame

Hva med en beauceron, da? Mangler pelsen du sikkert ønsker deg, men ellers høres det ut som det burde passe rimelig bra.

Jeg skal la være å prøve å pushe min egen rase, sloughien, på deg! Det er både jakt og vakt i dem, og de passer utmerket sammen med andre store hunderaser, men jeg kan liksom ikke se for meg deg med en mynde... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med en beauceron, da? Mangler pelsen du sikkert ønsker deg, men ellers høres det ut som det burde passe rimelig bra.

Jeg skal la være å prøve å pushe min egen rase, sloughien, på deg! Det er både jakt og vakt i dem, og de passer utmerket sammen med andre store hunderaser, men jeg kan liksom ikke se for meg deg med en mynde... :)

Pelsen trekker ned på Beauceron ja, og jeg kjenner virkelig ikke til dem.

Jeg elsker mynder - virkelig! Men lurer på om muligens jeg hadde blitt mer enn nødvendig frustrert på de rare dyra. :) Og pelsen da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...