Gå til innhold
Hundesonen.no

Du vet du er hundenerd når...


Mari

Recommended Posts

Man vet man er hundenerd når kompisen din sier at han ikke kan finne på noe med deg fordi han skal dra og kjøpe ny bokser, og du svarer: "nei, skal du få deg hund ?".. :)

(og ja, jeg vet at hunderasen skrives boxer :) )

:) Fantastisk! Sikkert flere andre som har påpekt det, men du vet at du er hundenerd når man kan sitte i lunsjen på jobben og alle andre forteller om våkenetter med spedbarn og de helt naturlig spør deg hvordan det går med hunden (og ikke med ungen, som ville vært mest naturlig) :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 398
  • Created
  • Siste svar
Du vet du er hundenerd når du prøver å belære din egen far om hvordan han skal oppdra ens egen toårige bror (attpåklatt), fordi "sånn gjør jeg det med Chessea" og "sånn har jeg lest at det lønnser seg å gjøre", til tross for at det har gått rimelig greit med meg og lillesøster og den faren vi har. :)

Type; "Pappa, hvorfor tar du opp Nicolai når han griner? Du skal overse den atferden du ikke vil ha - med en gang han slutter å grine må du belønne ham med å ta ham opp og si at han var flink gutt som sluttet å grine, sånn gjør man med hunder. Det kalles positiv forsterkning, nemlig!"

Gjør det samme. :)

"Nei, mamma, nå forsterker du uønsket adferd!"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

Så på et par av listene som lå ute på nettet også og var forbausende mange jeg kjenner meg igjen i.

You have a picture of your dog on your cellphone. (Bonus points if that picture is set as your cellphone's screensaver.)

You have an entire shelf in your freezer devoted just to stuffed KONG toys for your dog.

You "spell" words instead of saying them out loud in the presence of your dog (like "C-A-R" and "T-R-E-A-T").

Your dog has an "official" toy box -- stuffed to the gills with dog toys.

You can't go into a department store without swinging by the pet department first to see if they've got any new toys or treats to try.

You have a kiddie wading pool in the yard, but no small children.

Poop has become a source of conversation for you and your significant other. (Are there worms? Any socks?)

You've considered including your dog in your wedding... or in someone else's wedding.

Your dog gets Christmas presents from Santa.

You've baked your dog special homemade treats. (Bonus points if you bake more for your dog than you do for yourself.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... du vet du er hundenerd når du ikke kan se en film med hunder i uten enten å bli irritert fordi: det som blir gjort er "feil", begynne å grine når hunden dør e.l., spoler igjennom en film du vet har "din rase" i i 2 sekunder bare for å få et lite glimt...

... du vet du er hundenerd når du ikke kan gå på jubileumsbursdagen til en av dine venner fordi det er en utstilling eller et stevne du mye heller vil gå på.... :blink:

... du vet du er hundenerd når tapping av hannhunder og inseminering av tisper med påfølgende stimulering er helt normalt, og ikke ekkelt i det hele tatt :icon_confused:

Ellers kjenner jeg meg igjen (til sambos store frustrasjon) i de fleste situasjonene :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

når man klarer å få med meg tørka leverbiter og bajspåser i veska når en skal på jobb, men å huske lommeboka så man får seg lunsj, DET er vanskelig..

Edit: ok, jeg vet ikke heeelt hva som skjedd her nå. Ble tre poster etterhverandre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mighty cute, Caroline! Her er ikke bare kongen babyleke, men selve bikkja i seg selv enkelte ganger. lol

(Seriøst, detteer sånt man ikke kan vise til vanlig dødelige. Jeg er sikker på at folk tror at barn dør av litt hundespytt, og sånn gnagebein bærer sikkert litt rabies sammen med alle de andre bakteriene. Hihi!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet du er hundenerd når du får angst bare å få middagbesøk av ikke-hundefolk, men gleder seg hysterisk til å få besøk av hundefolk som skal overnatte over to dager... Jeg liker ikke mennesker, men hundefolk tåler greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet du er hundenerd når du må fortelle til andre hvilke lyder hunden din lager og bjeffer, knurrer og piper for å demonstrere.

Når du sitter alene med hunden nede på rommet ditt på nyttårsaften, istedet for å være oppe med familien for hunden er redd for fyrverkeri, men syns det er koselig og jubler litt inni deg når du ser at hunden er mer avslappet i år enn i fjor.

Når du drømmer om å jobbe et sted der du kan ta med hunden din eller til og med jobbe med hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man kjenner seg igjen i alt som er skrevet her.

Den jeg har betalt mest for er vel å sammenligne ungene til vennenne mine med bikkja (ikke barn selv), det er virkelig ikke populært :icon_confused:

Og når det kommer til hundeposer overalt.

Vel, jeg må innrømme at jeg faktisk har brukt en på jobb da jeg måtte fjerne ekskrementer fra et gulv (helsevesenet).. Da var jeg glad for å være hundenerd da :blink:

Og når du bytter sengetøy gj.snittlig 3 ganger i uken, bare fordi det er så koselig med en morgenkos. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man ikke har hjerte til å reise seg fordi da forstyrrer man hunden..

mmhmmmm :lol:

...Eller når du holder på å kjøre av veien fordi man ser en spesiell rase gå tur langs veien..

gjort flere ganger at jeg har måtte fort rette opp bilen... :blink:

... når man brøler "STÅ" til ungene når de er på vei til å gjøre noe alvorlig galt.

Det har jeg gjort med mine tantebarn ofte...

Når du ser på det som helt naturlig å bli kalt Blondie-Martine :lol:

Jeg må fortsatt kalle deg det for at mamma skal forstå :lol::icon_confused:

...når man faktisk kjører av veien og sjekker åssen det gikk med bikkja før man spør sambo som sitter ved siden av.... :ahappy:

Du, sambo gjør akkurat det samme, begge roper AMIGA! :lol:

for en flott tråd :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifølge foreldrene mine spiste jeg hundematen sammen med bikkjene da jeg var liten :icon_confused:

jeg kjenner meg så utrolig godt igjen i det dere skriver! Også er er jeg ganske flokkavhengig(så bikkja er med overalt, hvertfall så godt det lar seg gjøre :ahappy: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifølge foreldrene mine spiste jeg hundematen sammen med bikkjene da jeg var liten :icon_confused:

Me too! Var overbevist om at jeg kom til å lære meg å bjeffe :ahappy: Og det gjorde jeg, men ikke pga. hundematen da.

Idag, og forsåvidt ellers også, sier jeg ofte "dyyyyktig" til barna i barnehagen når de er flinke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.... når man ender opp med å lese 19 sider i denne tråden, når man egentlig skulle øvd til naturfagsprøven som er i morgen.

Og når man gleder seg mer til å se hunden igjen enn familien, når man kommer hjem en helg eller i ferier :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier ikke "bli" og sånn i hverdagslivet, men om jeg har drukket litt på fest ( :icon_confused: ) hender det jeg sier "BLIIII" til litt vel innpåslitne folk som prøver å følge etter deg. Det værste er at det funker når man blir litt streng i stemmen, har prøvd å forklare "du må ikke følge etter meg" men det går tydligvis ikke like godt inn i hjernen som "BLIII DER!" :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag sto jeg og en kollega og så ut gjennom vinduet. "Næh!" sa kollegaen plutselig. Det viste seg at hun næh'et fordi hun så to elever ute som burde vært i en engelsktime, jeg trodde selvfølgelig hun sa næh fordi det gikk en søt schäfervalp på andre sida av gata.

Ellers hender det av og til at jeg går tur, og så kommer jeg plutselig på at jeg nettopp har spist middag og blir redd for å få magedreining.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...når du legger merke til at hunden bak gjerdet og buskene, i hagen du akkurat kjørte forbi i 60 km/t har samme halsbånd som din hund. Den andre personen skjønner ikke hva du prater om når du deler teoriene om hva den hunden med FBI halsbåndet var blanding av, for hun så ikke at det var en hund der en gang :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg satt i stad og tenkte på en ganske visuell drøm jeg hadde i natt, hvor tispa mi fødte valper, med blod og gørr og fosterposer og navlestrenger og alt.

Også begynte jeg å tenke på om menneskebabyer fødes i fosterposer eller ei, og jeg ble faan ikke helt enig med meg selv heller... :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet du er hundenerd når du får angst bare å få middagbesøk av ikke-hundefolk, men gleder seg hysterisk til å få besøk av hundefolk som skal overnatte over to dager... Jeg liker ikke mennesker, men hundefolk tåler greit.

Du veit du er hundenerd når du skiller mellom "mennesker" og "hundefolk" :P

Jeg satt i stad og tenkte på en ganske visuell drøm jeg hadde i natt, hvor tispa mi fødte valper, med blod og gørr og fosterposer og navlestrenger og alt.

