Gå til innhold
Hundesonen.no

Mosjon av valper


ToneC

Recommended Posts

i min rase fikk jeg beskjed om på forrige hund,at der skulle de helst ikke ha særlig mosjon før de var 8 mnd, så når valpen var 6mnd skulle hun ha tre kvarter pr dag- jeg holdt på å tilte...

Så denne valpen har fått det løsere,og fra 6mnds alder gadd jeg ikke stresse med det mer..

Men har jeg en langtur den ene dagen, så er det rolig dag hjemme dagen derpå.

Men har en vennine som har en 9 ukers flat valp,som idag var med på 5-6km tur,og eiere gjorde ingen tegn til å bære han eller ta pauser, og vi holdt kjapt tempo.. Prøvde å si noe, men ingen nytte- ble vi andre som gikk ifølge med ho som bærte valpen. Og den var sliten- det synes jeg er galt å gjøre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg holder litt med Margrete her om å definere mosjon og... For meg er det planlagt trening i form av å bygge muskler og utholdenhet på hunden. Noe jeg da aldri kunne finne på å gjøre med en liten valp.

Å gå turer derimot, der man rusler i tempo som passer valpen tar nok ikke noe skade (selv om turen har mål eller ikke, bare det blir tatt hensyn til den lille). Tid og lengde kommer jo an på terreng, alder, individuelle forskjeller, hvor mye pauser man har, tempo etc... Det skal jo tilpasses ens egen valp, og ikke naboens...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bygger muskler på My om dagen, vel og merke veldig forsiktig. Hun får løpe mye i veldig variert terreng, vi trener på å løfte alle beina, stå på bakbeina, og alle slags varianter av det igjen og alt for å bedre "kondisjonen", kroppskontroll og få mer muskler "overalt" ..

My er 9mnd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen som har definert forskjellen på mosjon og tur? For meg er det nemlig to forskjellige ting. Mosjon er en bevist og lagt opp treningsøkt, sykkel, jogging, løping, trekking, kløving ++. Tur er å tusle fritt omkring og bestemme litt selv.

Valpene mine blir ikke utsatt for mosjon! Med de henger med på turer, klarer de ikke mer havner de i sekken.

Jeg er enig i definisjonen din. Tur får valpen være med på uansett hvor langt man går, men jeg venter til hunden er mer "satt" i kroppen før vi begynner med mosjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Betty har vært med meg i skauen og på fellesturer siden jeg fikk henne i hus.

Jeg bruker sjeldent bånd på henne, så da får hun bestemme sitt eget tempo...

Ofte springer hun propell hele turen, det gjorde hun også når hun var liten, men jeg hadde ALLTID med sekk i tilfelle.. :icon_confused:

Tjalfte får også vær med på 2-3 timers leking på jordet/skauen... i sitt eget tempo å dette er noe som fungerer fint for meg!

Betty er 10 mnd

Tjalfe er 3 mnd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg går tur med valper, men ikke mange kilometer de første mnd. Jeg øker det gradvis. Nå bor jeg slik til at hundene kan gå løs fra jeg går ut døren. Jeg prøvde å gå mest mulig i skogen når Ex var liten. Ville ikke at hun skulle rase rundt på asfalt med fem andre hunder (det kan gå litt hardt for seg). I tillegg passet jeg på at hun ikke hoppet ned fra høye ting (berg osv.) og de første mnd så bærte jeg henne opp og ned trapper. Det er vel de hensynene jeg har tatt. Akkurat dette med tur så har jeg tatt det gradvis.

Jeg er enig med Magrete ang. forskjellen på tur og mosjon. Og det er forskjell å gå tur i bånd med en valp, eller om den springer løs med fem andre hunder. Det blir noen kilometer i forskjell om du går en time liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli ikke fristet til å gi valpen for mye trim på en gang. Intil den er 6 måneder, vil den trenge bare korte spaserturer, litt frittløping og lette båndøvelser. I denne tiden er skjelettet enda for mykt og for mye for tidlig kan resultere til de-formering av lemmene. Mosjonen skal gradvis økes, så ved 12 måneders alderen skal den være i stand til å være med på lange turer uten spesielle anstrengelser har jeg hørt.

Forrige belger'n var med på vandring i fjellet som gikk over flere dager. Da var han seks månder. Stitch var vel fire månder første gangen han var med opp på fjellet og da var det lange turer hver dag i variert terreng.

Jeg mener at det er veldig raseavhengig hvor mye og hva slags tur/trim en valp bør ha. Men som det også er nevnt så er det å mosjonere en valp noe annet enn å la den gå løs i sitt eget tempo på lange turer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg mosjonerer valper, ikke bærer jeg dem opp og ned trapper, de må holde følge med flokken på tur, løse hindringer i skogen selv (bekker, trestammer etc) jeg har til dags dato ikke hatt en eneste hund med HD, OCD, AD (utover en svak). Jeg tror alt for mange pakker valpen inn i silkepapir og lager problemer for seg selv. Jeg har valper som ikke finner på masse f...nskap når de er inne, for da er de slitne og sover. Mulig jeg bare har vært heldig, men dette har fungert på schäfere, bc og belgere vi har hatt i huset i over 10 år.. Dessuten er de fedig med å være "valper" når de er 1 år, fra da av trenes de fysisk for å klare de utfordringer de blir gitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen argumenterer jo med at en kropp i vekst ikke bør bevege seg - jeg kan ikke helt forstå hvordan det kan være sunt - for oss vil jo det bety at vi ikke bør gjøre noe fram til i 14 års alderen, og jeg tør ikke tenke på hvor forkrøplet vi ville bli av det. Kroppen er jo ikke laget for å sitte stille. Å være i bevegelse er jo ett must for å holde seg frisk. Ser på unger så er det jo ingen voksen som ville klart å holde den mengde aktivitet pr dag som en smårolloing klarer, bare det å klatre så mye høyt i forhold til kroppshøyde og løpe så mye ville ikke jeg klart nå.

