Gå til innhold
Hundesonen.no

Nyttårsaften.. og dens følger for våre hundevenner!


SiriEveline

Recommended Posts

Ja nå nærmer det seg marerittsdagen for mange hunder. Hva skal man nå gjøre for å la hunden ha det best mulig?

Denne tråden er for å diskutere erfaringer, tips osv. til hvordan man kan forberede hunden på denne dagen og hva man skal gjøre under selve bråket.

Jeg får valpen min rundt 12. desember så dette blir hennes første nyttårsaften. Da vil jeg selvfølgelig at det skal være en positiv opplevelse for henne og ikke noe hun må være redd for resten av livet.

Leste i et hundeblad at å spille en CD med fyrverkeri lyder hver dag, med litt høyere volum for hver gang. Til du da gradvis når ca. det volumet som man hører det når det er på ordentlig. Også da fortsette med dette helt til kvelden kommer. Der sto det også at hvis det er første gangen for en hund kan det være lurt å la den være med en hund som er vant til det. Derfor tenkte jeg å la valpen være hos foreldrene mine (som uansett ikke skal feire det noe spesielt) og familiehunden sånn at hun får den beste opplevelsen hun kan få. De har også en kjeller med lite vinduer hvor hundene kan oppholde seg. Hva syntes dere om det? Hørtes det ut som en god ide?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg blir nyttårsaften som alle andre aftner. Àddja bryr seg filla, og håper at det smitter over på valpis. Ellers blir det tv-titting og www for alle penga, og vi tar lufteturene som normalt. Valpis er litt var for plutselige lyder, så regner med at rakettene som skytes opp i mellomjula blir verst for henne, når nyttårsrabalderet kommer tror hun sikkert det er mammas rare musikksmak... Ellers har jeg kjelleren vi kan søke tilflukt i om det virkelig blir for mye for henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg blir nyttårsaften som alle andre aftner. Àddja bryr seg filla, og håper at det smitter over på valpis. Ellers blir det tv-titting og www for alle penga, og vi tar lufteturene som normalt. Valpis er litt var for plutselige lyder, så regner med at rakettene som skytes opp i mellomjula blir verst for henne, når nyttårsrabalderet kommer tror hun sikkert det er mammas rare musikksmak... Ellers har jeg kjelleren vi kan søke tilflukt i om det virkelig blir for mye for henne.

Áddjá? Det betyr bestefar på samisk! :(

Vi pleier og låse Bruno inni vaskerommer (Der er det ingen vinduer)

også setter vi musikk på full guffe utenfor vaskerommet. Men det er

verst før nyttårsaften siden da sender de opp uten at vi er klar for det

og da rømmer ofte Bruno. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vanskelig med valp, men jeg skal gå supertur og slite bikkja ut så godt jeg kan på dagen. Da får vi nok gradvis tilvenning av raketter uansett siden de gjerne skytes opp hele tiden :icon_redface: så blir det stort matmåltid og ro på kvelden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så han heter egentlig Gubben? *fnis* gøy :icon_redface:

Jeg er veldig spent på nyttårsaften, blir også min hunds første. Jeg tror ikke han kommer til å bli redd eller nervøs, men han er en vakthund, så han kommer nok til å komme med et par mørke "boffs" til jeg sier flink gutt, og han skjønner at han ikke trenger passe på.

Han er absolutt ikke skuddredd, enser det ikke engang (ikke at han blir brukt som jakthund, men har vært i områder med skytetrening). Så egentlig er jeg ikke så voldsomt bekymret, han er en trygg hund som ikke er redd for noenting (bortsett fra mørke søppelkasser som kommer brått på om natten ha ha)

Tror jeg og noen venner skal på hyttetur, så da blir det uansett ikke mye raketter. Ellers blir vi hjemme, og da ser vi på rakettene fra verandaen, og vil han være med ut så får han lov til det. Kommer ikke til å gjøre noe spesielt, men ser jeg tegn på han mot all formodning skulle bli veldig redd, får jeg sette på tven og være inne med ham, og late som ingenting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det stod mange gode tips i siste nummer av hundesport :icon_redface:

Det viktigste er nok å ikke gjøre noe stor nummer ut av det, hvis det er første gangen. Vær som vanlig. Trekk for gardiner, ha på tv, ikke trøst hunden, men vær helt vanlig. For vårt vedkomne gikkd et bra. Hunden var litt urolig i begynnelsen og fulgte etter oss overalt i huset og la seg under bordene, men så sovnet hun tilslutt og siden da har hver nyttårsaften gått ganske bra. Kun små urolighetstegn, men ingen direkte redsel.

Min hund er helt skuddfast, men reagerer på fyrverkeri. Så det er ikke sikkert at en hund er skuddfast er like skuddfast på raketter. Da er det mye lysblink, lukt og diverse lyder med i bildet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nå bor jo vi ute i skogen da, men før vi flyttet hit satt en av oss nede i kjellern men hundene og så på tv eller hørte på musikk... i fjor var tispa bare en liten valp, hadde hentet henne hjem den 27.des og hun sov gjennom hele kvelden nesten

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så han heter egentlig Gubben? *fnis* gøy :icon_redface:

Egentlig ikke, men han ble en gretten gammel mann da han ble kastert, derfor kalles han gubben til hverdags. Det egentlige navnet hans hører han bare de få gangene jeg må være streng...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan gjøre det best mulig for hunden?

Late som ingenting og ikke gjøre så mye oppstyr rundt kvelden, ikke rart hundene blir redde når eiere er helt hysteriske flere uker og månder før kvelden, ser for meg hysteriet på selve kvelden i disse hjemmene.... :rolleyes:

Har aldri laget noe oppstyr rundt nyttårsaftenen og aldri hatt en hund, katt eller hest som har vært redd :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Late som ingenting og ikke gjøre så mye oppstyr rundt kvelden, ikke rart hundene blir redde når eiere er helt hysteriske flere uker og månder før kvelden, ser for meg hysteriet på selve kvelden i disse hjemmene.... :rolleyes:

Har aldri laget noe oppstyr rundt nyttårsaftenen og aldri hatt en hund, katt eller hest som har vært redd :lol:

Men så har kanskje ingen av dine dyr hatt en genetisk predisposisjon for skuddreddhet heller? Det er noe der også skjønner du. Enkelte hunder er rett og slett født med en svært lav toleranse for lyd og dårlig avreagering. Rolige og avbalanserte eiere er ikke ene og alene "kuren" for en hund som rett og slett er skitredd fyrverkeri og smell langt inn i ryggmargen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Late som ingenting og ikke gjøre så mye oppstyr rundt kvelden, ikke rart hundene blir redde når eiere er helt hysteriske flere uker og månder før kvelden, ser for meg hysteriet på selve kvelden i disse hjemmene.... :rolleyes:

Har aldri laget noe oppstyr rundt nyttårsaftenen og aldri hatt en hund, katt eller hest som har vært redd :lol:

Hadde det vært så enkelt, så hadde jo alt vært vel... :P Da skulle heller ingen av mine hunder vært redde, men Nirm trives ikke akkurat. Det henger nok sammen med at det er mer enn en i slekta hans som ikke er så glad i enkelte lyder, og da er det ikke bare å "være rolig og avslappet" så reagerer ikke han... CD har aldri vært noe for han. Det bryr han seg ikke om, og hører lett forskjell på den og det virkelige fyrverkeriet...

Så i år så har han fått reservert plass i en underjordisk garasje mens jeg er på jobb. Han har det mye bedre der enn hos noe hundepass i hvert fall...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Caro er forferdelig redd for alle høye lyder ,men det går greit så lenge han får være sammen med oss. Vi reiser på hytta ca 19 des. og kommer ikke hjem før på nyåret ,og i fjor var det ikke en eneste rakett der. :closedeyes:

Verre om sommeren når de plutselig sender opp kjempefyrverkeri på Henie- Onstad. Da er vi ikke obs ,og lillegull kommer seg faktisk under sofaen! (Men ikke ut igjen...)

Skulle ønske det ble fyrverkeriforbud for privatpersoner. Blir frustrert av all smellingen fra juleaften til langt ut i februar... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det faktisk et forbud mot raketter f.o.m. i år, da.