Også begynte jeg å tenke på om menneskebabyer fødes i fosterposer eller ei, og jeg ble faan ikke helt enig med meg selv heller... :console:

Altså, det er jo fosterposen som har røket når vannet går, så nei, de fødes ikke I posene *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
    • Jeg "må" begynne gi tilskudd av EPA og DHA for å hemme kortisol i valpen. Han blir så stressa når han er gira og må vente, risikerer få vedvarende endokrine problemer om jeg ikke får det under kontroll. Takk for påminnelsen!
    • Elle melle på privattime pakketilbud og kursmeny hos naboen, som er Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund. De har et godt utvalg av undervisning og tjenester, og det er vanskelig å velge hva en skal prioritere.  Opplever å slite spesifikt med lineføring/FVF, og fikk lyst på det minikurset, selv om han egentlig ikke er gammel nok til å være målgruppen ennå.  Andre sier: "Han er bare .. liten. Vi _begynner_ ikke engang med FVF før senere. Han er veldig flink for alderen." Jeg synes ikke det. Jeg synes vi to er ELENDIGE på dette ifht forrige valp på samme alder.  Vurderte derfor minikurset i FVF - og innså hva problemet vårt er. Forrige valp ble bare klikkertrent, ikke engang korrigert med: "Nei." Fulgte Canis oppskrift til punkt og prikke.  Hun ble formet til å problemløse, for å få muttern til å bli glad og plukke godis ut av lomma. Hun ble by default tidlig tålmodig og utholdende av metoden i seg selv.  Ede ble i motsetning lokket avgårde med smil og oppmerksomhet og godbit uten å måtte finne ut av noe. Han ble rost FØR han gjorde noe. Han trengte bare være, og så plutselig kom det sånne belønninger. Han koblet ikke at det var hva han gjorde MELLOM oppmerksomhet og tilbud frem til utbetaling som var hva han fikk betalt for.  Han kommer nå inntil og snuser på hånden, men mister umiddelbart interessen og stikker ut igjen straks hånden er tom. Ingen tålmodighet med å vente på markør eller fikling med å hente fra lomma. Velger heller å sjekke inn igjen senere. I det øyeblikket godbit er servert skjener han ut eller sakker bak fordi han tror det er der tilbud om ny godis kommer. Det var jo sånn det var i utgangspunktet. Det er hva han har lært ved lokkemetode.  Spørsmålet er nå om vi klarer rette opp dette igjen med ren klikkertrening på FVF. Det avhenger av om muttern klarer skjerpe seg og faktisk klikkertrene igjen. Klikkertrening virker, om fører får til. Det er vanskelig når en begynner sause metoder. Lettere å bare bruke en. 
    • Jeg har foreløpig en utgift på 8-900 kr mnd, med max av hva jeg fikk i veterinærdekning (50k? med økende for hvert skadefrie år inntil dekning på max 90k?) egenandel på rundt 2k og 20k i livsforsikring. Better safe than sorry.  Den laveste egenandelen virker uforholdsmessig dyr. Jeg vet ikke. Ingen ekspert i å bruke forsikring. ..men har forholdsvis friskt i minne at min golden lillebror i barndommen ble påkjørt og måtte gjennom ganske omfattende kirurgi pga indre blødninger og hadde lang rekonvalesenstid med mye oppfølging fra veterinær. Typisk heslig situasjon hvor en innser at kjærligheten og selv familiens kjæreste medlem er varer for kjøp og salg - om en ikke er godt nok forsikret til å skåne seg fra naturens iboende brutaliteter. 
    • Først litt bakgrunnsinformasjon: jeg har en kleinspitz på 3 år som hadde patella grad 3/4 (det værste) og 2/3 (det nest værste) på andre benet. Vi merket det ved at hunden dro opp det værste benet når hun løp veldig raskt og lekte eller dro hardt i båndet, da begynte hun å løpe på tre ben. Ellers virket hun ikke plaget og hadde normal gange og ikke noe halting. Vi opererte det værste benet etter oppfordring fra 2 beinspesialister. Da var hun litt over ett år. Dessverre så synes jeg ikke hun ble så veldig bedre. Hun sluttet å hinke med benet, men jeg tror hun ikke greier å hinke selv om hun ville. Hun er veldig stiv i det opererte benet og hun bøyer det så vidt når hun går. Hun går som en pirat med trebein. Ellers begynte hun å hoppe opp i sofaen etter operasjon, det greide hun ikke før. Vi var hos fysioterapaut og hadde vanntrening og trente i lang tid etter operasjonen. På grunn av den dårlige erfaringen kvier jeg meg fra å operere det andre benet selv om alle vetrinærer jeg har snakket med sier at det burde jeg gjøre, og at hun kan få forkalkninger som kan gjøre amputasjon som eneste mulighet. Hun virker ikke veldig plaget og halter ikke på benet som ikke er operert men hun er stiv på det benet også. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Har forsikring som dekker operasjon og jeg vil kun det beste for hunden.    Når jeg kjenner på beinet hennes virker det som om det uopererte beinet har mindre muskler og er stivere enn det som er operert. Dette gjør at jeg nå tenker at jeg bør operere til tross for at hun ikke halter eller viser noen tydelige plager. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...