Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase passer for meg?


Wilma

Recommended Posts

  • Svar 104
  • Created
  • Siste svar

Oi, beklager.. Jeg er litt treig av og til :ahappy: ..

- Men litt av poenget med at jeg skal ha hund nå, er at den ikke skal røyte. Mamma orker ikke en hund som røyter. Vi har hatt boxer, trenger vell ikke si mer?

Og jeg tror kanskje jeg har bestemt meg for at Puddel er det rasen som passer meg best. Egentlig .. Den er allegivennelig og den røyter ikke. Dvergen er helt perfekt størrelse for meg og :ahappy: Også er jo pappa egentlig litt allergisk, så det hadde vert greit om den ikke røytet. I praksis :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

cavalieren røyter dessverre en del til å være en så liten hund. Det er også en hund som røyter hele tiden, ikke bare en- to ganger i året.

De er plaget med altfor mye helseproblemer, spes hjerte og knær. Så forsikringen burde være det beste du kan få. De er ellers kjærlige og glade, sosialiserer du de godt når de er små så blir de ikke gneldrete (ikke at rasen er kjent for det, men de kan bjeffe selvsagt) og det innebærer litt pelsstell særlig med ørene :)

Eller så er de lettlærte og glade i tur og mosjon, det er en stor hund i en liten pakke sånn sett . Du må gjerne sende en PM hvis du lurer på noe mer.

Men jeg vil anbefale en rase til deg; bichon havanais! Liten hund som er noge lik cavalieren i humør, mosjon og generelt en glad og snill hund som elsker sin eier over alt på jord. De røyter ikke men har nydelig og bløt pels. De kommer i andre farger enn hvit og er mye penere (synes jeg) enn bichon frisèn.

De er virkelig en rase verdt å kikke litt på. Går kjempe godt sammen med alle slags hunder og vil uten tvil bli din beste venn.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tenkt på Bichon Havanais, og er helt enig at de er penere i andre farger enn hvit. Men jeg føler liksom ikke helt at dette er den perfekte rasen. Jeg er bare ikke helt sikker.. Men jeg har jo god tid til og ombestemme meg, blir jo ikke valp før til våren/sommeren.

- Btw så har jeg kontaktet en oppdretter i Sverige og stilt noen spørsmål! :) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tenkt på Bichon Havanais, og er helt enig at de er penere i andre farger enn hvit. Men jeg føler liksom ikke helt at dette er den perfekte rasen. Jeg er bare ikke helt sikker.. Men jeg har jo god tid til og ombestemme meg, blir jo ikke valp før til våren/sommeren.

- Btw så har jeg kontaktet en oppdretter i Sverige og stilt noen spørsmål! :) :)

Hva er det som gjør deg usikker på havanaisen? Skjønner at dette kanskje går litt på magefølelsen din, men jeg blir jo litt nysgjerrig :D Bare spør hvis det er noe du lurer på om rasen. Hvilken oppdretter har du kontaktet forresten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går for det meste på magefølelsen.. Også er det kanskje litt at de har så lang pels, og korte føtter.. (?) Jeg er ikke helt sikker egentlig..

Kan jo spørre litt da. Jeg lurer litt på hvor kraftig de er bygd. Det er litt vanskelig og se på bilder, og når de har så lang pels. Er rasen kjent for et godt gemytt? Er det en fin familiehund? Krever de mye tur?

Kunne jo selfølgelig surfet litt rundt for og finne svar, men jeg er virkelig i IKKE i surfte-humør! :)

- Jeg har kontaktet en dvergpuddel oppdretter i Sverige og stilt noen spørsmål, men har ikke fått svar enda. Jeg går bar erundt og sjekker e-posten hele tiden og håper virkelig at det kommer et svar snart! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En klassekamerat av sønnen min har en havanaise hannhund på for (eller familen hans da, ikke guttungen :) ) og moren hans hadde med hunden en dag hun hentet sønnen sin her, og vi lot Blondie og Zeus leke sammen. Og han var myyye større en Blondie hvertfall. Og veide bly i forhold til henne.. hehe.. Men nå er Blondie bare ei lita tispe på 1 år da. Men de er nok en del større og mere massive en det Blondie vil bli ja.. (Blondie er 31 cm og ca 5 kg)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, nå er jo Gulla en stor tispe da, men en Dvergpuddel vil nå henne nesten helt opp til ryggen. En Toy vil nå henne nesten til magen ++, og dette blir for lite for meg. Derfor er liksom dvergpuddel det som er det jeg tenker mest på.

