Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor går grensen mellom vantrivsel og nervøsitet?


Symra&Pippin

Recommended Posts

Symra liker altså ikke innendørsutstillinger. Tidlig i sommer ville hun helst ligge inni buret hele tiden inne i haller. Det har blitt gradvis bedre synes jeg, på Kongsvinger gikk hun ut av buret av seg selv og la seg ned utenfor det, og hun lekte ganske så glad og fornøyd i ringen da utstillingen var ferdig. Da hun selv var i ringen merket jeg jo at hun var anspent og ukonsentrert, helt annerledes enn på utendørs utstillinger.

Hun har et par andre sånne greier også. Komfyren på kjøkkenet er skummel, for den kan lage smellelyder når den står på. Bråkete barn er dumme, ser vi noen sånne på veien så snur hun og vil gå hjemover. Nyttårsaften har jeg allerede begynt å grue meg skikkelig til. Hun har vært en god del sammen andre hunder, men hun sitter ofte litt avventende i bakgrunnen istedet for å hive seg med i leken.

Og så ser man seg jo rundt da, på alle disse glade hundene uten en sorg i livet, og lurer på hvorfor Symra ikke er sånn?

Når har man en hund med svakt gemytt, eller hva man skal kalle det?

Edit: Føler plutselig behov for å legge til at hun er kjempetøff i mange andre settinger, hun er ikke jevnt over pysete!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det der er vanskelig. Det tror jeg er noe hver enkelt hundeeier må se på selv og selv sette grensene for når nok er nok. Jeg tror man ser det selv når den tid kommer og har man stilt seg selv det spørsmålet flere enn en gang, ja, da tror jeg det ofte kan si sitt om at den grensen er like i nærheten... Generelt sett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I min verden er det stor forskjell på en hund som er pissredd sin egen skygge og en hund som ikke trives i enkelte settinger. Det høres ikke ut som Symra er dødsredd disse innendørshallene, men at hun opplever dem som ubehagelige... Det kan jo bli bedre, og det virker det jo som det blir utifra det du skriver. Hunder er vel like forskjellige som mennesker; noen er litt usikre i enkelte settinger, andre lever livet i frykt for alt mulig rart...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nyttårsaften har jeg allerede begynt å grue meg skikkelig til.

Bare for å svare på denne her... Hva med å bestille en hytte på fjellet og gi hunden fri fra raketter?

Marit, som skal på fjellet for tredje året på rad nå. Første året var tilogmed uten hund.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du spør interessant! Jeg har ofte lurt på det selv.. Man må for det første ikke glemme raseforskjeller - rase er, og skal være, forskjellige. Så kommer det også an på hvordan de henter seg inn etter noe "skremmende", om de avreagerer, og hvor raskt dette skjer.

Men jeg er litt enig i det Lone skriver: har man spurt seg selv om hunden er litt "svak" flere ganger, så er den kanskje det? Har man hatt flere episoder som ikke kan tilskrives manglende trening, traumer eller tilsvarende, så har man kanskje en hund som er litt svak, på akkurat dette/disse punktene. Kanskje er det noen ting som går igjen (hunden kan reagere på noen mennesker i noen situasjoner, men "til vanlig" liker den de fleste, eller den reagerer generelt på lydnivå). Det er fint å ha flere hunder av samme rase å sammenligne med, så kan man se hva som er normalt for rasen. Ikke at det er nødvendigvis det samme som det som er ønskelig, men bare det å vite at man ikke nødvendigvis har "feilet" som eier, syns jeg er fint.

Det er også greit å være klar over at hunden kan være svak i en/noen situasjoner, men sterk i andre. Det er ikke nødvendigvis sånn at selv om hunden kan reagere "svakt" i en setting, så er det en generelt svak hund. Kanskje er den mye sterkere enn gjennomsnittet på andre ting. (Men jo, det hadde vært fint om kun en liten test kunne si noe om hele hunden.. Hvis den var svak i en situasjon, var den generelt svak - det ville gjort ting enkelt og svart/hvitt!)

