Gå til innhold
Hundesonen.no

110% bestemt på kjønn,


Margrete

Recommended Posts

OT: Eva, jeg må si jeg synes du er kjempeflink til å skrive og til å diskutere til å være 12/13 år:) Håper du fortsetter å være her på forumet, du kan lære mye om både din egen rase og andre raser av det. Forøvrig er BC en hund som er avlet for gjeting, og ikke for lydighet- men de har mange kvaliteter som gjør de godt egnet for lp-trening også.

Jeg er ikke fastspikret på kjønn, men jeg tror jeg ville syntes det var slitsomt å ha hannhund og tispe sammen. Egentlig trives jeg best med hannhundene, men siden jeg har tisper nå vil det nok fortsette i den leia. Men som sagt- i drømmekombinasjonen ville jeg nok tatt det jeg fikk, for å si det sånn:p

Takk! :yes:

Belgerguri: Kan ikke du sette deg ned og skrive om Vorstehhunder i tråden om dem, siden du er så intressert i rasen..? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 107
  • Created
  • Siste svar

Er det ikke snart på tide å skjønne at alle jakthunder også har et liv utenom jakta?

Hvor mange måneder i året jaktes de med og hvor mange måneder er de reine familiehunder, å bruke de til andre aktiviteter enn bare jakt gjør da ingen verdens ting

Alle jakthunder trenger lydighet, god innkalling er bare en fordel, du får poeng for det på ei jaktprøve, og dette er jo noe som må jobbes med.

Jeg har en støver, hun har prøvd seg på litt av hvert, men vi bruker da henne i skogen også.

Hun har ikke vært verdens beste jakthund, men de losene hun har hatt er vi fornøyd med.

Jeg har en helt grei innkalling på henne og det har jeg igjen for hvis hun skulle komme borti et rådyr.

Dette har ikke noe med kjønn å gjøre, bare å se viktigheten av å ha litt lydighet i dyret.

Jeg har både tispe og hannhund her og de har ikke fått samme oppdragelse, vi sliter litt med innkalling på hannen, men hva som er grunnen til det vil jeg ikke legge ut om her, det er familierelatert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke snart på tide å skjønne at alle jakthunder også har et liv utenom jakta?

Hvor mange måneder i året jaktes de med og hvor mange måneder er de reine familiehunder, å bruke de til andre aktiviteter enn bare jakt gjør da ingen verdens ting

Alle jakthunder trenger lydighet, god innkalling er bare en fordel, du får poeng for det på ei jaktprøve, og dette er jo noe som må jobbes med.

Jeg har en støver, hun har prøvd seg på litt av hvert, men vi bruker da henne i skogen også.

Hun har ikke vært verdens beste jakthund, men de losene hun har hatt er vi fornøyd med.

Jeg har en helt grei innkalling på henne og det har jeg igjen for hvis hun skulle komme borti et rådyr.

Dette har ikke noe med kjønn å gjøre, bare å se viktigheten av å ha litt lydighet i dyret.

Jeg har både tispe og hannhund her og de har ikke fått samme oppdragelse, vi sliter litt med innkalling på hannen, men hva som er grunnen til det vil jeg ikke legge ut om her, det er familierelatert.

Det er vell ingen her som ikke er enig med deg? :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har visst ikke svart på hovedspørsmålet her jeg (det trodde jeg virkelig at jeg hadde), nemlig hva jeg foretrekker. Jeg har jo en av hver, og de er gode på hver sin måte. Med utgangspunkt i mine hunder liker jeg generelt tispen best, men jeg tror egentlig ikke det er på grunn av kjønnet i seg selv. Norma er blant annet en mye mer førerorientert, aktiv og gjenstandsinteressert hund og har mye mer "stå på"-vilje enn Orry, men her tror jeg det er mer individsforskjeller som spiller inn. Ikke misforstå - Orry er en helt fantastisk hund, men han mangler noen egenskaper som jeg trenger i hunden til mitt formål. Om jeg skulle hatt en ren familiehund hadde Orry vært å foretrekke, uavhengig av kjønn :yes:

Dette ble jo bare rotete skrevet... Det jeg prøver å få fram er at jeg i utgangspunktet ikke har noen klare preferanser på kjønn; jeg liker begge deler, kan godt tenke meg å ha begge deler og jeg ser fordeler og ulemper med begge kjønn. Neste hund blir mest sannsynlig tispe, men hannhund er absolutt ikke uaktuelt det heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en hannhund ( som var aggressiv ) og ei tispe, av to ulike raser

Har den siste tiden tenkt at jeg vil ha tispe neste gang, men siden jeg skal ha en voksen import hund så har jeg sagt at kjønn ikke spiller så stor rolle. Selv om jeg kjenner at jeg er litt skeptisk. Hannhundene i min rase kan være aggressive og jeg kjenner at jeg har litt angst for dette etter gamle hunden min. Men en får bare se .....

Så jeg er ikke 110% bestemt på kjønn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle jeg valgt hund etter utseende hadde jeg valgt hannhund (portis) fremfor tispe. En velkroppet, kort og smidig hanne er noe av det peneste jeg kan tenke meg. Det samme gjelder når det kommer til løpetid, som med tøtta her er et lite mareritt (makan til lysten hund, da...). Men jeg ser etter en hund som er lett i kroppen, noe portugiseren egentlig ikke er sammenliknet med f.eks. puddel. Dermed er kroppsbygningen til tispene mest ideell for meg, da hannhundene ofte er noe "tyngre i ræva". Dessuten vil jeg ha muligheten til å starte oppdrett og jeg vil ikke ha hannhund og tispe sammen pga. at jeg ikke har kapasitet til det. Mitt inntrykk av hannhundene av min rase er at de er noe mer avslappede og tilbakelent, men selvsagt varierer det. Jevnt over ser tispene ut som bedre brukshunder, spesielt i agility.

Jeg kommer til å velge tispe neste gang. Uten å kunne forklare det på noen spesielt god måte, trekkes jeg mot tispe. Det er helt naturlig for meg å velge det. Men selvsagt - jeg avviser ikke at jeg en eller annen gang får en hannhund i hus. Men foreløpig tror jeg tispe kan gi meg mer av det jeg er på jakt etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mååå bare spørre; hvorfor synes du svart er mye vanskeligere enn de andre fargene? Med tanke på utstilling er det jo mye vanskeligere å holde det hvite hvitt, og ikke gulhvitt... <_<

Jeg har hatt ensfarget svart, ensfarget rød og blue og orange roan Cockere. Den hvite pelsen som er i roan og tofarget pels er ofte litt striere og glattere på et vis. De hvite delene av pelsen samler mindre kvist og kvast også.

Den er vel litt sånn på springere også, du kan kanskje se det på de springerne som har altfor mye pels, de hvite hårene ligger mer inntil, er litt hardere og enklere å holde pen. Jeg har inntrykk av at en farget Cockerpels ikke er fullt så glatt som en springerpels også, og dermed litt vanskeligere å holde pen.

Det var derfor det ble Clumber vettø, så og si helt hvit hele bikkja ;-))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
×
×
  • Opprett ny...