Gå til innhold
Hundesonen.no

Du vet du er hundenerd når...


Mari

Recommended Posts

  • Svar 398
  • Created
  • Siste svar

Når du heller vil være med hundene fremfor folk :x ... <--*Edit*

At du får dårlig samvittighet dersom hundene må være hjemme alene med foreldre på nyttårsaften (De har rakettskrekk.)

-som andre sier. At du blander alt inn med hund. At skole plutselig blir interessant for du kan trekke hund inn i det :x . At du tenker på folk som hunder, og prøver å finne ut hvor og når du skal belønne bra adferd. Ja. Dere forstår sikkert.

-At du kan utrolig mange hunderaser i hodet.

-At du liker faktabøker om hund, mer en såkalte "Gøyale" bøker.

- Hundene skal verme i familiesammenhenger, for ellers skjeder du deg i hell og finner ingenting du kan gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... når du finner hår på bunnen av akvariene

... når du går fra middagsbordet fordi praten plutselig ikke lenger dreier seg om hund

... når du alltid klarer å dra paralleller til hund i enhver diskusjon

... når din venninne spør deg om dere skal finne på noe neste helg og det første du tenker er "går jeg glipp av noe hunderelatert?"

... når man sier NEI og BLI til kaninene i dyrebutikken fordi de beveger seg bort fra der du har plassert dem under burskifte, og blir regelrett frustrert når dem ikke adlyder

... når en boxer rister seg i nærheten og sikkel klistrer seg til hele armen din og du bare ler

... når en bekjent viser deg sitt nyfødte barn og du presterer å spørre: "Er det tispe eller hann?"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller som den gangen jeg stod utenfor en bensinstasjon og ventet på kjørelæreren min, da kom det en ung mann med stor tøff schäfer gående. Mannen skulle inn i butikken og handle noe, og bandt hunden utenfor. Det begynte å snø/regne, så jeg bevegde meg litt mer under tak, noe som tilfeldigvis var et stykke nærmere hunden. Hunden kjedet seg veldig, peip og ruslet frem og tilbake og snuste litt her og der. Jeg stod og kikket etter kjørelæreren min. Plutselig kjente jeg to svære labber på skuldrene mine. Men å hyle, skvette til, eller flytte meg raskt unna fordi jeg ble redd, fordi jakken ble skitten, eller noe annet, nei - det gjorde jeg ikke. Jeg leet ikke på et øre, som det heter, men gikk bare et skritt frem sånn at hunden mistet taket i skuldrene mine og hoppet ned. Snudde meg ikke og kikket på verken hunden eller eieren etterpå. Etter å ha stått og ventet noen minutter til, kom jeg på at det måtte ha sett skikkelig merkelig ut, og at det var en veldig sær måte å reagere på.. :x Jeg hadde valp hjemme på det tidspunktet, så jeg var vant til å bli hoppet på kan man si. Eneste forskjellen var vel størrelsen, men det tenkte jeg tydeligvis ikke over..! :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller som den gangen jeg stod utenfor en bensinstasjon og ventet på kjørelæreren min, da kom det en ung mann med stor tøff schäfer gående. Mannen skulle inn i butikken og handle noe, og bandt hunden utenfor. Det begynte å snø/regne, så jeg bevegde meg litt mer under tak, noe som tilfeldigvis var et stykke nærmere hunden. Hunden kjedet seg veldig, peip og ruslet frem og tilbake og snuste litt her og der. Jeg stod og kikket etter kjørelæreren min. Plutselig kjente jeg to svære labber på skuldrene mine. Men å hyle, skvette til, eller flytte meg raskt unna fordi jeg ble redd, fordi jakken ble skitten, eller noe annet, nei - det gjorde jeg ikke. Jeg leet ikke på et øre, som det heter, men gikk bare et skritt frem sånn at hunden mistet taket i skuldrene mine og hoppet ned. Snudde meg ikke og kikket på verken hunden eller eieren etterpå. Etter å ha stått og ventet noen minutter til, kom jeg på at det måtte ha sett skikkelig merkelig ut, og at det var en veldig sær måte å reagere på.. :P Jeg hadde valp hjemme på det tidspunktet, så jeg var vant til å bli hoppet på kan man si. Eneste forskjellen var vel størrelsen, men det tenkte jeg tydeligvis ikke over..! :x

