Hunder som leker (eller jakter?)

[Aussieglis]

Hvis man har en hund som er veldig, veldig, veldig glad i gjenstander og leker med ALT; har den mye gjenstandsinteresse, mye lek eller mye jaktlyst?

Hvordan vet man om en hund løper etter en fugl, ball, joggende menneske o.l pga jaktlyst eller noe annet?

Når man kan egentlig si at en hund har en god gjenstandsinteresse/lekelyst?

Kjør debatt

[Huldra]

Under MH tester de jo såkalt "jaktlyst", da med "liten hare", dvs fille som blir dratt i sikk-sakk bortover. Analyser (Kent Svartberg) har vist at denne "jaktlysten" som kommer til syne på MH ikke har noe med jaktlyst i det daglige, det sier ingenting om hunden jager katter og ekorn, eller om den jakter på ville dyr. De har vel blitt enige om at denne "jaktlysten" er mer lekelyst, siden det korrelerer bedre i forhold til det de ellers måler av lekelyst på MH.

[Aussieglis]

Interessant. Jeg tror My hadde reagert på det momentet ca sånn:

"ser haren, stirrer på haren, gjør seg klar til å løpe etter også buser hun etter i en sinnsyk fart"

... men det jeg lurer veldig på, er hva som driver henne til alt dette, og hva som gjør at ting som beveger seg er himmelen for henne. Det har ingenting å si HVA det er, så lenge det rører på seg. Jeg kan tenne henne på lek med alt mulig, bortsett fra store, tunge ting i metall f.eks. Men til og med små ting i metall som hun klarer å dytte i med labben, ta i munnen og løpe etter klarer hun ikke å la være med.. Hun bare må løpe etter alt, og går det, så tar hun det i munnen også. Jeg lurer på hva hun hadde gjort hvis hun hadde klart å fått tak i en fugl, kanin eller høne jeg.. Hun er jo en gjeterhund og de skal vel ikke spise dyrene (den siste kjeden i "jakta" mangler jo hos dem, nemlig drepingen..), men når hun "setter etter" noe så ser det så "målbevisst" ut at jeg kan nesten ikke forklare det... Og blir veldig nysgjerrig på hva det er som er "motivasonen" for det hun gjør! Om det er fordi det er morsomt å løpe etter ting, om det er fordi hun vil leke med tingen, eller om det er fordi jaktlysta setter inn og tar "overhånd"

[LeneG]

Interessant. Jeg tror My hadde reagert på det momentet ca sånn:

"ser haren, stirrer på haren, gjør seg klar til å løpe etter også buser hun etter i en sinnsyk fart"

... men det jeg lurer veldig på, er hva som driver henne til alt dette, og hva som gjør at ting som beveger seg er himmelen for henne. Det har ingenting å si HVA det er, så lenge det rører på seg. Jeg kan tenne henne på lek med alt mulig, bortsett fra store, tunge ting i metall f.eks. Men til og med små ting i metall som hun klarer å dytte i med labben, ta i munnen og løpe etter klarer hun ikke å la være med.. Hun bare må løpe etter alt, og går det, så tar hun det i munnen også. Jeg lurer på hva hun hadde gjort hvis hun hadde klart å fått tak i en fugl, kanin eller høne jeg.. Hun er jo en gjeterhund og de skal vel ikke spise dyrene (den siste kjeden i "jakta" mangler jo hos dem, nemlig drepingen..), men når hun "setter etter" noe så ser det så "målbevisst" ut at jeg kan nesten ikke forklare det... Og blir veldig nysgjerrig på hva det er som er "motivasonen" for det hun gjør!

Slik du beskriver er Bonnie også. Hun fester blikket ved noe som rører seg, sniker seg gjerne litt nærmere og setter etter i en sinnsyk fart. Fugler er morsomme å jage <_< . Får som regel stoppet henne men det er på nære nippet.

Får hjertet i halsen hver gang hun flyr avgårde slik.

Om hun gjør noe skade på dyret hvis hun klarer å fange det er uvisst. Hun skader aldri kattene når hun når frem til de ihvertfall. Heller ikke minstemann her i huset.

En natt her har hun lekt med en mus hele natten og den var i live dagen etter. Dog rimelig shaky stakkar.

[Aussieglis]

Slik du beskriver er Bonnie også. Hun fester blikket ved noe som rører seg, sniker seg gjerne litt nærmere og setter etter i en sinnsyk fart. Fugler er morsomme å jage <_< . Får som regel stoppet henne men det er på nære nippet.

Får hjertet i halsen hver gang hun flyr avgårde slik.

