Caligula Skrevet 28. November 2008 Rapporter Skrevet 28. November 2008 ...du kjøper ikke klær på ett år og går med hullete sko i slapsesøle grunnet dårlig økonomi, men huset er alltid fullt av griseører, tørrfisk og dyr omega 3 olje til hundene.
siljestokka Skrevet 28. November 2008 Rapporter Skrevet 28. November 2008 Når du heller vil være med hundene fremfor folk ... <--*Edit* At du får dårlig samvittighet dersom hundene må være hjemme alene med foreldre på nyttårsaften (De har rakettskrekk.) -som andre sier. At du blander alt inn med hund. At skole plutselig blir interessant for du kan trekke hund inn i det . At du tenker på folk som hunder, og prøver å finne ut hvor og når du skal belønne bra adferd. Ja. Dere forstår sikkert. -At du kan utrolig mange hunderaser i hodet. -At du liker faktabøker om hund, mer en såkalte "Gøyale" bøker. - Hundene skal verme i familiesammenhenger, for ellers skjeder du deg i hell og finner ingenting du kan gjøre.
Susanne&Tapper Skrevet 28. November 2008 Rapporter Skrevet 28. November 2008 Verme = Varme? Verne? ?? Vere med?
-Mia Skrevet 28. November 2008 Rapporter Skrevet 28. November 2008 .. du blir dypt og personlig fornærma når vennene dine uttaler at de ikke liker hunder (ja de fins! )
C.J Skrevet 28. November 2008 Rapporter Skrevet 28. November 2008 ... når du finner hår på bunnen av akvariene ... når du går fra middagsbordet fordi praten plutselig ikke lenger dreier seg om hund ... når du alltid klarer å dra paralleller til hund i enhver diskusjon ... når din venninne spør deg om dere skal finne på noe neste helg og det første du tenker er "går jeg glipp av noe hunderelatert?" ... når man sier NEI og BLI til kaninene i dyrebutikken fordi de beveger seg bort fra der du har plassert dem under burskifte, og blir regelrett frustrert når dem ikke adlyder ... når en boxer rister seg i nærheten og sikkel klistrer seg til hele armen din og du bare ler ... når en bekjent viser deg sitt nyfødte barn og du presterer å spørre: "Er det tispe eller hann?"
Huldra Skrevet 28. November 2008 Rapporter Skrevet 28. November 2008 Eller som den gangen jeg stod utenfor en bensinstasjon og ventet på kjørelæreren min, da kom det en ung mann med stor tøff schäfer gående. Mannen skulle inn i butikken og handle noe, og bandt hunden utenfor. Det begynte å snø/regne, så jeg bevegde meg litt mer under tak, noe som tilfeldigvis var et stykke nærmere hunden. Hunden kjedet seg veldig, peip og ruslet frem og tilbake og snuste litt her og der. Jeg stod og kikket etter kjørelæreren min. Plutselig kjente jeg to svære labber på skuldrene mine. Men å hyle, skvette til, eller flytte meg raskt unna fordi jeg ble redd, fordi jakken ble skitten, eller noe annet, nei - det gjorde jeg ikke. Jeg leet ikke på et øre, som det heter, men gikk bare et skritt frem sånn at hunden mistet taket i skuldrene mine og hoppet ned. Snudde meg ikke og kikket på verken hunden eller eieren etterpå. Etter å ha stått og ventet noen minutter til, kom jeg på at det måtte ha sett skikkelig merkelig ut, og at det var en veldig sær måte å reagere på.. Jeg hadde valp hjemme på det tidspunktet, så jeg var vant til å bli hoppet på kan man si. Eneste forskjellen var vel størrelsen, men det tenkte jeg tydeligvis ikke over..!
