-
Hvem er aktive 0 medlemmer
- Ingen innloggede medlemmer aktive
-
Nye innlegg
-
Jeg liker å bruke fôr produsert i Norgen, både med tanke på matsikkerhet og transportbelastning på miljøet. Har brukt svenske Robur i mange år til mine to hunder og vært veldig fornøyd med det. Har også kombinert det med VOM, og det er jo flere gode leverandører på råfôrmarkedet i Norge. -
Mush har et råfor med alle vitaminer og mineraler til valp av medium størrelse, med rein, storfe og laks, og et tilsvarende voksenfor med elg og rein, men ikke noe juniorfor, så usikker på om en skal rett fra valp til voksen eller blande i en overgangsperiode. De er ihvertfall godkjent på smak av kjempesnuten her, som anbefaler Mush på det sterkeste, så lenge du har tilgang til fryser og kjølebag. -
Jeg har prøvd fauna og dr. Baddaky, og med hund som har hatt stor nytte av lakseolje er dr. Baddaky uten tvil best. Det var merkbart mindre smerter i hoftene og sunnere pels med dr. Baddaky sin. Bare husk å oppbevare den mørkt, så holder den seg lenger. -
Takk for grundig og interessant svar! Vi bruker nå hills, men er av ulike grunner nysgjerrig på andre merker. Unngår kylling, men ellers åpen for det meste. Kan for lite om råforing føler jeg, men skal se mer på det også for å ha som ekstra i tillegg til.
-
The ghost of Mr T er i ferd med å slippe taket og fly (pun unintended) avgårde for å finne en annen valp å demonbesette. Frykten for trapper er nær forduftet. Ede har rett og slett glemt hva som var skummelt med å gå opp trapp ca 70% av gangene vi møter en trapp. De andre 30% av tilfellene husker han at trapp er toppers til å tyne ekstra godis av muttern med litt drama. "Jeg bare trener til en strålende karriere innen reklame og på sosiale medier, fordi jeg er glad i deg," hevder Ede på konfrontasjon om han prøver være smart og narre muttern til å gi ham ufortjent mye snacks. Turbuss er et unntakstilfelle av trapp hvor han er så vant med å bli båret i armene ombord, han ser ikke noe poeng i å prøve gå ombord selv, og ender med å bli løftet og båret som den kongelige høyhet han er, fordi bussen alltid er forsinket og muttern vil ikke være den som bidrar ytterligere. Apropos turbuss, så er de ganske trange, og eneste plassen Ede får plass på er rullestolplassen i midten. Den er som regel ledig, så Ede ble lang i maska og leverte flere runder med avviksmeldinger da det satt en type i rullestol der i går. Først fordi: "Sir, you are in my spot! Sir..?" Fyren så ikke på Ede. Dette var en non negotiable for ham, og han ville antakelig ikke ha Ede i fanget. "Mom! He's in my spot!" Ingen forståelse fra meg heller. Jeg henviste ham til et stooort åpent rom mellom stroppene som holdt rullestolen på plass. Plenty av sitteplass på gulvet der. "This is outrageous!" mente Ede. Etter å ikke ha fått medhold fra HR aksepterte han dog å dele plassen ved å sette seg selv på feil halvdel. Nye avviksmeldinger kom da han ikke fikk til å legge seg ned mellom stroppene som holdt rullestolen fast, men måtte SITTE oppreist som en annen peasant. Omsider klarte han legge seg, men var ikke fornøyd og gjorde det klart og tydelig med en vedvarende intimkonsert, apassionato. Pianissimo, for han har forstått at bare muttern har makt og styrke til å ordne opp i sånt tull. Muttern, som kjenner sine egne begrensninger og Edes lune fryktet crescendo fortefortissimo av "HJELP MEG!" dersom Ede fikk øye på den lubne kvinnen med dreadlocks - rent statistisk sett antakelig vegan og medlem av PETA - så vi gikk av ved første og beste anledning for å bytte til en bybuss. Meget bedre. Tørrfor har dessverre sunket nok i verdi til å ikke lenger fungere som gå-fot-sikring i folkemengder. Må være taktisk fremover for å ikke se samme kursfall på NomNoms og råforboller. Ede er nemlig IKKE reservert overfor fremmede. Ikke litt engang. Kun hjemme på eget territorium han husker rasebeskrivelsen og er skeptisk til og vokter mot fremmede. Ute på hva han oppfatter som fellesarealer er han like utadvendt sosial som en golden retriever skal være. Beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet, med andre ord. På fellesarealer er alle venner, og det er litt nervepirrende fordi han plutselig synes det passer seg å prøve hoppe opp på forbipasserende han oppfatter en connection med. Kort bånd og alert muttern har avverget pinlige øyeblikk, renseriregninger og begjæringer om avliving så langt. Trenger trene smartere på ferdsel i folkemengder. Midt i en sånn folkemengde møtte vi forøvrig en golden retriever Ede forventet et gjensidig hyggelig "Heisann, oss hunder imellom, hyggelig å se deg også!" anerkjennende nikk fra i forbifarten, men goldenen bare så på Ede med et iskaldt, nedlatende, hvem-tror-du-du-er-som-våger-se-på-meg-fnys, hvorpå Ede ble ekte lei seg og etter en kort prosessering av hendelsen forsøkte hoppe opp på nærmeste fremmede menneske for trøst. Mye trening og modning gjenstår før Ede er i stand til å bestå en Canine Good Citizen test, men han kommer nok dit omsider. Eneste bilder tatt på en uke. Ede har forventninger til bussen. Kanskje kommer den fortere om jeg legger meg?
-
-
Nylig opprettede emner
-
Recommended Posts
Arkivert
Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar