Gå til innhold
Hundesonen.no

Tror dere på DAP?


Symra&Pippin

Recommended Posts

Jeg begynner å grue meg til nyttårsaften, siden Symra misliker høye lyder av alle slag. Siden jeg ikke har noen hytte på fjellet streifer tankene mine av og til innom DAP, men jeg er skeptisk. Vet faktisk ikke helt hvorfor.

Hva tror dere? Noen med erfaringer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri prøvd DAP, så jeg vet ikke noe særlig om det. Men tviler sterkt på at det kunne ha noen som helst effekt på en skikkelig redd hund, ja..

I fjor fikk jeg Calmivet til den ene av mine som er redd, og da hadde vi en helt flott nyttårsaften uten noen redde, skjelvende og stakkarslige beardiser rundt meg.

I år vurderes total emigrering uansett - ta med store og små og forlate by'n...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøvde det i fjor... kan ikke si jeg merket noe forskjell altså... <_<

Nå skal det være sagt at Ace ikke reagerer på raketter eller noe. Det var rett og slett for at jeg hadde kjøpt den til julaften, da jeg trodde jeg skulle ha med bikkjen i besøk og at han måtte ligge rolig i gangen. Det ble ikke noe av, men satt den i hjemme for å se om han var rolig og koste seg hjemme i jula.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen funker det som gull på...

Gamlefar Trevi var ikke skuddredd/rakettredd fra starten av, men utviklet en fobi etter at en kjempesmart nabo fyrte opp en rakett rett foran han midt på lyse dagen....

DAP ble prøvd som en løsning istedetfor dop, og de siste to nyttårsaftene han levde gikk ytterst smertefritt...

Det kan og sies at han utviklet angst for storm og annet uvær, og DAP'en funket pinadø på den og :x

Men det betyr jo selvsagt ikke at det er løsningen for alle... :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har prøvd DAP på voksen, redd hund, dog var han ikke redd på nyttårsaften. Prøvde det også på foreldrene mine sin voksne tispe. Er også prøvd på en venninnes omplasseringshund idet han flyttet inn til de, for å gjøre overgangen litt bedre. Fungerte ikke overhodet.

Jeg brukte det også i buret (spray) til Tulla da vi hentet henne, og i leiligheten (plugg) da hun kom. Nå er det jo litt vanskelig å si, men jeg tror det virket. Jeg synes også at virkningen gikk gradvis over, men altså - hvor lett er det å måle sånt da? Det er snakk om marginale endringer i atferd uansett! Jeg har aldri sett noen som har blitt "slått ut" av DAP, som har lagt seg ned og sovet i dyp søvn gjennom tordenvær eller andre ting de var redd. Min teori er at siden feromonene i DAP stammer fra en diegivende tispe (øh, ja dere skjønner), så er dette noe som fungerer best på valper. Hvis ikke skulle man jo ha hørt at voksne hunder ble så mye roligere og harmoniske når oppdrettere hadde kull (pga feromonene tispa avgir under laktasjon), og det har jeg aldri hørt om. Valpen har jo ganske nylig kjent feromonene som moren har sendt ut, og hvis overgangen blir ganske liten, tror jeg at valpene også vil reagere på kunstig DAP.

Kanskje er det mer en "trøst" for eieren, enn det er hjelp for hunden..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynner å grue meg til nyttårsaften, siden Symra misliker høye lyder av alle slag. Siden jeg ikke har noen hytte på fjellet streifer tankene mine av og til innom DAP, men jeg er skeptisk. Vet faktisk ikke helt hvorfor.

Hva tror dere? Noen med erfaringer?

Njæ, skeptisk! Spesielt i forhold til lydredsel. Min erfaring er at når hunder misliker de fleste lyder, og da i type mislike som å være veldig redd for dem, så blir DAP for lite på nyttårsaften. Har brukt DAP i forbindelse med stress og sett litt resultater der, men ikke nok til at jeg er overbevist om at det faktisk fungerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynner å grue meg til nyttårsaften, siden Symra misliker høye lyder av alle slag. Siden jeg ikke har noen hytte på fjellet streifer tankene mine av og til innom DAP, men jeg er skeptisk. Vet faktisk ikke helt hvorfor.