Kan det være anbefalingene om å hindre at hunden rører på seg som gjør at det er økning i skjelett problemer på enkelte raser? Kan jo ikke tro det er speiselt sunt på store tunge raser at de når 50-60 kg uten en veldig god og sterk muskelmasse og med ett skjelett som ikke er vant til bevegelse. Jo større hund jo mer ville jeg egnetlig gått fra de var små, mye i terreng og fått bygd ett ordentlig grunnlag både på motivasjon til at bevegelse er gøy og kondisjon - før vekta ble en belastning.

Ser enkelte av de store på utstillinger så får en jo lyst å gråte, ingen eleganse, ingen fjæring i stegene (mindre elegant enn elefanter), salryggede og buken henger. Ser bare ut som kjøttberg i bevegelser der mangel på muskler blir forsøkt skjult av store mengder flesk.

Statisk og ensformig trening er ikke bra for noen, men bevegelse og trening er jo ikke det samme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

En hund vil normalt og vanligvis hvile seg/sove før den spiser hvis den er sliten - overanstrengt.

Da har man en grei tommelfinger-regel på at om valpen /hunden ikke går i matfatet etter turen, men slenger seg tvert ned /sover - har aktiviteten vært for anstrengende, og regulere deretter; - vurdere type aktivitet(er), varighet og pauser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg hentet sortingen min 10 uker gammel hadde han vært på vanlig skogstur med hele flokken flere ganger.. Da tusler alle rundt å gjør som de vil.. en time til punkt og der er det kaffe og grilling av pølser og tilbake til bilen..

Ser ikke ut til at han har tatt noe skade av det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Roya har hatt opp til 6-7 timer leketid hver dag med andre hunder fra hun kom hit, som 7 mnd gammel. Da bestemmer hun fullstendig selv. I tillegg går vi tur, så de dagene hun ikke får så mye mosjon med andre hunder, går vi turer i skogen, hun går løs og springer som en tulling, jeg tusler bare rolig gjennom skogen. Hun fikk også en vrikk i 'håndleddet' på framfoten rett før/samme dag som jeg fikk henne, da fikk hun bestemme helt selv tempoet, og det gikk veldig fint.

Eneste problemet jeg ser med at hun har fått og får så mye mosjon med andre hunder, er at hun har fantastisk mye overskuddsenergi dersom det plutselig ikke er noen på pensjonatet hun kan leke med(det er ikke alle hun kan gå sammen med). Da har jeg en sprettball av energi i huset, og da krever det litt å få jobbet ut all den energien.

Men jeg mosjonerer henne ikke med et mål om at hun skal bli sterkere eller raskere eller noe sånn, jeg går turer, leker, trener lydighet(først og fremst hverdagslydighet) og har henne sammen med andre hunder for at hun skal få den treningen hun trenger for å holde seg frisk og sunn. Nå er hun snart et år, og da tenker vi å begynne med litt agility utpå våren når isen/snøen har gått, for da er det kurs her igjen.

Jeg merker det godt om hun er sliten, og når hun ikke er det, og jeg prøver virkelig å ikke overdrive, slik noen som har en boxer som er her på pensjonatet av og til, gjorde når han var ung. Han var så energisk, så de syklet med ham for å få ham sliten. Det funket den dagen, men så måtte de sykle like langt neste dag. Nå har de en hund som (bokstavelig talt) går på veggene dersom han ikke får 2 timers sykkeltur hver dag. Det ser jeg for meg som den største faren ved å mosjonere hunden for tidlig, i tillegg til belastningsskader, selvfølgelig.

Nei, alt med måte, sier nå bare jeg, så får en gi hunden sin skikkelig hjernetrim, og så fysisk trim i tillegg, på hundens premisser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er viktigere å tenke på hvrdan trimmen foregår enn hvor lenge. Det er også viktig å tenke litt på hva hunden skal bli senere i sitt liv. En valp som bare skal bli en tasle på tur hund bør man også trene til å bli akkurat det når den er valp. Skal du ha en aktiv hund som skal brukes til større turer, agility, bruks eller lignende har den større behov for å ha en kropp utviklet for dette, og dermed bør også valpen være mer ute når den er liten.

Jeg er enig i skillet mellom mosjon og tur, men en hund som alltid har vært mye med på tur vil også tåle å være mye med på tur. Men selvfølgelig kan man ikke starte med å ta en ti timers fjelltur med en to mnd gammel valp, på sikt derimot kan kanskje valpen komme med på en lang fjelltur. Men da må den også ha fysikk til det. Nok pauser og det å kjenne begrensningene til valpen er nok det viktigste.

Vet turid rugaas er en av de som mener at hund+ tur = stress og skader. Dette er jeg sterkt uenig i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...