Gå til innhold
Hundesonen.no

Du vet du er hundenerd når...


Mari

Recommended Posts

  • Svar 398
  • Created
  • Siste svar

Når du heller vil være med hundene fremfor folk :x ... <--*Edit*

At du får dårlig samvittighet dersom hundene må være hjemme alene med foreldre på nyttårsaften (De har rakettskrekk.)

-som andre sier. At du blander alt inn med hund. At skole plutselig blir interessant for du kan trekke hund inn i det :x . At du tenker på folk som hunder, og prøver å finne ut hvor og når du skal belønne bra adferd. Ja. Dere forstår sikkert.

-At du kan utrolig mange hunderaser i hodet.

-At du liker faktabøker om hund, mer en såkalte "Gøyale" bøker.

- Hundene skal verme i familiesammenhenger, for ellers skjeder du deg i hell og finner ingenting du kan gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... når du finner hår på bunnen av akvariene

... når du går fra middagsbordet fordi praten plutselig ikke lenger dreier seg om hund

... når du alltid klarer å dra paralleller til hund i enhver diskusjon

... når din venninne spør deg om dere skal finne på noe neste helg og det første du tenker er "går jeg glipp av noe hunderelatert?"

... når man sier NEI og BLI til kaninene i dyrebutikken fordi de beveger seg bort fra der du har plassert dem under burskifte, og blir regelrett frustrert når dem ikke adlyder

... når en boxer rister seg i nærheten og sikkel klistrer seg til hele armen din og du bare ler

... når en bekjent viser deg sitt nyfødte barn og du presterer å spørre: "Er det tispe eller hann?"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller som den gangen jeg stod utenfor en bensinstasjon og ventet på kjørelæreren min, da kom det en ung mann med stor tøff schäfer gående. Mannen skulle inn i butikken og handle noe, og bandt hunden utenfor. Det begynte å snø/regne, så jeg bevegde meg litt mer under tak, noe som tilfeldigvis var et stykke nærmere hunden. Hunden kjedet seg veldig, peip og ruslet frem og tilbake og snuste litt her og der. Jeg stod og kikket etter kjørelæreren min. Plutselig kjente jeg to svære labber på skuldrene mine. Men å hyle, skvette til, eller flytte meg raskt unna fordi jeg ble redd, fordi jakken ble skitten, eller noe annet, nei - det gjorde jeg ikke. Jeg leet ikke på et øre, som det heter, men gikk bare et skritt frem sånn at hunden mistet taket i skuldrene mine og hoppet ned. Snudde meg ikke og kikket på verken hunden eller eieren etterpå. Etter å ha stått og ventet noen minutter til, kom jeg på at det måtte ha sett skikkelig merkelig ut, og at det var en veldig sær måte å reagere på.. :x Jeg hadde valp hjemme på det tidspunktet, så jeg var vant til å bli hoppet på kan man si. Eneste forskjellen var vel størrelsen, men det tenkte jeg tydeligvis ikke over..! :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller som den gangen jeg stod utenfor en bensinstasjon og ventet på kjørelæreren min, da kom det en ung mann med stor tøff schäfer gående. Mannen skulle inn i butikken og handle noe, og bandt hunden utenfor. Det begynte å snø/regne, så jeg bevegde meg litt mer under tak, noe som tilfeldigvis var et stykke nærmere hunden. Hunden kjedet seg veldig, peip og ruslet frem og tilbake og snuste litt her og der. Jeg stod og kikket etter kjørelæreren min. Plutselig kjente jeg to svære labber på skuldrene mine. Men å hyle, skvette til, eller flytte meg raskt unna fordi jeg ble redd, fordi jakken ble skitten, eller noe annet, nei - det gjorde jeg ikke. Jeg leet ikke på et øre, som det heter, men gikk bare et skritt frem sånn at hunden mistet taket i skuldrene mine og hoppet ned. Snudde meg ikke og kikket på verken hunden eller eieren etterpå. Etter å ha stått og ventet noen minutter til, kom jeg på at det måtte ha sett skikkelig merkelig ut, og at det var en veldig sær måte å reagere på.. :P Jeg hadde valp hjemme på det tidspunktet, så jeg var vant til å bli hoppet på kan man si. Eneste forskjellen var vel størrelsen, men det tenkte jeg tydeligvis ikke over..! :x

Hahaha, kan tenke meg følelsen til eieren når han så at 'å f*en, bikkja hopper, håper ikke jenta blir skremt helt fra vettet' og så lettelsen og forundringen når du bare tar et skritt fram. :x Og ikke engang snur deg etterpå? :x Jeg hadde iallefall snudd meg for å kikke på dyret, sånn 'hva er det du finner på'-blikk. :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha, kan tenke meg følelsen til eieren når han så at 'å f*en, bikkja hopper, håper ikke jenta blir skremt helt fra vettet' og så lettelsen og forundringen når du bare tar et skritt fram. :P Og ikke engang snur deg etterpå? :x Jeg hadde iallefall snudd meg for å kikke på dyret, sånn 'hva er det du finner på'-blikk. :x

