Gå til innhold
Hundesonen.no

kunnskapsnivå i dyrebutikker


Meg

Recommended Posts

Hva med blandingshunder som ikke har regnr eller stamtavle?

De er vel ikke så ettertraktet som tyveriobjekt? Er jo renrasede hunder uten stamtavle også, men noen av disse blir vel chippet som valper. Du nevnte ikke hvor gammel din var da du prøvde å få den chippet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 77
  • Created
  • Siste svar

Det virker som om mange ikke er interessert i å lære?? Jeg hadde snakket hull i hodet til de andre ansatte jeg. spørsmål om alt og intenting.

Man må ta ansvar for egen læring også, ikke bare forvente at kunnskapen skal falle ned fra himmelen :icon_cry:

Nå har vi jo internett og diverse forum hvor vi kan suge til oss kunnskap. Det holder ikke med å lese ei akvariebok fra 2001 og leke verdensmester :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan begynne å lure mange ganger når man stikker nesa si inn i "Nye" zoo-butikker, jeg var innom Tropehagen i går, et sted jeg aldri er innom, men jeg var på et shoppingsenter så kunne like greit høre om pris der.

Jeg skulle ha et bilbur til stasjonsvogn med skrå side, fjortisen som jobbet spurte hva slags rase jeg skulle ha til og mente at jeg kunne bruke dette buret, hun viste meg da et LITE firkantet bilbur som det stod på esken var til en Springer Spaniel.

Hehe.. når jeg sa det var nok i det minste laget, sa hun : men har du tispe eller hanne ? Når jeg sa tispe.. mente hun fremdeles at DA var dette det riktige buret for meg.

Gikk bare ut og tenkte mitt jeg ;)

Nei, er nok best å holde seg til de dyrebutikkene som ikke er med i noen kjede, men som har ansatte med kunnskap og erfaring.

Tror ikke denne fjortisen i Tropehagen engang viste hva en stasjonsvogn var jeg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har både gode ¨å dårlige erfaringer med dyrebutikker.Om dei ikke vet det jeg spør forventer jeg at dei forteller meg at dei ikke vet å evt prøver å finne ut av det.ikke bare si noe!

er VEldig dårlig eksempel jeg har er en i byen her hvor jeg kjøpte en malle til akvariumet mitt.Den var stor, men jeg spurte han ene mannen som eier der om hvor stor plass den trengte.og fortalte at jeg hadde et rio 240liter..Neida det gikk kjempe godt det, han hadde 2 sanne hjemme i en 250/300liter! det gikk så fint så.Så siden han var så sikker på dette svaret kjøpte jeg jo fisken!kom hjem, målte han når han rensa ruta mi og målte 21cm! og syntes karet mitt så lite ut for han.Så jeg leste om fisken på nettet og fant ut når dei va så store skulle dei ha MINST 700liter!så jeg blei sur å ringte på dyrebuikken å fikk beskjed om at han aldri hadde sakt ditta der!gjett om jeg blei sur! kjøpe en fisk til 300kr for å ha den i ei uke å måtte så i en anna butikk å bytte i en anna sort til verdi 70kr! skal trygt si jeg ikke handler der mer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Dette er vel litt OT, -men må berre slenge meg på og seie at eg óg har jobba i spesialistforretning - hagesenter - og fått hauger av rare spørsmål det ikkje er mogleg å svare på, eller som er så dumme at ein nesten berre må le (eg har utdanning innan plantefaget):

Kunden kjem inn med ein kvist uten blader. "Kan du fortelja meg kva sort rhododendron dette er?"

Kunden kjem inn med eit bonsaitre som praktisk talt flyt i vatn. "Kvifor har bonsaitreet mitt dødd? Eg har jo vatna det kvar dag?"

Kunden kjem inn med ein bukett slappe roser. "Eg vil klage på desse, dei har berre vart ei veke".

I tillegg har ein kundar som med overlegg prøver å "setja deg fast" med vanskelege spørsmål, for så triumferande konkludera med at du er uvitande, og forlate butikken (så kjem dei att veka etter og gjer det same ein gong til). Då er det herlig å kunne svare på spørsmål som "er epletrea dykkar poda på hurtigvoksande eller seintvoksande grunnstamme?" osv.