Havanaisen har liksom så korte ben, og jeg ser for meg alle snøballklumpene i pelsen, eller at hele skauen blir med hjem.. Og jeg har jo tenkt til og holde litt på med utstilling, og da kan jeg liskom ikke klippe den helt ned.. Kan jo bruke heldress da :) ..

- Også går det jo mye på hva mamma vil at vi skal ha, og hva jeg får lov til og ha. Jeg tenker jo masse på hva som faktisk er fornuftig og anskaffe i forhold til hunden beste. Jeg er veldig forelsket i Springer spaniel, men dette er en hund som krever alt for mye, og det blir mye lekser på ungdomskolen, og jeg vil ikke få tilstrekkelig med tid pga. lekser. Derfor må jeg skaffe meg en liten hund jeg kan trives med, som jeg har kontroll på, og ikke krever allverdens. Gulla vil gjerne gå tre timers tur, men kan også nøye seg med en liten tur i gata. Hun er veldig grei og ha med og gjøre, så jeg håper at det nye tilskuddet til familien også blir grei! :)

- Jeg skal jo kjøpe valp sammen med venninna mi, og vi hadde syntes det hadde vært veldig morsomt med samme rase. Jeg har ikke allergi, men pappa har det og hund har litt (?). Derfor er det viktig at hunden hennes er allergivennelig. Og vi elsker jo bare utsende på puddlene. Jeg synes Bichon Havanaisene er nydelig også da, men det går litt på hva familien syns og hva jeg har tid til. Jeg tror ikke at en Havanais krever spessielt mye mer enn en Dvegpuddel, men det er flere personer jeg kjenner litt som har puddel her hvor jeg bor, og det hadde vært greit med hjelp av pelsstell osv. Men nå hvet ikke jeg helt hvor mye pelstell og klipping en havanis krever. Men den må vell børstes vær dag da, som puddelen.

- Jeg har veldig lyst på puddel, og har egentlig lukket meg litt for andre raser, men jeg må jo nesten finne ut hva som passer best.. Jeg må bare beklage alle lapphund-fans for det blir desverre ikke Finsk Lapphund. Tror det blir alt for mye pels for meg, blir slitsomt og holde rent osv. Men at jeg synes de er nydelig hunder, dèt skal jeg ikke legge skjul på! :D

Cavalier King Charles Spaniel blir det kanskje ikke. Jeg synes det er litt vanskelig og avgjøre hvor friske linjene er, men at de røyter blir et stort minus. Jeg synes også at de er flotte hunder! Men at de røyter året rundt er jo litt dumt da, jeg er liksom ikke den flinkeste til og støvsuge vær dag og selv om den kanskje kunne passe meg veldig bra tror jeg kanskje det hadde vært lettere for meg og ha en puddel.

Her er listen av hundene som er aktuelle:

1. Dverpuddel

2. Fox Terrier

3. ???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går for det meste på magefølelsen.. Også er det kanskje litt at de har så lang pels, og korte føtter.. (?) Jeg er ikke helt sikker egentlig..

Kan jo spørre litt da. Jeg lurer litt på hvor kraftig de er bygd. Det er litt vanskelig og se på bilder, og når de har så lang pels. Er rasen kjent for et godt gemytt? Er det en fin familiehund? Krever de mye tur?

De har en kraftigere beinbygning enn en puddel, men er spinklere enn f.eks en cavalier. De har heller ikke noe kortere bein i forhold til kroppen enn det en cavalier har. Havanaisene bare ser mer kortbeinte ut med all pelsen.

