Gå til innhold
Hundesonen.no

Du vet du er hundenerd når...


Mari

Recommended Posts

  • Svar 398
  • Created
  • Siste svar
.. Du kjører på glatta, og det eneste som egentlig bekymrer deg, er hvordan man må gjøre det med hundene om man plutselig parkerer rundt et tre eller på en elg og må hentes av ambulanse..

Huff denna kjenner jeg meg igjen i..!

Er sikker på at det eneste jeg hadde klart å bable om jeg ble skikkelig skada hadde vært "Hent Zoey, Få noen til å hente Zoey! Det er VIKTIG!!" :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... når bilen er så full av hundeutstyr, ekstra klær, ekstra turstøvler, hundehår, hundebur og lignende at en ikke har plass til passasjerer utover en selv og hunden. ;)

... når du skal ta opp bøker til forelesning og finner et refleksdekken og et halsbånd i sekken i tillegg til bøker. (wops, glemte å rydde i akkurat den sekken etter hyttetur :lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...når du får spørsmål om man skal ha med titlene til hundene på julekortet, og anser det som helt naturlig at de må være med.. (Mikkel *host*)

...når man kan diskutere analkjertler og spise frokost uten problemer, men om noen snakker om et menneskeledd skyver man fra seg maten...

...når hundene har flere halsbånd og seler enn du har hårstrikk (og det er mange når man jobber i stall... :lol:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du ser på film og blir hysterisk fordi at hunden dør, men det

gjør ingenting at eieren dør. :closedeyes:

Og man sier høt blant sine "ikke-hunde-venner" "HVA!? Hvorfor måtte HUNDEN dø!?" ;)

... når du skal ta opp bøker til forelesning og finner et refleksdekken og et halsbånd i sekken i tillegg til bøker. (wops, glemte å rydde i akkurat den sekken etter hyttetur ;) )

Eller alle jakkelommene, sekker og vesker inneholder bæsjeposer, godbiter og klikker. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den med at Hamar flyttes til Lillestrøm var ikke snål før jeg leste den her. :wub:

.... når hund nummer èn har fått en to timers skautur med barnet og du skynder deg hjem fra jobb for å gå en totimers med hund nummer to så det ikke skal bli urettferdig. (Dagens.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...når man savner hunden så mye når den ikke er der at man ligger å holder rundt og klør på en pute, før man forsiktig tar den bort og legger den i fotenden og later som det er hunden som gikk og la seg der selv. Så sier man lavt God natt til "hunden", før man sovner av :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man drømmer om å bygge hus og det man har mest detaljert planlagt er hvordan hundenes fasiliteter skal være.

*signeres*

Og når man går på visning og KUN tenker på hvor fint det hadde blirr for hunden de,r og det finnes mulighetef for å få ytterdør i tilgang til vaskerom med dusj osv. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... når man kjøper hus ut i fra hvor vaskerommet er, og da må det være slik at det går an å spyle av hunden når den kommer og det må ligge midt i huset slik at man kan ha hunden der på nyttårsaften. At man da takker nei til huset og går videre pga det er jo ikke det minste rart?

edit; lese ALLE innlegg er lurt... Psyko sa jo dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... når man på den faste turplassen (der man treffer på de samme menneskene nesten

daglig) kun kan navnene på hundene som går der; hun med Enzo, han med Poncho osv..

Og man ikke har en eeeeeneste liten anelse om hva eierene heter, selv om navnene

sikkert har kommet opp ved flere anledninger. :)

... alle hunder/eiere det blir snakket om, blir alltid omtalt med hundens navn..

... man må inn å trippelsjekke om alt er helt i orden i hjemmet før man går på jobb

eller andre stedet (f.eks at komfyr er av og annet farlige greier osv),

selv om man vet at man ikke brukte komfyren samme dagen, eller dagen før,

ikke med tanke på leiligheten eller innhold i leiligheten, men pga hundene. Paranoid

rett og slett jeg..

.... man forsikrer hundene og det er en selvfølge, men ikke vet om man er forsikret selv eller hvordan det

fungerer på mennesker.

.. man får ikke til noe regelmessig, fordi man ikke har selvdisiplin (f.eks begynne på trenings-

senter eller andre former for trening for å holde seg selv i form), men uten problem kan begynne

å trene regelmessig med hundesporter. Jeg er skikkelig lat, mangel på selvdisiplin, og klarer ikke

å gjøre noe regelmessig, bortsett fra agilitytrening.

