Gå til innhold
Hundesonen.no

Du vet du er hundenerd når...


Mari

Recommended Posts

Man vet man er hundenerd når kompisen din sier at han ikke kan finne på noe med deg fordi han skal dra og kjøpe ny bokser, og du svarer: "nei, skal du få deg hund ?".. :)

(og ja, jeg vet at hunderasen skrives boxer :) )

:) Fantastisk! Sikkert flere andre som har påpekt det, men du vet at du er hundenerd når man kan sitte i lunsjen på jobben og alle andre forteller om våkenetter med spedbarn og de helt naturlig spør deg hvordan det går med hunden (og ikke med ungen, som ville vært mest naturlig) :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 398
  • Created
  • Siste svar
Du vet du er hundenerd når du prøver å belære din egen far om hvordan han skal oppdra ens egen toårige bror (attpåklatt), fordi "sånn gjør jeg det med Chessea" og "sånn har jeg lest at det lønnser seg å gjøre", til tross for at det har gått rimelig greit med meg og lillesøster og den faren vi har. :)

Type; "Pappa, hvorfor tar du opp Nicolai når han griner? Du skal overse den atferden du ikke vil ha - med en gang han slutter å grine må du belønne ham med å ta ham opp og si at han var flink gutt som sluttet å grine, sånn gjør man med hunder. Det kalles positiv forsterkning, nemlig!"

Gjør det samme. :)

"Nei, mamma, nå forsterker du uønsket adferd!"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

Så på et par av listene som lå ute på nettet også og var forbausende mange jeg kjenner meg igjen i.

You have a picture of your dog on your cellphone. (Bonus points if that picture is set as your cellphone's screensaver.)

You have an entire shelf in your freezer devoted just to stuffed KONG toys for your dog.

You "spell" words instead of saying them out loud in the presence of your dog (like "C-A-R" and "T-R-E-A-T").

Your dog has an "official" toy box -- stuffed to the gills with dog toys.

You can't go into a department store without swinging by the pet department first to see if they've got any new toys or treats to try.

You have a kiddie wading pool in the yard, but no small children.

Poop has become a source of conversation for you and your significant other. (Are there worms? Any socks?)

You've considered including your dog in your wedding... or in someone else's wedding.

Your dog gets Christmas presents from Santa.

You've baked your dog special homemade treats. (Bonus points if you bake more for your dog than you do for yourself.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... du vet du er hundenerd når du ikke kan se en film med hunder i uten enten å bli irritert fordi: det som blir gjort er "feil", begynne å grine når hunden dør e.l., spoler igjennom en film du vet har "din rase" i i 2 sekunder bare for å få et lite glimt...

... du vet du er hundenerd når du ikke kan gå på jubileumsbursdagen til en av dine venner fordi det er en utstilling eller et stevne du mye heller vil gå på.... :blink:

... du vet du er hundenerd når tapping av hannhunder og inseminering av tisper med påfølgende stimulering er helt normalt, og ikke ekkelt i det hele tatt :icon_confused:

Ellers kjenner jeg meg igjen (til sambos store frustrasjon) i de fleste situasjonene :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

når man klarer å få med meg tørka leverbiter og bajspåser i veska når en skal på jobb, men å huske lommeboka så man får seg lunsj, DET er vanskelig..

Edit: ok, jeg vet ikke heeelt hva som skjedd her nå. Ble tre poster etterhverandre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mighty cute, Caroline! Her er ikke bare kongen babyleke, men selve bikkja i seg selv enkelte ganger. lol

(Seriøst, detteer sånt man ikke kan vise til vanlig dødelige. Jeg er sikker på at folk tror at barn dør av litt hundespytt, og sånn gnagebein bærer sikkert litt rabies sammen med alle de andre bakteriene. Hihi!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet du er hundenerd når du får angst bare å få middagbesøk av ikke-hundefolk, men gleder seg hysterisk til å få besøk av hundefolk som skal overnatte over to dager... Jeg liker ikke mennesker, men hundefolk tåler greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet du er hundenerd når du må fortelle til andre hvilke lyder hunden din lager og bjeffer, knurrer og piper for å demonstrere.

Når du sitter alene med hunden nede på rommet ditt på nyttårsaften, istedet for å være oppe med familien for hunden er redd for fyrverkeri, men syns det er koselig og jubler litt inni deg når du ser at hunden er mer avslappet i år enn i fjor.

Når du drømmer om å jobbe et sted der du kan ta med hunden din eller til og med jobbe med hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man kjenner seg igjen i alt som er skrevet her.

