Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund i senga


Linda Kristin

Recommended Posts

De sover hvor de vil i hele huset, men soveromsdøren er som regel lukket. Hunder i senga syns jeg er helt i orden, men noenganger er det greit at de iallefall venter litt før de kommer inn :wub:

Samme her.

Når hun har løpetid får hun ikke lov. Vil ikke ha madrassen og sengetøy full av blod.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 212
  • Created
  • Siste svar

Ingen av våre hunder får sove i senga vår, ei heller på soverommet. Men alle hundene har fått komme inn og snuse for å "vite" hva det er der inne. Tror det kun er vår blonde som kunne ha prøvd seg oppi sofaen, begge tispene titter rart på oss om vi innbyr til å ligge der.

Har ett bilde hvor "gamlefar" og vår blonde ligger i senga, vel og merke var dette på et hotell i forbindelse med Nordisk Vinner på Hamar i 2002. Da jeg kom ut av dusjen lå "far" og hunder i senga og slappet av (bildekvaliteten er veldig dårlig, digitalkamera med "hele" 1,3 megapixler :wub: )...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De sover hvor de vil i hele huset, men soveromsdøren er som regel lukket. Hunder i senga syns jeg er helt i orden, men noenganger er det greit at de iallefall venter litt før de kommer inn :wub:

:wub: Det er ikke alltid vi trenger detaljer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er imot hund i senga, men det er mest fordi jeg selv synes det er unødvendig og med en aktiv og til tider røytende setter setter jeg pris på å slippe sand, gjørme, pinner, rask og hår i senga:P

I mitt hode er hundens plass primært på gulvet og gitt liggeplass (min har en stol på rommet og en madrass med teppe i stua), men om folk vil ha hunden i sengen skal jeg ikke hindre dem. Men personlig er jeg i mot det da hunder er hunder, og ikke kosedyr:P Og så er jo jeg en av de som stemmer for lederskap og da er senga min plass, stolen er bikkja sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler ikke noe behov for å ha Chessea i senga. Hun digger det, men jeg liker å ha senga mi for meg selv (jeg er hverken glad i pinner eller annet rusk i senga mi). De eneste gangene hun ligger i senga er når hun er med meg på hybelen min. Da synes jeg hun må få lov. Man ofrer vel nattesøvnen for bikkja,m gjør man ikke? Det er jo bare sååå deilig å dele en 75-seng med et portisdråg som vet å breie seg ut om hun får ligge i senga. Hun ligger på ryggen og strekker seg så langflat hun bare kan utover, på tvers eller i en eller annen merkelig stilling som tar mest mulig plass. Men jeg har ikke samvittighet til å kaste henne ut, når hun viser med hele seg at hun koser seg sååå mye. :whistle:

Jeg har allergi i familien, og vi har vel helt fra starten av vært konsekvente med at hunden ikke skal være i senga. Hun får heller ikke være i sofaen i stua nede, kun oppe. Det går egentlig mest på møkk og drit som den pelsen kan dra med seg inn. Det virker ikke som at hun er utilfreds allikevel. Hun har sin egen seng som hun foretrekker å ligge i det meste av tiden vi er hjemme, så jeg tror hun føler seg trygg der. Døra på soverommet til moren min står alltid oppe, men Chessea legger seg i gangen i senga si i stedet for å ligge på teppet på soverommet, ennå så mye mammadalt hun er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle tre hundene våre sover inne på soverommet men det er kun Easy som ligger i senga. Og der får hun være så lenge hun holder seg til hjørnet sitt i fotenden. De to andre blir for varme i senga og ligger i hundeseng på gulvet. Supra hopper opp i senga av og til men blir bare liggende i 5-10 minutter før hun peser og hopper ned.

Jeg synes det er greit at de ligger i senga, men bytter da sengetøy ofte. Løpetisper får ikke komme opp i senga, der går grensen :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her sover hunden i sengen :( Det har hun gjort fra første stund og har aldri hatt problemer med at hun går på do i sengen.. Hun drar heller ikke med seg mye dritt osv. opp i sengen så det eneste så går å klage på er at hun tar hele sengen selv :P Hunder som er på besøk sover også i sengen selvfølgelig. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ita sover sjelden i senga vår.. Hun klarer å ta så stor plass at jeg ligger halvveis utenfor med beina.. Hun legger seg mellom oss og helt umerkelig vrir hun seg rundt slik at hun ligger på tvers.. Da blir det lite plass igjen til meg.

Men jeg bryr meg ikke noe om hundehår osv i senga, om hunden får sove i senga skifter jeg bare oftere på sengen.

Men det er litt morsomt da, at når jeg ikke er hjemme så ligger hun i senga før mannen i det hele tatt åpner døra til soverommet, og der blir hun liggende hele natta ( og gjerne hele dagen også ) men når jeg er hjemme alene kan det være at hun glemmer at det går an å spørre om å ligge i senga også. Det viser vel bare hvem av oss som er enklest å overtale??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kjøpte en brukt bueskinnsofa til 1000 kroner på fretex i stavanger. Pent brukt. Har ingenting imot å ha hunder, katter eller folk oppi den. Men dette er selvfølgelig noe jeg må ta konsekvensene av den dagen jeg kjøper en designersofa til 90.000 kroner...