Diverre er det slik at folk, når dei blir Kunde (med stor K), gjerne meiner dei kan vera barnslege, dumme og frekke fordi "kunden alltid har rett". For eksempel dei to gamle damene som kom inn og meinte dei hadde kjøpt kvar sin tipakning med stemorsblomster, og planta dei på grava. Dagen etter hadde blomane vore døde, og dei hadde kasta dei. Utan verken kvittering eller vare ville dei ha nye. At dei ikkje hadde vatna då dei planta dei ned var irrelevant, og dei vart fornærma over at eg ikkje trudde på kundane mine. Når det vert slik, kan den tilsette miste heilt interessa for jobben sin, for det er ikkje akkurat ein positiv forsterkar å bli kjefta på av vilt framande, over ting du ikkje har den minste autoritet til å gjera noko med. Når den tilsette dermed går rundt og tenkjer på jobben sin som midlertidig (slik eg gjorde), slik mange deltidstilsette (kveld og helg bl a) gjer, vert det lite interessant å bruke tid og krefter på å læra mest mogleg om emnet. Særleg dersom ein bruker resten av dagen på å lese og lære fordi ein går på skule.

Nei, viss alle kundane kunne visa folkeskikk og alle arbeidsgjevarar tilbaud gode og engasjerande kurs for sine tilsette, då hadde nok nivået hjå butikktilsette vore mykje høgare...særleg viss løna var høg nok til å lokke til seg godt utdanna, dyktige folk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var innom en butikk her tidligere i vinter og skulle ha trekksele til Molly til skiturer. Jeg snakket en av eierene i butikken og de har drevet i ganske mange år. Hun anbefalte da absolutt en sykkelsele, det bruker visst "alle" til trekk. Det ble en liten diskusjon der og jeg kjøpte en nomesele.

En viss malle frøken tygde over sporlina mi- så jeg måtte innom en dyrebutikk og kjøpe ny. Fant ikke noen i hyllene der, men det var ganske uoversiktlig så jeg gikk og spurte dama bak disken. Joda- sporline hadde de, hun kunne virkelig anbefale denne den var skikkelig god. Det var da en flexibånd-dings til å feste ute i hagen <_<

Og da jeg nettopp hadde fått Molly var jeg innom en butikk og skulle se på bilbur til henne. Dama var svært så påståelig på hvilken str jeg måtte ha, og kalte til seg to andre ansatte som var helt enige. Buret var så lite at når bikkja etter mye strev kom seg inni der og fikk pressa seg rundt og snudd seg så kunne hun ikke engang sitte, buret var lavere enn skulderhøyde og så trangt at hun ikke kunne snu seg uten at hun virkelig måtte. Hvis jeg skulle ha større enn det så var det ikke vits å ha bur i bilen mente de og det var de ikke særlig interessert i å finne frem større bur for meg. Jeg kjøpte ikke bur der. Mulig det bare er jeg som er sær altså, men hundene mine skal ikke trees inn i bilburet...

Sånn ellers er det sjelden jeg spør om hjelp i dyrebutikkene, jeg vet hva jeg trenger selv stort sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette varierer da fra butikk til butikk, og ansatt til ansatt.

Har dyrebutikker her jeg styrer unna pga dårlig service osv.

Ble litt oppgitt da vi var på jakt etter et sikkert bur til bilen, og fikk høre fra daglig leder på ene dyrebutikken her at klart sammenleggbare stålbur var det sikreste!

Muligens fordi det kun var det og hardplast vedkommende forhandlet.

Eller når den ene dyrebutikken har ansatte som rett og slett ikke er spesielt hyggelige og imøtekommende.

Et lite smil tilbake er da alltid hyggelig å få...

Men finner man ikke slikt i alle bransjer da?

Har på ingen måte oppfattet at ansatte i dyrebutikker er værre enn innen andre bransjer.

Jeg foretrekker feks Expert foran Elkjøp nettopp pga servicen der.

Betaler heller litt mer for varene hos hyggelige ansatte på Eurospar, framfor grinebitern i en billigere butikk.

Og ikke minst, jeg prøver alltid å være en hyggelig kunde, da kommer man langt.

Synes dog at man bør sette seg inn i jobben sin uavhengig av hva man skal selge.

Og jobber man i dyrebutikk, forventer jeg ikke at de kan alt, men at de er interessert i faget og prøver å holde seg oppdatert innen det.

Er ikke en dyrebutikk en faghandel da?

Setter pris på hjelp feks ved valg av for og sånt om jeg behøver det.

Eller tilpassing av seler...

Selv handler jeg 99% av alt til hundene på Tropehagen zoo.

Hyggelige ansatte, konkuransedyktige priser, og jevnt over godt nivå på kompetansen om varene de selger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt sånn motsatt når jeg går i dyrebutikker. Når jeg spør om noe, så tror jeg nesten ikke på noe de sier, for jeg tror ikke de har peiling på noe.

Som når jeg skulle lete etter sele til hunden min. "Det er til en Shetland sheepdog...Du vet hvordan de ser ut?". "Ja", sier hun i dyrebutikken. "Så du vet altså hvordan de ser ut og hvor stor de er?", spør jeg igjen.

