Gå til innhold
Hundesonen.no

Du vet du er hundenerd når...


Mari

Recommended Posts

Skrevet
Eller at man heller velger å være singel fremmfor å være sammen med en som ikke har et bra lag med hund...

*rekke hånden opp i været*

*strekker opp begge armene og vifter vilt*

  • Svar 398
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

...når du tidligere så noen på 35+ som var single (og kanskje hadde hund) og tenkte "hvor kjedelig det må være, og så synd at h*n ikke har funnet seg en partner og fått barn enda", mens nå tenker man "så heldig h*n er som kan bruke all sin fritid på hundene og slipper å tenke på bleieskift og styr".

Uff. Det lover ikke godt, dette.. :icon_redface:

Skrevet
...når du tidligere så noen på 35+ som var single (og kanskje hadde hund) og tenkte "hvor kjedelig det må være, og så synd at h*n ikke har funnet seg en partner og fått barn enda", mens nå tenker man "så heldig h*n er som kan bruke all sin fritid på hundene og slipper å tenke på bleieskift og styr".

Uff. Det lover ikke godt, dette.. :icon_redface:

:(

Skrevet

...når man som tiåring kunne over hundre rasestandarder på rams og som femtiåring fortsatt er enslig og fornøyd... :rolleyes:

Skrevet

Uff så mye man kjente seg heeelt igjen i.. :icon_redface:

Og til alle dere unge, noen trøstens ord - dere må ikke tro dere blir noe mindre hundenerdete med årene!!

Har jo drøssevis av slike ting.. få se .. ja hva med:

(Dette er x år siden altså, "pre-basenji-tid") Når man har besøk av ikke-hundemenneske som plutselig utbryter bestyrtet: "Å gud se hva hun gjør" og man snur seg for å se ens 3 år gamle datter dele isen sin med 2 ivrige flat-tisper, og med deling mener jeg "ett slikk til deg - og ett slikk til deg - og så ett slikk til meg" osv rullerende slikking. Og så sier man til sitt lille barn: "Pass på at Kita ikke får svelget pinnen når dere kommer så langt" (og et lite hint: dette er tydeligvis ikke naturlig respons for ikke-hundemennesker, de blir heller litt opphisset og kjaser om basiller og sånt..)

Og er man hundenerd så får ens barn en litt annerledes oppdragelse og litt annen adferd, som det er flerfoldige eksempler på så langt i denne tråden, kan ta med en til - da min lille datter skulle slutte med bleier, ville hun ikke på potte eller do - nei hun tok med seg hundepose og gikk ut i hagen som det mest naturlige i verden..

Og gjenglemte godbiter i alle lommer.. å gosh ja.... var på et alvorlig og formelt møte en gang (dette har jeg sikkert fortalt før, men tar den en gang til jeg). Jeg satt der i jobbskruden med jakke og matchende bukse og greier, var så ryddig og proff at det var ikke måte på. Så gikk det en stund og det ble diskutert saklig og seriøst oppad vegger og nedad stolper, det ble varmere og varmere i rommet. Etterhvert snek det inn en ubestemmelig, litt ubehagelig aroma som tiltok gradvis i styrke. Jeg satt og kjente lukten og fulgte interessert med på alle de skjulte faktene som foregikk blandt de andre møtedeltagerne, alle var klar over lukten og alle stresset om det kanskje kom fra dem.. det var "åndesjekking" i skjul bak hender løftet opp for som for å skjerme forsiktige gjesp, det var diskret duftkontroll av armhuler (og muligens skritt også..!). Noen foreslo å åpne et vindu for å få "litt luft" men det var et sånt rom med aircondition eller noe sånt, så vinduene kunne ikke åpnes. Så begynte folk å skule på hverandre - alt selvfølgelig uten at noen snakket om lukta som bare ble verre og verre. Så plutselig gikk det opp for meg at de andre satt og kastet mistenksomme blikk på meg - meg altså, godduftens keiserinne. Og så kjente jeg at den forferdelige lukten faktisk kom fra meg! Som dere aner, en hånd ned i lomma og der lå den posen med fiskepudding fra 2 uker siden - den jeg brukte da hundene skulle lære at det kunne vanke noe godt selv om jeg hadde på meg jobb-klær... Fiskepuddingen var mer eller mindre flytende og stank noe aldeles for j*****. (Og som den pervoen man er, dro jeg opp posen og viste forsamlingen hva det var som luktet.. og min anseelse som analytiker steg noen hakk, analytikere skal visst være snåle hvis de er dyktige.. og råtten fiskepudding i lomma ble faktisk regnet som litt aparte!)