Om hun gjør noe skade på dyret hvis hun klarer å fange det er uvisst. Hun skader aldri kattene når hun når frem til de ihvertfall. Heller ikke minstemann her i huset.

En natt her har hun lekt med en mus hele natten og den var i live dagen etter. Dog rimelig shaky stakkar.

Unnskyld, men jeg må le litt av mus-episoden Så snålt! My har gjort noe ala det med edderkopper og fluer som hun fanger, men hun har aldri fanget mus... Enda. Men ser tydelig at hun er på musejakt innimellom, ser hun får ferten av noe også søker hun seg som regel frem til en gresstust med hull i.. Antagelig musehull tenker jeg da

My kan "jage" Emma også, men det er bare på lek tror jeg. Det er sånn hun gjør med større hunder som tåler det, men med Emma løper hun bare etter og prøver å bite henne forsiktig i pelsen.. Emma blir forbanna eller snur og kommer til meg.

Er jo noen gjeterhunder som "spiser" byttene sine også, og jeg vet om flere aussier som jakter (og spiser!) mus Så jeg er vel egentlig bare veldig nyskerrig på mitt eget eksemplar.. Lurer forferdelig på hva som driver henne!

[Gjest]

Når Luna ser noe fly/løpe (det være måser/katter) stopper hun opp og stiller seg i "pointer-posisjon" før hun setter seg ned og betrakter dyret.

MEN - er det blader / små plastbiter / småstein som flyr forbi henne flyr hun også. Dette har resultert i forstuede bein hos mamma. Og ikke minst at jeg har blitt RYKKET UT av skoene mine, fordi jeg har gått intetanende ned en bakke med avslappet holdning og u-knytte sko.... Flere ganger har jeg blitt røsket opp av skoene og sendt stupende ned rimelig bratte nedoverbakker i sokkelesten.

IKKE gøy (eller...joda. kanskje litt. etterpå ) Lurer på hva som avgjør forskjellen på levende dyr og blader osv. Dog kan min oppdragelse ha noe med det å gjøre; når Luna var valp sa jeg sitt hver gang en katt kom løpende eller fugl fløy. Trente aldri på løv eller plastbiter. Dessverre.

[Aussieglis]

Uff, My jakter løv hun også.. Det er så irriterende, for jeg går jo ikke rundt og speider etter blåsende løv liksom, og vips så flyr hun etter det og jeg får 10cm lengre arm.. My er utrolig sterk til å være så lita, og man kjenner det GODT når hun rykker til. :/

[Poter]

Kanskje litt OT, men jeg må bare Da vi bodde i sokkelleilighet og hadde soverom halvt under bakken, kom det ei natt ei mus inn soveromsvinduet *hyyyl* Hadde da kun Brimi (onkelen til Arn) og han sov også på soverommet. Vi hørte bare et pip og vips var musen drept. Hvordan Brimi gjorde det, vet jeg ikke siden det var mørkt, men han knertet den altså. Spiste den ikke, det var det ikke snakk om. Nei, fisj, liksom, hehe. Den hunden var matvrak og kunne forsyne seg av døde måser ute på tur, men egendrept... niks.

[Aussieglis]

[borderen]

Det du forteller om er byttedrift. Dette er noe som ligger "lagret" inne i alle jaktende dyr, selv om det kan vises i større eller mindre grad i ulike individer og hunderaser. I det fleste av hundene våre er denne driften og mange andre drifter blitt avlet på og utviklet til noe nytt, ved å avle frem eller vekk f.eks sluttfasen av en rekke atferder. F.eks er gjeterhunder blitt avlet til å jakte (snike seg innpå), men ikke gå til angrep, men allikevel bringe byttet hjem. En fuglehund er avlet til å søke opp byttdyret og ta stand (på en måte gjøre seg klar til angrep, uten å angripe, bare jage på kommando (noe vi selvfølgelig må være hunden)) (Nå er ikke jeg skråsikker på det som har med fuglejakt å gjøre, men mener å huske det var slik)

En liten oversikt:

For å forklare litt med ord:

Byttedrift: Instinktet er da: Jakt, som igjen er å forfølge, bite, riste, rive, bære. Det som skal til for å utløse denne driften (nøkkelstimuli) er: Bevegelse, mens driftsmålet med byttedrift er å: Bære hjem (gjelder flokkdyr)

[helle]

Er jo noen gjeterhunder som "spiser" byttene sine også, og jeg vet om flere aussier som jakter (og spiser!) mus Så jeg er vel egentlig bare veldig nyskerrig på mitt eget eksemplar.. Lurer forferdelig på hva som driver henne!