Symra er vel også ganske ung, og kan modnes masse enda? Likevel har jeg også tenkt på dette da Tulla var yngre; hun var også litt svak i noen situasjoner, og de fleste av disse tingene har blitt vanvittig mye bedre. I avlsperspektiv, bare for å dra det inn, så kan man jo da spørre seg - har hunden blitt sterkere over tid pga modning (altså at det ville skjedd uansett hva man gjorde nesten, at det var en unghundgreie), eller har man som eier jobbet mye med saken - og er dette noe man vil at evt valpekjøpere skal måtte gjøre? Eller er "svak unghund" et tegn på at hunden generelt er litt svak på det punktet - og kanskje vil føre dette videre i evt avl, og ikke den mer sterke siden som har kommet etterhvert? Jeg skal ikke svare, for jeg aner ikke svaret. Men jeg synes det er et interessant tema. Ikke fordi jeg har tenkt å avle, men fordi det muligens sier noe om det er genetisk eller ikke, og ergo om det er noe man som eier har/kunnet ha forebygget eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å svare på denne her... Hva med å bestille en hytte på fjellet og gi hunden fri fra raketter?

Marit, som skal på fjellet for tredje året på rad nå. Første året var tilogmed uten hund.. :)

Det hadde vært deilig. I nabolaget her fyres det opp raketter i hele romjula og til langt ut i januar. Men en hyttetur hadde iallefall betydd en pause. Får tenke videre på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde vært deilig. I nabolaget her fyres det opp raketter i hele romjula og til langt ut i januar. Men en hyttetur hadde iallefall betydd en pause. Får tenke videre på det.

Det anbefales :) Vi bor midt i sentrum og Bridie trives IKKE med raketter. Så her blir det fjellet noen dager før og etter nyttår. Det er virkelig koselig å feire nyttår med noen nære venner på ei koselig hytte langt unna alt bråk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Vel, jeg kjenner vel kun ett par beardiser som ikke gjør noe vesen ut av nyttårsaften og rakettsmell så den biten er vel mer eller mindre rasetypisk slik jeg ser det.

*sukk*

Jeg kjente vel egentlig at "oppdretteren" i meg våknet litt når jeg leste innlegget ditt - jeg ble egentlig veldig sur og tenkte at om en av mine valpekjøpere hadde laget en sånn tråd så hadde jeg forlangt at de leverte bikkja tilbake og aldri mer snakket med det. Men så har jeg da altså pustet litt over natten .........

Jeg har noen spørsmål til deg - hvor mange haller var du inne i når Symra var pitteliten, ung og åpen for nye inntrykk? Hvor ofte møtte du fremmede hunder som dere lekte med på en positiv måte i samme periode? (på en positiv måte er ensbetydende med at Symra virkelig likte det).

Det er ikke unormalt at hunder ikke liker haller, spesielt om de er litt forsiktige i utgangspunktet - det vil imidlertid bedre seg med antall positive erfaringer.

At hun ikke synes det er noe stas å herje villmann med fremmede bikkjer er heller ikke noe tegn på mental brist på noen måte, det er sunn fornuft faktisk. Hvorfor i all verden skal man kaste hunden ut blant hunder den ikke kjenner?

Jeg har ingen sans for sånn gruppelek for at vi skal være snille med hunden - det er ikke snilt i det hele tatt - det er heller litt slemt - og dersom en hund skal fungere i en sånn setting så må den være vant til det fra den var pitteliten.

Hunder er ikke barn, de er ikke utskudd eller mobbeoffer om de ikke leker med alle andre hunder - de fleste er istedet ganske smarte. Det er ikke sånn at hun sitter og er lei seg - slik ett barn ville blitt for ikke å bli inkludert - så mitt råd i så måte er å slutte å tenke på henne som ett menneske.

Dersom Symra's "flaws" kun er litt spenning i hall, motvilje mot å elge seg med fremmede hunder og nyttårsraketter så synes jeg du skal slutte å bekymre deg over om hun har det bra eller ikke med seg selv. Symra lever antagelig ett helt fantastisk liv.

Er du imidlertid mer enn gjennomsnittlig bekymret så foreslår jeg at du oppsøker noen som kan noe om adferd osv. å får de til å se på henne, alternativt sende henne tilbake til oppdretteren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...