Gå til innhold
Hundesonen.no

Da er alt klart, jeg skal ha valp!


Sju

Recommended Posts

Jeg lagde en tråd for noen måneder siden der jeg ba om råd om hvilken rase jeg burde skaffe meg. Nå har jeg endelig funnet "min" rase - finsk lapphund. Jeg var på besøk hos et kull valper på Plymspireas kennel i Sverige i går, og nå er det klart! 6. desember skal jeg hente gutten min hjem! Valpene er bare tre uker gamle ennå, og jeg får ikke vite hvilken valp som blir min før til neste uke, men jeg gleder meg enormt!

Og så antar jeg det er normalt å få "valpenerver"... Det er over 5 år siden jeg holdt på med valp sist (golden retrieveren Odin som nå bor hos min mor i Årjäng i Sverige) og jeg merker at selv om jeg vet at dette skal gå bra og selv om det er 7 uker til jeg skal hente ham, så er jeg kjempenervøs! "Morsinstinktet" kicker nok inn så snart valpen er i hus, men likevel... :lol:

Hva må jeg huske på å ha før jeg henter valpen? Teppe/seng/sengeplass, mat- og vannskål, mat, halsbånd/kobbel, bajsposer og en tyggeleke eller tre sier seg vel mer eller mindre selv, men er det noe annet jeg bør huske på? Det er jo ikke alt jeg trenger før valpen er i hus, noe kan jeg vel vente en uke eller en måned eller noe med å kjøpe?

Så er det trening. Jeg tar meg noe fri fra skolen i kombinasjon med juleferien, så jeg får altså en måned sammen med valpen før jeg begynner på skolen igjen etter nyttår. Derfor er det viktigst for meg å lære ham å være alene hjemme, og å venne ham av med å gjøre fra seg innendørs. Så er visst finske lapphunder ganske boffete av seg også, og det vil jeg jo ikke ha noe av, aller minst når vi ikke er hjemme sammen med ham. Jeg vil ikke begynne samme dagen valpen kommer til nytt hjem, selvfølgelig, men jeg vil heller ikke tilbake til skolen før jeg er sikker på at han greier det, så det er best med slikt som funker så fort som mulig uten at jeg stresser det nye familimedlemmet :) Noen råd og tips?

Nå har jeg jo lest bøker og snoka litt rundt her inne, selvfølgelig, men jo flere muligheter jeg har, jo bedre ;)

Nei, huff, det er så mye jeg lurer på og vil finne ut av, jeg får spe på litt i denne tråden etterhvert. Herlighet så spent jeg er!

*danser litt rundt*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 124
  • Created
  • Siste svar
Jeg lagde en tråd for noen måneder siden der jeg ba om råd om hvilken rase jeg burde skaffe meg. Nå har jeg endelig funnet "min" rase - finsk lapphund. Jeg var på besøk hos et kull valper på Plymspireas kennel i Sverige i går, og nå er det klart! 6. desember skal jeg hente gutten min hjem! Valpene er bare tre uker gamle ennå, og jeg får ikke vite hvilken valp som blir min før til neste uke, men jeg gleder meg enormt!

Vil bare si:

Så hyggelig med flere lapphundeiere her inne :lol: Herlige hunder ! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt lovt flere andre forum og nettsider bildespam frem mot henting (og etter, selvsagt!), så bilder blir det nok ikke få av. Lidenskapelig hobbyfotograf er jeg jo også...

Tøft! Nå er jo ikke akkurat Lørenskog verdens navle, men er bedre en Blystadlia, der jeg bodde før *host* mener nå jeg...

... men nå er jeg helt off topic, beklager (må man beklage i egen tråd også?)

Jeg vet jo hvilken valp som blir min nå til uka, så blir nok bilder allerede da :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lagde en tråd for noen måneder siden der jeg ba om råd om hvilken rase jeg burde skaffe meg. Nå har jeg endelig funnet "min" rase - finsk lapphund. Jeg var på besøk hos et kull valper på Plymspireas kennel i Sverige i går, og nå er det klart! 6. desember skal jeg hente gutten min hjem! Valpene er bare tre uker gamle ennå, og jeg får ikke vite hvilken valp som blir min før til neste uke, men jeg gleder meg enormt!

