Gå til innhold
Hundesonen.no

Du vet du er hundenerd når...


Mari

Recommended Posts

  • Svar 398
  • Created
  • Siste svar

Når du heller vil være med hundene fremfor folk :x ... <--*Edit*

At du får dårlig samvittighet dersom hundene må være hjemme alene med foreldre på nyttårsaften (De har rakettskrekk.)

-som andre sier. At du blander alt inn med hund. At skole plutselig blir interessant for du kan trekke hund inn i det :x . At du tenker på folk som hunder, og prøver å finne ut hvor og når du skal belønne bra adferd. Ja. Dere forstår sikkert.

-At du kan utrolig mange hunderaser i hodet.

-At du liker faktabøker om hund, mer en såkalte "Gøyale" bøker.

- Hundene skal verme i familiesammenhenger, for ellers skjeder du deg i hell og finner ingenting du kan gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... når du finner hår på bunnen av akvariene

... når du går fra middagsbordet fordi praten plutselig ikke lenger dreier seg om hund

... når du alltid klarer å dra paralleller til hund i enhver diskusjon

... når din venninne spør deg om dere skal finne på noe neste helg og det første du tenker er "går jeg glipp av noe hunderelatert?"

... når man sier NEI og BLI til kaninene i dyrebutikken fordi de beveger seg bort fra der du har plassert dem under burskifte, og blir regelrett frustrert når dem ikke adlyder

... når en boxer rister seg i nærheten og sikkel klistrer seg til hele armen din og du bare ler

... når en bekjent viser deg sitt nyfødte barn og du presterer å spørre: "Er det tispe eller hann?"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller som den gangen jeg stod utenfor en bensinstasjon og ventet på kjørelæreren min, da kom det en ung mann med stor tøff schäfer gående. Mannen skulle inn i butikken og handle noe, og bandt hunden utenfor. Det begynte å snø/regne, så jeg bevegde meg litt mer under tak, noe som tilfeldigvis var et stykke nærmere hunden. Hunden kjedet seg veldig, peip og ruslet frem og tilbake og snuste litt her og der. Jeg stod og kikket etter kjørelæreren min. Plutselig kjente jeg to svære labber på skuldrene mine. Men å hyle, skvette til, eller flytte meg raskt unna fordi jeg ble redd, fordi jakken ble skitten, eller noe annet, nei - det gjorde jeg ikke. Jeg leet ikke på et øre, som det heter, men gikk bare et skritt frem sånn at hunden mistet taket i skuldrene mine og hoppet ned. Snudde meg ikke og kikket på verken hunden eller eieren etterpå. Etter å ha stått og ventet noen minutter til, kom jeg på at det måtte ha sett skikkelig merkelig ut, og at det var en veldig sær måte å reagere på.. :x Jeg hadde valp hjemme på det tidspunktet, så jeg var vant til å bli hoppet på kan man si. Eneste forskjellen var vel størrelsen, men det tenkte jeg tydeligvis ikke over..! :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller som den gangen jeg stod utenfor en bensinstasjon og ventet på kjørelæreren min, da kom det en ung mann med stor tøff schäfer gående. Mannen skulle inn i butikken og handle noe, og bandt hunden utenfor. Det begynte å snø/regne, så jeg bevegde meg litt mer under tak, noe som tilfeldigvis var et stykke nærmere hunden. Hunden kjedet seg veldig, peip og ruslet frem og tilbake og snuste litt her og der. Jeg stod og kikket etter kjørelæreren min. Plutselig kjente jeg to svære labber på skuldrene mine. Men å hyle, skvette til, eller flytte meg raskt unna fordi jeg ble redd, fordi jakken ble skitten, eller noe annet, nei - det gjorde jeg ikke. Jeg leet ikke på et øre, som det heter, men gikk bare et skritt frem sånn at hunden mistet taket i skuldrene mine og hoppet ned. Snudde meg ikke og kikket på verken hunden eller eieren etterpå. Etter å ha stått og ventet noen minutter til, kom jeg på at det måtte ha sett skikkelig merkelig ut, og at det var en veldig sær måte å reagere på.. :P Jeg hadde valp hjemme på det tidspunktet, så jeg var vant til å bli hoppet på kan man si. Eneste forskjellen var vel størrelsen, men det tenkte jeg tydeligvis ikke over..! :x