Haha! Ja, jeg har tenkt litt på det i ettertid, at det må ha vært litt av et syn! :x Så kald, så uaffisert, og fjerner meg så rolig at jeg bare tar et skritt unna uten å snu meg engang.. Kanskje hunden fikk sjokk, eller i alle fall lærte noe: det nytter ikke å hoppe opp på fremmede, for de bryr seg ikke likevel! :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha! Ja, jeg har tenkt litt på det i ettertid, at det må ha vært litt av et syn! :x Så kald, så uaffisert, og fjerner meg så rolig at jeg bare tar et skritt unna uten å snu meg engang.. Kanskje hunden fikk sjokk, eller i alle fall lærte noe: det nytter ikke å hoppe opp på fremmede, for de bryr seg ikke likevel! :x

Hadde jeg sett deg, tror jeg jeg hadde trodd du var dopet eller noe. For jeg hadde nok skvetti også, jeg. :x Får håpe hunden lærte noe ja, den ble nok iallefall litt forfjamset, hvis den trodde du kom til å reagere sterkt. Åh, om bare alle kunne reagere sånn på hunder, sier nå bare jeg! :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

....eller når du driver amme-trening med sønnen din og spontant utroper:

BRAAAAA!, DYKTIG! og flink gutt! Ekstatisk når han tar noen ordentlige tak... :x

Eller når den samme lille poden totalt har sluttet å bry seg om hunder som sniffer han på nesen, eller setter igang et heidundrandes jodle/ bjeffe kor. Det er jo den mest naturlige ting i verden, liksom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

....eller når du driver amme-trening med sønnen din og spontant utroper:

BRAAAAA!, DYKTIG! og flink gutt! Ekstatisk når han tar noen ordentlige tak... :x

Eller når den samme lille poden totalt har sluttet å bry seg om hunder som sniffer han på nesen, eller setter igang et heidundrandes jodle/ bjeffe kor. Det er jo den mest naturlige ting i verden, liksom?

Han blir både godt trent, sosialisert med andre arter og miljøtrent! :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:x Besteforeldrene hans er også en smule oppgitt over at jeg konstant sier; "Nei, nå er det visst föringstid for sindre".

De har forgjeves prøvd å hinte om at det heter "mat-tid" for menneske- barn, men forgjeves.....

...forøvrig beskrev jeg meg selv mer enn en gang som drektig......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

..Når man ofte tenker "Hun/han burde virkelig ikke blitt avlet på.."

Jeg snakker ofte om det angående meg selv - jeg er ikke noe å avle på pga ditt og datt.. :x Har flere "hundevenninner" som er helt med på notene! :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... når noen i sjette roper "Hundedama!" og "Hundepresidenten!" etter deg.

... når man har skrevet over 1000 innlegg på et hundeforum.

... når man skriver åtte sider om rasen sin i særemne - og klager over at det ikke var lov å skrive mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... Eller når du går igjennom "vennelista" og finner ut at det blir fler og fler MED hund, og færre og færre uten.. DET var faktisk litt skummelt... :x

Kjenner meg igjen der gitt :x

... når du blir gravid og det første du gjør er å regner ut hvem utstilling du ikke kan komme på. Og da blir kjempe lei deg når det er WW i Stockholm...

*kniiiiis*

..Når man ofte tenker "Hun/han burde virkelig ikke blitt avlet på..".. og fortsetter med å tenke at personen burde vært kastrert :x

Jeg veeet! :P

Du vet du er hundenerd når kollegaer snakker om julebord og du lurer på om du kan la hundene være hjemme alene hele kvelden :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet du er hundenerd når kollegaer snakker om julebord og du lurer på om du kan la hundene være hjemme alene hele kvelden :x

Eller når du glatt velger bort julebord til fordel for to mulige blåsløyfer og en dårlig disk på NKK Hamar, slik som jeg gjorde.. :x Og sjefen gadd ikke prøve å krangle med meg engang..! :x han skjønte det ikke ville nytte. :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...Når hunden din har fått fast liggeplass hos samtlige av familie og venner..

Eller når man bor alene nedpå en strand i ei lita hytte sammen med hunden, og stooooortrives med at det bare er dere to..!

Eller at man heller velger å være singel fremmfor å være sammen med en som ikke har et bra lag med hund...