Og når hun da finner fram en sele som ser ut som den har stropper alle veier og ubehagelige klips eller hva det heter, så spør jeg "Er ikke den ubehagelig for hunden, den har jo så brede bånd overalt?". "Neida, det går fint". Pfff, tenker jeg, du vet jo ingenting. Sier jeg må tenke på det og går ut igjen.

Jeg forventer ikke at de i dyrebutikker kan noe som helst (egentlig gjør jeg jo det, men jeg vet at det er ikke sånn det funker), og tror ikke på det de sier og tror rett og slett at de er dumme og bare lyver til meg for å skjule at de ikke kan noe...

Paranoid? Jeg? :shocked:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fryktelig morsomt å se trynet på dem som kommer inn når jeg vet hvordan rasen deres ser ut og er. Jeg spør alltid hva slags rase, eventuelt størrelse på hunden, hvis noen skal ha sele, halsbånd etc. En gang kom det inn ei dame som hadde kleinspitz, og hun så rimelig paff ut da jeg sa at, "ja, det er jo en spennende rase!". :D Hun så først veldig dumt på meg da jeg spurte hvilken rase hun hadde, og ennå dummere da jeg faktisk hadde hørt om rasen hennes.

Men jeg blir oppgitt over visse kunder, altså. Kjære vene - kan det være såå vanskelig å ha en viss formening om størrelsen på bikkja si i alle fall? Jeg handler ikke på en dameklesbutikk til mora mi og svarer, hvis en ansatt spør om størrelsen hun pleier å bruke, at DET vet jeg ikke (og samtidig forventer at de skal finne noe som passer henne prefekt).. Det er så ofte folk kommer inn og omtrent forventer at du skal vite brystomfanget på en hund de ikke har med seg. Det er ofte derfor jeg spør om rase. Folk kommer altså inn, forventer at jeg skal finne et konkret produkt i riktig størrelse, uten selv å ha noen formening om annet enn pris.

Eller folk som kommer inn og sier (faktisk situasjon fra jobben, skjedde i januar en gang), kunden er A, jeg er B:

A: Har du noen tips til hva jeg kan bruke for å gre floker i pelsen på en langhåra Chihuahua?

B: Ja, det skal nok ikke være umulig å finne noe som passer bra til den typen pels.

A: KOM IKKE HER og si at jeg skal bruke karde, for det funker i hvertfall IKKE! Jeg har såå mange karder, og det er noe ordentlig dritt!

B: Jeg hadde ikke tenkt å foreslå karde - siden det er behenget rasen har på beina som blir flokete, anbefaler jeg en fintinnet kam. Det er ofte det enkleste og mest effektive når du skal få ut små knuter. Også bør den være ganske liten så det er lett å komme til og håndtere den på en liten hund.

A: Nei, tror du jeg er dyrplager, eller? KAM!?!? Nei vettu hva.. Nei, vi går og ser et annet sted! (kunden stormer ut av butikken med gubben på slep...)

Hjelpes...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller folk som kommer inn og sier (faktisk situasjon fra jobben, skjedde i januar en gang), kunden er A, jeg er B:

A: Har du noen tips til hva jeg kan bruke for å gre floker i pelsen på en langhåra Chihuahua?

B: Ja, det skal nok ikke være umulig å finne noe som passer bra til den typen pels.

A: KOM IKKE HER og si at jeg skal bruke karde, for det funker i hvertfall IKKE! Jeg har såå mange karder, og det er noe ordentlig dritt!

B: Jeg hadde ikke tenkt å foreslå karde - siden det er behenget rasen har på beina som blir flokete, anbefaler jeg en fintinnet kam. Det er ofte det enkleste og mest effektive når du skal få ut små knuter. Også bør den være ganske liten så det er lett å komme til og håndtere den på en liten hund.

A: Nei, tror du jeg er dyrplager, eller? KAM!?!? Neik vettu hva.. Nei, vi går og ser et annet sted!

Hjelpes...

*flir* Vi hadde en inne med katt på veterinærklinikken som skulle barberes ned, og når jeg dreiv med det, så spurte eieren om vi hadde noe mot floker.. Så jeg svarte "Kam og børste er veldig greit mot floker" jeg.. Hva trodde han, liksom? At det er en vaksine mot floker?

Sånn utenom det, så ser jeg på dyrebutikk som faghandel. Jeg forventer at betjeningen der skal kunne svare meg på de spørsmålene jeg har, på lik linje som jeg forventer at de skal kunne svare meg på hva slags ski jeg burde ha i sportsbutikken, f.eks.