Den jeg har betalt mest for er vel å sammenligne ungene til vennenne mine med bikkja (ikke barn selv), det er virkelig ikke populært :icon_confused:

Og når det kommer til hundeposer overalt.

Vel, jeg må innrømme at jeg faktisk har brukt en på jobb da jeg måtte fjerne ekskrementer fra et gulv (helsevesenet).. Da var jeg glad for å være hundenerd da :blink:

Og når du bytter sengetøy gj.snittlig 3 ganger i uken, bare fordi det er så koselig med en morgenkos. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man ikke har hjerte til å reise seg fordi da forstyrrer man hunden..

mmhmmmm :lol:

...Eller når du holder på å kjøre av veien fordi man ser en spesiell rase gå tur langs veien..

gjort flere ganger at jeg har måtte fort rette opp bilen... :blink:

... når man brøler "STÅ" til ungene når de er på vei til å gjøre noe alvorlig galt.

Det har jeg gjort med mine tantebarn ofte...

Når du ser på det som helt naturlig å bli kalt Blondie-Martine :lol:

Jeg må fortsatt kalle deg det for at mamma skal forstå :lol::icon_confused:

...når man faktisk kjører av veien og sjekker åssen det gikk med bikkja før man spør sambo som sitter ved siden av.... :ahappy:

Du, sambo gjør akkurat det samme, begge roper AMIGA! :lol:

for en flott tråd :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifølge foreldrene mine spiste jeg hundematen sammen med bikkjene da jeg var liten :icon_confused:

jeg kjenner meg så utrolig godt igjen i det dere skriver! Også er er jeg ganske flokkavhengig(så bikkja er med overalt, hvertfall så godt det lar seg gjøre :ahappy: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifølge foreldrene mine spiste jeg hundematen sammen med bikkjene da jeg var liten :icon_confused:

Me too! Var overbevist om at jeg kom til å lære meg å bjeffe :ahappy: Og det gjorde jeg, men ikke pga. hundematen da.

Idag, og forsåvidt ellers også, sier jeg ofte "dyyyyktig" til barna i barnehagen når de er flinke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.... når man ender opp med å lese 19 sider i denne tråden, når man egentlig skulle øvd til naturfagsprøven som er i morgen.

Og når man gleder seg mer til å se hunden igjen enn familien, når man kommer hjem en helg eller i ferier :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier ikke "bli" og sånn i hverdagslivet, men om jeg har drukket litt på fest ( :icon_confused: ) hender det jeg sier "BLIIII" til litt vel innpåslitne folk som prøver å følge etter deg. Det værste er at det funker når man blir litt streng i stemmen, har prøvd å forklare "du må ikke følge etter meg" men det går tydligvis ikke like godt inn i hjernen som "BLIII DER!" :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag sto jeg og en kollega og så ut gjennom vinduet. "Næh!" sa kollegaen plutselig. Det viste seg at hun næh'et fordi hun så to elever ute som burde vært i en engelsktime, jeg trodde selvfølgelig hun sa næh fordi det gikk en søt schäfervalp på andre sida av gata.

Ellers hender det av og til at jeg går tur, og så kommer jeg plutselig på at jeg nettopp har spist middag og blir redd for å få magedreining.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...når du legger merke til at hunden bak gjerdet og buskene, i hagen du akkurat kjørte forbi i 60 km/t har samme halsbånd som din hund. Den andre personen skjønner ikke hva du prater om når du deler teoriene om hva den hunden med FBI halsbåndet var blanding av, for hun så ikke at det var en hund der en gang :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg satt i stad og tenkte på en ganske visuell drøm jeg hadde i natt, hvor tispa mi fødte valper, med blod og gørr og fosterposer og navlestrenger og alt.

Også begynte jeg å tenke på om menneskebabyer fødes i fosterposer eller ei, og jeg ble faan ikke helt enig med meg selv heller... :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet du er hundenerd når du får angst bare å få middagbesøk av ikke-hundefolk, men gleder seg hysterisk til å få besøk av hundefolk som skal overnatte over to dager... Jeg liker ikke mennesker, men hundefolk tåler greit.

Du veit du er hundenerd når du skiller mellom "mennesker" og "hundefolk" :P

Jeg satt i stad og tenkte på en ganske visuell drøm jeg hadde i natt, hvor tispa mi fødte valper, med blod og gørr og fosterposer og navlestrenger og alt.

Også begynte jeg å tenke på om menneskebabyer fødes i fosterposer eller ei, og jeg ble faan ikke helt enig med meg selv heller... :console:

Altså, det er jo fosterposen som har røket når vannet går, så nei, de fødes ikke I posene *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...