Hva tror dere? Noen med erfaringer?

Nyttårsaften er min "hat"dag over alle, rett og slett fordi Sophus var så hjerteskjærende redd og det var ingenting jeg kunne gjøre for å hjelpe han føles det ut som, så jeg kjenner følelsen...

Når det er sagt har jeg har veldig god erfaring med DAP, både som treningsverktøy med Sophus og som "velkommen til nytt hjem" for Sølve, men jeg tror mange overvurderer middelet. Det er ikke noe "mirakel" feromon/"dop"/simsalabim løsning.

DAP er ment som et treningsverktøy for å dempe frykt og forebygge frukt og uro. På Sophus merket jeg at det var mye lettere å trene på lyddesensitivisering med DAP i veggen, kontra ikke DAP. Men han var livredd på nyttårsaften til tross, han bare var ikke livredd alle dagene i forveien når (idiot)naboene sendte opp raketter i hytte og pine, det var han før vi begynte å trene med lydcd.

Nå ser jeg at for å få best effekt anbefales både halsband og diffuser: http://www.vetshop.no/files/files/DaP_info1.pdf

Diffuseren må uansett snart i veggen om det skal være full effekt til nyttårsaften.

Når det gjelder selve nyttårsaften har jeg hørt om hundeiere som har sprayet bilen full av DAP og kjørt laaang biltur til skogs med musikken på full guffe og teppe over buret. Det har visstnok vært bedre enn å sitte hjemme med en skrekkslagen hund.

Har du forresten testet ut medikamenter? Jeg ville gjort det i forhånd for å kunne ha noe på varestyr om du ser at det ikke kommer til å gå greit i det hele tatt.

Lykke til. :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri prøvd DAP, så jeg vet ikke noe særlig om det. Men tviler sterkt på at det kunne ha noen som helst effekt på en skikkelig redd hund, ja..

I fjor fikk jeg Calmivet til den ene av mine som er redd, og da hadde vi en helt flott nyttårsaften uten noen redde, skjelvende og stakkarslige beardiser rundt meg.

I år vurderes total emigrering uansett - ta med store og små og forlate by'n...

Susanne

Kanskje jeg rett og slett skal satse på Calmivet. Men jeg har hørt at hunden blir helt neddopet av det, nærmest bevisstløs? Hm, jeg får ta en tur til vet'en og spørre litt tror jeg. Jeg vil iallefall ikke at Symra skal springe langflat omkring i huset og lete etter gjemmeplasser. Da tar jeg i stedet en runde og slår ned alle naboer som så mye som tenker på å sende opp raketter! :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har prøvd det pga hunden ikke liker å være alene hjemme, og det fungerte ikke. La ikke merke til noen forskjell. Tror ikke at DAP fungerer så godt på direkte redsel på hund. Kommer kanskje an på styrken av redselen om det har noe effekt. Det er ihvertfall mitt inntrykk. Er hunden livredd er det vel mer som skal til en lukt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til årets nyttårsaften har jeg tenkt å prøve Xanor. En venninne i Bergen har brukt dette på sine hunder i flere år, med god effekt. Jeg har sett at det virker på hund som stresser i bil også. Har prøvd å få den lokale klinikken til å sjekke det med NVH angående dosering o.l., men de har ikke gitt tilbakemelsing. Men siden det allerede er gått et fyrverkerkeribatteri i lufta like utenfor, så må jeg vel bare pushe dem litt mer...

Ang DAP, så så jeg ingen forskjell på min forsiktige hund da det var "originale" DAP-hormoner på andre siden av en grind for henne..

OT Vet ikke om forbud mot "pinneraketter" er i min smak... Med pinneraketter fikk pøblene stort sett bare sendt opp en eller to før folk var i vinduene og kunne se hvem de var, men nå fyrer de bare opp ett batteri og kjører avgårde, mens 20 "skudd" skytes opp uten at vi kan gjøre noe med det.... :-(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lønner det seg å gi hunden beroligende på dens første nyttårsaften for å forebygge redsel? Jeg har selv hatt hund som var så livredd at han lå bare å skalv, og måtte få beroligende medikamenter på nyttårsaften. Jeg vil ikke at Dina skal bli så redd, jeg tror kanskje hun kommer til å bli det. Kanskje det er best å være føre vár enn å vente til hunden faktisk blir livredd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel min erfaring med dap er at det ikke funker i det hele tatt, iallefall ikke på Turbo, vi prøvde det to ganger og begge gangene brøyt han seg ut av buret for så å spise opp hele dap'en. Nå hadde jo han ekstremt seperasjonsangst da han var ikke redd for raketter eller sånn så kan jo hende det fungerer bedre på slike ting :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at på noen hunder fungerer det ikke i det heletatt, mens andre fungerer det strålende på. Er ofte enten eller.

Har da også hatt i forhold til samme problemet , feks seperasjonsangst. Kjenner til hunder der eier merker på hunden når dap`en begynner å bli tom.

Min erfaring er at på de det virker på ser en virkning på alt fra 3timer til 5dager. Går det over 7dager og en ikke har merket noe på hunden med tanke på det problemet enn vil løse så virker det ikke på den hunden.

Jeg anbefaler det ofte da det er verdt de 350kr å teste da det har så utrolig bra effekt på de det virker på. Men selvfølgelig med tanke på nyttårsaften så bør enn ha en plan B også hvis det er første gang en tester det.

Her blir det lang tur på dagen og masse mat utpå kvelden så de er slite og mette, radioen og tven på også står dap`en i veggen og yngste kommer jeg nok også til å sette daphalsbånd på:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen slags - mer snodig - erfaring:

Jeg har brukt DAP - halsbånd - i forbindelse med stress /omplassering.

Jeg kan ikke si at DAP hadde merkbar effekt når det gjaldt å gjøre denne hunden mer "sanset og samlet".

DERIMOT: hun ble påfallende mer leken.

Kan det være at lukten av DAP fremkalte "minner" som førte til mer barnaktig/infantil atferd?

(Forsåvidt var det da ikke så dumt med DAP. siden motivasjon for lek er en god innfallsvinkel til atferdsendring / læring.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg hatt DAP stående i stikkontakten her i tre uker. Jeg ville prøve det fordi Stitch er veldig urolig *kremt* når han er alene. Må si jeg var veldig skeptisk jeg også, men jeg syns det var vært et forsøk.

Hvertfall, de siste par dagene har han vært helt "slækk" inne. Så fort vi går ut er han full fres og akkurat som han pleier, men inne..... Nå har han jo bestandig vært veldig rolig inne da, men dette her er helt ekstremt. Han har ikke fått vært så mye alene de siste dagene, så jeg vet ikke hvordan det virker.

Vet jo ikke om det er p.g.a. DAP'en, men jeg kan ikke se at det er noe annet som har skjedd som gir en sånn virkning på han :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg brukte DAP etter at jeg hadde flyttet i leilighet med Buffy, og hun rett og slett fikk problemer med depresjoner pga brudd i flokken. Hun ble diltete, klengete, fort frustrert osv osv, og vi kjøpte DAP for å hjelpe på med annen trening.

Nå aner jeg jo ikke om det var DAP'n som hjalp Buffy, eller om det var min iherdige trening med henne for å få henne på beina igjen, jeg vil vel tro det siste.. Men samtidig så vil jeg jo ikke utelukke at DAP'n hadde sin funksjon oppi det hele. Den gjorde iallefall ingen skade.

Men at DAP er en vidundermedisin som funker uten noe annet tiltak, har jeg litt vondt for å tro. Men som medhjelper har jeg troen på det.

Testet forøvrig DAP spray på Bridie i bilen (sprayet mye i buret både før tur og ved luftepauser, samt dynket et skjerf hun hadde rundt halsen med DAP), men på henne merket vi ingen forskjell. Men her vil jeg tro frykten er såpass godt satt, at dette i seg selv ikke er nok til å roe Bridie ned.