Hahaha, kan tenke meg følelsen til eieren når han så at 'å f*en, bikkja hopper, håper ikke jenta blir skremt helt fra vettet' og så lettelsen og forundringen når du bare tar et skritt fram. :x Og ikke engang snur deg etterpå? :x Jeg hadde iallefall snudd meg for å kikke på dyret, sånn 'hva er det du finner på'-blikk. :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha, kan tenke meg følelsen til eieren når han så at 'å f*en, bikkja hopper, håper ikke jenta blir skremt helt fra vettet' og så lettelsen og forundringen når du bare tar et skritt fram. :P Og ikke engang snur deg etterpå? :x Jeg hadde iallefall snudd meg for å kikke på dyret, sånn 'hva er det du finner på'-blikk. :x

Haha! Ja, jeg har tenkt litt på det i ettertid, at det må ha vært litt av et syn! :x Så kald, så uaffisert, og fjerner meg så rolig at jeg bare tar et skritt unna uten å snu meg engang.. Kanskje hunden fikk sjokk, eller i alle fall lærte noe: det nytter ikke å hoppe opp på fremmede, for de bryr seg ikke likevel! :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha! Ja, jeg har tenkt litt på det i ettertid, at det må ha vært litt av et syn! :x Så kald, så uaffisert, og fjerner meg så rolig at jeg bare tar et skritt unna uten å snu meg engang.. Kanskje hunden fikk sjokk, eller i alle fall lærte noe: det nytter ikke å hoppe opp på fremmede, for de bryr seg ikke likevel! :x

Hadde jeg sett deg, tror jeg jeg hadde trodd du var dopet eller noe. For jeg hadde nok skvetti også, jeg. :x Får håpe hunden lærte noe ja, den ble nok iallefall litt forfjamset, hvis den trodde du kom til å reagere sterkt. Åh, om bare alle kunne reagere sånn på hunder, sier nå bare jeg! :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

....eller når du driver amme-trening med sønnen din og spontant utroper:

BRAAAAA!, DYKTIG! og flink gutt! Ekstatisk når han tar noen ordentlige tak... :x

Eller når den samme lille poden totalt har sluttet å bry seg om hunder som sniffer han på nesen, eller setter igang et heidundrandes jodle/ bjeffe kor. Det er jo den mest naturlige ting i verden, liksom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

....eller når du driver amme-trening med sønnen din og spontant utroper:

BRAAAAA!, DYKTIG! og flink gutt! Ekstatisk når han tar noen ordentlige tak... :x

Eller når den samme lille poden totalt har sluttet å bry seg om hunder som sniffer han på nesen, eller setter igang et heidundrandes jodle/ bjeffe kor. Det er jo den mest naturlige ting i verden, liksom?

Han blir både godt trent, sosialisert med andre arter og miljøtrent! :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:x Besteforeldrene hans er også en smule oppgitt over at jeg konstant sier; "Nei, nå er det visst föringstid for sindre".

De har forgjeves prøvd å hinte om at det heter "mat-tid" for menneske- barn, men forgjeves.....

...forøvrig beskrev jeg meg selv mer enn en gang som drektig......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

..Når man ofte tenker "Hun/han burde virkelig ikke blitt avlet på.."

Jeg snakker ofte om det angående meg selv - jeg er ikke noe å avle på pga ditt og datt.. :x Har flere "hundevenninner" som er helt med på notene! :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... når noen i sjette roper "Hundedama!" og "Hundepresidenten!" etter deg.

... når man har skrevet over 1000 innlegg på et hundeforum.

... når man skriver åtte sider om rasen sin i særemne - og klager over at det ikke var lov å skrive mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... Eller når du går igjennom "vennelista" og finner ut at det blir fler og fler MED hund, og færre og færre uten.. DET var faktisk litt skummelt... :x

Kjenner meg igjen der gitt :x

... når du blir gravid og det første du gjør er å regner ut hvem utstilling du ikke kan komme på. Og da blir kjempe lei deg når det er WW i Stockholm...

*kniiiiis*

..Når man ofte tenker "Hun/han burde virkelig ikke blitt avlet på..".. og fortsetter med å tenke at personen burde vært kastrert :x

Jeg veeet! :P

Du vet du er hundenerd når kollegaer snakker om julebord og du lurer på om du kan la hundene være hjemme alene hele kvelden :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet du er hundenerd når kollegaer snakker om julebord og du lurer på om du kan la hundene være hjemme alene hele kvelden :x

Eller når du glatt velger bort julebord til fordel for to mulige blåsløyfer og en dårlig disk på NKK Hamar, slik som jeg gjorde.. :x Og sjefen gadd ikke prøve å krangle med meg engang..! :x han skjønte det ikke ville nytte. :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...Når hunden din har fått fast liggeplass hos samtlige av familie og venner..

Eller når man bor alene nedpå en strand i ei lita hytte sammen med hunden, og stooooortrives med at det bare er dere to..!

Eller at man heller velger å være singel fremmfor å være sammen med en som ikke har et bra lag med hund...

*rekke hånden opp i været*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...