Jeg syns ikke det er for mye forlangt, og jeg blir direkte skuffa om jeg treffer på en som ikke kan svare på det jeg spør de om. Heldigvis er begge dyrebutikkene her jeg bor ganske greie der..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn utenom det, så ser jeg på dyrebutikk som faghandel. Jeg forventer at betjeningen der skal kunne svare meg på de spørsmålene jeg har, på lik linje som jeg forventer at de skal kunne svare meg på hva slags ski jeg burde ha i sportsbutikken, f.eks.

Jeg er enig i at folk bør ha en viss kompetanse, men du kan jo tenke deg... Folk lurer på noe om alle dyreslag - hvilken farge bør jeg ha på huska til undulaten min så den skal føle seg mest mulig trygg (ja, har fått det spørsmålet..)? Det kan være litt håpløst til tider. Og jeg mener virkelig at hvis man ikke har en viss formening om størrelsen på sin egen hund, så bør man ha den med seg hvis man forventer å finne et produkt som passer helt etter boka. Som regel treffer vi jo bra, selv om noen tosker ikke har snøring på hva de trenger eller har lyst på, og om det blir feil så bytter vi størrelse. Det er de som forventer kunnskap fra oss, men som selv ikke har noe å bidra med som irriterer meg. Jeg er ikke klarsynt! :closedeyes:

Å finne sele/dress/halsbånd til noen som vet hva de skal bruke den til og har noenlunde peiling på hvor stor hunden deres er, er sjeldent noe problem. :D Jeg elsker kunder som kan samarbeide! :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At kunder er idioter, er det jo ingen tvil om - det er den eneste grunnen til at jeg ikke trivdes med å jobbe i kiosk, liksom :D Men jeg syns allikevel at man kan og bør forvente en viss profesjonell holdning til jobben sin, selv om man jobber i dyrebutikk, om du skjønner hva jeg mener?

Jeg jobba som nevnt i kiosk - Narvesen, som har 7000 (eller no' - skrekkelig mange, ihvertfall) forskjellige blad- og avistittler i sitt sortement. Det er forsvinnenede få av de tittelene man faktisk HAR oversikt over, men man har kataloger man kan finne alle bladene i, ikke sant? Og jeg veit jeg hadde blitt drit irritert om jeg ble møtt av en tyggisslafsende fjolle som tvinna håret og sa jeg måtte komme tilbake når sjefen var der, for hun aner ikke hva slags blad jeg snakker om - uten at hun gjør noe som helst tegn til å være behjelpelig what so ever. Det samme blir jeg i dyrebutikk. Om jeg spør om noe som er vanskelig, så forventer jeg at selgeren (for det ER det de er) faktisk gjør en innsats for å hjelpe meg - og det forventer jeg i alle butikker jeg er innom.

Man bør være serviceminded når man står bak en kasse, samme hva slags butikk man jobber i. Og man bør ha en viss oversikt over hva man selger, selv om man bare er ekstrahjelp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At kunder er idioter, er det jo ingen tvil om - det er den eneste grunnen til at jeg ikke trivdes med å jobbe i kiosk, liksom :o Men jeg syns allikevel at man kan og bør forvente en viss profesjonell holdning til jobben sin, selv om man jobber i dyrebutikk, om du skjønner hva jeg mener?

Jeg jobba som nevnt i kiosk - Narvesen, som har 7000 (eller no' - skrekkelig mange, ihvertfall) forskjellige blad- og avistittler i sitt sortement. Det er forsvinnenede få av de tittelene man faktisk HAR oversikt over, men man har kataloger man kan finne alle bladene i, ikke sant? Og jeg veit jeg hadde blitt drit irritert om jeg ble møtt av en tyggisslafsende fjolle som tvinna håret og sa jeg måtte komme tilbake når sjefen var der, for hun aner ikke hva slags blad jeg snakker om - uten at hun gjør noe som helst tegn til å være behjelpelig what so ever. Det samme blir jeg i dyrebutikk. Om jeg spør om noe som er vanskelig, så forventer jeg at selgeren (for det ER det de er) faktisk gjør en innsats for å hjelpe meg - og det forventer jeg i alle butikker jeg er innom.

Man bør være serviceminded når man står bak en kasse, samme hva slags butikk man jobber i. Og man bør ha en viss oversikt over hva man selger, selv om man bare er ekstrahjelp.

