Gå til innhold
Hundesonen.no

Briard, beardis, russisk sort terrier, noeheltannet - hjeeelp!


Raksha

Recommended Posts

Skrevet
Pelsen trekker ned på Beauceron ja, og jeg kjenner virkelig ikke til dem.

Jeg er av den typen som tiltrekkes av sjeldne hunderaser, så jeg synes det er gøy å møte sånne som man ikke ser så mange av. Jeg har møtt to beauceron, og begge var utrolig flotte og staselige. Det finnes visstnok en oppdretter i Norge, men jeg vet ikke hvor i landet. Men, som du sier: pelsen, eller kanskje heller mangelen på lang og supermyk pels, trekker ned for deg. Selv er jeg allergisk mot hunder, så kort pels trekker opp for meg... :)

Jeg elsker mynder - virkelig! Men lurer på om muligens jeg hadde blitt mer enn nødvendig frustrert på de rare dyra. :) Og pelsen da...

Bevares, jeg ville aldri gjettet at du hadde sans for mynder. Men det har jeg forsåvidt fått høre selv også (jeg gikk fra boerboel til sloughi!). Men ja, du ville nok blitt noe frustrert, for det er omtrent like lett å dressere mynder som det er å dressere katter. Men ikke for det: ei venninne av meg konkurrerer i lydighet med en borzoi! Og borzoier har faktisk lang og supermyk pels, også... :D

Skrevet
Jeg er av den typen som tiltrekkes av sjeldne hunderaser, så jeg synes det er gøy å møte sånne som man ikke ser så mange av. Jeg har møtt to beauceron, og begge var utrolig flotte og staselige. Det finnes visstnok en oppdretter i Norge, men jeg vet ikke hvor i landet. Men, som du sier: pelsen, eller kanskje heller mangelen på lang og supermyk pels, trekker ned for deg. Selv er jeg allergisk mot hunder, så kort pels trekker opp for meg... :)

Skal jeg ha supersjelden hund, så må det bli den sorte russeren. Den ser man hvertfall ikke mange av. *drømme* Men jeg er skeptisk til hvor skarpe de faktisk er. Hvis jeg finner ut at jeg orker normal røyting igjen, så er absolutt Beauseron på lista. Noen år med cavalier og collie har kurert meg for røyting. Det ER så digg å ikke ha pels OVERALT. :) Blir tilsvarende mye mer sand rundt omkring da, og rusk etter turer, men det får jeg leve med.

Bevares, jeg ville aldri gjettet at du hadde sans for mynder. Men det har jeg forsåvidt fått høre selv også (jeg gikk fra boerboel til sloughi!). Men ja, du ville nok blitt noe frustrert, for det er omtrent like lett å dressere mynder som det er å dressere katter. Men ikke for det: ei venninne av meg konkurrerer i lydighet med en borzoi! Og borzoier har faktisk lang og supermyk pels, også... ;)
Hehe nå jeg skal si at jeg har en forkjærlighet for greyhound? I whippeten Doffen, til sissi her inne, er bare verdens herligste? Selv om det er mange år siden jeg har sett han nå. Sære hunder er jo genialt. :D Er røytingen jeg ikke orker med korthårshunder, vil ha hund som røyter ferdige hybelkaniner eller ikke i det heletatt. Men samtidig så tror jeg ikke at jeg har kapasitet til enda en stor hund som krever napping, finner jeg ut at jeg gjør det, så er rasevalget allerede klart, jeg vil ha en salt pepper riesen.

Men ja, en eller annen gang skal jeg ha en mynde - helt klart. Afghaneren blir nok litt vel mye pelsstell igjen... Den har vært til vurdering, faktisk.

Skrevet

Jeg synes du skal titte litt på storpuddelen jeg. :)

Du slipper hundehår overalt og de skal ikke nappes. Klipper du kort-kort er det nesten ikke noe børsting heller, men det er selvfølgelig noe barbering. Hannhundene er ofte i enden av skalaen på 60 cm og jeg vet om flere som er like store og større enn Sophus som var 64 cm i manken.

Storpuddelen er glad, livlig, sær og lettlært. En perfekt potethund som kan brukes til det meste, også innmari vakker selvfølgelig. :) Og ikke minst helsen er god på storpuddel, Sophus var unntaket og slettes ikke regelen.

Har Kahlo truffet/lekt med storpuddel noen gang?

Skrevet

Storpuddel er med på lista, helt klart. Jeg har desverre ikke så mange gode erferinger med dem, noen er det jo og den ene var en 14 år gammel godgutt jeg hadde i pensjon i fjorten dager. Kahlo har aldri møtt voksne storpuddler, vi har to unge her, og han ene lekte hun veldig bra med, den andre har en pinglete eier. *flire*

Vi vil gjerne møte flere!

Skrevet
*klippe vekk litt*

Hehe nå jeg skal si at jeg har en forkjærlighet for greyhound? I whippeten Doffen, til sissi her inne, er bare verdens herligste? Selv om det er mange år siden jeg har sett han nå. Sære hunder er jo genialt. :whistle: Er røytingen jeg ikke orker med korthårshunder, vil ha hund som røyter ferdige hybelkaniner eller ikke i det heletatt. Men samtidig så tror jeg ikke at jeg har kapasitet til enda en stor hund som krever napping, finner jeg ut at jeg gjør det, så er rasevalget allerede klart, jeg vil ha en salt pepper riesen.

Men ja, en eller annen gang skal jeg ha en mynde - helt klart. Afghaneren blir nok litt vel mye pelsstell igjen... Den har vært til vurdering, faktisk.

næææ så koselig sagt! :) Doffen hilser tilbake, men han er en smule overlegen og tar det som en selvfølge at noen syntes han er kjempe herlig :rolleyes:

Her er det hvite små hår overalt! så forstår godt du ikke vil tilbake til røytene pelsdyr. Vi har jo 2 røytehunder, og har vi jo forøket familien med en røytekatt.. men man blir liksom litt blind etterhvert, så tenker ikke så mye over de ekstra hårene. Men til tider når det dukker oppi smøret og pen klærne eller når besøkende står 10 min på trappen før dem går videre for og plukke av pels.. hehe, så skulle man ønske man hadde hunder som ikke røyter ja.

Skrevet
næææ så koselig sagt! :whistle: Doffen hilser tilbake, men han er en smule overlegen og tar det som en selvfølge at noen syntes han er kjempe herlig :rolleyes:

Her er det hvite små hår overalt! så forstår godt du ikke vil tilbake til røytene pelsdyr. Vi har jo 2 røytehunder, og har vi jo forøket familien med en røytekatt.. men man blir liksom litt blind etterhvert, så tenker ikke så mye over de ekstra hårene. Men til tider når det dukker oppi smøret og pen klærne eller når besøkende står 10 min på trappen før dem går videre for og plukke av pels.. hehe, så skulle man ønske man hadde hunder som ikke røyter ja.

Hihi Doffen har all grunn til å være overlegen. :)

Ja, jeg var rimelig herda mot pels da jeg hadde Rikke og Aro sammen. Men det tok overraskende kort tid før jeg kjente hvor digg det er å ikke ha pels over alt. Skal nok litt til før jeg går tilbake på den altså...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...