Ble langt dette og litt OT, får avslutte med stil da:

Man vet man er basenji-nerd når man overhodet ikke stusser over at det spaserer en liten hund rundt på bordene..

Skrevet

Når du begynner å gråte fordi du savner bikkja når du og sambo er på romantisk ferie sammen og du finner hundehår på klærne du tar opp fra kofferten din.

Skrevet
Og er man hundenerd så får ens barn en litt annerledes oppdragelse og litt annen adferd, som det er flerfoldige eksempler på så langt i denne tråden, kan ta med en til - da min lille datter skulle slutte med bleier, ville hun ikke på potte eller do - nei hun tok med seg hundepose og gikk ut i hagen som det mest naturlige i verden..

Denne går vel av med premien :icon_redface:

Skrevet

Fantastisk tråd!! *le til tårene triller*

Jeg har ved flere anledninger brukt hundetrening i diskusjoner med både andre kollegaer og mellomledere (tom rektor tror jeg faktisk) om hvordan man skal takle forskjellige "utfordrende" elever. En av skolens mellomledere sa en gang etter en sånn diskusjon at å bli sammenlignet med en hund av meg var et kompliment... og det er vel også sant... :icon_redface:

I dag satt jeg prøvevakt for ei klasse som hadde heldagsprøve i tysk (stakkars!). Før jeg gikk bare MÅTTE jeg forstyrre en av elevene for å høre hvordan det gikk med henne på Hamar (Cornelia fikk CK, Marit! :P ). Sånt er da mye viktigere enn tysk! Eleven var helt enig, tror jeg! :(

Bæsjeposer har man forresten også i bunadveska! *si bestemt*

Forøvrig synes jeg dere er helt normale alle sammen! :P

Skrevet
I dag satt jeg prøvevakt for ei klasse som hadde heldagsprøve i tysk (stakkars!). Før jeg gikk bare MÅTTE jeg forstyrre en av elevene for å høre hvordan det gikk med henne på Hamar (Cornelia fikk CK, Marit! :( ). Sånt er da mye viktigere enn tysk! Eleven var helt enig, tror jeg! :icon_redface:

Å, så moro da! Sa hun noe om at hu hadde slått han Bruun eller? :P

Skrevet

... Når åpen, gjerne litt høylytt, usensurert snakk om testikler, patter og pubertet med andre folk er helt naturlig.

Selv om personen (-e) man snakker med rødmer fra halsen og opp.

Skrevet
Å, så moro da! Sa hun noe om at hu hadde slått han Bruun eller? :icon_redface:

Hehe, nei, hun sa ikke noe om det... Hun stilte vel i unghundklasse, tror jeg. Vant sin klasse og fikk ck. Men så stoppa det også. Om jeg husker og skjønte rett da. Var liksom ikke helt tid og sted til langvarig diskusjon tror jeg de andre syntes... :( Skal spørre henne en annen dag. :P

Skrevet

Har egen hotmail konto for hunderelatert mail

Er innom Finn.no på torget for å se hva som har skjedd på hundemarkedet iløpet av dagen! Selv om man ikke er på utkikk etter ny hund.. Bare for å følge med liksom.

Skrevet

Bortsatt fra facebook-varsler og diverse spam, er samtlige e-poster i innboksen enten hunderelatert eller fra hundeeiere.

Skrevet

- når du må rydde vekk gåsevinger, dummier, fløyter, tennisballer og bæsjeposer fra passasjersetet når noen skal sitte på.