Den blemmen gikk vi på :rolleyes: Ikeasofa med hunder og katter i er ok, mens litt dyrere sofa med hunder og katter i er ikke like fint. Så det endte med at vi byttet ut dyr sofa med billig sofa med vaskbart trekk og kjøpte oss heller noe fint til å ha på veggen. Man kan trygt si at sofaavvenning ikke gikk så bra når både jeg og gubben brøt loven :whistle:

Faro fikk ligge i sengen når gubben var borte. Farlige digre elgen min sov veeeeeldig stille han, for han viste at han ble kastet ut om han slafset og var urolig. Z'n får ikke lov til å ligge i sengen min uannsett om jeg er alene eller ei, han har meninger om din og min plass og det kan han egentlig bare drite i. Det går altså ikke på møkka her i huset, her er det rett og slett den som er trivlig som får lov å kose seg sammen med meg. sengetøyet kan vaskes, det kan bikkjene å og jeg er ikke hysterisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aica sov sammen med sambo og meg noen måneder da hun var valp, men hun ble fort stor og satte klørne i ryggen på oss og dytta oss ut av senga. Nå har hun egen madrass på gulvet med pute, teppe og fleecepledd. Når jeg fryser så inviterer jeg henne opp i senga, og da ligger hun under dyna med meg helt til jeg står opp. :rolleyes: Har aldri vært borti en hund på denne størrelsen som takler å ligge så intimt med dyne rundt seg. (De fleste hunder vil synes det blir i varmeste laget og flytter på seg.) Både bikkja og jeg synes det er kos. Jeg bryr meg ikke om all pelsen hun forlater i senga, bytter bare hyppigere på senga da. Men selvfølgelig, er hun kjempemøkkete, så får hun holde seg i sin egen seng. (Sjelden hun er det da, for her pleier vi å ta henne med i dusjen så ikke hun skal ta med seg all dritten inn i huset!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

;) ;) Mine også! Må være vi som er ytterst heldige da :whistle:

Mine har full tilgang til samtlige rom, samtlige senger og samtlige møbler. Noen ganger går de jaggu ut først av døra og. Det hender til og med de spiser før meg. Merkelig nok har de aldri prøvd å "ta" meg eller vært ulydig. Det er nok bare et spørsmål om tid :(

Nei sant.. merkelig med det der altså. Jo mindre en gjør ut av ting, jo mindre problemer. Huh? :P

Jeg sier bare:

IMG_5305.jpg

:P Nå må jeg vel finne senga snart kjenner jeg!

HAHAH. Holdt på å rulle av sofaen. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig sover de i senga,de er whippser! :whistle: De drar med seg minimalt med skitt inn,og jeg er dessuten kjempefan av å sovne i rene laken,så senga blir ofte skiftet på. Og det lille rusket som måtte havne der gjør meg ingenting. Kan jo nevne at de også ligger i sofaen,og av den grunn kjøpte jeg en billig skinnsofa. Stoffsofa kunne JEG tenkt meg,men siden Ike er en "stoff-graver" så måtte det bli skinn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ha hund i senga var ikke-tema i alle år med hund helt til Amigo kom inn i livet mitt. Han har ødelagt all motstand med sitt sjarmerende vesen så han har fast plass i armkroken eller nede ved fotenden på min side av sengen :whistle: . Jeg har en viss peiling på hygiene siden jeg er utdannet innen faget - men jeg er overhodet ikke hysterisk. Det er helst hår som vil være plagsomt i røyteperioder, ellers er jo bikkja ren (og i stand til å vaskes før natta).

Aika ligger på gulvet på min side og vil helst ha det kaldest mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pia sover i sengen min, men på "sin side". Der har jeg brettet ut sengeteppet, og tanken er at hun skal holde seg på sin side gjennom hele natten... riktignok er ikke teori og praksis alltid så lett å få til å stemme overens, så når lyset slukker har jeg en laaang og svært lykkelig rottis liggende helt inntil meg. Men etter litt tid blir det for varmt for henne og hun går og legger seg i fotenden av sengen (på senge teppet) og sover der resten av natten. Nå er hun på ferie over helgen, og det er kjempe rart og ikke ha henne der ved siden av meg. Hun vekker meg om morgenen med å slikke på hva en det er som stikker ut av dyna, føttene, hendene, knærne, albuen, eller ryggen... Om jeg ikke vil våkne, så stiller hun seg rett over ansiktet mitt og piper, som om hun har svelget en fløyte...

Pia får sove i sengen på dagtid også, men da er sengeteppet på. Hun er "snillere" en den forrige hunden min, for han gravde bort sengeteppe og dyne. han skulle ligge på lakenet slik som jeg :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Roya fikk ikke ligge i sengen i begynnelsen, fram til vi hadde blitt litt bedre kjent og bedre fastsatt hvem som var sjef, og hvem som bestemte over sofaen og senga. Når vi liksom ble et team, en familie, en flokk, kall det hva du vil, var det greit, når JEG bad om det. Hun kan godt komme bort til meg når jeg ligger i senga, hilse litt, og så gå og legge seg på gulvet eller i sofaen, eller evt ta en runde på kjøkkenet, før jeg sier 'Roya! Værsågod!' og klapper på dyna, da hopper hun evt oppi hvis hun vil det. Så ligger hun en stund,helst på innsiden av meg så hun kan dytte meg ut av senga, og så når vi har liggi og slappa av en stund, går hun og legger seg i sofaen igjen.

Og ja, jeg har senga på stua, bak en hylleseksjon, er sånn hybelkjellerleilighet detta her, så ikke så lett å nekte bikkja adgang til soverommet. Kunne evt stenge henne på ute på kjøkkenet/gangen/badet, men da blir det enten fryktelig kaldt her(fordi varmen fra varmekablene på badet ikke når fram gjennom døra), eller fryktelig varmt og tørt og tett hvis jeg har på varmluftsovnen her. :P

Men, hvorfor skulle jeg stenge henne på kjøkkenet, når jeg synes det er fantastisk koselig med hund i senga, eller samme rommet iallefall? :whistle: Jeg synes ikke det er så uhygienisk, jeg tror det er mer usunt å ha det fryktelig sterilt hele tiden, for da får jo ikke immunforsvaret bygget opp et forsvar mot noe som helst. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har nok ikkje hund i senga her nei... Mest fordi eg hadde problemer med at bikkja prøvde å dominere kattene mine, og gjorde sitt beste for å legge seg oppå dei og diverse... Sier seg selv at 35kg hund oppå 5kg katt funka litt dårlig :) Så her ble det til at kattene ligger i senga, og bikkja ved siden av senga på ei hundeseng. Hva som skjer med neste hund er ikkje godt å vite :) Bonnie hadde heller ikkje tilgang til sofaen. Hadde teppet sitt på stua.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om jeg har vært i denne tråden før...hehe..men jeg har alltid hatt hund i senga som singel...

Det går an å bli så dum at du tar hensyn til et par hunder,og ligger driiitdårlig selv hele natta...

De har jo tendensen til å bre seg større og større,til de tilslutt tar mer plass en 2 mennesker!

Nå er det ingen hund i senga.For tiden er rommet helt hundefritt.Egentlig er det ganske herlig å ha et rom uten!

Til gjengjeld deler jeg sofa med 2 hunder hver eneste dag.De ligger i fotenden,og tvinger meg til å ha en fot på gulvet og en opp etter veggen,oppå ryggkanten!Om jeg bøyer beina så ser jeg jo ikke tv`n!Jeg gidder jo ikke sitte!

Syns det er koselig å ha hund i både sofa og seng,og syns ikke det er urenslig..Tar jo aldri hunder i senga om de er full av sorpe,eller annet ekkelt...Hadde det ikke vært for at kineseren er en liten varmeovn,så hadde han fått fast plass i senga,men å våkne av en kineser klistret til kroppen hvert 15 minutt er ikke greia mi!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:) Mine tidligste barndomsminner er å våkne i mamma og pappas dobbeltseng ,og kjenne tryggheten som var i å ha hele familien i samme seng, Mamma lå ytterst på kanten ,så lå jeg ,så lå det to strihårede vorstere og så lå broren min og pappa der... :) Så JA ,vi har hunden i senga. Når han selv vil vel og merke. Han har så fantastisk mye pels at han blir varm ,og hopper over i sin egen seng. Bortsett fra om morgenen ,morgenblunden i senga er "hellig".Han røyter som besatt ,men vaskemaskin og tørketrommel er gode venner av meg :) Han går som han vil i hele huset ,og ligger der han måtte føle for - men IKKE i stoler ,sofaer ol.

Han kan ligge i sofaen i kjellerstua ,om han blir invitert opp. Han prøver aldri å gå opp uten invitasjon! Gullet har seff egen seng ved siden av dobbeltsenga ,og en seng på rommet til eldste sønn (15 åring) ,og en liggeplass på stua.

Hunden vår er ikke menneskeliggjort... Han er nemlig mye mer fantastisk enn de fleste mennesker jeg har møtt!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vel hatt to familiehunder som har fått sove i sengen, men neste valpen min skal IKKE sove i sengen min i det hele tatt.

I tillegg til at jeg har en kjæreste som noen ganger (spesielt etter at "lille" Chico har ligget på hodeputen) har reagert litt på hund, så syntes jeg at det faktisk er ganske uhygiensk. Ja, man vasker kanskje hundene og sånn.. men bare med vann eller? Bakterier og dritt blir jo igjen.. for å si det sånn jeg slikker ikke under skoene min selvom de er skylt raskt i vasken.

Så etter å ha tenkt litt over det negative med å ha de i sengen og de positive (som egentlig bare er kos) fant jeg ut at senga kunne være "off-limit" så kunne kosestundene heller være på et teppe på gulvet eller i sofaen på eget hundeteppe.

Men skal ikke nekte for at det er litt koselig med en hund "å holde rundt" når man sover

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...