Gå til innhold
Hundesonen.no

Mosjon av valper


ToneC

Recommended Posts

i min rase fikk jeg beskjed om på forrige hund,at der skulle de helst ikke ha særlig mosjon før de var 8 mnd, så når valpen var 6mnd skulle hun ha tre kvarter pr dag- jeg holdt på å tilte...

Så denne valpen har fått det løsere,og fra 6mnds alder gadd jeg ikke stresse med det mer..

Men har jeg en langtur den ene dagen, så er det rolig dag hjemme dagen derpå.

Men har en vennine som har en 9 ukers flat valp,som idag var med på 5-6km tur,og eiere gjorde ingen tegn til å bære han eller ta pauser, og vi holdt kjapt tempo.. Prøvde å si noe, men ingen nytte- ble vi andre som gikk ifølge med ho som bærte valpen. Og den var sliten- det synes jeg er galt å gjøre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg holder litt med Margrete her om å definere mosjon og... For meg er det planlagt trening i form av å bygge muskler og utholdenhet på hunden. Noe jeg da aldri kunne finne på å gjøre med en liten valp.

Å gå turer derimot, der man rusler i tempo som passer valpen tar nok ikke noe skade (selv om turen har mål eller ikke, bare det blir tatt hensyn til den lille). Tid og lengde kommer jo an på terreng, alder, individuelle forskjeller, hvor mye pauser man har, tempo etc... Det skal jo tilpasses ens egen valp, og ikke naboens...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bygger muskler på My om dagen, vel og merke veldig forsiktig. Hun får løpe mye i veldig variert terreng, vi trener på å løfte alle beina, stå på bakbeina, og alle slags varianter av det igjen og alt for å bedre "kondisjonen", kroppskontroll og få mer muskler "overalt" ..

My er 9mnd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen som har definert forskjellen på mosjon og tur? For meg er det nemlig to forskjellige ting. Mosjon er en bevist og lagt opp treningsøkt, sykkel, jogging, løping, trekking, kløving ++. Tur er å tusle fritt omkring og bestemme litt selv.

Valpene mine blir ikke utsatt for mosjon! Med de henger med på turer, klarer de ikke mer havner de i sekken.

Jeg er enig i definisjonen din. Tur får valpen være med på uansett hvor langt man går, men jeg venter til hunden er mer "satt" i kroppen før vi begynner med mosjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Betty har vært med meg i skauen og på fellesturer siden jeg fikk henne i hus.

Jeg bruker sjeldent bånd på henne, så da får hun bestemme sitt eget tempo...

Ofte springer hun propell hele turen, det gjorde hun også når hun var liten, men jeg hadde ALLTID med sekk i tilfelle.. :icon_confused:

Tjalfte får også vær med på 2-3 timers leking på jordet/skauen... i sitt eget tempo å dette er noe som fungerer fint for meg!

Betty er 10 mnd

Tjalfe er 3 mnd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg går tur med valper, men ikke mange kilometer de første mnd. Jeg øker det gradvis. Nå bor jeg slik til at hundene kan gå løs fra jeg går ut døren. Jeg prøvde å gå mest mulig i skogen når Ex var liten. Ville ikke at hun skulle rase rundt på asfalt med fem andre hunder (det kan gå litt hardt for seg). I tillegg passet jeg på at hun ikke hoppet ned fra høye ting (berg osv.) og de første mnd så bærte jeg henne opp og ned trapper. Det er vel de hensynene jeg har tatt. Akkurat dette med tur så har jeg tatt det gradvis.

Jeg er enig med Magrete ang. forskjellen på tur og mosjon. Og det er forskjell å gå tur i bånd med en valp, eller om den springer løs med fem andre hunder. Det blir noen kilometer i forskjell om du går en time liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli ikke fristet til å gi valpen for mye trim på en gang. Intil den er 6 måneder, vil den trenge bare korte spaserturer, litt frittløping og lette båndøvelser. I denne tiden er skjelettet enda for mykt og for mye for tidlig kan resultere til de-formering av lemmene. Mosjonen skal gradvis økes, så ved 12 måneders alderen skal den være i stand til å være med på lange turer uten spesielle anstrengelser har jeg hørt.

Forrige belger'n var med på vandring i fjellet som gikk over flere dager. Da var han seks månder. Stitch var vel fire månder første gangen han var med opp på fjellet og da var det lange turer hver dag i variert terreng.

Jeg mener at det er veldig raseavhengig hvor mye og hva slags tur/trim en valp bør ha. Men som det også er nevnt så er det å mosjonere en valp noe annet enn å la den gå løs i sitt eget tempo på lange turer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg mosjonerer valper, ikke bærer jeg dem opp og ned trapper, de må holde følge med flokken på tur, løse hindringer i skogen selv (bekker, trestammer etc) jeg har til dags dato ikke hatt en eneste hund med HD, OCD, AD (utover en svak). Jeg tror alt for mange pakker valpen inn i silkepapir og lager problemer for seg selv. Jeg har valper som ikke finner på masse f...nskap når de er inne, for da er de slitne og sover. Mulig jeg bare har vært heldig, men dette har fungert på schäfere, bc og belgere vi har hatt i huset i over 10 år.. Dessuten er de fedig med å være "valper" når de er 1 år, fra da av trenes de fysisk for å klare de utfordringer de blir gitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen argumenterer jo med at en kropp i vekst ikke bør bevege seg - jeg kan ikke helt forstå hvordan det kan være sunt - for oss vil jo det bety at vi ikke bør gjøre noe fram til i 14 års alderen, og jeg tør ikke tenke på hvor forkrøplet vi ville bli av det. Kroppen er jo ikke laget for å sitte stille. Å være i bevegelse er jo ett must for å holde seg frisk. Ser på unger så er det jo ingen voksen som ville klart å holde den mengde aktivitet pr dag som en smårolloing klarer, bare det å klatre så mye høyt i forhold til kroppshøyde og løpe så mye ville ikke jeg klart nå.

Kan det være anbefalingene om å hindre at hunden rører på seg som gjør at det er økning i skjelett problemer på enkelte raser? Kan jo ikke tro det er speiselt sunt på store tunge raser at de når 50-60 kg uten en veldig god og sterk muskelmasse og med ett skjelett som ikke er vant til bevegelse. Jo større hund jo mer ville jeg egnetlig gått fra de var små, mye i terreng og fått bygd ett ordentlig grunnlag både på motivasjon til at bevegelse er gøy og kondisjon - før vekta ble en belastning.

Ser enkelte av de store på utstillinger så får en jo lyst å gråte, ingen eleganse, ingen fjæring i stegene (mindre elegant enn elefanter), salryggede og buken henger. Ser bare ut som kjøttberg i bevegelser der mangel på muskler blir forsøkt skjult av store mengder flesk.

Statisk og ensformig trening er ikke bra for noen, men bevegelse og trening er jo ikke det samme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

En hund vil normalt og vanligvis hvile seg/sove før den spiser hvis den er sliten - overanstrengt.

Da har man en grei tommelfinger-regel på at om valpen /hunden ikke går i matfatet etter turen, men slenger seg tvert ned /sover - har aktiviteten vært for anstrengende, og regulere deretter; - vurdere type aktivitet(er), varighet og pauser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg hentet sortingen min 10 uker gammel hadde han vært på vanlig skogstur med hele flokken flere ganger.. Da tusler alle rundt å gjør som de vil.. en time til punkt og der er det kaffe og grilling av pølser og tilbake til bilen..

Ser ikke ut til at han har tatt noe skade av det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Roya har hatt opp til 6-7 timer leketid hver dag med andre hunder fra hun kom hit, som 7 mnd gammel. Da bestemmer hun fullstendig selv. I tillegg går vi tur, så de dagene hun ikke får så mye mosjon med andre hunder, går vi turer i skogen, hun går løs og springer som en tulling, jeg tusler bare rolig gjennom skogen. Hun fikk også en vrikk i 'håndleddet' på framfoten rett før/samme dag som jeg fikk henne, da fikk hun bestemme helt selv tempoet, og det gikk veldig fint.

Eneste problemet jeg ser med at hun har fått og får så mye mosjon med andre hunder, er at hun har fantastisk mye overskuddsenergi dersom det plutselig ikke er noen på pensjonatet hun kan leke med(det er ikke alle hun kan gå sammen med). Da har jeg en sprettball av energi i huset, og da krever det litt å få jobbet ut all den energien.

Men jeg mosjonerer henne ikke med et mål om at hun skal bli sterkere eller raskere eller noe sånn, jeg går turer, leker, trener lydighet(først og fremst hverdagslydighet) og har henne sammen med andre hunder for at hun skal få den treningen hun trenger for å holde seg frisk og sunn. Nå er hun snart et år, og da tenker vi å begynne med litt agility utpå våren når isen/snøen har gått, for da er det kurs her igjen.

Jeg merker det godt om hun er sliten, og når hun ikke er det, og jeg prøver virkelig å ikke overdrive, slik noen som har en boxer som er her på pensjonatet av og til, gjorde når han var ung. Han var så energisk, så de syklet med ham for å få ham sliten. Det funket den dagen, men så måtte de sykle like langt neste dag. Nå har de en hund som (bokstavelig talt) går på veggene dersom han ikke får 2 timers sykkeltur hver dag. Det ser jeg for meg som den største faren ved å mosjonere hunden for tidlig, i tillegg til belastningsskader, selvfølgelig.

Nei, alt med måte, sier nå bare jeg, så får en gi hunden sin skikkelig hjernetrim, og så fysisk trim i tillegg, på hundens premisser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er viktigere å tenke på hvrdan trimmen foregår enn hvor lenge. Det er også viktig å tenke litt på hva hunden skal bli senere i sitt liv. En valp som bare skal bli en tasle på tur hund bør man også trene til å bli akkurat det når den er valp. Skal du ha en aktiv hund som skal brukes til større turer, agility, bruks eller lignende har den større behov for å ha en kropp utviklet for dette, og dermed bør også valpen være mer ute når den er liten.

Jeg er enig i skillet mellom mosjon og tur, men en hund som alltid har vært mye med på tur vil også tåle å være mye med på tur. Men selvfølgelig kan man ikke starte med å ta en ti timers fjelltur med en to mnd gammel valp, på sikt derimot kan kanskje valpen komme med på en lang fjelltur. Men da må den også ha fysikk til det. Nok pauser og det å kjenne begrensningene til valpen er nok det viktigste.

Vet turid rugaas er en av de som mener at hund+ tur = stress og skader. Dette er jeg sterkt uenig i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...