Kjøp av valp/hund....

[Linda Kristin]

jeg har 2 ganske behagelige hundedyr her hjemme.. de går fint i band på tur og vi møter sjelden noen med hund i det tidspunktet vi går. Mine kan leke helt utmerket fint med store og små hunder når man er løse!

MEN i band i møte med andre hunder, forander det lille søte voffsen( sissi) av en hund seg til et troll, en som de som møter oss nok tenker sitt om.. hun trekker,uler/bjeffer/piper, mens hun danser på to Hun vil bare hilse, men oppfører seg jo helt tullete, og sjelden hun får hilse, siden de andre med hund tror vi har 2 sinte hunder se det ut som,men så varer dette møte bare noen få min. da.. så går vi rolige og fint videre på tur..

Og hun girer opp doffen som ta tar etter hennes voldsomte væremåte, og da trekker han og oppfører seg som en tosk han også.. går jeg alene med han bryr han seg sjelden om andre.

Meeen dette stresser meg ikke noe da, og stresset heller ikke med og lære sissi noe mer folkskikk med det første, for det fungerer greit som det er, og ikke så ofte vi er på tur og treffer enn masse folk...

Gjør det meg til en uansvarlig hundeeier som ikke har kontroll?

Jeg har også to glade hunder, som vanligvis går relativt pent i bånd, og er snille, greie og ganske så lydige. Men når vi møter andre hunder tar lykken overhånd, de drar i båndet til de blir "blå" i trynet for fortest mulig å komme bort til de andre hundene. Jeg har aldri sett på det som noe problem, jeg er egentlig veldig glad for at jeg har to hunder som er så glad for å møte andre hunder (og folk!). Det er rene gledesutbrudd, og så lenge jeg passer på at de ikke hopper opp på folk eller dytter til unger er det ingen problemer.

Men jeg synes det er et problem når små unger går tur med hunder de overhodet ikke klarer å takle! Har hatt etpar opplevelser der som ikke var særlig hyggelige. Kan egentlig ikke begripe hvordan voksne mennesker kan la ungene sine få lov til slikt.

Jeg må nesten svare for meg selv på disse.

Siden mange tar mine eksempler helt feil i forhold til hva jeg tenkte, så ber jeg dere se bortifra eksemplene.

Hvis jeg skal svare dere NoTo og Sissi, så nei. Jeg ser ikke på dette som dårlige eiere, men som jeg poengterte tidligere i tråden så er det forskjell på "hoppe, hoppe, logre, jeg vil bort og hilse" oppførsel, noe min valp gjerne trenger flere av for å bli sosialisert, og "hoppe, slite, reise bust og vise tenner" oppførsel som kanskje jeg har missforstått og egentlig er en " hoppe, hoppe, logre, jeg vil bort og hilse" oppførsel.

Og når jeg går tur med mine barn, uten hund, så syntes jeg også at det er fint hvis folk greier å holde sine hunder i bånd på en slik måte at de ikke overfaller mine barn uansett om det er glede eller agressivitet såfremst eier og mine barn ikke er enige om at det er greit.... (hvis dere skjønner hva jeg mener)

Tror jeg ikke er så god til å forklare, men jeg mener verken å støte gamle, unge, voksne, ungdom eller andre. Jeg vil ha en diskusjon på hvorfor noen tydelig velger raser, små som store, som helt klart ikke passer for dem.

Og det triste er at mange kanskje gjør det fordi bl. annet, beklageligvis større, blandingshunder er priset så billig at de bare må ha den..... uten tanke på hva det egentlig innebærer å ha en hund. :closedeyes:

[Linda Marie]

Jo, jeg skjønner det var satt på spissen. Men jeg har fremdeles tilgode å møte noen slike hunder..

Min kusine som har hatt to rottiser (med god kontroll) skaffet seg en chihuahua. Den ble "babyen" hennes. Hun bare klarte ikke å behandle den som en hund. Nå, etter to år, er hunden omplassert til et sted hvor den får grenser og hundeoppdragelse. Ikke spør meg hvorfor det ble sånn, har ikke så god kontakt med min kusine...

[Kira]

Jeg vil vel si at det er vanskelig å holde igjen bikkja hundre prosent når du ikke var klar over at den har tenkt til å rykke til. I min verden så eier vi en schæfer på 40kg som gjerne vil hilse på alt og alle, og får han ikke det, så bjeffer han, reiser bust og prøver å hilse uansett. Er ikke jeg obs på dette, så må jeg klare å få igjen balansen først, er ikke snakk om mangel på kontroll, heller det at jeg ikke veier mer enn fem kilo mer enn bikkja.

Å gå pent i bånd er kjempe fint å lære bikkja, men husk at ikke alle har hatt den fra den var åtte uker, vi har feks en med nok av ichues, og å gå pent i bånd er ikke alltid høyest på lista, selv om det trenes på det daglig.

Ofte er det mer bak scenen man møter på gata enn man antar, jeg syns det er veldig feil å dømme så fort. For alt man vet kan det være første gang den hunden du møter oppfører seg sånn, selvfølgelig vil det da se ut som personen ikke har kontroll.

