Gå til innhold
Hundesonen.no

Menneskeavl


Hundepsyk

Recommended Posts

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Jeg kan avles på som bare det.. (Nå nevner vi ikke at synet har vært fikset på med laser..) :lol: Men ellers er jeg frisk og fin.. Hadde kanskje vært litt "høy bak" med disse lange beina og korte overkroppen.. Så neppe noe til utstilling..

Ellers så skulle jeg jo ikke vært avlet frem da begge Helsøsken "forskjellige kull" :D Lider av Atopisk eksem..

Og foreldre med dårlig syn..

haha, jeg derimot er ett prakteksemplar som ikke har arvet noe.. øhm..kremt :D

Ellers er det jo dette med Gemyttet.. hadde jeg blitt avlet på så hadde hvertfall valpene hatt folkeskikk.. da jeg blir stresset av å gå forbi en barnehage..

Ellers er jeg Fyrig som få, men alltid med ett glimt i øyet.. hahaha! :D

Fyrigheten ligger i familien... høhø

HAr også en spesiell fargekombinasjon..

(En oldemor som var vandrer, så Gyllen hud, (tan?) Blå øyne med gule spetter.. og brunt tjukt hår? med korketrekkere.. )

JEg hadde vel endt opp som en Cocker spaniel eller noe sånn.. Lat versjon.... En Cocker spaniel med fargefeil.. som var kort og høy bak.. ) peent!

Haha! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mest sannsynlig hadde jeg enten vært avlivet, eller så hadde jeg hatt en veldig blakk eier. Kneproblemer grunnet overbelastning, ryggproblemer grunnet feil belastning(betennelse i ryggmuskulatur, tilbakevendende problem).

Noe gemyttproblemer, veldig reservert mot andre hunner, noe mer åpen mot hanner. Fungerer stort sett greit med eldre eller yngre individer av begge kjønn. Men er nok litt for reservert til tider, hannene vender seg gjerne heller mot andre hunner som er mer omgjengelige.

Noe lat, men i fin form, lett å holde slank, krever ikke mye trening. Rimelig lettlært, og stortrives med å få ligge på sofaen hele dagen, selv om en tur i skogen kan være fint det også!

Går veldig bra sammen med andre dyr, unntatt insekter, de liker jeg ikke. Men man slipper ihvertfall veterinærutgifter pga vepsestikk, veps holder jeg meg laangt unna. Noe verre med hester, har en tendens til å bli tråkka på.

Tror ikke jeg hadde blitt avla på, i forhold til familie, har en far med diverse gemytt- og atferdsproblemer. Mor er derimot veldig fint gemytt på, og tror jeg har det meste derfra, om enn litt vimsete iblant, det er etter morfar, mens arbeidslyst og evnen til å holde fokus over lengre tid er fra mormor. Morssiden av familien er veldig sunn og frisk, men skjønner absolutt ikke hvorfor de brukte den linja på farssiden... :lol: Vel, de tok iallefall til vettet etterhvert.

Så kanskje kanskje kunne jeg vært brukt i avl. Men mest sannsynlig ikke!

(Noen som er interessert i å ta på seg ansvaret for en litt uoppdragen, rotete, vimsete men veldig snill liten sak?) :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke jeg hadde blitt brukt i avl. Dårlig syn (operert bort nå), migrene og en mild form for psoriasis, i tillegg til knær som ikke er helt i vater.

Mentaliteten er det ikke noe i veien med for min del, sier ifra før jeg biter.

Men skal man se på familiedyra, og annen familie, så er det ikke stort håp for meg, diverse sykdommer, fedme og mentalitet som krever medisinering.

Tror at en evt parring ville vært en tyvparring med naboens hanne :lol:

Avliva hadde jeg nok slippi å blitt, men eieren ville hatt noe å jobbe med.

Mer sofa hund enn skogshund, egenråding og utstillingsmessig for liten iht rasebeskrivelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, veldig artig tråd! :lol:

Jeg tror vel egentlig at jeg kunne vært avlet på jeg faktisk... Jeg ville kanskje ikke blitt noen utstillingschampion, men gemyttet er ikke alt for ille tror jeg, biter iallefall ikke før jeg har sagt fra. Har dårlig syn, men er langt fra blind. Så spørsmålet er vel om alle hunder ser perfekt eller om det kan finnes små avvik der også? Ville man se om en hund ikke kunne lese teksten på tven eller måtte holde avisen langt fra seg liksom....?

Ellers er jeg rimelig frisk, ingen allergier og lite arvelige sykdommer. Har en del kreft i familien, men den slår ut for det meste litt opp i årene og er vel i utgangspkt kanskje ikke noe som ville forhindret muligheten for avl...? Hel- og halvsøsken ser også bra ut, lite sykdom og allergi, men dog samme situasjon når det gjelder syn.

Foreldregenerasjonen og besteforeldregenerasjonen er heller ikke så ille. Som nevnt en del kreft, men ellers en rimelig frisk og tålelig oppegående gjeng. Noen avvik når det gjelder gemytt, men med rett eier så tror jeg det meste ville kunne takles! Stort sett virker det som hunnene er noe mer aggressive og vanskeligere å styre, mens hannene stort sett er lette å ha med å gjøre. Vil nok isåfall anbefale førstegangs menneskeeiere en hann (dette er vel kanskje en generell ting...?).