Fullstendig enig :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fryktelig morsomt å se trynet på dem som kommer inn når jeg vet hvordan rasen deres ser ut og er. Jeg spør alltid hva slags rase, eventuelt størrelse på hunden, hvis noen skal ha sele, halsbånd etc. En gang kom det inn ei dame som hadde kleinspitz, og hun så rimelig paff ut da jeg sa at, "ja, det er jo en spennende rase!". :icon_cry: Hun så først veldig dumt på meg da jeg spurte hvilken rase hun hadde, og ennå dummere da jeg faktisk hadde hørt om rasen hennes.
Haha! Slikt hender ofte med meg også! Hadde en kunde som skulle handle fòr til hunden sin, og jeg spør selvsagt hvilken rase det er snakk om. Kunden nølte faktisk litt med å svare, så skikkelig overlegen ut men fikk nå frem at dette var en västgøtaspets, og la fort til at "den har veldig likt hode som hunden på bildet der" - og peker på en schæferhund... :rolleyes: Jeg sier "det er en mellomstor rase, da vil RC Medium passe bra". Kunden ser litt overraskende på meg og sier "så du vet hvordan den ser ut altså?" :blink:

Sånn utenom det, så ser jeg på dyrebutikk som faghandel. Jeg forventer at betjeningen der skal kunne svare meg på de spørsmålene jeg har, på lik linje som jeg forventer at de skal kunne svare meg på hva slags ski jeg burde ha i sportsbutikken, f.eks.

Jeg syns ikke det er for mye forlangt, og jeg blir direkte skuffa om jeg treffer på en som ikke kan svare på det jeg spør de om. Heldigvis er begge dyrebutikkene her jeg bor ganske greie der..

Hoho, du skulle visst hvor mange rare spørsmål man som ansatt får slengt i trynet og forlangt å svare på! Som Maria nevnte ang. fargen på sittepinnen - det er bare ett av mange eksempler. En person ringte til dyrebutikken en dag, og spurte og gravde om løpetid hos hund. Han skulle parre tispen sin og lurte på når det var lurt å gjøre det osv. Overhode ikke merkelige spørsmål, men å forvente at en dyrebutikk-ansatt skal kunne svare på alle de spørsmålene han hadde (og det var mange!) synes jeg er å forlange for mye. Men jeg søkte villig opp på nett, og fikk svart han på det meste.

Og du kan bare tenke deg hvor mye man skal ha kunnskap om i en dyrebutikk - gemytt, helse, behov og avl (for å nevne noe) innenfor hamster, tamrotte, ørkenrotte, kanin, undulat m.m. I tillegg til alle produktene som følger med. Så har man akvarie med mange hundre forskjellige arter, som har vidt forskjellige krav til vannverdier o.l. Og så har man jo hund og katt - to STORE emner. En kan aldri bli ferdig utlært, og det er fortsatt, etter to år i dyrebutikk, spørsmål jeg må søke opp på nett eller ringe sjefen om for å kunne gi kunden et svar.

Ja, dyrebutikker er også for meg å regne som faghandel, i alle fall Tropehagen Zoo som også kaller seg for en.

At kunder er idioter, er det jo ingen tvil om - det er den eneste grunnen til at jeg ikke trivdes med å jobbe i kiosk, liksom :rolleyes2: Men jeg syns allikevel at man kan og bør forvente en viss profesjonell holdning til jobben sin, selv om man jobber i dyrebutikk, om du skjønner hva jeg mener? *klippet* Det samme blir jeg i dyrebutikk. Om jeg spør om noe som er vanskelig, så forventer jeg at selgeren (for det ER det de er) faktisk gjør en innsats for å hjelpe meg - og det forventer jeg i alle butikker jeg er innom.

Man bør være serviceminded når man står bak en kasse, samme hva slags butikk man jobber i. Og man bør ha en viss oversikt over hva man selger, selv om man bare er ekstrahjelp.

Er enig i det du skriver her. Som jeg prøvde å få frem over her, så kan en ikke forvente at den ansatte skal kunne svare på ALLE spørsmål som måtte bli stilt, men at h*n gjør en innsats for å tilfredsstille kunden! :ermm:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fryktelig morsomt å se trynet på dem som kommer inn når jeg vet hvordan rasen deres ser ut og er. Jeg spør alltid hva slags rase, eventuelt størrelse på hunden, hvis noen skal ha sele, halsbånd etc. En gang kom det inn ei dame som hadde kleinspitz, og hun så rimelig paff ut da jeg sa at, "ja, det er jo en spennende rase!". :icon_cry: Hun så først veldig dumt på meg da jeg spurte hvilken rase hun hadde, og ennå dummere da jeg faktisk hadde hørt om rasen hennes.
Haha! Slikt hender ofte med meg også! Hadde en kunde som skulle handle fòr til hunden sin, og jeg spør selvsagt hvilken rase det er snakk om. Kunden nølte faktisk litt med å svare, så skikkelig overlegen ut men fikk nå frem at dette var en västgøtaspets, og la fort til at "den har veldig likt hode som hunden på bildet der" - og peker på en schæferhund... :rolleyes: Jeg sier "det er en mellomstor rase, da vil RC Medium passe bra". Kunden ser litt overraskende på meg og sier "så du vet hvordan den ser ut altså?" :blink:

Sånn utenom det, så ser jeg på dyrebutikk som faghandel. Jeg forventer at betjeningen der skal kunne svare meg på de spørsmålene jeg har, på lik linje som jeg forventer at de skal kunne svare meg på hva slags ski jeg burde ha i sportsbutikken, f.eks.