(busten hans er veldig aktiv, noe også fordi han er usikker)

[Protector]

Når jeg ser gutter i 18-20 års alderen med digre rottiser og uten kontroll på disse, da begynner jeg å få litt fordommer. Sorry, men sånn er jeg. Jeg begynner å tenke på at disse guttene burde hatt en mindre og "lettere" rase på mange måter. Grunnen til at sånne gutter skaffer seg "farlige" hunder, er vel at de selv mangler selvtillig eller noe sånt. Lurer på hva som skjer med slike hunder etterhvert? Uerfaren eier som bygger opp det farlige rundt disse hundene ved å gå med naglehalsbånd og tykk kjettinglenke som er en halvmeter...

Tja, jeg er en av disse i 20årene med "diger hund" (Dogo Canario), har drevet med hund i mange år, importert og solgt og venter snart mitt første valpekull (Prada parres i december håper vi). Jeg omgåes mange hundeeiere i denne aldersgruppen og jeg ser knapt denne stereotypiske karakteristiken du snakker om - de aller fleste jeg kjenner har god kontroll på hunden sin. Disse hundene har det utmerket forøvrig

[Linda Marie]

Tja, jeg er en av disse i 20årene med "diger hund" (Dogo Canario), har drevet med hund i mange år, importert og solgt og venter snart mitt første valpekull (Prada parres i december håper vi). Jeg omgåes mange hundeeiere i denne aldersgruppen og jeg ser knapt denne stereotypiske karakteristiken du snakker om - de aller fleste jeg kjenner har god kontroll på hunden sin. Disse hundene har det utmerket forøvrig

Så flott! Men da trenger jo ikke du føle deg truffet da...!

[Huldra]

Så flott! Men da trenger jo ikke du føle deg truffet da...!

Det er jo klart han ønsker å opplyse verden om at det finnes fornuftige folk i 20årene med "tøff" hund. Akkurat som folk som har schäfer får lyst å fortelle om sin friske, sunne hund, når folk maser i vei om hvor usunn schäfere er.. Er det så rart egentlig? Man trenger jo slett ikke å føle seg truffet?

Og sånn for ordens skyld: greit nok at jeg også er i 20årene, men ellers er jeg verken mann eller har behov for å tøffe meg med en tøff hund.

[LeneG]

Jeg går tur hver eneste dag med min lille JRT. På disse turene møter jeg mange andre med hunder og forskjellige eierer. Det som treffer meg og som jeg undrer meg over stadig er hvor mange som tilsynelatende ikke takler eller greier å håndtere hunden sin. Har til dags dato møtt:

1. Gammelt par med en 8 mnder reisenschnauzer som nesten dro paret overende da den møtte oss.

2. To jenter, ca 10 år, hvorav den ene gikk med en voksen golden retriver hann som nesten bokstavlig dro jenta bortover og satte kursen mot Cesar.

3. Ei jente med en mix, lignet lab/husky, som nesten falt overende da hunden bykset til og skulle over til oss

4. En gutt med to staffer som hadde hundene omtrent oppunder sin egen hake fordi de peset, boffet og skulle over til oss.

5. En gammel dame på krykker hvor hennes lille hund nesten dro henne overende.

6. Ei dame med en labrador som måtte dra hunden etter seg for siden å gå bak den for å dytte den fremover.

Dette er bare noen av eksemplene jeg har møtt og det er veldig viktig at dere skjønner at jeg overhode IKKE snakker om hundenes oppførsel oppi dette, men heller eierenes. Det er selvfølgelig mange grunner til at folk kommer i den situasjonen som jeg har beskrevet over, men jeg lurer fremdeles på hvorfor noen velger hunder de ikke kan håntere.

Hva tenker dere om saken??

Jeg tenker at du setter deg litt vel på din høye hest ved å dømme disse folkene.

Alle disse tilfellene kan fint være snille gode familiehunder selv om de utagerer i enkelte situasjoner.

Og til spørsmålet om hvorfor folk "velger" hunder de ikke kan håndtere !!!

Jeg ante ikke hvordan Bonnie kom til å bli når hun var 8 uker gammel og det er det vel svært få andre som kan påstå at de visste.

Er ikke snakk om å klassifisere disse som en gruppe, men når jeg går tur med cesar og møter folk som har hunder som drar de bortover veien mot oss tenker jeg selvfølgelig over det. Og jeg syntes det ikke er riktig. Hva skjer den dagen hunden drar eieren overende?? Og tar en annen hund??

En annen ting er jo dette med båndtrening. Skal man ikke lære hunden sin å gå pent i bånd?? Hvis dette er gjort som valp burde da ikke en advarsel fra eier holde ? Burde da ikke hunden gå pent og ikke dra eier omtrent overende??

Jeg spør fordi jeg lurer, ikke fordi jeg påstår.

Bonnie drar etter folk (spesielt med hund) ganske ofte hun. Det verste som skjer når jeg slipper henne er at hun snuser og utforsker den andre hunden. Andre folk kan hun bjeffe til fordi hun er usikker men hun vil fremdeles hilse og tør som regel opp hvis hun møter noen som tør hilse på henne.

Angående båndtrening så har jeg trent på det siden jeg fikk bikkja. Har muligens trent på feil måte men ingen kan komme å påstå at jeg ikke har prøvd.

Hun er veldig lydig ellers men i bånd er hun kul umulig.

Blir rimelig irritert fordi du som er så heldig å ha fått en hund som oppfører seg pent i bånd. (Du har sikkert jobbet for det også. Skal ikke ta ifra deg det) skal dømme andre nedenom og hjem.

Håper ikke naboene mine er som deg ihvertfall.

Jeg synes det verste med båndtrening og passeringstrening er at jeg blir nervøs selv. Nervøs fordi jeg er redd for hva den/dem jeg passerer tenker om meg.

Da er det jo flott at jeg får bekreftet at folk tror det verste

[Huldra]

Jeg tenker at du setter deg litt vel på din høye hest ved å dømme disse folkene.

Alle disse tilfellene kan fint være snille gode familiehunder selv om de utagerer i enkelte situasjoner.

Og til spørsmålet om hvorfor folk "velger" hunder de ikke kan håndtere !!

Jeg ante ikke hvordan Bonnie kom til å bli når hun var 8 uker gammel og det er det vel svært få andre som kan påstå at de visste.

Bonnie drar etter folk (spesielt med hund) ganske ofte hun. Det verste som skjer når jeg slipper henne er at hun snuser og utforsker den andre hunden. Andre folk kan hun bjeffe til fordi hun er usikker men hun vil fremdeles hilse og tør som regel opp hvis hun møter noen som tør hilse på henne.

Angående båndtrening så har jeg trent på det siden jeg fikk bikkja. Har muligens trent på feil måte men ingen kan komme å påstå at jeg ikke har prøvd.

Hun er veldig lydig ellers men i bånd er hun kul umulig.

Blir rimelig irritert fordi du som er så heldig å ha fått en hund som oppfører seg pent i bånd. (Du har sikkert jobbet for det også. Skal ikke ta ifra deg det) skal dømme andre nedenom og hjem.

Håper ikke naboene mine er som deg ihvertfall.

Jeg synes det verste med båndtrening og passeringstrening er at jeg blir nervøs selv. Nervøs fordi jeg er redd for hva den/dem jeg passerer tenker om meg.

Da er det jo flott at jeg får bekreftet at folk tror det verste

Jeg er veldig enig med deg, og føler med deg. Det er utrolig kjipt å få bekreftet at folk automatisk tenker det aller verste bare de ser en eneste liten hendelse. Det er helt vanlig at mange hunder blir litt opphisset når de møter andre hunder (og folk) på tur, og at de da trekker i båndet mot de møtende folka/hundene. Det er helt vanlig å da stramme inn båndet, kanskje miste balansen på glatten, eller se litt forknytt ut når hunden gjør noe brått. Jeg kan komme på minst tusen episoder hvor jeg er glad andre ikke så meg og hunden eller jeg skammer meg over at de så oss da, eller at jeg skulle ønske noen ikke hadde sett oss akkurat da. Jeg har gjort mye rart, og det gjør hunden også. Det er ikke alltid ting går 100% etter planen, men stort sett er da bikkja ålreit! Men noen ganger kan ting oppleves som ukontrollert (selv om det er under kontroll); de færreste av oss er Cesar Milan liksom - som uansett hva som skjer går der med stålkontroll og ikke leer en muskel selv om bikkja i enden av båndet drar som et uvær! Men jeg vil ha meg frabedt å bli dømt nedenom og hjem, bare fordi noen kan finne på å se oss en gang vi er litt uheldige, blir overrasket av et brått møte med en annen hund, eller fordi noen av mine hunder snur seg mot en hund som går bak oss, eller i det hele tatt viser oppmerksomhet mot andre hunder de ser på turen. Det viser bare utrolig lite erfaring med hund - for sånt skjer! Stadig vekk faktisk! SELV om man har en temmelig ålreit hund..

Men ta det med ro - ts har ennå bare en liten valp på knappe 4 mnd, bare vent sier jeg!

[LeneG]

Jeg er veldig enig med deg, og føler med deg. Det er utrolig kjipt å få bekreftet at folk automatisk tenker det aller verste bare de ser en eneste liten hendelse. Det er helt vanlig at mange hunder blir litt opphisset når de møter andre hunder (og folk) på tur, og at de da trekker i båndet mot de møtende folka/hundene. Det er helt vanlig å da stramme inn båndet, kanskje miste balansen på glatten, eller se litt forknytt ut når hunden gjør noe brått. Jeg kan komme på minst tusen episoder hvor jeg er glad andre ikke så meg og hunden eller jeg skammer meg over at de så oss da, eller at jeg skulle ønske noen ikke hadde sett oss akkurat da. Jeg har gjort mye rart, og det gjør hunden også. Det er ikke alltid ting går 100% etter planen, men stort sett er da bikkja ålreit! Men noen ganger kan ting oppleves som ukontrollert (selv om det er under kontroll); de færreste av oss er Cesar Milan liksom - som uansett hva som skjer går der med stålkontroll og ikke leer en muskel selv om bikkja i enden av båndet drar som et uvær! Men jeg vil ha meg frabedt å bli dømt nedenom og hjem, bare fordi noen kan finne på å se oss en gang vi er litt uheldige, blir overrasket av et brått møte med en annen hund, eller fordi noen av mine hunder snur seg mot en hund som går bak oss, eller i det hele tatt viser oppmerksomhet mot andre hunder de ser på turen. Det viser bare utrolig lite erfaring med hund - for sånt skjer! Stadig vekk faktisk! SELV om man har en temmelig ålreit hund..

Men ta det med ro - ts har ennå bare en liten valp på knappe 4 mnd, bare vent sier jeg!

Takk

[Gjest]

6. Ei dame med en labrador som måtte dra hunden etter seg for siden å gå bak den for å dytte den fremover.

Jeg ser du har møtt meg.

Dessverre veier jeg bare 50 kg og har ikke allverdens muskler.

Men bikkja er jo grei og sånnt ellers.

Så jeg må bare se ut som jeg står mot en orkan når hun først setter inn nådestøtene mot alle folkene på gata.

Har jo kontroll, men det ser kanskje ikke sånn ut?

[Raksha]

Jeg går tur hver eneste dag med min lille JRT. På disse turene møter jeg mange andre med hunder og forskjellige eierer. Det som treffer meg og som jeg undrer meg over stadig er hvor mange som tilsynelatende ikke takler eller greier å håndtere hunden sin. Har til dags dato møtt:

1. Gammelt par med en 8 mnder reisenschnauzer som nesten dro paret overende da den møtte oss.

2. To jenter, ca 10 år, hvorav den ene gikk med en voksen golden retriver hann som nesten bokstavlig dro jenta bortover og satte kursen mot Cesar.

3. Ei jente med en mix, lignet lab/husky, som nesten falt overende da hunden bykset til og skulle over til oss

4. En gutt med to staffer som hadde hundene omtrent oppunder sin egen hake fordi de peset, boffet og skulle over til oss.

5. En gammel dame på krykker hvor hennes lille hund nesten dro henne overende.

6. Ei dame med en labrador som måtte dra hunden etter seg for siden å gå bak den for å dytte den fremover.

Dette er bare noen av eksemplene jeg har møtt og det er veldig viktig at dere skjønner at jeg overhode IKKE snakker om hundenes oppførsel oppi dette, men heller eierenes. Det er selvfølgelig mange grunner til at folk kommer i den situasjonen som jeg har beskrevet over, men jeg lurer fremdeles på hvorfor noen velger hunder de ikke kan håntere.

Hva tenker dere om saken??

Ser du har "tatt tilbake" eksemplene i ettertid, men jeg skjønner fremdeles ikke hvor du vil hen. Ingen av de eksemplene du kommer med resulterte i noe som helst kjipe situasjoner for hverken deg eller valpen din?

[Huldra]

Jeg ser du har møtt meg.

Dessverre veier jeg bare 50 kg og har ikke allverdens muskler.

Men bikkja er jo grei og sånnt ellers.

Så jeg må bare se ut som jeg står mot en orkan når hun først setter inn nådestøtene mot alle folkene på gata.

Har jo kontroll, men det ser kanskje ikke sånn ut?

Jeg skal fortelle deg en historie, jeg.. Jeg gikk tur sammen med søsteren min. Jeg gikk med en stk gordon setter og en stk labrador. Søstersen gikk med en golden. Alle hannhunder som gikk fint sammen. Gikk i skogen, med bånd. Litt borte på stien ser jeg det kommer en dame mot oss, med en flat. Jeg hadde møtt henne før, og flatten var snill og grei og tispe. Men stien var den smale sti, og for alt jeg visste kunne tispen ha løpetid. For at det ikke skulle resultere i massebånd-sammensnurring og knuffing, klatret jeg opp i en skråning ved siden av stien. Søsteren min gjør det samme, og siden goldenhannen er svær, snurrer hun båndet rundt et tre. Smartingen. Jeg holder meg bare fast i treet, jeg. Hundene prøver vi å avlede med godis, men til ingen nytte. Selv ikke labbisen vil ha noe spiselig, som den unghunden han tross alt er. Flatten kommer, hundene blir mer og mer nysgjerrige. Og selvsagt drar de mot flatten. Damen smiler, og det er det siste jeg ser, før jeg blir dratt på magen nedover skråningen. Jeg er over gjennomsnittet sterk, jeg har rimelig god hundetekke, men steike søren meg om den j*la labbisen skulle høre etter! Gordon setteren fantes det jo knapt kraft i, men for en plugg denne labbisen var!

Jeg har holdt (dvs gått tur med) alaskan malamuter, og svære briardhanner og schäferhanner også. Men denne 10mnd gamle labbishannen tok kaken. Han var som en blytung bolleklump når han først satte igang, og jeg hadde null sjans å holde meg på beina, samma søttan hvor mye jeg prøvde.

Det gikk fint med flatten og labbisen og gordon setteren heldigvis. Men jeg følte meg rimelig dum som lå langflat på stien med jord på klærne, lyng i skoene og mose i trusen, mens jeg kikket opppå eieren av flatten som smilte ned til meg..

Man kan kanskje argumentere med at jeg var dummere enn søsteren min som ikke snurret båndet rundt et tre, eller at jeg tross alt ikke eide disse hundene selv. Men jeg kunne fint ha eid en labbis uten at det ville gjort meg uegnet som hundeeier, eller jeg kunne eid en setter eller en golden for den saks skyld. Men uhell kan skje, og man kan miste fotfeste og falle og bli dratt avgårde, selv om man egentlig er sterk, i god form, ikke på krykker, og har normalt sett ganske god kontroll på disse bikkjene..

[tulip]

Jeg skal fortelle deg en historie, jeg.. Jeg gikk tur sammen med søsteren min. Jeg gikk med en stk gordon setter og en stk labrador. Søstersen gikk med en golden. Alle hannhunder som gikk fint sammen. Gikk i skogen, med bånd. Litt borte på stien ser jeg det kommer en dame mot oss, med en flat. Jeg hadde møtt henne før, og flatten var snill og grei og tispe. Men stien var den smale sti, og for alt jeg visste kunne tispen ha løpetid. For at det ikke skulle resultere i massebånd-sammensnurring og knuffing, klatret jeg opp i en skråning ved siden av stien. Søsteren min gjør det samme, og siden goldenhannen er svær, snurrer hun båndet rundt et tre. Smartingen. Jeg holder meg bare fast i treet, jeg. Hundene prøver vi å avlede med godis, men til ingen nytte. Selv ikke labbisen vil ha noe spiselig, som den unghunden han tross alt er. Flatten kommer, hundene blir mer og mer nysgjerrige. Og selvsagt drar de mot flatten. Damen smiler, og det er det siste jeg ser, før jeg blir dratt på magen nedover skråningen. Jeg er over gjennomsnittet sterk, jeg har rimelig god hundetekke, men steike søren meg om den j*la labbisen skulle høre etter! Gordon setteren fantes det jo knapt kraft i, men for en plugg denne labbisen var!

Jeg har holdt (dvs gått tur med) alaskan malamuter, og svære briardhanner og schäferhanner også. Men denne 10mnd gamle labbishannen tok kaken. Han var som en blytung bolleklump når han først satte igang, og jeg hadde null sjans å holde meg på beina, samma søttan hvor mye jeg prøvde.

Det gikk fint med flatten og labbisen og gordon setteren heldigvis. Men jeg følte meg rimelig dum som lå langflat på stien med jord på klærne, lyng i skoene og mose i trusen, mens jeg kikket opppå eieren av flatten som smilte ned til meg..

Man kan kanskje argumentere med at jeg var dummere enn søsteren min som ikke snurret båndet rundt et tre, eller at jeg tross alt ikke eide disse hundene selv. Men jeg kunne fint ha eid en labbis uten at det ville gjort meg uegnet som hundeeier, eller jeg kunne eid en setter eller en golden for den saks skyld. Men uhell kan skje, og man kan miste fotfeste og falle og bli dratt avgårde, selv om man egentlig er sterk, i god form, ikke på krykker, og har normalt sett ganske god kontroll på disse bikkjene..

å Jesus, nå fikk jeg latterkick! Minner om da jeg ramla i møkkjelleren i stallen (om sommeren i lite klær, vi holdt på å tømme den) og fant spon både her og der i dusjen etterpå...

[Raksha]

Jeg skal fortelle deg en historie, jeg.. Jeg gikk tur sammen med søsteren min. Jeg gikk med en stk gordon setter og en stk labrador. Søstersen gikk med en golden. Alle hannhunder som gikk fint sammen. Gikk i skogen, med bånd. Litt borte på stien ser jeg det kommer en dame mot oss, med en flat. Jeg hadde møtt henne før, og flatten var snill og grei og tispe. Men stien var den smale sti, og for alt jeg visste kunne tispen ha løpetid. For at det ikke skulle resultere i massebånd-sammensnurring og knuffing, klatret jeg opp i en skråning ved siden av stien. Søsteren min gjør det samme, og siden goldenhannen er svær, snurrer hun båndet rundt et tre. Smartingen. Jeg holder meg bare fast i treet, jeg. Hundene prøver vi å avlede med godis, men til ingen nytte. Selv ikke labbisen vil ha noe spiselig, som den unghunden han tross alt er. Flatten kommer, hundene blir mer og mer nysgjerrige. Og selvsagt drar de mot flatten. Damen smiler, og det er det siste jeg ser, før jeg blir dratt på magen nedover skråningen. Jeg er over gjennomsnittet sterk, jeg har rimelig god hundetekke, men steike søren meg om den j*la labbisen skulle høre etter! Gordon setteren fantes det jo knapt kraft i, men for en plugg denne labbisen var!

Jeg har holdt (dvs gått tur med) alaskan malamuter, og svære briardhanner og schäferhanner også. Men denne 10mnd gamle labbishannen tok kaken. Han var som en blytung bolleklump når han først satte igang, og jeg hadde null sjans å holde meg på beina, samma søttan hvor mye jeg prøvde.

Det gikk fint med flatten og labbisen og gordon setteren heldigvis. Men jeg følte meg rimelig dum som lå langflat på stien med jord på klærne, lyng i skoene og mose i trusen, mens jeg kikket opppå eieren av flatten som smilte ned til meg..

Man kan kanskje argumentere med at jeg var dummere enn søsteren min som ikke snurret båndet rundt et tre, eller at jeg tross alt ikke eide disse hundene selv. Men jeg kunne fint ha eid en labbis uten at det ville gjort meg uegnet som hundeeier, eller jeg kunne eid en setter eller en golden for den saks skyld. Men uhell kan skje, og man kan miste fotfeste og falle og bli dratt avgårde, selv om man egentlig er sterk, i god form, ikke på krykker, og har normalt sett ganske god kontroll på disse bikkjene..

;) Det er de dagene man innser at om man ikke klarer å drite seg ut selv, så sørger bikkja for det.

[Lola Pagola]

Hadde en gordon som jeg passet i 2 år, verdens beste hund såklart, men en jævel i bånd. Husker en gang jeg gikk med ham, måtte inn en smal vei og så kom det en med en annen hund gående. Gordonen er ikke glad i andre hannhunder, og uansett kjønn vil han jo bort til andre hunder. Iallefall, jeg skulle prøve å komme meg fortest mulig bortover, slik at jeg kunne unngå å møte den andre hunden. Men det gikk jo ikke så bra, jeg presterte å snuble over min egen hund, bli slept etter ham og knærne skrapt opp til blods. Da var jeg bra flau ja, var mange som så det. Klarte såvidt å holde tårene borte til jeg var kommet inn i skogen... *fnis*

Har halvsnublet over Casper og, er ikke alltid jeg ser like lur ut nei...