... går helt bananas i dyrebutikk, og klarer ikke å gå inn i en uten å komme ut med noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
    • Jeg "må" begynne gi tilskudd av EPA og DHA for å hemme kortisol i valpen. Han blir så stressa når han er gira og må vente, risikerer få vedvarende endokrine problemer om jeg ikke får det under kontroll. Takk for påminnelsen!
    • Elle melle på privattime pakketilbud og kursmeny hos naboen, som er Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund. De har et godt utvalg av undervisning og tjenester, og det er vanskelig å velge hva en skal prioritere.  Opplever å slite spesifikt med lineføring/FVF, og fikk lyst på det minikurset, selv om han egentlig ikke er gammel nok til å være målgruppen ennå.  Andre sier: "Han er bare .. liten. Vi _begynner_ ikke engang med FVF før senere. Han er veldig flink for alderen." Jeg synes ikke det. Jeg synes vi to er ELENDIGE på dette ifht forrige valp på samme alder.  Vurderte derfor minikurset i FVF - og innså hva problemet vårt er. Forrige valp ble bare klikkertrent, ikke engang korrigert med: "Nei." Fulgte Canis oppskrift til punkt og prikke.  Hun ble formet til å problemløse, for å få muttern til å bli glad og plukke godis ut av lomma. Hun ble by default tidlig tålmodig og utholdende av metoden i seg selv.  Ede ble i motsetning lokket avgårde med smil og oppmerksomhet og godbit uten å måtte finne ut av noe. Han ble rost FØR han gjorde noe. Han trengte bare være, og så plutselig kom det sånne belønninger. Han koblet ikke at det var hva han gjorde MELLOM oppmerksomhet og tilbud frem til utbetaling som var hva han fikk betalt for.  Han kommer nå inntil og snuser på hånden, men mister umiddelbart interessen og stikker ut igjen straks hånden er tom. Ingen tålmodighet med å vente på markør eller fikling med å hente fra lomma. Velger heller å sjekke inn igjen senere. I det øyeblikket godbit er servert skjener han ut eller sakker bak fordi han tror det er der tilbud om ny godis kommer. Det var jo sånn det var i utgangspunktet. Det er hva han har lært ved lokkemetode.  Spørsmålet er nå om vi klarer rette opp dette igjen med ren klikkertrening på FVF. Det avhenger av om muttern klarer skjerpe seg og faktisk klikkertrene igjen. Klikkertrening virker, om fører får til. Det er vanskelig når en begynner sause metoder. Lettere å bare bruke en. 
    • Jeg har foreløpig en utgift på 8-900 kr mnd, med max av hva jeg fikk i veterinærdekning (50k? med økende for hvert skadefrie år inntil dekning på max 90k?) egenandel på rundt 2k og 20k i livsforsikring. Better safe than sorry.  Den laveste egenandelen virker uforholdsmessig dyr. Jeg vet ikke. Ingen ekspert i å bruke forsikring. ..men har forholdsvis friskt i minne at min golden lillebror i barndommen ble påkjørt og måtte gjennom ganske omfattende kirurgi pga indre blødninger og hadde lang rekonvalesenstid med mye oppfølging fra veterinær. Typisk heslig situasjon hvor en innser at kjærligheten og selv familiens kjæreste medlem er varer for kjøp og salg - om en ikke er godt nok forsikret til å skåne seg fra naturens iboende brutaliteter. 
    • Først litt bakgrunnsinformasjon: jeg har en kleinspitz på 3 år som hadde patella grad 3/4 (det værste) og 2/3 (det nest værste) på andre benet. Vi merket det ved at hunden dro opp det værste benet når hun løp veldig raskt og lekte eller dro hardt i båndet, da begynte hun å løpe på tre ben. Ellers virket hun ikke plaget og hadde normal gange og ikke noe halting. Vi opererte det værste benet etter oppfordring fra 2 beinspesialister. Da var hun litt over ett år. Dessverre så synes jeg ikke hun ble så veldig bedre. Hun sluttet å hinke med benet, men jeg tror hun ikke greier å hinke selv om hun ville. Hun er veldig stiv i det opererte benet og hun bøyer det så vidt når hun går. Hun går som en pirat med trebein. Ellers begynte hun å hoppe opp i sofaen etter operasjon, det greide hun ikke før. Vi var hos fysioterapaut og hadde vanntrening og trente i lang tid etter operasjonen. På grunn av den dårlige erfaringen kvier jeg meg fra å operere det andre benet selv om alle vetrinærer jeg har snakket med sier at det burde jeg gjøre, og at hun kan få forkalkninger som kan gjøre amputasjon som eneste mulighet. Hun virker ikke veldig plaget og halter ikke på benet som ikke er operert men hun er stiv på det benet også. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Har forsikring som dekker operasjon og jeg vil kun det beste for hunden.    Når jeg kjenner på beinet hennes virker det som om det uopererte beinet har mindre muskler og er stivere enn det som er operert. Dette gjør at jeg nå tenker at jeg bør operere til tross for at hun ikke halter eller viser noen tydelige plager. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...