*rekke hånden opp i været*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
    • Jeg "må" begynne gi tilskudd av EPA og DHA for å hemme kortisol i valpen. Han blir så stressa når han er gira og må vente, risikerer få vedvarende endokrine problemer om jeg ikke får det under kontroll. Takk for påminnelsen!
    • Elle melle på privattime pakketilbud og kursmeny hos naboen, som er Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund. De har et godt utvalg av undervisning og tjenester, og det er vanskelig å velge hva en skal prioritere.  Opplever å slite spesifikt med lineføring/FVF, og fikk lyst på det minikurset, selv om han egentlig ikke er gammel nok til å være målgruppen ennå.  Andre sier: "Han er bare .. liten. Vi _begynner_ ikke engang med FVF før senere. Han er veldig flink for alderen." Jeg synes ikke det. Jeg synes vi to er ELENDIGE på dette ifht forrige valp på samme alder.  Vurderte derfor minikurset i FVF - og innså hva problemet vårt er. Forrige valp ble bare klikkertrent, ikke engang korrigert med: "Nei." Fulgte Canis oppskrift til punkt og prikke.  Hun ble formet til å problemløse, for å få muttern til å bli glad og plukke godis ut av lomma. Hun ble by default tidlig tålmodig og utholdende av metoden i seg selv.  Ede ble i motsetning lokket avgårde med smil og oppmerksomhet og godbit uten å måtte finne ut av noe. Han ble rost FØR han gjorde noe. Han trengte bare være, og så plutselig kom det sånne belønninger. Han koblet ikke at det var hva han gjorde MELLOM oppmerksomhet og tilbud frem til utbetaling som var hva han fikk betalt for.  Han kommer nå inntil og snuser på hånden, men mister umiddelbart interessen og stikker ut igjen straks hånden er tom. Ingen tålmodighet med å vente på markør eller fikling med å hente fra lomma. Velger heller å sjekke inn igjen senere. I det øyeblikket godbit er servert skjener han ut eller sakker bak fordi han tror det er der tilbud om ny godis kommer. Det var jo sånn det var i utgangspunktet. Det er hva han har lært ved lokkemetode.  Spørsmålet er nå om vi klarer rette opp dette igjen med ren klikkertrening på FVF. Det avhenger av om muttern klarer skjerpe seg og faktisk klikkertrene igjen. Klikkertrening virker, om fører får til. Det er vanskelig når en begynner sause metoder. Lettere å bare bruke en. 
    • Jeg har foreløpig en utgift på 8-900 kr mnd, med max av hva jeg fikk i veterinærdekning (50k? med økende for hvert skadefrie år inntil dekning på max 90k?) egenandel på rundt 2k og 20k i livsforsikring. Better safe than sorry.  Den laveste egenandelen virker uforholdsmessig dyr. Jeg vet ikke. Ingen ekspert i å bruke forsikring. ..men har forholdsvis friskt i minne at min golden lillebror i barndommen ble påkjørt og måtte gjennom ganske omfattende kirurgi pga indre blødninger og hadde lang rekonvalesenstid med mye oppfølging fra veterinær. Typisk heslig situasjon hvor en innser at kjærligheten og selv familiens kjæreste medlem er varer for kjøp og salg - om en ikke er godt nok forsikret til å skåne seg fra naturens iboende brutaliteter. 
    • Først litt bakgrunnsinformasjon: jeg har en kleinspitz på 3 år som hadde patella grad 3/4 (det værste) og 2/3 (det nest værste) på andre benet. Vi merket det ved at hunden dro opp det værste benet når hun løp veldig raskt og lekte eller dro hardt i båndet, da begynte hun å løpe på tre ben. Ellers virket hun ikke plaget og hadde normal gange og ikke noe halting. Vi opererte det værste benet etter oppfordring fra 2 beinspesialister. Da var hun litt over ett år. Dessverre så synes jeg ikke hun ble så veldig bedre. Hun sluttet å hinke med benet, men jeg tror hun ikke greier å hinke selv om hun ville. Hun er veldig stiv i det opererte benet og hun bøyer det så vidt når hun går. Hun går som en pirat med trebein. Ellers begynte hun å hoppe opp i sofaen etter operasjon, det greide hun ikke før. Vi var hos fysioterapaut og hadde vanntrening og trente i lang tid etter operasjonen. På grunn av den dårlige erfaringen kvier jeg meg fra å operere det andre benet selv om alle vetrinærer jeg har snakket med sier at det burde jeg gjøre, og at hun kan få forkalkninger som kan gjøre amputasjon som eneste mulighet. Hun virker ikke veldig plaget og halter ikke på benet som ikke er operert men hun er stiv på det benet også. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Har forsikring som dekker operasjon og jeg vil kun det beste for hunden.    Når jeg kjenner på beinet hennes virker det som om det uopererte beinet har mindre muskler og er stivere enn det som er operert. Dette gjør at jeg nå tenker at jeg bør operere til tross for at hun ikke halter eller viser noen tydelige plager. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...