Hahaha, kan tenke meg følelsen til eieren når han så at 'å f*en, bikkja hopper, håper ikke jenta blir skremt helt fra vettet' og så lettelsen og forundringen når du bare tar et skritt fram. :x Og ikke engang snur deg etterpå? :x Jeg hadde iallefall snudd meg for å kikke på dyret, sånn 'hva er det du finner på'-blikk. :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha, kan tenke meg følelsen til eieren når han så at 'å f*en, bikkja hopper, håper ikke jenta blir skremt helt fra vettet' og så lettelsen og forundringen når du bare tar et skritt fram. :P Og ikke engang snur deg etterpå? :x Jeg hadde iallefall snudd meg for å kikke på dyret, sånn 'hva er det du finner på'-blikk. :x

Haha! Ja, jeg har tenkt litt på det i ettertid, at det må ha vært litt av et syn! :x Så kald, så uaffisert, og fjerner meg så rolig at jeg bare tar et skritt unna uten å snu meg engang.. Kanskje hunden fikk sjokk, eller i alle fall lærte noe: det nytter ikke å hoppe opp på fremmede, for de bryr seg ikke likevel! :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha! Ja, jeg har tenkt litt på det i ettertid, at det må ha vært litt av et syn! :x Så kald, så uaffisert, og fjerner meg så rolig at jeg bare tar et skritt unna uten å snu meg engang.. Kanskje hunden fikk sjokk, eller i alle fall lærte noe: det nytter ikke å hoppe opp på fremmede, for de bryr seg ikke likevel! :x

Hadde jeg sett deg, tror jeg jeg hadde trodd du var dopet eller noe. For jeg hadde nok skvetti også, jeg. :x Får håpe hunden lærte noe ja, den ble nok iallefall litt forfjamset, hvis den trodde du kom til å reagere sterkt. Åh, om bare alle kunne reagere sånn på hunder, sier nå bare jeg! :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

....eller når du driver amme-trening med sønnen din og spontant utroper:

BRAAAAA!, DYKTIG! og flink gutt! Ekstatisk når han tar noen ordentlige tak... :x

Eller når den samme lille poden totalt har sluttet å bry seg om hunder som sniffer han på nesen, eller setter igang et heidundrandes jodle/ bjeffe kor. Det er jo den mest naturlige ting i verden, liksom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

....eller når du driver amme-trening med sønnen din og spontant utroper:

BRAAAAA!, DYKTIG! og flink gutt! Ekstatisk når han tar noen ordentlige tak... :x

Eller når den samme lille poden totalt har sluttet å bry seg om hunder som sniffer han på nesen, eller setter igang et heidundrandes jodle/ bjeffe kor. Det er jo den mest naturlige ting i verden, liksom?

Han blir både godt trent, sosialisert med andre arter og miljøtrent! :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:x Besteforeldrene hans er også en smule oppgitt over at jeg konstant sier; "Nei, nå er det visst föringstid for sindre".

De har forgjeves prøvd å hinte om at det heter "mat-tid" for menneske- barn, men forgjeves.....

...forøvrig beskrev jeg meg selv mer enn en gang som drektig......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

..Når man ofte tenker "Hun/han burde virkelig ikke blitt avlet på.."

Jeg snakker ofte om det angående meg selv - jeg er ikke noe å avle på pga ditt og datt.. :x Har flere "hundevenninner" som er helt med på notene! :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... når noen i sjette roper "Hundedama!" og "Hundepresidenten!" etter deg.

... når man har skrevet over 1000 innlegg på et hundeforum.

... når man skriver åtte sider om rasen sin i særemne - og klager over at det ikke var lov å skrive mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... Eller når du går igjennom "vennelista" og finner ut at det blir fler og fler MED hund, og færre og færre uten.. DET var faktisk litt skummelt... :x

Kjenner meg igjen der gitt :x

... når du blir gravid og det første du gjør er å regner ut hvem utstilling du ikke kan komme på. Og da blir kjempe lei deg når det er WW i Stockholm...

*kniiiiis*

..Når man ofte tenker "Hun/han burde virkelig ikke blitt avlet på..".. og fortsetter med å tenke at personen burde vært kastrert :x

Jeg veeet! :P

Du vet du er hundenerd når kollegaer snakker om julebord og du lurer på om du kan la hundene være hjemme alene hele kvelden :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet du er hundenerd når kollegaer snakker om julebord og du lurer på om du kan la hundene være hjemme alene hele kvelden :x

Eller når du glatt velger bort julebord til fordel for to mulige blåsløyfer og en dårlig disk på NKK Hamar, slik som jeg gjorde.. :x Og sjefen gadd ikke prøve å krangle med meg engang..! :x han skjønte det ikke ville nytte. :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...Når hunden din har fått fast liggeplass hos samtlige av familie og venner..

Eller når man bor alene nedpå en strand i ei lita hytte sammen med hunden, og stooooortrives med at det bare er dere to..!

Eller at man heller velger å være singel fremmfor å være sammen med en som ikke har et bra lag med hund...

*rekke hånden opp i været*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...