Hvor går grensen mellom vantrivsel og nervøsitet?

[Symra&Pippin]

Symra liker altså ikke innendørsutstillinger. Tidlig i sommer ville hun helst ligge inni buret hele tiden inne i haller. Det har blitt gradvis bedre synes jeg, på Kongsvinger gikk hun ut av buret av seg selv og la seg ned utenfor det, og hun lekte ganske så glad og fornøyd i ringen da utstillingen var ferdig. Da hun selv var i ringen merket jeg jo at hun var anspent og ukonsentrert, helt annerledes enn på utendørs utstillinger.

Hun har et par andre sånne greier også. Komfyren på kjøkkenet er skummel, for den kan lage smellelyder når den står på. Bråkete barn er dumme, ser vi noen sånne på veien så snur hun og vil gå hjemover. Nyttårsaften har jeg allerede begynt å grue meg skikkelig til. Hun har vært en god del sammen andre hunder, men hun sitter ofte litt avventende i bakgrunnen istedet for å hive seg med i leken.

Og så ser man seg jo rundt da, på alle disse glade hundene uten en sorg i livet, og lurer på hvorfor Symra ikke er sånn?

Når har man en hund med svakt gemytt, eller hva man skal kalle det?

Edit: Føler plutselig behov for å legge til at hun er kjempetøff i mange andre settinger, hun er ikke jevnt over pysete!

[Poter]

Nei, det der er vanskelig. Det tror jeg er noe hver enkelt hundeeier må se på selv og selv sette grensene for når nok er nok. Jeg tror man ser det selv når den tid kommer og har man stilt seg selv det spørsmålet flere enn en gang, ja, da tror jeg det ofte kan si sitt om at den grensen er like i nærheten... Generelt sett.

[ToneC]

I min verden er det stor forskjell på en hund som er pissredd sin egen skygge og en hund som ikke trives i enkelte settinger. Det høres ikke ut som Symra er dødsredd disse innendørshallene, men at hun opplever dem som ubehagelige... Det kan jo bli bedre, og det virker det jo som det blir utifra det du skriver. Hunder er vel like forskjellige som mennesker; noen er litt usikre i enkelte settinger, andre lever livet i frykt for alt mulig rart...

[PsychoLynx]

Nyttårsaften har jeg allerede begynt å grue meg skikkelig til.

Bare for å svare på denne her... Hva med å bestille en hytte på fjellet og gi hunden fri fra raketter?

Marit, som skal på fjellet for tredje året på rad nå. Første året var tilogmed uten hund..

[Huldra]

Du spør interessant! Jeg har ofte lurt på det selv.. Man må for det første ikke glemme raseforskjeller - rase er, og skal være, forskjellige. Så kommer det også an på hvordan de henter seg inn etter noe "skremmende", om de avreagerer, og hvor raskt dette skjer.

Men jeg er litt enig i det Lone skriver: har man spurt seg selv om hunden er litt "svak" flere ganger, så er den kanskje det? Har man hatt flere episoder som ikke kan tilskrives manglende trening, traumer eller tilsvarende, så har man kanskje en hund som er litt svak, på akkurat dette/disse punktene. Kanskje er det noen ting som går igjen (hunden kan reagere på noen mennesker i noen situasjoner, men "til vanlig" liker den de fleste, eller den reagerer generelt på lydnivå). Det er fint å ha flere hunder av samme rase å sammenligne med, så kan man se hva som er normalt for rasen. Ikke at det er nødvendigvis det samme som det som er ønskelig, men bare det å vite at man ikke nødvendigvis har "feilet" som eier, syns jeg er fint.

Det er også greit å være klar over at hunden kan være svak i en/noen situasjoner, men sterk i andre. Det er ikke nødvendigvis sånn at selv om hunden kan reagere "svakt" i en setting, så er det en generelt svak hund. Kanskje er den mye sterkere enn gjennomsnittet på andre ting. (Men jo, det hadde vært fint om kun en liten test kunne si noe om hele hunden.. Hvis den var svak i en situasjon, var den generelt svak - det ville gjort ting enkelt og svart/hvitt!)

