Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor går grensen mellom vantrivsel og nervøsitet?


Symra&Pippin

Recommended Posts

Skrevet

Symra liker altså ikke innendørsutstillinger. Tidlig i sommer ville hun helst ligge inni buret hele tiden inne i haller. Det har blitt gradvis bedre synes jeg, på Kongsvinger gikk hun ut av buret av seg selv og la seg ned utenfor det, og hun lekte ganske så glad og fornøyd i ringen da utstillingen var ferdig. Da hun selv var i ringen merket jeg jo at hun var anspent og ukonsentrert, helt annerledes enn på utendørs utstillinger.

Hun har et par andre sånne greier også. Komfyren på kjøkkenet er skummel, for den kan lage smellelyder når den står på. Bråkete barn er dumme, ser vi noen sånne på veien så snur hun og vil gå hjemover. Nyttårsaften har jeg allerede begynt å grue meg skikkelig til. Hun har vært en god del sammen andre hunder, men hun sitter ofte litt avventende i bakgrunnen istedet for å hive seg med i leken.

Og så ser man seg jo rundt da, på alle disse glade hundene uten en sorg i livet, og lurer på hvorfor Symra ikke er sånn?

Når har man en hund med svakt gemytt, eller hva man skal kalle det?

Edit: Føler plutselig behov for å legge til at hun er kjempetøff i mange andre settinger, hun er ikke jevnt over pysete!

Skrevet

Nei, det der er vanskelig. Det tror jeg er noe hver enkelt hundeeier må se på selv og selv sette grensene for når nok er nok. Jeg tror man ser det selv når den tid kommer og har man stilt seg selv det spørsmålet flere enn en gang, ja, da tror jeg det ofte kan si sitt om at den grensen er like i nærheten... Generelt sett.

Skrevet

I min verden er det stor forskjell på en hund som er pissredd sin egen skygge og en hund som ikke trives i enkelte settinger. Det høres ikke ut som Symra er dødsredd disse innendørshallene, men at hun opplever dem som ubehagelige... Det kan jo bli bedre, og det virker det jo som det blir utifra det du skriver. Hunder er vel like forskjellige som mennesker; noen er litt usikre i enkelte settinger, andre lever livet i frykt for alt mulig rart...

Skrevet
Nyttårsaften har jeg allerede begynt å grue meg skikkelig til.

Bare for å svare på denne her... Hva med å bestille en hytte på fjellet og gi hunden fri fra raketter?

Marit, som skal på fjellet for tredje året på rad nå. Første året var tilogmed uten hund.. :)

Skrevet

Du spør interessant! Jeg har ofte lurt på det selv.. Man må for det første ikke glemme raseforskjeller - rase er, og skal være, forskjellige. Så kommer det også an på hvordan de henter seg inn etter noe "skremmende", om de avreagerer, og hvor raskt dette skjer.

Men jeg er litt enig i det Lone skriver: har man spurt seg selv om hunden er litt "svak" flere ganger, så er den kanskje det? Har man hatt flere episoder som ikke kan tilskrives manglende trening, traumer eller tilsvarende, så har man kanskje en hund som er litt svak, på akkurat dette/disse punktene. Kanskje er det noen ting som går igjen (hunden kan reagere på noen mennesker i noen situasjoner, men "til vanlig" liker den de fleste, eller den reagerer generelt på lydnivå). Det er fint å ha flere hunder av samme rase å sammenligne med, så kan man se hva som er normalt for rasen. Ikke at det er nødvendigvis det samme som det som er ønskelig, men bare det å vite at man ikke nødvendigvis har "feilet" som eier, syns jeg er fint.

Det er også greit å være klar over at hunden kan være svak i en/noen situasjoner, men sterk i andre. Det er ikke nødvendigvis sånn at selv om hunden kan reagere "svakt" i en setting, så er det en generelt svak hund. Kanskje er den mye sterkere enn gjennomsnittet på andre ting. (Men jo, det hadde vært fint om kun en liten test kunne si noe om hele hunden.. Hvis den var svak i en situasjon, var den generelt svak - det ville gjort ting enkelt og svart/hvitt!)

Symra er vel også ganske ung, og kan modnes masse enda? Likevel har jeg også tenkt på dette da Tulla var yngre; hun var også litt svak i noen situasjoner, og de fleste av disse tingene har blitt vanvittig mye bedre. I avlsperspektiv, bare for å dra det inn, så kan man jo da spørre seg - har hunden blitt sterkere over tid pga modning (altså at det ville skjedd uansett hva man gjorde nesten, at det var en unghundgreie), eller har man som eier jobbet mye med saken - og er dette noe man vil at evt valpekjøpere skal måtte gjøre? Eller er "svak unghund" et tegn på at hunden generelt er litt svak på det punktet - og kanskje vil føre dette videre i evt avl, og ikke den mer sterke siden som har kommet etterhvert? Jeg skal ikke svare, for jeg aner ikke svaret. Men jeg synes det er et interessant tema. Ikke fordi jeg har tenkt å avle, men fordi det muligens sier noe om det er genetisk eller ikke, og ergo om det er noe man som eier har/kunnet ha forebygget eller ikke.

Skrevet
Bare for å svare på denne her... Hva med å bestille en hytte på fjellet og gi hunden fri fra raketter?

Marit, som skal på fjellet for tredje året på rad nå. Første året var tilogmed uten hund.. :)

Det hadde vært deilig. I nabolaget her fyres det opp raketter i hele romjula og til langt ut i januar. Men en hyttetur hadde iallefall betydd en pause. Får tenke videre på det.

Skrevet
Det hadde vært deilig. I nabolaget her fyres det opp raketter i hele romjula og til langt ut i januar. Men en hyttetur hadde iallefall betydd en pause. Får tenke videre på det.

Det anbefales :) Vi bor midt i sentrum og Bridie trives IKKE med raketter. Så her blir det fjellet noen dager før og etter nyttår. Det er virkelig koselig å feire nyttår med noen nære venner på ei koselig hytte langt unna alt bråk!

Guest Belgerpia
Skrevet

Vel, jeg kjenner vel kun ett par beardiser som ikke gjør noe vesen ut av nyttårsaften og rakettsmell så den biten er vel mer eller mindre rasetypisk slik jeg ser det.

*sukk*

Jeg kjente vel egentlig at "oppdretteren" i meg våknet litt når jeg leste innlegget ditt - jeg ble egentlig veldig sur og tenkte at om en av mine valpekjøpere hadde laget en sånn tråd så hadde jeg forlangt at de leverte bikkja tilbake og aldri mer snakket med det. Men så har jeg da altså pustet litt over natten .........

Jeg har noen spørsmål til deg - hvor mange haller var du inne i når Symra var pitteliten, ung og åpen for nye inntrykk? Hvor ofte møtte du fremmede hunder som dere lekte med på en positiv måte i samme periode? (på en positiv måte er ensbetydende med at Symra virkelig likte det).

Det er ikke unormalt at hunder ikke liker haller, spesielt om de er litt forsiktige i utgangspunktet - det vil imidlertid bedre seg med antall positive erfaringer.

At hun ikke synes det er noe stas å herje villmann med fremmede bikkjer er heller ikke noe tegn på mental brist på noen måte, det er sunn fornuft faktisk. Hvorfor i all verden skal man kaste hunden ut blant hunder den ikke kjenner?

Jeg har ingen sans for sånn gruppelek for at vi skal være snille med hunden - det er ikke snilt i det hele tatt - det er heller litt slemt - og dersom en hund skal fungere i en sånn setting så må den være vant til det fra den var pitteliten.

Hunder er ikke barn, de er ikke utskudd eller mobbeoffer om de ikke leker med alle andre hunder - de fleste er istedet ganske smarte. Det er ikke sånn at hun sitter og er lei seg - slik ett barn ville blitt for ikke å bli inkludert - så mitt råd i så måte er å slutte å tenke på henne som ett menneske.

Dersom Symra's "flaws" kun er litt spenning i hall, motvilje mot å elge seg med fremmede hunder og nyttårsraketter så synes jeg du skal slutte å bekymre deg over om hun har det bra eller ikke med seg selv. Symra lever antagelig ett helt fantastisk liv.

Er du imidlertid mer enn gjennomsnittlig bekymret så foreslår jeg at du oppsøker noen som kan noe om adferd osv. å får de til å se på henne, alternativt sende henne tilbake til oppdretteren.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...