Gå til innhold
Hundesonen.no

110% bestemt på kjønn,


Margrete

Recommended Posts

Skrevet
OT: Eva, jeg må si jeg synes du er kjempeflink til å skrive og til å diskutere til å være 12/13 år:) Håper du fortsetter å være her på forumet, du kan lære mye om både din egen rase og andre raser av det. Forøvrig er BC en hund som er avlet for gjeting, og ikke for lydighet- men de har mange kvaliteter som gjør de godt egnet for lp-trening også.

Jeg er ikke fastspikret på kjønn, men jeg tror jeg ville syntes det var slitsomt å ha hannhund og tispe sammen. Egentlig trives jeg best med hannhundene, men siden jeg har tisper nå vil det nok fortsette i den leia. Men som sagt- i drømmekombinasjonen ville jeg nok tatt det jeg fikk, for å si det sånn:p

Takk! :yes:

Belgerguri: Kan ikke du sette deg ned og skrive om Vorstehhunder i tråden om dem, siden du er så intressert i rasen..? :)

  • Svar 107
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Er det ikke snart på tide å skjønne at alle jakthunder også har et liv utenom jakta?

Hvor mange måneder i året jaktes de med og hvor mange måneder er de reine familiehunder, å bruke de til andre aktiviteter enn bare jakt gjør da ingen verdens ting

Alle jakthunder trenger lydighet, god innkalling er bare en fordel, du får poeng for det på ei jaktprøve, og dette er jo noe som må jobbes med.

Jeg har en støver, hun har prøvd seg på litt av hvert, men vi bruker da henne i skogen også.

Hun har ikke vært verdens beste jakthund, men de losene hun har hatt er vi fornøyd med.

Jeg har en helt grei innkalling på henne og det har jeg igjen for hvis hun skulle komme borti et rådyr.

Dette har ikke noe med kjønn å gjøre, bare å se viktigheten av å ha litt lydighet i dyret.

Jeg har både tispe og hannhund her og de har ikke fått samme oppdragelse, vi sliter litt med innkalling på hannen, men hva som er grunnen til det vil jeg ikke legge ut om her, det er familierelatert.

Skrevet
Er det ikke snart på tide å skjønne at alle jakthunder også har et liv utenom jakta?

Hvor mange måneder i året jaktes de med og hvor mange måneder er de reine familiehunder, å bruke de til andre aktiviteter enn bare jakt gjør da ingen verdens ting

Alle jakthunder trenger lydighet, god innkalling er bare en fordel, du får poeng for det på ei jaktprøve, og dette er jo noe som må jobbes med.

Jeg har en støver, hun har prøvd seg på litt av hvert, men vi bruker da henne i skogen også.

Hun har ikke vært verdens beste jakthund, men de losene hun har hatt er vi fornøyd med.

Jeg har en helt grei innkalling på henne og det har jeg igjen for hvis hun skulle komme borti et rådyr.

Dette har ikke noe med kjønn å gjøre, bare å se viktigheten av å ha litt lydighet i dyret.

Jeg har både tispe og hannhund her og de har ikke fått samme oppdragelse, vi sliter litt med innkalling på hannen, men hva som er grunnen til det vil jeg ikke legge ut om her, det er familierelatert.

Det er vell ingen her som ikke er enig med deg? :yes:

Skrevet

En del nedlatende innlegg og innlegg i forbindelse med disse er fjernet. Respekter motdebattantene deres.

Dette innlegget er OT og skal ikke kommenteres, reaksjoner på moderering tas på PM.