Og så antar jeg det er normalt å få "valpenerver"... Det er over 5 år siden jeg holdt på med valp sist (golden retrieveren Odin som nå bor hos min mor i Årjäng i Sverige) og jeg merker at selv om jeg vet at dette skal gå bra og selv om det er 7 uker til jeg skal hente ham, så er jeg kjempenervøs! "Morsinstinktet" kicker nok inn så snart valpen er i hus, men likevel... ;)

Hva må jeg huske på å ha før jeg henter valpen? Teppe/seng/sengeplass, mat- og vannskål, mat, halsbånd/kobbel, bajsposer og en tyggeleke eller tre sier seg vel mer eller mindre selv, men er det noe annet jeg bør huske på? Det er jo ikke alt jeg trenger før valpen er i hus, noe kan jeg vel vente en uke eller en måned eller noe med å kjøpe?

Så er det trening. Jeg tar meg noe fri fra skolen i kombinasjon med juleferien, så jeg får altså en måned sammen med valpen før jeg begynner på skolen igjen etter nyttår. Derfor er det viktigst for meg å lære ham å være alene hjemme, og å venne ham av med å gjøre fra seg innendørs. Så er visst finske lapphunder ganske boffete av seg også, og det vil jeg jo ikke ha noe av, aller minst når vi ikke er hjemme sammen med ham. Jeg vil ikke begynne samme dagen valpen kommer til nytt hjem, selvfølgelig, men jeg vil heller ikke tilbake til skolen før jeg er sikker på at han greier det, så det er best med slikt som funker så fort som mulig uten at jeg stresser det nye familimedlemmet ;) Noen råd og tips?

Nå har jeg jo lest bøker og snoka litt rundt her inne, selvfølgelig, men jo flere muligheter jeg har, jo bedre :P

Nei, huff, det er så mye jeg lurer på og vil finne ut av, jeg får spe på litt i denne tråden etterhvert. Herlighet så spent jeg er!

*danser litt rundt*

Så spennende! Koslig med enda en pelsdott her! Vi begynner å bli mange^^

En gratulasjon er vel også på sin plass :P Gleder meg til bilder!

Du har skrevet opp de nødvendigste tingene. Haha, kan skrive under på at finske lapphunder er flinke til å boffe^^

Men det er ingen problem! Jenten min boffer kun viss andre hunder er i nærheten, ikke ofte, men på dem som hun føler seg truet av. Hun boffer på noen lyder. Men jeg kan langt ifra si det er et problem med boffingen! For det er så sjeldent, vertfall med mi jente. Jeg sier bestemt Nei, når hun begynner å boffe, og roser henne når hun gir seg.

Vel, nå er jeg spent jeg også :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hvilken jeg skal ha ennå, nei, siden jeg er den tredje til å velge. Oppdretter sa at de andre skal ha valgt seg sin til tirsdag eller noe, så på onsdag kan jeg få velge hvilken av de to siste som skal hjem til meg ;)

Er det forresten noen som har noen tøffe navneforslag til en viltfarget lappisgutt? ^^ Jeg har tenkt mye på navnet Mumrik, og jeg liker det, men blir stadig fortalt at det er da et veldig sært navn... =/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hm.. Mumrik er litt spesiellt etter min smak, men vær sin smak og det er jo du som skal bruke det ikke jeg ;) Snusmumriken liksom?? :P Er det noen spesielle bokstaver er typer navn du liker? som gjør det litt lettere å foreslå navn?? :P

Her er forresten en av halvbrødrene til din nye valp. Pappa Staalon Davy er jo brun men avler innmari mye viltfarget/grå hunder ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker jo godt bokstavene M og N (og V, men er vanskelig å finne fine navn på V, syns jeg...), og så liker jeg navn med litt personlig betydning (mummitrollbøkene har jo vært favoritter i familien min siden før jeg ble født, og vil nok alltid ha en viktig plass hos meg, derfor Mumrik...), som for eksempel navn eller variasjoner av navn fra bøker eller filmer som betyr mye for meg, eller mytologi, som alltid har vært et stort interesse emne hos meg =) Så liker jeg litt sære navn da (selv om jeg syns min søsters forslag om å kalle ham Lompa kanskje blei litt vel... ja...)!