[Gjest]

Hahahahahahaaaaaaa

Gleden av å være hundeeier altså. Man lærer seg å se kun det morsomme i slike situasjoner!

Labradorer er jo utspekulert også da, for de har laget seg en ganske kraftig kropp med ekstra lavt tyngdepunkt. Tar de et rykk så flyr du! *swiiiiiiiisjjjjj*

[Linda Marie]

Det er jo klart han ønsker å opplyse verden om at det finnes fornuftige folk i 20årene med "tøff" hund. Akkurat som folk som har schäfer får lyst å fortelle om sin friske, sunne hund, når folk maser i vei om hvor usunn schäfere er.. Er det så rart egentlig? Man trenger jo slett ikke å føle seg truffet?

Og sånn for ordens skyld: greit nok at jeg også er i 20årene, men ellers er jeg verken mann eller har behov for å tøffe meg med en tøff hund.

Men nå var det jo "negative" opplevelser en skulle dele i denne tråden, var det ikke?

Kan for ordens skyld si at jeg ikke har verdens mest oppdragne hund. Ho har egenvilje til tusen. Går vi tur i skogen og hun ser et vann (bekk, søledam e.l.) og det er sju meter mellom oss, så har ho selektiv hørsel. Så heldigvis treffer vi sjeldent på folk de gangene vi er ute på tur...

[ToneC]

Poenget er vel at alle kan være uheldige, og det gjør dem ikke uegnet til å ha hund... Jeg har trynt på tur med en liten papillon og sheltie.. Sånn er det når de ikke strør her.. Betyr det at jeg har skaffet meg for store (*gispe*) hunder jeg ikke kan takle/håndtere?

[Synnikken]

Nå har jeg ikke lest tråden..

Men her hind dagen Fikk min ett år gamle hannhund prøve seg på å dra en liten vedkubbe etter seg i sele.. med meg i langline etter.. (litt muskler trengs, med tanke på at han er 8,5 kg er en vedkubbe mer enn nok å begynne med.. )

Ja.. Så han spant jo foran meg og var SÅ stolt.. Da var det en dame som kjeftet på meg for jeg hadde jo ikke styring på han når han hadde greid å surre båndet inn i en vedkubbe..

[Blondiemamma]

Jeg skal fortelle deg en historie, jeg.. Jeg gikk tur sammen med søsteren min. Jeg gikk med en stk gordon setter og en stk labrador. Søstersen gikk med en golden. Alle hannhunder som gikk fint sammen. Gikk i skogen, med bånd. Litt borte på stien ser jeg det kommer en dame mot oss, med en flat. Jeg hadde møtt henne før, og flatten var snill og grei og tispe. Men stien var den smale sti, og for alt jeg visste kunne tispen ha løpetid. For at det ikke skulle resultere i massebånd-sammensnurring og knuffing, klatret jeg opp i en skråning ved siden av stien. Søsteren min gjør det samme, og siden goldenhannen er svær, snurrer hun båndet rundt et tre. Smartingen. Jeg holder meg bare fast i treet, jeg. Hundene prøver vi å avlede med godis, men til ingen nytte. Selv ikke labbisen vil ha noe spiselig, som den unghunden han tross alt er. Flatten kommer, hundene blir mer og mer nysgjerrige. Og selvsagt drar de mot flatten. Damen smiler, og det er det siste jeg ser, før jeg blir dratt på magen nedover skråningen. Jeg er over gjennomsnittet sterk, jeg har rimelig god hundetekke, men steike søren meg om den j*la labbisen skulle høre etter! Gordon setteren fantes det jo knapt kraft i, men for en plugg denne labbisen var!

Jeg har holdt (dvs gått tur med) alaskan malamuter, og svære briardhanner og schäferhanner også. Men denne 10mnd gamle labbishannen tok kaken. Han var som en blytung bolleklump når han først satte igang, og jeg hadde null sjans å holde meg på beina, samma søttan hvor mye jeg prøvde.

Det gikk fint med flatten og labbisen og gordon setteren heldigvis. Men jeg følte meg rimelig dum som lå langflat på stien med jord på klærne, lyng i skoene og mose i trusen, mens jeg kikket opppå eieren av flatten som smilte ned til meg..

Man kan kanskje argumentere med at jeg var dummere enn søsteren min som ikke snurret båndet rundt et tre, eller at jeg tross alt ikke eide disse hundene selv. Men jeg kunne fint ha eid en labbis uten at det ville gjort meg uegnet som hundeeier, eller jeg kunne eid en setter eller en golden for den saks skyld. Men uhell kan skje, og man kan miste fotfeste og falle og bli dratt avgårde, selv om man egentlig er sterk, i god form, ikke på krykker, og har normalt sett ganske god kontroll på disse bikkjene..

hahahaha Kanonbra..