Jeg syns ikke det er for mye forlangt, og jeg blir direkte skuffa om jeg treffer på en som ikke kan svare på det jeg spør de om. Heldigvis er begge dyrebutikkene her jeg bor ganske greie der..

Hoho, du skulle visst hvor mange rare spørsmål man som ansatt får slengt i trynet og forlangt å svare på! Som Maria nevnte ang. fargen på sittepinnen - det er bare ett av mange eksempler. En person ringte til dyrebutikken en dag, og spurte og gravde om løpetid hos hund. Han skulle parre tispen sin og lurte på når det var lurt å gjøre det osv. Overhode ikke merkelige spørsmål, men å forvente at en dyrebutikk-ansatt skal kunne svare på alle de spørsmålene han hadde (og det var mange!) synes jeg er å forlange for mye. Men jeg søkte villig opp på nett, og fikk svart han på det meste.

Og du kan bare tenke deg hvor mye man skal ha kunnskap om i en dyrebutikk - gemytt, helse, behov og avl (for å nevne noe) innenfor hamster, tamrotte, ørkenrotte, kanin, undulat m.m. I tillegg til alle produktene som følger med. Så har man akvarie med mange hundre forskjellige arter, som har vidt forskjellige krav til vannverdier o.l. Og så har man jo hund og katt - to STORE emner. En kan aldri bli ferdig utlært, og det er fortsatt, etter to år i dyrebutikk, spørsmål jeg må søke opp på nett eller ringe sjefen om for å kunne gi kunden et svar.

Ja, dyrebutikker er også for meg å regne som faghandel, i alle fall Tropehagen Zoo som også kaller seg for en.

At kunder er idioter, er det jo ingen tvil om - det er den eneste grunnen til at jeg ikke trivdes med å jobbe i kiosk, liksom :rolleyes2: Men jeg syns allikevel at man kan og bør forvente en viss profesjonell holdning til jobben sin, selv om man jobber i dyrebutikk, om du skjønner hva jeg mener? *klippet* Det samme blir jeg i dyrebutikk. Om jeg spør om noe som er vanskelig, så forventer jeg at selgeren (for det ER det de er) faktisk gjør en innsats for å hjelpe meg - og det forventer jeg i alle butikker jeg er innom.

Man bør være serviceminded når man står bak en kasse, samme hva slags butikk man jobber i. Og man bør ha en viss oversikt over hva man selger, selv om man bare er ekstrahjelp.

Er enig i det du skriver her. Som jeg prøvde å få frem over her, så kan en ikke forvente at den ansatte skal kunne svare på ALLE spørsmål som måtte bli stilt, men at h*n gjør en innsats for å tilfredsstille kunden! :ermm:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sliter med det samme her jeg bor. Har mange ganger irritert meg over hvor lite kunnskap de ansatte har i dyrebutikkene rundt her. "ehm..vet ikke" får jeg som regel til svar når jeg spør om noe. Arbeidsgivere burde stille visse krav til sine ansatte. Tenk på alle de som ikke vet bedre og stoler blindt på de bak kassa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sliter med det samme her jeg bor. Har mange ganger irritert meg over hvor lite kunnskap de ansatte har i dyrebutikkene rundt her. "ehm..vet ikke" får jeg som regel til svar når jeg spør om noe. Arbeidsgivere burde stille visse krav til sine ansatte. Tenk på alle de som ikke vet bedre og stoler blindt på de bak kassa.

Sannheten er at det er skikkelig vanskelig å finne kompetente folk til å jobbe for en rimelig dårlin lønn i en dyrebutikk! De som sitter på den virkelige kompetansen satser høyere, ikke sant? Det er synd det er sånn, men jeg kan med sikkerhet si at 99% av jobbsøknadene som kommer inn til der jeg jobber er fra "småunger" som synes dyr er koselig og moro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sannheten er at det er skikkelig vanskelig å finne kompetente folk til å jobbe for en rimelig dårlin lønn i en dyrebutikk! De som sitter på den virkelige kompetansen satser høyere, ikke sant? Det er synd det er sånn, men jeg kan med sikkerhet si at 99% av jobbsøknadene som kommer inn til der jeg jobber er fra "småunger" som synes dyr er koselig og moro.

Jeg kunne godt jobbet på en dyrebutikk til luselønn som assistent eller noe. Jeg vil jo ikke jobbe

der for bare for at det er koselig med dyr. Men selvfølgelig fordi det er morsomt og jeg vil lære mer om dem. Hvis

de synes det er morsomt så går jo jobben fortere. Men uansett, noen barn/tenåringer kan jo være flinke med dyr! :icon_confused:

Og som selger, men de burde være litt utadvent og tørre og spørre kundene om de trenger hjelp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne godt jobbet på en dyrebutikk til luselønn som assistent eller noe. Jeg vil jo ikke jobbe

der for bare for at det er koselig med dyr. Men selvfølgelig fordi det er morsomt og jeg vil lære mer om dem. Hvis

de synes det er morsomt så går jo jobben fortere. Men uansett, noen barn/tenåringer kan jo være flinke med dyr! :blink:

Og som selger, men de burde være litt utadvent og tørre og spørre kundene om de trenger hjelp.

Igjen - det finnes ikke mange tenåringer som kan mye om hund, katt, fugl, kanin, gnager, fisk osv (altså noe om alt), OG som har mulighet til å stille opp på kort varsel, OG som er god på salg. Det er vanskelig å finne flinke folk. De finnes, men man skal lete godt og lenge før man finner dem :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, dette minner meg om da jeg var 12 og kjøpte en (tydeligvis drektig) hamster i en dyrebutikk. Etter to uker lå det en haug unger i sovehuset - en av dem med tre bein. Faren min "tok seg av" den, de andre var såvidt vi kunne se helt fine og ble levert tilbake til dyrebutikken da de var leveringsklare. Da vi kom dit satte (såvidt jeg vet) eieren av butikken alle ungene i samme bur (lett å se at det både var hanner og hunner der), og mens hun plukket opp den ene hamsteren etter den og andre og satte i buret var det "hun er gravid! han er gravid! NEI, HUN er gravid! og han!" (hun var utenlandsk). Til og med moren var gravid, og den ene ungen jeg beholdte (surprise surprise, ingen av dem fikk noen unger). Tviler på at noen av de ungene i butikken var drektige heller, men om hun ikke skilte kjønnene ganske raskt hadde de nok blitt det før hun hadde fått sagt "gravid" flere ganger.

Dette er 6 år siden, og hun jobber enda i butikken. Ganske utrolig episode når jeg tenker på det nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg er enig i de fleste her. Kunnskapsnivået i dyrebutikk er farlig lavt.

Har selv jobbet i dyrebutikk i over 10 år, men eid alt av gnagere, fugler, papegøyer, akvarier, reptiler (jadda, vet det er ulovlig ;-), ilder og drevet mye med hund. Har aldri møtt noen med en rase jeg ikke vet hva er, eller hvor stor er... Men som sagt, jeg har intressert meg for ALT, og mener man aldri blir utlært. Man svarer ikke "vet ikke", men "det skal jeg finne ut av", om det er noe en ikke kan svare på.

Ser på meg selv som en med mye kunnskap, men igjen...etter 10 år burde man det! Det som er problemet med bransjen er at det er en jobb som krever erfaring og kursing, MEN det er dårlig betalt og dårlige jobbetider. (f eks 12-20 hverdager, og 9-18 lørdager.... Det gir dårlig sosialliv :P)

Jeg har ansatt mange folk på de 10 årene... Få blir så lenge som 2 år, og de med mer enn 8 års (seriøs) fartstid er det veldig få av.... Faktisk vet jeg bare om en håndfull, om man ikke regner med eierne av butikkene (som ofte ikke jobber i selve butikken selv). Min første sjef regnet alle ansatte som helt grønne i to år, etter det viser det seg hvem som blir flinke, og hvem som ikke gjør det.

Når det gjelder kunnskap om hund, er IKKE dette det viktigste man ser etter hos ansatte, da det er så "vanlig". Man kan kurse på ernæring, og de fleste kan lære seg å selge en sykkelsele osv, det som derimot er ett større felt er akvarie osv. Det er IKKE hos brukshundfolket pengene ligger....

Noen nevnte IPO utstyr her.... Vel, de fleste butikker vil IKKE selge dette til gud å hverman da mange tror IPO består av å lære hunden sin å bite i armen.... Driver man seriøst med sporten, skaffer man utstyr til de som vil, men man bør ikke ha det liggende fremme.