Nowisclee Skrevet 28. November 2008 Rapporter Skrevet 28. November 2008 Eller som den gangen jeg stod utenfor en bensinstasjon og ventet på kjørelæreren min, da kom det en ung mann med stor tøff schäfer gående. Mannen skulle inn i butikken og handle noe, og bandt hunden utenfor. Det begynte å snø/regne, så jeg bevegde meg litt mer under tak, noe som tilfeldigvis var et stykke nærmere hunden. Hunden kjedet seg veldig, peip og ruslet frem og tilbake og snuste litt her og der. Jeg stod og kikket etter kjørelæreren min. Plutselig kjente jeg to svære labber på skuldrene mine. Men å hyle, skvette til, eller flytte meg raskt unna fordi jeg ble redd, fordi jakken ble skitten, eller noe annet, nei - det gjorde jeg ikke. Jeg leet ikke på et øre, som det heter, men gikk bare et skritt frem sånn at hunden mistet taket i skuldrene mine og hoppet ned. Snudde meg ikke og kikket på verken hunden eller eieren etterpå. Etter å ha stått og ventet noen minutter til, kom jeg på at det måtte ha sett skikkelig merkelig ut, og at det var en veldig sær måte å reagere på.. Jeg hadde valp hjemme på det tidspunktet, så jeg var vant til å bli hoppet på kan man si. Eneste forskjellen var vel størrelsen, men det tenkte jeg tydeligvis ikke over..! Hahaha, kan tenke meg følelsen til eieren når han så at 'å f*en, bikkja hopper, håper ikke jenta blir skremt helt fra vettet' og så lettelsen og forundringen når du bare tar et skritt fram. Og ikke engang snur deg etterpå? Jeg hadde iallefall snudd meg for å kikke på dyret, sånn 'hva er det du finner på'-blikk.
Huldra Skrevet 28. November 2008 Rapporter Skrevet 28. November 2008 Hahaha, kan tenke meg følelsen til eieren når han så at 'å f*en, bikkja hopper, håper ikke jenta blir skremt helt fra vettet' og så lettelsen og forundringen når du bare tar et skritt fram. Og ikke engang snur deg etterpå? Jeg hadde iallefall snudd meg for å kikke på dyret, sånn 'hva er det du finner på'-blikk. Haha! Ja, jeg har tenkt litt på det i ettertid, at det må ha vært litt av et syn! Så kald, så uaffisert, og fjerner meg så rolig at jeg bare tar et skritt unna uten å snu meg engang.. Kanskje hunden fikk sjokk, eller i alle fall lærte noe: det nytter ikke å hoppe opp på fremmede, for de bryr seg ikke likevel!
Nowisclee Skrevet 28. November 2008 Rapporter Skrevet 28. November 2008 Haha! Ja, jeg har tenkt litt på det i ettertid, at det må ha vært litt av et syn! Så kald, så uaffisert, og fjerner meg så rolig at jeg bare tar et skritt unna uten å snu meg engang.. Kanskje hunden fikk sjokk, eller i alle fall lærte noe: det nytter ikke å hoppe opp på fremmede, for de bryr seg ikke likevel! Hadde jeg sett deg, tror jeg jeg hadde trodd du var dopet eller noe. For jeg hadde nok skvetti også, jeg. Får håpe hunden lærte noe ja, den ble nok iallefall litt forfjamset, hvis den trodde du kom til å reagere sterkt. Åh, om bare alle kunne reagere sånn på hunder, sier nå bare jeg!
Bjørg Eva Skrevet 28. November 2008 Rapporter Skrevet 28. November 2008 ...det er da helt normalt at skjermbildet på pc'en på jobben er av hunden min? Selv om jeg også har samboer og to barn...
Yodel Skrevet 28. November 2008 Rapporter Skrevet 28. November 2008 ....eller når du driver amme-trening med sønnen din og spontant utroper: BRAAAAA!, DYKTIG! og flink gutt! Ekstatisk når han tar noen ordentlige tak... Eller når den samme lille poden totalt har sluttet å bry seg om hunder som sniffer han på nesen, eller setter igang et heidundrandes jodle/ bjeffe kor. Det er jo den mest naturlige ting i verden, liksom?
Huldra Skrevet 28. November 2008 Rapporter Skrevet 28. November 2008 ....eller når du driver amme-trening med sønnen din og spontant utroper: BRAAAAA!, DYKTIG! og flink gutt! Ekstatisk når han tar noen ordentlige tak... Eller når den samme lille poden totalt har sluttet å bry seg om hunder som sniffer han på nesen, eller setter igang et heidundrandes jodle/ bjeffe kor. Det er jo den mest naturlige ting i verden, liksom? Han blir både godt trent, sosialisert med andre arter og miljøtrent!