Skrevet

Jeg har visst ikke svart på hovedspørsmålet her jeg (det trodde jeg virkelig at jeg hadde), nemlig hva jeg foretrekker. Jeg har jo en av hver, og de er gode på hver sin måte. Med utgangspunkt i mine hunder liker jeg generelt tispen best, men jeg tror egentlig ikke det er på grunn av kjønnet i seg selv. Norma er blant annet en mye mer førerorientert, aktiv og gjenstandsinteressert hund og har mye mer "stå på"-vilje enn Orry, men her tror jeg det er mer individsforskjeller som spiller inn. Ikke misforstå - Orry er en helt fantastisk hund, men han mangler noen egenskaper som jeg trenger i hunden til mitt formål. Om jeg skulle hatt en ren familiehund hadde Orry vært å foretrekke, uavhengig av kjønn :yes:

Dette ble jo bare rotete skrevet... Det jeg prøver å få fram er at jeg i utgangspunktet ikke har noen klare preferanser på kjønn; jeg liker begge deler, kan godt tenke meg å ha begge deler og jeg ser fordeler og ulemper med begge kjønn. Neste hund blir mest sannsynlig tispe, men hannhund er absolutt ikke uaktuelt det heller.

Skrevet

Jeg har hatt en hannhund ( som var aggressiv ) og ei tispe, av to ulike raser

Har den siste tiden tenkt at jeg vil ha tispe neste gang, men siden jeg skal ha en voksen import hund så har jeg sagt at kjønn ikke spiller så stor rolle. Selv om jeg kjenner at jeg er litt skeptisk. Hannhundene i min rase kan være aggressive og jeg kjenner at jeg har litt angst for dette etter gamle hunden min. Men en får bare se .....

Så jeg er ikke 110% bestemt på kjønn.

Skrevet

Skulle jeg valgt hund etter utseende hadde jeg valgt hannhund (portis) fremfor tispe. En velkroppet, kort og smidig hanne er noe av det peneste jeg kan tenke meg. Det samme gjelder når det kommer til løpetid, som med tøtta her er et lite mareritt (makan til lysten hund, da...). Men jeg ser etter en hund som er lett i kroppen, noe portugiseren egentlig ikke er sammenliknet med f.eks. puddel. Dermed er kroppsbygningen til tispene mest ideell for meg, da hannhundene ofte er noe "tyngre i ræva". Dessuten vil jeg ha muligheten til å starte oppdrett og jeg vil ikke ha hannhund og tispe sammen pga. at jeg ikke har kapasitet til det. Mitt inntrykk av hannhundene av min rase er at de er noe mer avslappede og tilbakelent, men selvsagt varierer det. Jevnt over ser tispene ut som bedre brukshunder, spesielt i agility.

Jeg kommer til å velge tispe neste gang. Uten å kunne forklare det på noen spesielt god måte, trekkes jeg mot tispe. Det er helt naturlig for meg å velge det. Men selvsagt - jeg avviser ikke at jeg en eller annen gang får en hannhund i hus. Men foreløpig tror jeg tispe kan gi meg mer av det jeg er på jakt etter.

Skrevet
Jeg mååå bare spørre; hvorfor synes du svart er mye vanskeligere enn de andre fargene? Med tanke på utstilling er det jo mye vanskeligere å holde det hvite hvitt, og ikke gulhvitt... <_<

Jeg har hatt ensfarget svart, ensfarget rød og blue og orange roan Cockere. Den hvite pelsen som er i roan og tofarget pels er ofte litt striere og glattere på et vis. De hvite delene av pelsen samler mindre kvist og kvast også.

Den er vel litt sånn på springere også, du kan kanskje se det på de springerne som har altfor mye pels, de hvite hårene ligger mer inntil, er litt hardere og enklere å holde pen. Jeg har inntrykk av at en farget Cockerpels ikke er fullt så glatt som en springerpels også, og dermed litt vanskeligere å holde pen.

Det var derfor det ble Clumber vettø, så og si helt hvit hele bikkja ;-))

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
    • Ja det er pga. stress og frustrasjon. Tror hunden vil opp i rang og finner ikke ut av det. Hunden reagerer ikke på alle hunder. Hvis det hadde skjedd så hadde jeg tatt den med til Vetrinær. Men er usikker på om det er noe fysisk når den kun reagerer på noen av hundene.?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...