Hundekjørere, bruksfolk osv har egne leverandører som har mye bedre utstyr, og vil kunne gi bedre service, så seriøse butikker sender de "spesialintresserte" videre.

De fleste butikker tilpasser også varene etter hvor de ligger.... Du får mer "bling" på Majorstuen enn en lokal zoosjappe på landet... :icon_redface:

Men ja, kunnskapen er pinlig dårlig rundt om, men det kommer rett og slett av gjennomtrekk av ansatte.... Men bedre kursing er på vei! :D

Og vil bare legge til en liten ting til mange ikke tenker over.... Om noen er uenige med deg, så betyr ikke det at de ikke er flinke :o Mye når det kommer til dyr har ikke fasitsvar...Folk har forskjellige meninger og erfaringer, hvor mye kan være riktig og feil :wub: F eks, de fleste skjønner at Geir Nordenstam personlig er en meget flink hundetrener. Det samme er Turid Rugaas. Men de gjør ikke mye likt...

Hvem har rett, hvem har feil? Kommer vel ann på øyet som ser :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunde/katte kunskap i dyrebutikkene er ganske greit, men når det kommer til smådyr! Da har de ansatte virkelig ikke peiling! De selger deg FEIL kjønn på eks. kaninen, de vet ikke hvordan rase kaninen er engang. osv.

Her for en stund siden spurte jeg om hvordan rase den kaninen var *pekt på kaninen* ansatt: "hm, det er en løvehode kanin ja", jaha tenker jeg. Jeg ser godt hvilken rase det er, og på skilte over buret står det "Angora kanin" .

Det sier vel litt om kunnskapen deres ??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Er det ingen i nærheten som har en hund du kan låne? En oppdretter med flere hunder, eller noe? Nå var jo det for min og Odins del, men når jeg ikke orket å konkurrere med ham mer så gikk jo Lisa her på forumet konkurranser med ham. Men ja, livet som hundeeier er jo veldig i faser. Fra valpestadiet og få dem til velfungerende hunder i hverdagen, til å kunne ha dem med på aktiviteter og konkurranser, og så når de ikke er med på alt lengre igjen, og trenger mer oppfølging  helsemessig.
    • Akkurat nå har jeg lyst på en hund som kan henge med på lange fjellturer og som jeg kan konkurrere med, men som kan bo et annet sted så lenge senioren min fortsatt lever. Må jo bare innse at hun er en gammel hund som ikke lengre kan være med på alt jeg har lyst til, men vil jo også gi henne en god alderdom. Så ny hund i huset er uaktuelt så lenge hun er her. Hvorfor må det være så vanskelig...
    • Enig med Simira, meld dere på et valpekurs om dere ikke allerede går/har gått. I tillegg har for eksempel Maren Teien en veldig fin kanal som heter Hverdagslydig+ (https://boon.tv/hundetrener-maren), der er det også en egen kanal for valpeeiere. Vet at flere har hatt god nytte av hennes forelesninger og videoer i valpeperioden. Finnes helt sikkert noen gratis alternativer også, men det har jeg ingen oversikt over. 
    • Først av alt må du slutte å la ham hilse på andre hunder på tur. Hvis ikke får du en hund som trekker i båndet i alle retninger, og stresser seg opp hver gang han ser en hund. Det er ikke alle som kan eller vil hilse, og det er heller ikke trygt. Prøv å holde dere til kjente, trygge hunder. Om du ikke kjenner så mange kanskje det er noen du møter ofte på tur, eller du kan ta kontakt med en klubb i nærheten, en turgruppe eller noe. Jokking er en typisk stressadferd i den alderen, og tegn på at han girer seg opp for mye. Avbryt lek eller hilsing så fort det er tilløp til jokking, og jobb med at han skal være rolig og ha kontakt med deg. For å få slutt på biting i føtter ville jeg først og fremst sørget for at han har nok biteleker, og avlede med dem. Når han først begynner å bite på føttene, stå helt stille og ignorere ham til han slutter. Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å gå et valpekurs om du ikke har gjort det allerede. Alt dette er helt vanlig for valper i den alderen, og på et kurs vil du få hjelp til å håndtere det. Du finner også mange vanlige problemer og råd for dem i trådene under valpeprat her på forumet, så ta en titt gjennom her.
    • Kikket litt i dogweb og ser at hundene fra lundehundprosjektet ligger der sånn som alle andre, med en X på slutten reg. nummeret. Den som ble utstillingschampion var 3. generasjon, og ser tittelen ligger inne. Da skulle man jo gjerne tro at de kan ta andre championat også, og at det samme vil gjelde for cavalierprosjektet, som trossalt er ganske så ekvivalent? Det var jammen ikke lett å finne informasjon på dette! 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...