I alle fall sånne med sk. styrepinne (jeg tror det er de som går kjempehøyt) - så det KAN jo hende vi merker en vesentlig forskjell i år fra tidligere år, da.. (jeg håper i det lengste!)

Eller på nyttårsafen så blir den ene redde her dopet, de andre får ha en normal kveld inne. Vinduer lukkes, radio står på litt overalt i leiligheten, og jeg blir vel sittende her foran PC'n på nyttårschat her på Son.. unnskyld - Doggis??

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder har aldri reagert fra var valp men,derimot så ble forriga Engelsk setter redd da ble 4 år...Det er visst litt vanlig at får det når blir noen år.Var ikke nå ille inne men,ute skulle hun hjem uansett hvor vi var,veldig redd.Ikke vært så stort problem om sluppet all den oppskytingen før etter selve dagen.Var jo ikke så lett få henne til tisse akkorat når det smalt plustelig.

hun jeg har nå på 2.5 år har ikke reagert før men,regner med hun kommer til reagere litt i år tenker jeg.Er litt små engstelig av seg,så vi får se.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er jammen ikke helt sikker på det der forbudet. Forsøkte å finne loven på nett, men fant bare et forslag til et lovforbud. Så er ikke sikker på om det trer i kraft enda. Har noen av dere funnet den konkrete loven og om den er trådt i kraft?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men så har kanskje ingen av dine dyr hatt en genetisk predisposisjon for skuddreddhet heller? Det er noe der også skjønner du. Enkelte hunder er rett og slett født med en svært lav toleranse for lyd og dårlig avreagering. Rolige og avbalanserte eiere er ikke ene og alene "kuren" for en hund som rett og slett er skitredd fyrverkeri og smell langt inn i ryggmargen.

Selvfølgelig er det noe annet hvis de har det i genene, men det gjelder ikke alle som styrer med dette, noen eiere er jo helt hysteriske før nyttårsaftenen og ingen kan si at det IKKE farger over på hunden :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er jammen ikke helt sikker på det der forbudet. Forsøkte å finne loven på nett, men fant bare et forslag til et lovforbud. Så er ikke sikker på om det trer i kraft enda. Har noen av dere funnet den konkrete loven og om den er trådt i kraft?

Raketter med styrepinner er forbudt for privatpersoner, men bakkeraketter er fortsatt tillatt.. Prøv å se på kommunen din sine hjemmesider, under brannvern.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen bruker vel sånne DAP greier for å roe ned bikkjene sine litt. Marco her var ikke redd i fjor men da var han bare 4 mnd gammel og jeg kan vel ikke si at det gir meg et fullt bilde av hvordan det går i år. I fjor hadde han en skikkelig fest rundt kl 12 når de verste smellene var. Han fikk baconost i tubeform trøkt inn i kjeften, masse godbiter og lærte seg fort at smell = party! hehe. Vi hadde også en DVD som vi hadde fått av Svea og den spilte vi i et par uker før nyttårsaften så er godt mulig at det også hjalp betraktelig.

Pusen vår er det verre med stakkars.. Hun er dødsredd og har vi ikke klart å hanke henne inn før nyttårsaften så kan vi regne med at vi ikke får sett henne før et par uker senere... Da stikker hu vel til skogs eller noe.

Og jeg passer også godt på at bikkja har fått en god tur den dagen og at han er "ferdig" tissa for kvelden. :lol: Han er ikke ute fra 11-01 sånn ca.

Men den tubeosten anbefaler jeg sterkt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Áddjá? Det betyr bestefar på samisk! :P

Jepp. PsychoMarit ler seg halvt ihjel hver gang jeg skriver gubben, som jeg vanligvis kaller ham(Amstaffen altså), så da måtte han få et eget Doggisnavn..

:P Så nå ler andre av at du kaller bikkja bestefar... :P heheh.

Men altså, OT, men dere skjønner saken.. "gubben kom bare utenfor porten før han gjorde sitt fornødne..." osv?

Men tulip, jeg syns du skal fortsette å kalle han gubben jeg. Vi trenger noe å le litt av i hverdagen :P

Men ang nyttår ja. Som Lars sa oppi her, fjellet for vår del! Jeg gleder meg vilt allerede :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...