Yodel Skrevet 28. November 2008 Rapporter Skrevet 28. November 2008 Besteforeldrene hans er også en smule oppgitt over at jeg konstant sier; "Nei, nå er det visst föringstid for sindre". De har forgjeves prøvd å hinte om at det heter "mat-tid" for menneske- barn, men forgjeves..... ...forøvrig beskrev jeg meg selv mer enn en gang som drektig......
starlight Skrevet 28. November 2008 Rapporter Skrevet 28. November 2008 ..Når man ofte tenker "Hun/han burde virkelig ikke blitt avlet på..".. og fortsetter med å tenke at personen burde vært kastrert
Huldra Skrevet 28. November 2008 Rapporter Skrevet 28. November 2008 ..Når man ofte tenker "Hun/han burde virkelig ikke blitt avlet på.." Jeg snakker ofte om det angående meg selv - jeg er ikke noe å avle på pga ditt og datt.. Har flere "hundevenninner" som er helt med på notene!
HildeM Skrevet 28. November 2008 Rapporter Skrevet 28. November 2008 ... når noen i sjette roper "Hundedama!" og "Hundepresidenten!" etter deg. ... når man har skrevet over 1000 innlegg på et hundeforum. ... når man skriver åtte sider om rasen sin i særemne - og klager over at det ikke var lov å skrive mer.
starlight Skrevet 28. November 2008 Rapporter Skrevet 28. November 2008 Jeg snakker ofte om det angående meg selv - jeg er ikke noe å avle på pga ditt og datt.. Har flere "hundevenninner" som er helt med på notene! Haha, jeg og hundevenner gjør også det
Maja&Twinki Skrevet 28. November 2008 Rapporter Skrevet 28. November 2008 ... Eller når du går igjennom "vennelista" og finner ut at det blir fler og fler MED hund, og færre og færre uten.. DET var faktisk litt skummelt... Kjenner meg igjen der gitt ... når du blir gravid og det første du gjør er å regner ut hvem utstilling du ikke kan komme på. Og da blir kjempe lei deg når det er WW i Stockholm... *kniiiiis* ..Når man ofte tenker "Hun/han burde virkelig ikke blitt avlet på..".. og fortsetter med å tenke at personen burde vært kastrert Jeg veeet! Du vet du er hundenerd når kollegaer snakker om julebord og du lurer på om du kan la hundene være hjemme alene hele kvelden
Huldra Skrevet 28. November 2008 Rapporter Skrevet 28. November 2008 Du vet du er hundenerd når kollegaer snakker om julebord og du lurer på om du kan la hundene være hjemme alene hele kvelden Eller når du glatt velger bort julebord til fordel for to mulige blåsløyfer og en dårlig disk på NKK Hamar, slik som jeg gjorde.. Og sjefen gadd ikke prøve å krangle med meg engang..! han skjønte det ikke ville nytte.
HildeM Skrevet 28. November 2008 Rapporter Skrevet 28. November 2008 Nå leste jeg "Hamar flyttes til Lillestrøm", og reagerte ikke i det hele tatt.
Maja&Twinki Skrevet 28. November 2008 Rapporter Skrevet 28. November 2008 Eller når du glatt velger bort julebord til fordel for to mulige blåsløyfer og en dårlig disk på NKK Hamar, slik som jeg gjorde.. Og sjefen gadd ikke prøve å krangle med meg engang..! han skjønte det ikke ville nytte. Mihihihi!
Zoey Skrevet 28. November 2008 Rapporter Skrevet 28. November 2008 ...Når hunden din har fått fast liggeplass hos samtlige av familie og venner.. Eller når man bor alene nedpå en strand i ei lita hytte sammen med hunden, og stooooortrives med at det bare er dere to..! Eller at man heller velger å være singel fremmfor å være sammen med en som ikke har et bra lag med hund... *rekke hånden opp i været*
Recommended Posts
Arkivert
Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar