Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere med "store og hårete" hunder


-Mia

Recommended Posts

Nå vet jeg ikke om gordon setter regnes som stor og hårete, men hårete er de iallefall. (Den jeg hadde var det)

Brukte aldri noen form for dekken på ham, hadde ikke behov for det i det hele tatt. Synes kanskje det er litt rart når jeg ser hunder med mye pels gå med dekken på vanlig tur i bånd, ser ikke helt vitsen med det. Men så vet ikke jeg hvorfor eier velger å gjøre det, kan jo være flere grunner.

Men sånn i utgangspunktet synes jeg det er unødvendig å bruke dekken på hunder, med mindre det er dødelig kaldt, eller den skal sitte stille lenge i kuldegrader/regn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pippin og Symra har regndekken med avtagbart for. Vi bruker det uten for når det regner. Pippin har brukt det med for noen få ganger når det har vært skikkelig kaldt. Symra har aldri hatt behov for foret. Pelshunder har vel egentlig ikke mer behov for varmedekken enn rever og ulver har? Men regndekken synes jeg er praktisk.

Dekkenet heter forøvrig Karli og har veldig bra passform, finnes i masse størrelser.

Karlie.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker aldri dekken, og har aldri følt bahov for å bruke det heller. Biikkjedyret tåler godt kulde, hun :)

Jeg har en skidress til henne som vi bruker dersom vi går på ski når det er kram snø og før vi skal på utstilling. Det er det eneste. Jeg har et Pro Plan-dekken, men har aldri brukt det annet enn til å ta på hvis vi har pause i skiløypa.

Jeg synes pelsen er lett å vaske av etter en tur i skikkelig møkkavær, og Chessea trvies aller best på vinteren virker det som. Hun går gjerne tur i tjue minus uten å vise tegn til å fryse, selv om hun har løveklipp på rompa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja da var d dekken igjen da...

Ross er rizen schnauzer og klippes ikke han så ser han ut som en bamse om vinteren, i 2 år har jeg latt håret vokse om viteren for at han skal holde varmen men han drar inn ufattelig mye dritt i pelsen og det er slitsomt så i år klipper jeg han hver 2-3 mnd og da når han er ny klippet har jeg kjøpt et flees dekken til han som er vanntatt, veldig lett dekken og ikke spess tykt.

Så får vi se hvordan det går denne vinteren;)

Jeg er ikke no tilhenger av å bruke dekken for gøy, men er det hund me lite pels eller tynn pels så er d jo bare godt for de:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På tur kan jeg ikke huske at jeg har gjort det, nei. På vei til og fra trening, samt mellom øktene, i vinterhalvåret har hun som regel dekken på seg, samme når hun ligger i bilen og det er kaldt ute. Øser det ned med regn eller snø ute tar jeg ofte på henne et dekken for at hun ikke skal bli så våt. Nå har hun kastet all underulla før vinteren, så jeg får se om jeg er litt ekstra påpasselig i år. Synes hun at hun blir for varm så drar hun av seg dekkenet selv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er dette den første vinteren til Toiwo (Finsk Lapphund), men har enda ikke sett han fryse. Han er mer enn gjerne ute mange timer i strekk, uansett vær og vind. En eller annen form for dekken for å slippe alle "snøballene" i pelsen kunne kanskje vært aktuelt, men ikke pga kulda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men sånn i utgangspunktet synes jeg det er unødvendig å bruke dekken på hunder, med mindre det er dødelig kaldt, eller den skal sitte stille lenge i kuldegrader/regn.

Pelshunder har vel egentlig ikke mer behov for varmedekken enn rever og ulver har?

Enig med dette. Men syns jeg ser mange type hunderaser med dekken, både på tur, trening og i marka. (også hunderaser som i utgangspunktet burde hatt mer enn nok pels til å klare seg uten).

For vår del lurer jeg på om det vil bli nødvendig med dekken dersom hun blir med på dagsturer på ski? (for å holde henne varm i pausene?) Som Toiwo har vi aldri merket at hun har frosset, uansett vær og vind. Dette blir hennes andre vinter.

Og ang snøklumper i pelsen; er det enkelte pelstyper som plages mer med dette enn andre? (merket lite til dette i fjor vinter)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine blir også snømenn... Dette er ikke et ukjent fenomen <ahttp://hundesonen.no/uploads/emoticons/Jul_smile.png' alt=':)'> Bildet er lånt fra desperado.no.

Ellers bruker jeg en sjelden gang dekken når det er kaldt. Om hundene er i bevegelse trenger de ikke dekken, men om de må sitte i ro utendørs når det er kaldt slenger jeg på dekken for sikkerhets skyld. Spesielt på Norma, hun fryser lett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pippin og Symra har regndekken med avtagbart for. Vi bruker det uten for når det regner. Pippin har brukt det med for noen få ganger når det har vært skikkelig kaldt. Symra har aldri hatt behov for foret. Pelshunder har vel egentlig ikke mer behov for varmedekken enn rever og ulver har? Men regndekken synes jeg er praktisk.

Dekkenet heter forøvrig Karli og har veldig bra passform, finnes i masse størrelser.

Karlie.jpg

Det dekkenet bruker jeg til Ganzie, hun er på jobb med meg, og sitter i hundegården om dagene.

Flott hundehus, (faktisk en isolert dokkestue) men "noen" har ikke vett til å bruke den, så derfor bruker jeg det dekkenet på henne med for om vinteren, uten for på høsten og når det regner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg har brukt varmedekken på Fenris,hovawart. Det var i pausene på NRH kurs oppe på fjellet i snøfokk. Han er ikke vant med å være ute annet en når vi er på tur, og selv om jeg lagde varmegrop til ham, så var det såppas kaldt at jeg ville ha dekken på ham. Han har lang pels, men ikke mye underull (til hoffe å være). Jeg synes det er veldig greit å bruke under pauser i treninga når det er kaldt.

Bruker dette, type Ruffwear, egentlig litt knapt til ham med tanke på rygglengde, ble kjøpt uprøvd:

u901.jpg

Ellers må han bruke tynn, tynn overtrekkstdress når han er ute i kram snø for å ikke bli seende ut som en million snøballer:

0811219.jpg

Dressen vi bruker ser sånn ut, type Hurtta:

0811235.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg spørre hvilken størrelse du har til han? Og blir pelsen under dressen flokete?

Han har str 601. Pelsen under blir ikke floket siden dressen er ganske vid og ikke ligger og "gnukker" mot pelsen hans. Kom akkurat inn fra en tur nå, og det er ikke antydning til floker der hvor strikket nederst på beina er heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med dette. Men syns jeg ser mange type hunderaser med dekken, både på tur, trening og i marka. (også hunderaser som i utgangspunktet burde hatt mer enn nok pels til å klare seg uten).

For vår del lurer jeg på om det vil bli nødvendig med dekken dersom hun blir med på dagsturer på ski? (for å holde henne varm i pausene?) Som Toiwo har vi aldri merket at hun har frosset, uansett vær og vind. Dette blir hennes andre vinter.

Og ang snøklumper i pelsen; er det enkelte pelstyper som plages mer med dette enn andre? (merket lite til dette i fjor vinter)

Det kan være de har en skade/problem som gjør at de må gå med dekken så de ikke blir kalde :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers må han bruke tynn, tynn overtrekkstdress når han er ute i kram snø for å ikke bli seende ut som en million snøballer:

0811219.jpg

Da kan jeg altså utelukke at hoffepels ikke klumper seg i kram snø... :)

Hvilken Ruffweartype har Fenris? "K-9 Overcoat II" ?

Da jeg hadde stor hårete hund (med dårlig/lite underull) brukte jeg alltid foret vindtett dekken i regnvær og når det blåste kraftig. For baksing i snøen sprayet jeg pelsen med formfett, dress var helt håpløst siden jeg aldri fant en som satt godt.

Formfett? Det var nytt for meg! Holder dette snøklumpene unna? Og hvordan blir pelsen etterpå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når Yippie og Amira sov i hundehus ute om vinteren, hadde de på dekken om nettene ja. Amira har på dekken her oppe i Pasvik når det er skikkelig kaldt. Hun har foreløpig veldig tynn pels og får aldri noe særlig underull (selv når hun bor ute). Igår var det f.eks 23 kuldegrader her, så da må hun helt klart ha på dekken!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har ett flecdekken og ett regndekken.

Når det regner og er helt ****** ut brukes regndekkenet.

flecdekkenet brukes når han ikke er i aktivitet ute om vinteren.

Skulle gjerne ha hatt en kondom drakt :blush: pga av at han får slippe klumper i pelsen som de hundene lenger opp.

Og han er mye i snøen og hopper om vinteren :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kan jeg altså utelukke at hoffepels ikke klumper seg i kram snø... :)

Hvilken Ruffweartype har Fenris? "K-9 Overcoat II" ?

Formfett? Det var nytt for meg! Holder dette snøklumpene unna? Og hvordan blir pelsen etterpå?

haha, neida ingen klumper på hoffene :rolleyes: Fenris er MYE verre en den første hoffen jeg hadde, hun fikk stort sett bare klumper mellom potene, ingen behov for dress på henne. brukte potesokker for å slippe klumpene mellom potene bare.

Varmedekkenet er K-9 Overcoat II ja. Synes godt det kunne vært noen cm lenger, men det gjør nytta si. Han har også fleecedressen som passer inni Hurtta dressen, fin den også.

Fett i pelsen bruker ikke jeg flere ganger på Fenris iallfall. Fenris fikk MASSE MASSE floker nedover frambeina (på fanene) og ja, egentlig overalt hvor jeg hadde på fettet. Ikke hjalp det mot snø-klumper heller på ham. Han har veldig fin og myyk pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

haha, neida ingen klumper på hoffene :rolleyes: Fenris er MYE verre en den første hoffen jeg hadde, hun fikk stort sett bare klumper mellom potene, ingen behov for dress på henne. brukte potesokker for å slippe klumpene mellom potene bare.

Varmedekkenet er K-9 Overcoat II ja. Synes godt det kunne vært noen cm lenger, men det gjør nytta si. Han har også fleecedressen som passer inni Hurtta dressen, fin den også.

Fett i pelsen bruker ikke jeg flere ganger på Fenris iallfall. Fenris fikk MASSE MASSE floker nedover frambeina (på fanene) og ja, egentlig overalt hvor jeg hadde på fettet. Ikke hjalp det mot snø-klumper heller på ham. Han har veldig fin og myyk pels.

Merket kun litt klumper mellom potene i fjor vinter - så jeg lever enn så lenge i troa på at frøkna har slik praktisk superpels som ikke klumper. :)

Inntil videre føyer jeg varmedekken på ønskelista til jul. Takk for tips!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har str 601. Pelsen under blir ikke floket siden dressen er ganske vid og ikke ligger og "gnukker" mot pelsen hans. Kom akkurat inn fra en tur nå, og det er ikke antydning til floker der hvor strikket nederst på beina er heller.

Takk. Får se hvordan hun takler vinteren før jeg kjøper noe, kjedelig å kjøpe før hun er fult utvokst også, men greit å vite om muligheten. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...