Gå til innhold
Hundesonen.no

Beardie-bebiser på gang igjen...


SusanneL

Recommended Posts

6. valpen kom nettopp - blå liten tispe... 3+3 til nå, en fawn tispe, resten blått.

De ser skikkelig fine ut også - pene tegninger, lange i kroppen og kraftige hoder.. Og det er vel omtrent det man kan si til nå..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 149
  • Created
  • Siste svar
6. valpen kom nettopp - blå liten tispe... 3+3 til nå, en fawn tispe, resten blått.

De ser skikkelig fine ut også - pene tegninger, lange i kroppen og kraftige hoder.. Og det er vel omtrent det man kan si til nå..

Susanne

Gratulerer så langt; det begynner vel å nærme seg slutten nå.

Regner med at både mor og jordmor ser frem til å kunne hvile litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøvde å veie henne da hun ser så myye større ut enn de forrige valpene - og hun var som de største da, ja - ca 240-250 gram (Mitten var ikke særlig velvillig på å låne henne bort..)

Er det normal vekt på beardisvalper ? Husker minstemann hos meg veide 260 gram og hun var superlita i forhold til de andre - Babs var 400 gr da hun ble født :lol:.

Dette er spennende da !! Høres jo ut til å bli et perfekt kull egentlig ;).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 småinger, ja.. Jeg TROR det er en til, men vi får se det an litt utover..

Jukset litt med noen meldinger her, da (min mor er tilstede og skriver det jeg sier..) - men NÅ er det meg-meg her.

Ja, absolutt moro med en fawn - på de 10 kullene jeg har hatt tidligere har jeg kun hatt EN eneste fawn. Det er litt "sært" og ikke så vanlig, men ganske lekkert, synes jeg..

Men forsåvidt - blått.. Jeg har bare hatt 2 blå tidligere også, da. Så alle disse valpene blir jo litt "annerledes" for min del.

De er klart større enn det forrige kullet, da. To av tispene veide sånn 240-250gram denne gangen, sist veide Jessica 160 gram (eller kanskje 180?).. Den største her er faktisk også en tispe, på 340 gram (og det er nok den tyngste valpen jeg noensinne har hatt..).

Men ja - når man føler seg rimelig sikker på at siste valpen er kommet, Mitten har fått luftet seg og blitt vasket litt "der bak" og de blodige og slimete avisene er i søpla - ja, DA kan vi kose oss, da!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med de (til nå) seks flotte valpene! Syns det var moro det kom en fawn også jeg, selv om det helst var blå som var ønsket.

Men jeg fortsetter å overraskes over cairnkullet jeg tok imot, hvor de tre lå på jevnt 180 gram. Og de er tross alt MYE mindre enn en beardis liksom.. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer igjen! Så utrolig morsomt, kommer det bilder snart..

(fortsatt imponert over at du tar imot valper, og gir oppdateringer her, selv om du har fått litt 'sekretær hjelp'. Er veldig glad for at du får det til).

Siden du er god til å svare på spørsmål. Hvordan 'vet' du når det er tomt for valper?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen.

7. valpen har kommet, nok en blå gutt.

Når de er ferdige, ja... DET er et godt spørsmål - og noe som sikkert vi alle skulle ville vist svaret på.

Det sies at man kan SE det - roen senker seg over valpekassen, etc.

Er ikke helt sikker på det, jeg.. Men man prøver jo å kjenne etter (de er jo ganske store der i magen) og ser an hvordan tispen forholder seg.

Noen ganger har jeg så absolutt sett den "roen" som man prater om, men de fleste gangene er man veldig usikker på om det faktisk er ferdig eller ikke.

Noen går jo til vet'en og gir en sånn ve-fremkallende sprøte for å være sikker på at alle morkakene (og valper) har kommet ut.

Jeg synes det blir litt for voldsomt, så jeg satser på at det er over når det har gått noen timer fra siste valp, ingen veer (de synes tydelig), og tispen virker fornøyd (når det har gått litt tid).

Sånn som nå var jeg rimelig sikker på at det var èn igjen før den siste kom. Men akkkkurat nå er Mitten veldig slikkete og styrete, så det kan godt være nok en igjen, da..

Jeg gir henne en time eller to nå, så lufter jeg og rydder i kassen - forhåpentligvis er det da greit. Ser selvsagt an om hun har noen veer og sånn..

Ang. morkakene er det jo viktig at man sjekker at alle kommer ut - og DET er ikke alltids like lett. Dog tror jeg de har kommet nå, så man får jo håpe at man har rett..

Susanne

Edit: 5 min senere - den 5. blå hannen er født... NÅ er det vel nok, da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den berømmelige "roen" har ikke akkurat senket seg, Mitten peser, slafser og har seg.. Men hun drikker godt mellom "øktene" men er fryktelig trøtt og sliten, da.. Øynene henger, de er blodskutte og hun ser godt dopet ut..

Vil nok egentlig bare sove nå, tror jeg.

Men, men - vi får se utover...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tusen takk for godt svar! Har begynt å lese litt om drektighet og fødsel, men det er godt å kunne stille spørsmål til noen med praktisk erfaring :lol:

Gratulerer så mye med de to siste også(ble mange hanner på deg, glemte du å fortelle Mitten hvordan du ville ha fordelingen? ;) )

Må bare spørre om en ting til, men hvor lang synes du en normal fødsel kan være. Altså fra første valp til man tror det er tomt? Når bør man eventuelt dra til vetrinæren hvis man tror det er en som ikke kommer ut? Hvor lenge er det greit at det går mellom valpene?

Skjønner at det ikke går an å svare helt konkret, men bare litt tanker rundt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I bøkene jeg har lest står det maks 4 timer mellom hver valp (forutsetter at man IKKE har veer, naturligvis - da er det ca 20 min man "kan vente for å se an").

Men hvis det kommer valper med 1-2 timers mellomrom, så får jo fødselen bare holde på til den er ferdig, synes jeg.

Men hvis moren virker helt utmattet (trenger mange minutter og kanskje 15-20 veer for å få ut en valp) så trenger hun kanskje litt hjelp. Noen oppdrettere har klart ve-fremkallende sprøyte®, og dette kan nok være en god idè hvis det tar for lang tid.

Jeg har ikke noe slikt liggende, skulle det behøves kan man alltids reise til en vet. å få det (her i Oslo i alle fall). Synes det blir for "lettvint" å bruke slikt, uten at man ser om det kunne gå sin naturlige gang først.

(Har sett og hørt om endel misbruk)

Når fødselen nærmer seg sluttenm, tispen er sliten og veene blir bare fler og fler, kan man ta "trappetrikset" (løpe opp og ned i en trapp), en liten runde rundt huset - for å se om det kommer igang igjen. Ellers er det også en god del valper som er født i bilen på vei TIL vet'en, da..

Det å ligge stille på et hardt gulv (selv med aviser på) er ikke særlig bra for blodsirkulasjonen heller, antar jeg. De blir varme, "svette" og for en hund er det jo slitsomt bare å være våken i 15-20 timer sammmenhengende.

Nå tror jeg det nærmer seg en liten luftings på Mitten, og få ryddet litt i kassen.. (Det er ganske grisete der nå, ja..)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer så masse med valper. :lol:

Hva er normalvekt på en Beardis ved 8 ukers alder?

Jeg syns dette er litt morsomt, for fødselsvekten på disse er det som er normal fødselsvekt på en Cavalier også, og det er jo LITT størrelsesforskjell nå de er voksne liksom. ;)

De veier forøvrig rundt 2 kg når de er 8 uker. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...