Her er noen bilder av noen kortklipte havanaiser:

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/comm...avanese0315.jpg

http://www.blessyourhearthavanese.com/medi...6;201-31-07.JPG

Det er på ingen måte noen "tung og dvask" hund:

Her er Pablo med halvlang pels og en veldig kortklippet Isak:

pablo1.jpgisak_motlys.jpg

Morsjons- og aktiviseringsbehov blir det samme som puddel. Passer veldig godt som familiehund da de er veldig sosiale. De er lettlærte som pudler og sosiale som labradorer. Det blir mye pels og pelsstell, særlig hvis man skal stille ut, men ikke noe mer enn på en puddel. Snøballklumper og "hele skogen hjem" får du på begge rasene. Pudler og havanaiser kan i grunnen sammenlignes på mange områder. Største forskjellen er vel at havanaisene som regel er mer utadvendte og kanskje litt "røffere". Ellers skjønner jeg godt at du har lyst på puddel. Jeg vurderer å skaffe meg mellompuddel neste gang - ikke fordi det er noe i veien med havanais, men det kan jo være greit å prøve noe annet etter tre havanaiser :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var en nedklipt Havanais på hundepensjonatet der jeg jobber. Han så ut som en terrier uten pelsen, kjempesøt! Han var ikke så veldig høy. Ca like stor som Frøken, ca 28 cm. Romeo (som han het) var en veldig trivlig hund, ikke dvask på noen måte! Synes de er penere uten all den pelsen, hehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Står i rasestandaren at havanaisen skal være mellom 23-27 + - 2 cm, og det vil si en god del MINDRE en Blondie :) men mulig det bare er at en hannhund med masse pels ser veldig ruvende ut i forhold til den den nynappa flisa mi :P

Det er mange havanaiser, særlig hannhunder, som er i den store enden av skalaen. Jeg har kjent/hatt flere som er såvidt innenfor eller som er større enn standarden. Isak er vel ca. 34 cm mankehøyde og er 8.5 kg slank. Men han er vel en av de største havanaisene jeg har vært borti. Theo var ca. 30 cm og veide 7 kg. Vet ikke helt hvor stor Pablo blir. Har ikke målt mankehøyden hans, men han veier ca. 6.5 kg nå (9 mnd gammel). De fleste dvergschnauzertisper jeg har kjent har vært på størrelse med havanaisguttene mine :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Havanaisene er flott hunder, og jeg hadde i en periode bare lyst på denne rasen. Men jeg vet liksom ikke heeeelt om det blir der rette valget. Eller, uansett om jeg hadde kjøpt en Chihuahua eller en Irsk ulvhund så skulle jeg bestemt meg for og få det til, men det kunne jo blitt veldig slitsomt. Og nettopp derfor er det jo veldig viktig og velge rett rase, så det ikke blir så utrolig mye unødvendig styr.. Jeg har liksom på følelsen at Puddel passer bra for meg, og et har jeg jo følt en stung nå. Jeg synes jo også at disse hundene har et utrolig vakkert utsende, og etter hva jeg har hørt og sett, er de veldig lærevillige og har et godt gemytt. Det handler jo mye om milijøtrening, oppdragelse og gener, også er det jo forskjellig fra individ til individ. Er jo mye jobbing med valp, men jeg skal klare det, og jeg har tenkt på dette ganske lenge nå.

For ca ett år siden begynte jeg og tenke på valp. Jeg tenkte lenge, lette etter raser, oppdrettere, fakta om rasen, surfet og sjekket veldig mye rundt om kring. Nå har jeg jo kanskje funnet oppdretter i Sverige, og steget fra en tanke til leting etter oppdretter er, for meg, enormt. Ingenting er bestemt ennå, men mamma og pappa, spessielt mamma, har begynt og tenke litt på dette seriøst. Når det bare var en tanke, så blir det jo bare sånn "Jaaaa, du kan jo sikkert få en hund, men da må vi jo planlegge det nøye" osv. osv. ... Men nå, nå som jeg fåreslo oppdretter i Sverige er det mer "Ja, kanskje vi kan dra til Sverige i stede for Hellas, også kan vi jo besøke Irene!". At de oppfører seg såpass postevie gjør meg glad.

Jeg har sendt mail til oppdretter og håper virkelig at jeg får svar snart! Jeg sjekker e-posten min hele tiden, og vær gang det står (1) eller noe sånt, så holder jeg på og tisse på meg! ;) Også synker jeg sammen som en blomst uten vann når jeg ser at det bare er reklame.

Det jeg har sakt til oppdretter er at jeg er interessert i valp, farge og kjønn. Også har jeg spurt ca når de venter kull, og hva det koster for valp. Er det noe mer jeg bør spørre om? Jeg er ikke så proff i svensk, og det står ikke all verdens på hjemmesiden, men etter det jeg har forstått er de registert i Sveriges NKK, og har stamtavle på hundene sine. Tror valpekjøperne får stamtavle med valpene, men det kan jeg spørre om hvis jeg får svar.

Tror dere mailen går tregt gjenom fordi de bor i Sverige? Eller er det kanskje at de ikke sjekker mailen i jula?

- Og selvom jeg har kontaktet en oppdretter vil det IKKE si at jeg skal kjøpe valp derfra! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg eeeendelig fått svar fra oppdretter! :) Så nå er det bare og maile litt og snakke med mamma så får jeg kanskje snart vite det endelig resultatet! :P

- Også må jeg jo bare legge til at jeg fikk et lite hundehalsbånd fra lillesøstra mi, som jeg skulle bruke på hunden!

Jeg syntes det bare var så søtt og snilt! :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er det puddel det er snakk om?

Er det bestemt at du skal ha hunder derfra nå?

Blir den registrert i SKK, må den omregistreres til NKK :o

Ja, jeg har bestilt brun puddeltispe fra Sverige :P Jeg skal ha fra en kennel som er registrert på canis, men de holder til i Sverige.. ? :) Koster det penger og omregistrere ? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har bestilt brun puddeltispe fra Sverige :) Jeg skal ha fra en kennel som er registrert på canis, men de holder til i Sverige.. ? :o Koster det penger og omregistrere ? :P

Canis har egentlig ikke noe å gjøre med å kvalitetssikre oppdrettere. De er bare en slags reklame nettside liksom... :P

Hvis du leser tilbakemeldinger på produkt på canis f.eks. vil du se at det er mange fra Sverige og Danmark som handler der. Det blir det samme som at vi fra Norge kan handle på en butikk/nettbutikk fra Danmark. Det du skal se på er om oppdretter er godkjent av SKK og av den svenske klubben for puddler, og om parringen er godkjent. Nå vet jo ikke jeg hvilket system de har i Sverige, men jeg regner med at det er ganske likt NKK..? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har bestilt brun puddeltispe fra Sverige :o Jeg skal ha fra en kennel som er registrert på canis, men de holder til i Sverige.. ? :P Koster det penger og omregistrere ? :P

jeg er ikke sikker på om det koster noe, men det er vell ikke snakk om mer enn noen hundrelapper da :P

Du kan sende en PM til Anniken&rotta, tror hun henta hunden sin i sverige i fjor. Ganske sikker på at hun også omregistrerte :P

edit: er fresten litt nysgjerrig, hvordan kennel skal du bestille fra?

Også har du snakkes med oppdretter per. telefon eller bare over datan? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å hente en hund i sverige vil si at du skal tolle den i tollen. Det koster penger. Så og så mange prosenter av kjøpssummen du gir for valpen. Noen stopper, noen gjør ikke, noen blir stoppet og må da tolle.

Vi kjøpte i Sverige og omregistrerte til NKK. Du sender inn den orginale stamtavlen (du får den igjen når regningen er betalt) og så gjør de det for deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men har man spart opp 10.000 norske kroner til en valp vil man jo mest sannsynlig komme litt i "overskudd" etter å ha byttet pengene til svenske kroner, så da er det bare å bruke de pengene til å betale tollen hvis man møter på tollere.

Omregistrering fra SKK til NKK koster rundt 500,- og det kan gjøres samtidig som man omregistrerer chippen til hunden. Men dette kan man gjøre når man vil, og man trenger jo ikke å ha registrert hunden i NKK før det "trengs" - f.eks når man skal delta på offisielle utstillinger eller konkurranser. Så den summen er jo ingenting man må stresse med. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...