Symra er vel også ganske ung, og kan modnes masse enda? Likevel har jeg også tenkt på dette da Tulla var yngre; hun var også litt svak i noen situasjoner, og de fleste av disse tingene har blitt vanvittig mye bedre. I avlsperspektiv, bare for å dra det inn, så kan man jo da spørre seg - har hunden blitt sterkere over tid pga modning (altså at det ville skjedd uansett hva man gjorde nesten, at det var en unghundgreie), eller har man som eier jobbet mye med saken - og er dette noe man vil at evt valpekjøpere skal måtte gjøre? Eller er "svak unghund" et tegn på at hunden generelt er litt svak på det punktet - og kanskje vil føre dette videre i evt avl, og ikke den mer sterke siden som har kommet etterhvert? Jeg skal ikke svare, for jeg aner ikke svaret. Men jeg synes det er et interessant tema. Ikke fordi jeg har tenkt å avle, men fordi det muligens sier noe om det er genetisk eller ikke, og ergo om det er noe man som eier har/kunnet ha forebygget eller ikke.

[Symra&Pippin]

Bare for å svare på denne her... Hva med å bestille en hytte på fjellet og gi hunden fri fra raketter?

Marit, som skal på fjellet for tredje året på rad nå. Første året var tilogmed uten hund..

Det hadde vært deilig. I nabolaget her fyres det opp raketter i hele romjula og til langt ut i januar. Men en hyttetur hadde iallefall betydd en pause. Får tenke videre på det.

[PsychoLynx]

Det hadde vært deilig. I nabolaget her fyres det opp raketter i hele romjula og til langt ut i januar. Men en hyttetur hadde iallefall betydd en pause. Får tenke videre på det.

Det anbefales Vi bor midt i sentrum og Bridie trives IKKE med raketter. Så her blir det fjellet noen dager før og etter nyttår. Det er virkelig koselig å feire nyttår med noen nære venner på ei koselig hytte langt unna alt bråk!

[Guest Belgerpia]

Vel, jeg kjenner vel kun ett par beardiser som ikke gjør noe vesen ut av nyttårsaften og rakettsmell så den biten er vel mer eller mindre rasetypisk slik jeg ser det.

*sukk*

Jeg kjente vel egentlig at "oppdretteren" i meg våknet litt når jeg leste innlegget ditt - jeg ble egentlig veldig sur og tenkte at om en av mine valpekjøpere hadde laget en sånn tråd så hadde jeg forlangt at de leverte bikkja tilbake og aldri mer snakket med det. Men så har jeg da altså pustet litt over natten .........

Jeg har noen spørsmål til deg - hvor mange haller var du inne i når Symra var pitteliten, ung og åpen for nye inntrykk? Hvor ofte møtte du fremmede hunder som dere lekte med på en positiv måte i samme periode? (på en positiv måte er ensbetydende med at Symra virkelig likte det).

Det er ikke unormalt at hunder ikke liker haller, spesielt om de er litt forsiktige i utgangspunktet - det vil imidlertid bedre seg med antall positive erfaringer.

At hun ikke synes det er noe stas å herje villmann med fremmede bikkjer er heller ikke noe tegn på mental brist på noen måte, det er sunn fornuft faktisk. Hvorfor i all verden skal man kaste hunden ut blant hunder den ikke kjenner?

Jeg har ingen sans for sånn gruppelek for at vi skal være snille med hunden - det er ikke snilt i det hele tatt - det er heller litt slemt - og dersom en hund skal fungere i en sånn setting så må den være vant til det fra den var pitteliten.

Hunder er ikke barn, de er ikke utskudd eller mobbeoffer om de ikke leker med alle andre hunder - de fleste er istedet ganske smarte. Det er ikke sånn at hun sitter og er lei seg - slik ett barn ville blitt for ikke å bli inkludert - så mitt råd i så måte er å slutte å tenke på henne som ett menneske.

Dersom Symra's "flaws" kun er litt spenning i hall, motvilje mot å elge seg med fremmede hunder og nyttårsraketter så synes jeg du skal slutte å bekymre deg over om hun har det bra eller ikke med seg selv. Symra lever antagelig ett helt fantastisk liv.

Er du imidlertid mer enn gjennomsnittlig bekymret så foreslår jeg at du oppsøker noen som kan noe om adferd osv. å får de til å se på henne, alternativt sende henne tilbake til oppdretteren.