[Peers]

Jeg skal fortelle deg en historie, jeg.. Jeg gikk tur sammen med søsteren min. Jeg gikk med en stk gordon setter og en stk labrador. Søstersen gikk med en golden. Alle hannhunder som gikk fint sammen. Gikk i skogen, med bånd. Litt borte på stien ser jeg det kommer en dame mot oss, med en flat. Jeg hadde møtt henne før, og flatten var snill og grei og tispe. Men stien var den smale sti, og for alt jeg visste kunne tispen ha løpetid. For at det ikke skulle resultere i massebånd-sammensnurring og knuffing, klatret jeg opp i en skråning ved siden av stien. Søsteren min gjør det samme, og siden goldenhannen er svær, snurrer hun båndet rundt et tre. Smartingen. Jeg holder meg bare fast i treet, jeg. Hundene prøver vi å avlede med godis, men til ingen nytte. Selv ikke labbisen vil ha noe spiselig, som den unghunden han tross alt er. Flatten kommer, hundene blir mer og mer nysgjerrige. Og selvsagt drar de mot flatten. Damen smiler, og det er det siste jeg ser, før jeg blir dratt på magen nedover skråningen. Jeg er over gjennomsnittet sterk, jeg har rimelig god hundetekke, men steike søren meg om den j*la labbisen skulle høre etter! Gordon setteren fantes det jo knapt kraft i, men for en plugg denne labbisen var!

Jeg har holdt (dvs gått tur med) alaskan malamuter, og svære briardhanner og schäferhanner også. Men denne 10mnd gamle labbishannen tok kaken. Han var som en blytung bolleklump når han først satte igang, og jeg hadde null sjans å holde meg på beina, samma søttan hvor mye jeg prøvde.

Det gikk fint med flatten og labbisen og gordon setteren heldigvis. Men jeg følte meg rimelig dum som lå langflat på stien med jord på klærne, lyng i skoene og mose i trusen, mens jeg kikket opppå eieren av flatten som smilte ned til meg..

Man kan kanskje argumentere med at jeg var dummere enn søsteren min som ikke snurret båndet rundt et tre, eller at jeg tross alt ikke eide disse hundene selv. Men jeg kunne fint ha eid en labbis uten at det ville gjort meg uegnet som hundeeier, eller jeg kunne eid en setter eller en golden for den saks skyld. Men uhell kan skje, og man kan miste fotfeste og falle og bli dratt avgårde, selv om man egentlig er sterk, i god form, ikke på krykker, og har normalt sett ganske god kontroll på disse bikkjene..

Jeg ser det for meg

Jeg synes forøvrig det blir feil å dømme eier og hund basert på én hendelse. Jeg har selv en hund som er noe usikker, og som av og til får det for seg at andre folk eller hunder er skikkelig skumle, noe som resulterer i at den henger i båndet, knurrer og bjeffer, skyter bust osv. Når jeg da i tillegg går med en hund til som egentlig ikke bryr seg, men som samtidig blir nysgjerrig på hva den andre bråker for og bare mååå sjekke, da kan jeg ærlig innrømme at det kan se ut som om jeg ikke har kontroll på noen av dem i det hele tatt. De er rimelig sterke begge to, og det kan være vanskelig å holde dem igjen om begge drar i samme retning. Om folk treffer oss i en sånn situasjon ser jeg ikke bort i fra at de tenker det ene og det andre i negativ retning...

Dette skjer sjeldent, så om jeg da skal bli dømt som uskikket hundeeier blir jeg litt fornærmet faktisk.

[Guest 2ne]

hehe - Jeg tipper folket her jeg bor, kunne skrevet noe om min manglende kontroll den gangen jeg hadde Gubbelille og Herverket, for det så neppe ut som om jeg hadde det..

Altså, Gubbelille var den gang en 11 år gammel husky, iført sele og flexibånd, og veldig klar over sine trekkhundgener - og joda, jeg gjorde et tappert forsøk på å lære han å gå pent i bånd. Vi dreiv med den slags til han var 6 år, kurs etter kurs uten noen større bedring på det punktet (innkalling og gå pent i bånd var de to tingene han ikke syns det var verdt å lære seg), og da ga jeg opp, derfor sele og flexibånd. Nå var han ikke en hund som dreiv og antastet folk eller dyr, men han hang jo alltid i enden av lina - samme hvor lang eller kort den var, det viktige var å trekke!

Herverket fikk jeg når han var 14 mnd gammel, passe uoppdragen pubertetslus, ikke overdrevent vant til å møte andre hunder på tur tydeligvis, for sånne ting fikk han til å hoppe rundt på bakbeina mens han brøla.. Nei, han var ikke hundeaggressiv, han var bare litt "vokal og ivrig" *kremt*

Så du kan jo tenke deg synet, en noe stiv dame med en husky i den ene hånda, og en halvgal belger i den andre. Belgeren hopper og brøler, huskyen girer seg opp fordi belgeren tar av litt, huskyen begynner å gå i sirkler rundt seg selv mens han sier "wiiih".. Jeg tipper at inntrykket ikke akkurat var "full kontroll", men det hadde jeg, faktisk. De gangene vi møtte løshunder, hadde jeg ingen problemer med å holde mine to bak meg sånn at de ikke fikk hilst..

Så har man jo de episodene man bare har litt uflaks med.. Som den gangen jeg lånte med meg en rottis i nabolaget (da jeg var ung og ikke hadde egen hund), klarte å surre båndet bak knærne mine, og når rottisen dro avgårde i "lett trav", så gikk jeg selvsagt på ryggen så det sang etter. Det var både pinlig og vondt..

Eller den gangen jeg var ute med en "passe" stor pubertets-dalmis - han veide sånn omtrent 40 kg (jepp, han var stor), og hadde fått det for seg at det å ri på folk var en artig hobby. Det gikk jo stort sett bra, jeg fikk avbrutt han før han hang seg fast, liksom, men så var vi på tur i skogen, han og jeg + ei venninne og kullsøstra til prikkehingsten.. For å plukke blåbær.. Og da sitter man jo på huk, ikke sant? Også kommer denne dalmisen da, huker begge forbeina rundt livet på meg og begynner å ri.. De blir sinnsykt sterke når de førstes får tak, disse bikkjene, så jeg stupte på trynet i ei blåbærlyng med denne dustebikkja på ryggen, og det var jo null hjelp å få fra venninna mi, som lå og vrei seg i latterkrampe i en annen blåbærlyng.. Kontroll var vel ikke akkurat det første som slo meg da, nei..

Det er lett å dømme ut fra noen få episoder. Jeg hadde aldri problemer med å håndtere hverken Herverket, Gubbelille, rottisen eller prikkehingsten, men så hender det jo man er litt "off guard", og vips - null kontroll, enten det er i noen sekunder eller minutter (i blåbærlynga så føltes det LENGE ut) Det kan skje alle det..

[Huldra]

Men nå var det jo "negative" opplevelser en skulle dele i denne tråden, var det ikke?

Det blir lite debatt dersom vi bare skal nevne de negative sidene, eller hva? Hvis vi bare skal si oss enig i trådstarter og jatte med og fortelle om alle udugelige naboer (for sånt gjelder jo ikke oss selv; vi er jo alle flinke hundeeiere?!) som har hunder som trekker, bjeffer og piper..?

[ToNo]

Ja, jeg synes også det blir veldig feil av trådstarter å dra fram slike engangsopplevelser, og at det skal være et bevis på dårlig kontroll på hundene. Da jeg hadde min golden retriever Stella, som i utgangspunktet var både lydig og grei, (men kjempehappy ovenfor folk og dyr!) hadde jeg episoder som sikkert ville kvalifisert meg til "dårlig kontroll i særklasse!".

Jeg hadde bestemt meg for å sykle turer med hunden, god trim for oss begge. Jeg valgte et rolig område med lite trafikk, men mange hundeluftere. Jeg syklet rolig avsted, mens jeg snakket lavt og beroligender til Stella, som lydig og flink fulgte mine kommandoer. (vi passerte mange hunder og folk) Inntil hun så en rådyr som hoppet lykkelig avsted på jordet!! Jeg prøvde febrilsk å hindre det jeg så ville komme, men neida! Stella løp ut til høyre, med meg og sykkelen på slep! Hun hoppet elegant over grøfte. Det gjorde ikke jeg! Jeg og sykkelen tryna skikkelig nede i møkkagrøfta, og jeg klarte å sette meg bom fast i sykkelen. Mot oss kommer en hel gjeng med folk som var ute å spaserte i det fine været. De måtte hjelpe meg løs fra sykkelen, dra meg opp fra grøfta, tømme gørr og dritt ut av skoene og fange en overstadig lykkelig Stella som syntes dette var særs morsomt! " Mor vil leke", tenkte hun. Hva de folkene tenkte om mine evner som hundeeier vet ikke jeg, men dette var altså et engangstilfelle! Så slikt kan altså skje med de fleste, og er ganske normalt!

[Caligula]

Folk må jo være sterkere enn det man tror. Jeg husker da jeg var i tenårene, vi hadde en svart elghund som ikke var veldig begeistret for andre hanner. I nabolaget bodde det en hund som hadde lagt sin hat på vår hund. Vet ikke hva slags rase, men kunne sett ut som blanding av husky og irsk ulvehund, den var SVÆR! Og eieren var en eldre, gebrekkelig dame, og jeg husker fortsatt ANGSTEN ved å gå forbi, og den vokale hunden som liksom hoppet i rykk mot min bjeffehund, og det lett måpende ansiktsuttrykket til damen der hun la hele vekten bakover, og håndvesken som dinglet. Jesus altså.

På den annen side: Den eneste gangen det faktisk ble bråk var det MIN feil! Jeg var 13-14 år og i ungdommelig overmot slapp jeg hunden min i skogen på en turvei. Gjett hvem vi møtte - riktignok med sønnen hennes bak båndet. For han var nemlig smart nok til å gå med bånd, også langt inni skogen, og hunden min hev seg og hev seg etter dødsfienden, og jammen hev jeg meg etter og fikk tak i ham til slutt. Og mannen var sikkert livredd for "Irsk ULVEKAMPhund-overskrifter" og brølte til meg "Jeg hadde ham i bånd! Jeg hadde ham i bånd! Dette var din feil!" Så jeg bare nikket og surklet og snufset og ba ham om å gå, og så satt jeg der noen minutter og gråt mens jeg tviholdt på hunden min, også gikk vi hjem (med bånd!) og renset et par små sår på ham. Så jeg skal i grunnen holde helt kjeft.

Finnes det virkelig noen her som aldri har mistet kontroll over en hund noensinne? Og som har hatt hund mange ganger? Det er jo ingen som er uenig om at man skal kunne kontrollere hunden sin på den ene eller andre måten. Men jeg blir som regel så fornøyd for at folk som ikke har kontroll faktisk bruker bånd, jeg, så med mindre hunden er oppriktig aggressiv, river seg løs og virkelig angriper, er jeg som regel lutter smil.