(ang bilen så måtte det en Trondheim tur med Anette (Raksha) til før Bridie skjønte at det fatisk ikke var så ille å kjøre bil.. Ja Anette... Hu er generelt MYE bedre nå enn hu var før :icon_confused:. Så en Raksha på boks hjelper bedre enn DAP i visse tilfeller :P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(ang bilen så måtte det en Trondheim tur med Anette (Raksha) til før Bridie skjønte at det fatisk ikke var så ille å kjøre bil.. Ja Anette... Hu er generelt MYE bedre nå enn hu var før :P. Så en Raksha på boks hjelper bedre enn DAP i visse tilfeller :P)

:icon_confused::P Vet ikke helt om jeg fås på boks altså...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg brukte DAP etter at jeg hadde flyttet i leilighet med Buffy, og hun rett og slett fikk problemer med depresjoner pga brudd i flokken. Hun ble diltete, klengete, fort frustrert osv osv, og vi kjøpte DAP for å hjelpe på med annen trening.

Nå aner jeg jo ikke om det var DAP'n som hjalp Buffy, eller om det var min iherdige trening med henne for å få henne på beina igjen, jeg vil vel tro det siste.. Men samtidig så vil jeg jo ikke utelukke at DAP'n hadde sin funksjon oppi det hele. Den gjorde iallefall ingen skade.

Men at DAP er en vidundermedisin som funker uten noe annet tiltak, har jeg litt vondt for å tro. Men som medhjelper har jeg troen på det.

Testet forøvrig DAP spray på Bridie i bilen (sprayet mye i buret både før tur og ved luftepauser, samt dynket et skjerf hun hadde rundt halsen med DAP), men på henne merket vi ingen forskjell. Men her vil jeg tro frykten er såpass godt satt, at dette i seg selv ikke er nok til å roe Bridie ned.

(ang bilen så måtte det en Trondheim tur med Anette (Raksha) til før Bridie skjønte at det fatisk ikke var så ille å kjøre bil.. Ja Anette... Hu er generelt MYE bedre nå enn hu var før :P. Så en Raksha på boks hjelper bedre enn DAP i visse tilfeller :P)

Tror nok ikke DAP alene er noe vidunder middel. Det må nok som du sier trening til i tillegg.

Hmmmm, kanskje jeg skulle hatt en Anette på boks inne på rommet til Stitch :P

Spent på årets nyttårsaften ja.. Blir jo på en måte Blondie's første nyttårsaften. I fjor var hun jo bare en tre ukers gammel valp. Men hun er lite redd for lyder, men man vet jo aldri når det plutselig braker løs rundt ørene...

Er spent på Stitch også, for det blir jo den første nyttårsaften for han og. Nå skal vi bort og der vi skal er det en annen hund på 6 år som ikke bryr seg i det hele tatt - i tillegg er Stitch veldig begeistra for denne hunden så det kan vel ha en positiv effekt :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmmm, kanskje jeg skulle hatt en Anette på boks inne på rommet til Stitch :icon_confused:

Ja, jeg driver å lurer litt på om vi skal få lurt den dama til å spille inn en cd med rolig prat feks... Det må virke beroligende på de fleste vettu.

Anette??? Her ser du hva Bridie ønsker seg i julegave! Cd med DEG!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg driver å lurer litt på om vi skal få lurt den dama til å spille inn en cd med rolig prat feks... Det må virke beroligende på de fleste vettu.

Anette??? Her ser du hva Bridie ønsker seg i julegave! Cd med DEG!

:icon_confused: SKal jeg lese inn nattaeventyr? Tror ikke sangstemmen min virker beroligene på noen, nemlig. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DAP hadde ikke noe virkning på Kali i fjor, men så er hun også EKSTREMT redd raketetter, Ingenting hjelper på henne da, verken oppmuntring, godbiter, ball eller noe. Jeg vil tro det virker bedre på hunder som ikke er så ekstreme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...