(nydelig hund! ^^)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis ikke så har jeg sett litt på finske navn i dag, som jo kan være noe å tenke på ;) Maiko, Heikki, Kaapo og Aapo syns jeg er fine navn, men syns jeg bør finne betydningen av dem først... Er ikke så sikker på Heikki, for det betyr "hersker av hjemmet" XD Nå vet jo ikke hunden det da, så er nok trygt likevel. Og det er vel Heikki og Maiko jeg liker best...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaapo er kult synes jeg :P Men liker også Maiko (nesten marco)

Noen forslag:

- Varri

- Mika

- Miekkhi (uttales Mjekki)

- Micki

- Karo

- Kaino

- Vaito/Vaino

- Nicko

- Niivak

- Miiko

- Mahti

- Murri

Alle navnene blir brukt i Finland ;)

Gleder meg til å se masse bilder av lille gutten! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Miekkhi var jo kjempetøft navn da (spesielle navn med masse bokstaver og som få vet hvordan man uttaler = favorittnavn hos Vanja (det er meg, forresten, tror ikke jeg har skrevet det noe sted...)! Så begynner Heikki virkelig også å høres bar ut i mine ører, så vi får se =3 Er fortsatt over en måned til!

Bilder blir det så snart jeg får valgt valpen min... Noe som blir i løpet av uke og jeg gleder meg sliiiik! ;)

...

nei, jeg slenger med et lite bilde jeg, bare for det at det er så herlig:

H3_3V_red3.jpg

Han er for tiden bare kalt for Hane 3, stakkars, men så snart det er klart hvem som får hvilken valp blir det bestemt kennelnavn også! :P Her er han 3 uker gammel, dagen etter at jeg var på besøk ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommet masse fine forslag ja, blir nok ikke lettere å velge av den grunn ;) Men det gjør meg ingenting! :P

Så til noe litt annet og alvorlig etc... Jeg leiter ræva av meg etter jobber om dagen, men enten finner jeg ikke jobber eller så er de alt tatt også videre... Faren min har veldig dårlig med penger om dagen og tror ikke det kommer til å bli noe bedre før til sommern eller så...

Derfor har han sagt nei til valpekurs, iallefall inntil videre. Jeg har bestemt meg for at jeg skal på kurs og vil derfor spare pengene selv, men med 1000 kroner i måneden til både busskort og lunsjpenger blir det ikke mye igjen å spare... Faren min har alt hjulpet meg så mye med penger til kjøp av valp og vil også hjelpe meg med å kjøpe nødvendig utstyr, så jeg føler ikke at jeg kan forlange noe som helst fra ham!

Tre spørsmål:

- Hvor viktig er valpekurs? Jeg anser det som ganske viktig, selv om jeg var på kurs 10 onsdager på rad da vi hadde valp for 5 år siden husker jeg ikke alt, men er det kjempeviktig for at valpen skal ha det bra, eller kan jeg kompansere for tapt kurs ved å sosialisere ham med for eksempel venners hunder og hunder i nabolaget og trene ham selv ved å ta ham med steder og lese litt i bøker og på nett?

- I gjennomsnitt, hvor mye koster et bra valpekurs?

- Hvor gammel bør valpen være før man drar på kurs? Når er han for gammel?

;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gikk ikkje på valpekurs med min hund, og vi har i grunnen ikkje gjort det med noen av hundene (berner sennen og schäfermix) vi har hatt/har. Og alle har blitt greie og snille hunder, og sosiale mot andre hunder. Så selv om valpekurs blir sett på som viktig, kan du nok klare deg uten. Du spør om alder, og mener at i min klubb er valpekurs for valper mellom 3 og seks mnd.

Kanskje du har en hundeklubb i nærheten som arrangerer hundetreff?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finsk Lapphund er jo en relativt grei rase, så jeg tviler på at du ødelegger den helt om du ikke drar på valpekurs. Min Labrador har ikke vært på ett eneste kurs, men vi har da klart oss godt på logikk og egne læringsstrategier. ;)

Hundetreff er vel så bra, da lærer den det ene den ikke kan lære hos deg; å oppføre seg blandt andre hunder og bruke hundespråk. Koster vel drøye 1000-2000 kr for ett valpekurs i varierende kvalitet og lengde.

Og du kan vel dra på kurs fra 10 uker til 8-9 mnd ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke si at valpekurs er en nødvendighet, så lenge du kan sosialisere valpen med mange forskjellige snille hunder i alle aldre og størrelser. Jeg gikk valpekurs mest for sosialiseringen, men også for at hun skal lære seg å trene rundt andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...