Gå til innhold
Hundesonen.no

"Ulveklør" på frambena


Guest Jonna

Recommended Posts

Det overrasker meg at ikke flere visste at dette ble gjort. På puddel er det helt vanlig. Heldigvis begynner flere å flere å gå bort i fra det. Og på puddel er blir det kun gjort for å lette pelsstellarbeidet. Men som sagt; mange nye (og noen gamle) oppdrettere ser "galskapen" i dette og gjør ikke på sine valper lenger.

Det overrasker meg også at jeg ikke visste at andre enn pelsstellraser gjorde dette rutinemessig. Slik som whippet feks. Noen som vet eksakt hvilke raser dette er vanlig på?

Bra flere går bort fra det, men hvorfor er det så vanskelig mhh til pelsstell? Er det ikke bare å klippe/trimme rundt sporen?

Litt ot. utrolig flotte hunder du har i signaturen din, me like :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen mener at med puddel i utstillingspels så er de i veien ift. å børste/karde for å holde pelsen flokefri. Og en puddel "i pels" har ofte mye pels på beina. Og man karder /børster både opp og ned om du skjønner, og gjerne hver dag. Og da kan karden henge seg opp i sporen. Men er man vant til sporer så setter man som jeg gjør, andre gjør kanskje noe annet, automatisk tommelen over sporen og børster rundt. Ikke noe problem! Og for de kortklipte pudlene og ikke pelsstellraser så kan jeg overhodet ikke forstå problemet. Jeg har puddel i pels og hun har, som jeg nevnte, en forvridd spore som følge av en mislykket fjerning. Og denne er et problem. For den kan jeg ikke holde på slik som de normale sporene. Fordi kloen da stikker inn i huden. Og det er for henne smertefullt, så jeg må hele tiden passe på å ikke trykke mens jeg beskytter sporen.

Så det er akkurat som du sier; man steller bare rundt sporen og beskytter den slik at den ikke skades under stell.

Og som deg er jeg veldig glad for at flere og flere tar til fornuft og lar hundene få være slik de er skapt.

Tusen takk for skryt av hundene mine. Jeg er sååå glad i og veldig stolt av dem. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine to første whippeter hadde fått fjernet sporene som valper, min nåværende ikke (her har det skjedd en utvikling). Gullet har faktisk revet opp den ene sporen en gang som valp/unghund, og jeg ble da anbefalt å fjerne dem begge. Det gjorde jeg ikke, og hun har ikke hatt problemer med dem siden. De som bruker dem til jakt på kanin i Storbritannia påstår at skader er svært vanlig, men jeg vet nå ikke helt, jeg... Tror det har mye med tradisjon å gjøre også da. Dessuten bør man vel heller ta hensyn til det i avlen om det er sånn at noen fødes med veldig "løse" sporer. Gullet har forresten også skadet en annen tå en gang, men ingen har sagt at man burde amputere den ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet faktisk ikke om det er vanlig å fjerne sporene foran på min rase (det forekommer innimellom at valpene har sporer bak, og de fjernes mens de er pittesmå), men begge mine har i hvert fall sine foran. Jeg har aldri opplevd skade der, så for min del ser jeg ikke poenget med å fjerne dem. Jeg har hatt én kloskade i mitt liv, og det var på en helt vanlig tå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er tydligvis helt ulike syn på hvor smertefull fjerningen av ulveklør er, da jeg kjenner flere oppdrettere som mener smerten er minimal og den totale påkjenningen minimal, samt at fjerningen er hensiktsmessig med tanke på forbygging av skader og i fht stell. Så lenge ulveklørne fjernes av en veterinær har jeg ingen problemer med det faktisk og synes derfor ikke det havner i kategorien "vi fjerner halen fordi den kan knekke", nei.

Akkurat de argumentene ble brukt for å kupere haler på f.eks cocker spaniel også, da jeg var ung og sånt fortsatt var lov. Jeg kan - som Jeanette - ikke helt skjønne at det skal være mer greit å klippe av ulveklør enn hale - at halen brukes i kroppsspråk blir litt urimelig som argument i denne sammenheng, i og med at kuperte hunder OG hunder med stumphale har få problemer med å gjøre seg forstått hverken ovenfor andre hunder eller folk.

At NKK har i sine regler at man ikke kan stille kuperte hunder i det hele tatt om de er født etter en viss dato (jeg husker ikke helt når den er, 1/1/2000?) er et resultat av at folk jugde på bikkjene haleskader for å kunne kupere de - i tilfelle de skulle komme til å skade de. Enkelte tynnpelsa raser med "piskehale" (som i lang og tynn - omtrent som på whippeten, som aldri har vært halekupert, ironisk nok) har slitt med overgangen mellom halekupering og ikke kupering, fordi at hale aldri var noe man måtte ta hensyn til avl (de ble jo klippet av), og derfor har fått en del slagskader og haleknekk som det har tatt tid å helbrede.

Jeg har vært med på begge deler, kupering av haler og fjerning av ulveklør. Det er rimelig likt.. Så jeg skjønner ikke at man kan være mot halekupering, men for "forebyggende fjerning av ulveklør". Det var forebygging man kuperte haler for og, sånn den gangen da folk ikke visste bedre..

EDIT: Den styggeste kloskaden jeg har sett, endte opp med en tåkupering på den hunden. Kanskje man rett og slett bør gjøre som amerikanske katte-eiere? Declawing? Sånn for sikkerhets skyld?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to whippeter,begge har klørne i behold. Ingen av dem(så vidt jeg vet,den ene har jeg ikke hatt så lenge) har skadet de.Småsår ja,men aldri skader. Minstemann skulle egentlig ikke hatt sine,men pga div omstendigheter ble det ikke gjort,og det er jeg igrunnen glad for. Jeg ser ikke helt poenget med å fjerne noe før man ser at det kanskje blir et problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg leser i siste Hundesport som kom i posten i går at Astrid Indrebø nå sier at et forbud mot å fjerne sporer er nær forestående. Hun sier også at det IKKE er lov for oppdrettere å fjerne sporer selv. Det skal utføres av veterinær. Den lille artikkelen som er i spørrespalten er absolutt verdt å lese for de som er intressert.

Jeg hilser dette forbudet velkommen, og håper at det ikke er lenge til det kommer. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...