Gå til innhold
Hundesonen.no

Du vet du er hundenerd når...


Mari

Recommended Posts

Du veit du er hundenerd når du står og disker opp med de lekreste rettene når typen er på besøk, bare for å fortelle han at biffen er til hundene, og det står en grandis i ovnen til dere. (En venninne av meg gjorde dette... :ahappy:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 398
  • Created
  • Siste svar

Når man er på jobbinterju på en dyreklinikk, og utbryter da man får se et halsbånd som ligger inne på kontoret der "åh, har du også Kifani bånd?" :ahappy::cry:

(Det viste seg å være et Vibri bånd, så det var jo ikke så langt unna. Og vetten bare lo og syntes det var gøy :cry:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du tar kontakt med hunder på bussen ved å legge hodet litt på skakke og "boffe" til dem.

Når du går bort til en villt fremmed og forteller ham at han ikke må skjelle på sønnen sin når han gjør noe galt, men heller kommandere ham i sitt, så løser alt seg.

Når du klør din østeriske engelsklærer bak øret etter at hun har lært seg hvordan man kobler en pc til en projektor og sier "flink fürer" :blush:

*tørke tårer* Hvordan reagerte læreren, lurer jeg på?! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...når du (litt for) ivrig legger ut om om positiv belønning og negativ straff når du ser på supernanny med (ikke-hunde)venninner, og de litt oppgitt påpeker at det er et underholdningsprogram, og om menneskebarn.

...når tantebarna ringer for tips til hva de kan kalle kosedyr- og dataspillhunder, for "tante har greie på sånt".

...når du automatisk omtales som "dere".

...når din søster kaller seg "tante" ovenfor hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet du er hundenerd når verken familie, venner eller samboer/kjæreste snakker til deg om barn og hvor søte de er/ godt det er å ha dem, osv, for de vet at hunden er babyen din og at du ikke kommer til tenke på å få barn så lenge du har hund, og i hvert fall ikke offre hunden for et barn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*tørke tårer* Hvordan reagerte læreren, lurer jeg på?! :)

Først reiste hun seg opp, og så sa hun "Daniel, hva er det du gjør?" På gebrokkent østerisk norskt.

Deretter lo hun noe helt sinssykt. Jeg ba om unskyldning, men hun sa jeg ikke trengte det. Hun syntes bare det var morsomt. Jeg var veldig glad at det var akkurat min litt småsprø østeriske engelsklærer og ikke noen andre. Hun er sinssykt kul, og har schäfer og så hun forstod.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... man er på første konfirmasjonsmøte og helt bevisst sitter og tenker: "De vil ikke vite hvor gammel Tassen er, hva det fulle kennelnavnet til Tassen er, de vil ikke vite at vi har gått på to agilitykurs og to grunnkurs, de vil ikke vite hvilke triks jeg har lært ham osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du tar kontakt med hunder på bussen ved å legge hodet litt på skakke og "boffe" til dem.

Når du går bort til en villt fremmed og forteller ham at han ikke må skjelle på sønnen sin når han gjør noe galt, men heller kommandere ham i sitt, så løser alt seg.

Når du klør din østeriske engelsklærer bak øret etter at hun har lært seg hvordan man kobler en pc til en projektor og sier "flink fürer" :blush:

Herregud, du er jo GAAAAL :):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne begynner å bli en stund siden da men...

Du vet du er hundenerd når du sitter ett helt jobbintervju og bruker terminologier som "flokk" om venner og div andre ting blir det brukt hundeterminologi rundt *ler* Og det blir lagt merke til av folk som ikke driver med hund :)

Fikk jobben alikavel da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet du er hundenerd når du prøver å belære din egen far om hvordan han skal oppdra ens egen toårige bror (attpåklatt), fordi "sånn gjør jeg det med Chessea" og "sånn har jeg lest at det lønnser seg å gjøre", til tross for at det har gått rimelig greit med meg og lillesøster og den faren vi har. :)

Type; "Pappa, hvorfor tar du opp Nicolai når han griner? Du skal overse den atferden du ikke vil ha - med en gang han slutter å grine må du belønne ham med å ta ham opp og si at han var flink gutt som sluttet å grine, sånn gjør man med hunder. Det kalles positiv forsterkning, nemlig!"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet du er hundenerd når du prøver å belære din egen far om hvordan han skal oppdra ens egen toårige bror (attpåklatt), fordi "sånn gjør jeg det med Chessea" og "sånn har jeg lest at det lønnser seg å gjøre", til tross for at det har gått rimelig greit med meg og lillesøster og den faren vi har. ;)

Type; "Pappa, hvorfor tar du opp Nicolai når han griner? Du skal overse den atferden du ikke vil ha - med en gang han slutter å grine må du belønne ham med å ta ham opp og si at han var flink gutt som sluttet å grine, sånn gjør man med hunder. Det kalles positiv forsterkning, nemlig!"

:) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... man er på første konfirmasjonsmøte og helt bevisst sitter og tenker: "De vil ikke vite hvor gammel Tassen er, hva det fulle kennelnavnet til Tassen er, de vil ikke vite at vi har gått på to agilitykurs og to grunnkurs, de vil ikke vite hvilke triks jeg har lært ham osv.

:whistle::blink:

Kjenner igjen det der ja!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet du er hundenerd når du fint kan sitte å skravle med en annen venninne som har hund om hund og hunderelaterte saker og nesten helt glemmer å touche innom litt mer "vanlige" tema, som "hvordan har du det", "hvordan går det på studiene" osv.

EDIT: Bare det at de deles opp i "hundevenner" og "andre venner" sier jo sitt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet du er hundenerd når du fint kan sitte å skravle med en annen venninne som har hund om hund og hunderelaterte saker og nesten helt glemmer å touche innom litt mer "vanlige" tema, som "hvordan har du det", "hvordan går det på studiene" osv.

EDIT: Bare det at de deles opp i "hundevenner" og "andre venner" sier jo sitt!

Er ikke det bare logisk? Og hvorfor kaste bort dyrebar tid man har med hundevenner på å snakke om sånt man er nødt å snakke med de andre vennene om? :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe.. Jeg har avslørt alle hundenerdene på jobben ved hjelp av å kikke på matpakka. Har man med matpakke i en liten sort pose så er man avslørt :whistle: Man gidder ikke kjøpe to typer oppbevaringspose må vite...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe.. Jeg har avslørt alle hundenerdene på jobben ved hjelp av å kikke på matpakka. Har man med matpakke i en liten sort pose så er man avslørt :whistle: Man gidder ikke kjøpe to typer oppbevaringspose må vite...

HAHAHAHA! Jammen godt at du avslørte dem en gang for alle :blink::)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe.. Jeg har avslørt alle hundenerdene på jobben ved hjelp av å kikke på matpakka. Har man med matpakke i en liten sort pose så er man avslørt :whistle: Man gidder ikke kjøpe to typer oppbevaringspose må vite...

*Ler*. Så langt har jeg ikke kommet enda :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...