Ikke bare gjeterhunder som gjør det. Svært vanlig at DPer fanger mus, og spiser dem... Eventuelt kommer hjem med rester, slik som katter gjør

[Aussieglis]

Ikke bare gjeterhunder som gjør det. Svært vanlig at DPer fanger mus, og spiser dem... Eventuelt kommer hjem med rester, slik som katter gjør

Hmm, har aldri ment at det bare er gjeterhunder som gjør det ( ) - men i mine ører er det litt mer spesielt at en gjeterhund prøver å spise sauen, enn at en pinscher gjør det... Av en eller annen grunn. :closedeyes:

Og bcAmira, det var interessant, og det tror jeg gjerne kan stemme. My er veldig.... Typisk hund, hvis man kan si det sånn? Hun er veldig opptatt av flokken sin samtidig som hun er nokså selvstendig på veldig mange måter, og hun har nok en del instinkter innabords ja... Ikke bare sofapute kanskje

[Marthe]

På en mentaltest så sjekker de dette ved lilleharen. Hunden ser at fillen blir dratt opp over, når hunden blir sluppet så er enda fillen i bevegelse, men ligger rolig når hunden kommer frem. En hund kan ha mye jakt og kamplyst med lite bytteinteresse. Det er mange som ikke er interessert i byttet så lenge det ikke kan jaktes på (dvs. ligger i ro).

Eksempler:

Extra sprang etter "haren", "haren" lå i ro når hun kom frem, men allikevel tok hun den i munnen og dro den med seg.

Hund nr. 2 som ble testet: Sprang etter, men tok ikke "haren" fordi den ikke var i bevegelse.

Extra har da høy jakt og bytteinteresse. Samtidig (i en MT) så merket de seg at den sosiale kamplysten hennes var stor da hun hentet fillen og sprang til andre deltagere og ville kampe med de.

Hund nr 2. har stor jaktlyst, lite bytteinteresse, men har stor kamplyst.

[Guest Gråtass]

Det du forteller om er byttedrift. Dette er noe som ligger "lagret" inne i alle jaktende dyr, selv om det kan vises i større eller mindre grad i ulike individer og hunderaser. I det fleste av hundene våre er denne driften og mange andre drifter blitt avlet på og utviklet til noe nytt, ved å avle frem eller vekk f.eks sluttfasen av en rekke atferder. F.eks er gjeterhunder blitt avlet til å jakte (snike seg innpå), men ikke gå til angrep, men allikevel bringe byttet hjem. En fuglehund er avlet til å søke opp byttdyret og ta stand (på en måte gjøre seg klar til angrep, uten å angripe, bare jage på kommando (noe vi selvfølgelig må være hunden)) (Nå er ikke jeg skråsikker på det som har med fuglejakt å gjøre, men mener å huske det var slik)

En liten oversikt:

For å forklare litt med ord:

Byttedrift: Instinktet er da: Jakt, som igjen er å forfølge, bite, riste, rive, bære. Det som skal til for å utløse denne driften (nøkkelstimuli) er: Bevegelse, mens driftsmålet med byttedrift er å: Bære hjem (gjelder flokkdyr)

Jeg vet at dette er et skjema hentet fra OHS instruktørutdannelse, men likefullt så er det i beste fall mangelfullt. For det første så er det ingenting som defineres som drifter i denne sammenhengen, vi har funksjonskretser:

Jakt

Flokk

Forsvar

Undersøkelse

Herunder ligger all adferd i hund. Det er heller ikke riktig at hundens driftsmål alltid er å bære byttet hjem, driftsmålet er nemlig ofte kun mat. Vi må også, som Marthe er inne på kunne skille mellom jaktlyst og byttegripende. Kamplyst er i dette tilfellet ganske uintressant for det kan bygges opp og tilføres. Men for å se på det genetiske i en hund så er det gjenstandsinnteressen til en død gjenstand, med minnesbildet om bevegelse som sier noe om bytteinnteressen (eller byttedriften) i en hund. Ikke som en norsk landslagsdeltager i LP jeg var på kurs med i forrige århundre som mente at byttedrift var når hunden byttet ballen med en godbit Mange hunder har høy jaktlyst men lite gjenstandsinnteresse, ses ofte på bc, rottweiler. Mange hunder skjuler sin manglende bytteinnteresse i sosial kamplek. Dvs at byttet betyr lite for dem, men det representerer mulighet for kamplek ergo plukker de det opp av erfaring. Dette sees ofte i maller og schäfere. Bare for å ta noen eksempler.