Noen som vil avle på meg da?? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt to kull, hvert av dem på bare ett avkom. Tror jeg var rimelig lovende som avlsindivid i min ungdom, både slank og frisk. Feil og mangler har kommet til etter hvert (dårlige knær, anlegg for fedme, noe reservert overfor artsfrender). Ser man på nære slektninger, finner man igjen anlegget for å bli litt store blant individer av hunkjønn, mens hannene stort sett slipper unna. En ting som taler til genenes fordel, er at familien er langlivet, man blir gjerne både åtti og nitti år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, veldig artig tråd! :wub:

Jeg tror vel egentlig at jeg kunne vært avlet på jeg faktisk... Jeg ville kanskje ikke blitt noen utstillingschampion, men gemyttet er ikke alt for ille tror jeg, biter iallefall ikke før jeg har sagt fra. Har dårlig syn, men er langt fra blind. Så spørsmålet er vel om alle hunder ser perfekt eller om det kan finnes små avvik der også? Ville man se om en hund ikke kunne lese teksten på tven eller måtte holde avisen langt fra seg liksom....?

Cluet blir jo da å finne en med korrekt syn. Slik at han kan oppveie dine svakheter... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:)

Stryker glatt på den ekstriøre delen, men jeg er da utavl for mora mi er en import, det kunne hende noen synes genene var verdt å ta vare på. Men det spørs om jeg hadde kommet over valpestadiet, man burde nok oppdaget gemyttproblemer allerede i barnehagen, som noen kunne sikkert bortforklart det med dårlig sosialisering hvis det var nødvendig. Helsa er bra nok, men hvis noen hadde tatt meg med på en MH så hadde det blitt oppdaget hvor hardt jeg biter når jeg blir redd og hvor dårlig avreagering jeg har.. hvis jeg i det hele tatt hadde kommet lenger en kontaktmomentet..

næsj, ikke noe avlsmateriale her heller nei.. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg tenkt på mange ganger. ;)

Bakover i stamtavla mi finner man tilfeller av leddgikt, brystkreft og skjeve hornhinner, og ellers har jeg plattfot, skjeve knær, overmobile ledd i albuene og er for høy i forhold til standarden. Men så er jeg i slekt med Maria Arredondo, og det teller kanskje positivt for de som avler med tanke på musikkegenskaper? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vis jeg skulle blitt avlet på, hadde det nok blitt ulovlig kamphund.

Aaalt for hissig, ligger i slekta. Sikkert etterlyst i kamphund miljøet. Hadde sikkert bitt hauet av alle hundene jeg har møtt vis jeg var en hund. Mest sannsynlig avlivet på en forhåpentligvis human måte, vis regjeringen hadde funnet meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er både skuddredd og har dårlig avreagering, men ellers er det bra! Bortsett fra litt pollen og pelsallergi er jeg frisk og rask. HD - fri er jeg og! Moderat til tynn benstamme, ønsker bedre syn. Av gemytt er jeg litt sky, kan bli hissig i visse situasjoner. Neppe bestått noen mentaltest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på utstilling i helgen, og da fikk jeg på kritikken "trang bak" - hva i alle dager skal det bety??! :D

Jeg vil nok vurdere det som en bra ting jeg! Tror du skal være fornøyd! Er også veeeeldig nysgjerrig på øvrig kritikk.... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil nok vurdere det som en bra ting jeg! Tror du skal være fornøyd! Er også veeeeldig nysgjerrig på øvrig kritikk.... :)

Så det er bra det altså? :D Får se hva du mener om resten av kritikken da:

"25 år gammel tispe med godt kjønnspreg. Kunne hatt noe edlere hode. Beveger seg med godt driv, men er noe løs i fronten. Må ikke bli for tykk. Meget god overlinje. Trang bak. For dagen lettkledd. Noe steil i gemyttet."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Henger meg på i gruppen som er fremtidige NUCH, og som kan oppnå høye premieringer i både ringen og bruks. Eg er et godt bruksemne, godt mentalt stabil og godkjent FA, MH og K-test osv osv. Om eg produserer så veldig bra, blir jo en annen sak. Men dersto større grunn til å finne et flott hann-eksemplar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det er bra det altså? :P Får se hva du mener om resten av kritikken da:

"25 år gammel tispe med godt kjønnspreg. Kunne hatt noe edlere hode. Beveger seg med godt driv, men er noe løs i fronten. Må ikke bli for tykk. Meget god overlinje. Trang bak. For dagen lettkledd. Noe steil i gemyttet."

:) Synes dette virket ganske bra jeg da! Men "løs i fronten"?? :D Vel... er andre steder det er verre å være "løs"....? *humre*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

;) Synes dette virket ganske bra jeg da! Men "løs i fronten"?? :) Vel... er andre steder det er verre å være "løs"....? *humre*

Hoho! :D Ja, det har du rett i! Men der var jeg jo trang, så.. ;)

;) Men det var vel BAK strengt tatt?? *le høyt*

Ja, jeg var løs i fronten og trang bak, og i mitt hode er det vel verre å være løs bak..? ;) Kjipe dommer altså, men hvor ellers mener du det ikke er så bra å være "løs"? ;);)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...