- når du sitter i bilen og øver på nærsøksignal på vei til skole/jobb/butikk.

- når du vurderer å avle på kaniner for å skaffe treningsvilt ( :icon_redface: planen blir neppe satt ut i liv da de neppe hadde blitt avlivet her ... :( )

- når du står opp klokken fem både en lørdagsmorgen og en søndagsmorgen for å hjelpe til på en jaktprøve 10 mil unna, og du går rundt i skogen og drasser på døde ender, kaniner, duer og andre herligheter og syns det er den beste helgen du har hatt på lenge! Død and lukter forøvrig veldig ... dødt.

- når alle gaveønskene dine til jul går på hund og hundeaktiviteter. Mamma var ikke spesielt imponert for å si det sånn. :closedeyes:

- når du, som veldig fersk sjåfør, reiser 50 mil enn vei for å være med på en treningshelg i slutten av oktober, med en kjelke av en hundebil (peugeot partner).

Og det er da helt naturlig at man har flere hundebilder enn andre bilder!

Skrevet
 

- når du, som veldig fersk sjåfør, reiser 50 mil enn vei for å være med på en treningshelg i slutten av oktober, med en kjelke av en hundebil (peugeot partner).

Vi har sånn bil vi også. Ikke at jeg har prøvd å kjøre den, men ifølge resten av familien er den ikke noe særlig på vinterføre, for å si det sånn :icon_redface:

Skrevet
Vi har sånn bil vi også. Ikke at jeg har prøvd å kjøre den, men ifølge resten av familien er den ikke noe særlig på vinterføre, for å si det sånn :icon_redface:

De lyver nok ikke der nei. Men fy så praktisk ellers da. :( Og den ble selvsagt kjøpt mtp plass til hundene (Buster er LITT stor så det er først med varebil vi har kunnet sikre han skikkelig).

Skrevet
Når du begynner å gråte fordi du savner bikkja når du og sambo er på romantisk ferie sammen og du finner hundehår på klærne du tar opp fra kofferten din.

HahAHA! denne kjenner jeg SÅ igjen..

Satt og strigråt i resturanten på cruise skipet.....

Man vet man er hundenerd når man får hele familen med på en tur over hele miami for å finne en dyrebutikk uten hundevalper i.. (høhø, brukte vel 2 timer.. Da skal det sies at vi hadde en dyrebutikk 2 min gange fra hotellet)

Skrevet

Okei..FLAUT!

Du vet du er hundenørd når du ser på veterangalla bilder fra Hamar og får tårer i øynene av å se velkledde og stolte eiere med sine gamle hunder!

Skrevet

Når du gruer deg til å dra til latin Amerika fordi du må være borte fra hundene dine i 16 dager, selvom det er min mor som passer dem..

Skrevet

du vet at du er hundenerd når det første du gjør når du kommer hjem er å se om det har skjedd noe spennede på doggis. den eneste littereaturen jeg har i bokhyllen er diverse hundebøker, og du vet du er hundenerd når du alltid har en hårfjerner på kommoden i gangen slik at gjestene slipper å draasse med seg alt hundehåret hjem...

Skrevet

...når du blir overrasket over at (den hundeløse) gjesten protesterer på forespørsel om å sjekke tenner og testikler på bikkja.

Skrevet
...når du blir overrasket over at (den hundeløse) gjesten protesterer på forespørsel om å sjekke tenner og testikler på bikkja.

Hva? er ikke dette ting som hører med når man besøker hundefolk da? :icon_redface:

Skrevet

.. Du svarer "nei, jeg er kastrert jeg" når legen spør deg om du kan være gravid..

.. Du sier "jeg har håndtert valper, jeg vet jo at de tåler litt" når sykepleieren på barselavdelingen skryter av det naturlige håndlaget med babyen din..

.. Synes det er helt naturlig å snakke om at hunder spiser morkaka når venninnene forteller om fødslene sine - gjerne med lydeffekter..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...