Gå til innhold
Hundesonen.no

"Ulveklør" på frambena


Guest Jonna

Recommended Posts

Det overrasker meg at ikke flere visste at dette ble gjort. På puddel er det helt vanlig. Heldigvis begynner flere å flere å gå bort i fra det. Og på puddel er blir det kun gjort for å lette pelsstellarbeidet. Men som sagt; mange nye (og noen gamle) oppdrettere ser "galskapen" i dette og gjør ikke på sine valper lenger.

Det overrasker meg også at jeg ikke visste at andre enn pelsstellraser gjorde dette rutinemessig. Slik som whippet feks. Noen som vet eksakt hvilke raser dette er vanlig på?

Bra flere går bort fra det, men hvorfor er det så vanskelig mhh til pelsstell? Er det ikke bare å klippe/trimme rundt sporen?

Litt ot. utrolig flotte hunder du har i signaturen din, me like :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen mener at med puddel i utstillingspels så er de i veien ift. å børste/karde for å holde pelsen flokefri. Og en puddel "i pels" har ofte mye pels på beina. Og man karder /børster både opp og ned om du skjønner, og gjerne hver dag. Og da kan karden henge seg opp i sporen. Men er man vant til sporer så setter man som jeg gjør, andre gjør kanskje noe annet, automatisk tommelen over sporen og børster rundt. Ikke noe problem! Og for de kortklipte pudlene og ikke pelsstellraser så kan jeg overhodet ikke forstå problemet. Jeg har puddel i pels og hun har, som jeg nevnte, en forvridd spore som følge av en mislykket fjerning. Og denne er et problem. For den kan jeg ikke holde på slik som de normale sporene. Fordi kloen da stikker inn i huden. Og det er for henne smertefullt, så jeg må hele tiden passe på å ikke trykke mens jeg beskytter sporen.

Så det er akkurat som du sier; man steller bare rundt sporen og beskytter den slik at den ikke skades under stell.

Og som deg er jeg veldig glad for at flere og flere tar til fornuft og lar hundene få være slik de er skapt.

Tusen takk for skryt av hundene mine. Jeg er sååå glad i og veldig stolt av dem. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine to første whippeter hadde fått fjernet sporene som valper, min nåværende ikke (her har det skjedd en utvikling). Gullet har faktisk revet opp den ene sporen en gang som valp/unghund, og jeg ble da anbefalt å fjerne dem begge. Det gjorde jeg ikke, og hun har ikke hatt problemer med dem siden. De som bruker dem til jakt på kanin i Storbritannia påstår at skader er svært vanlig, men jeg vet nå ikke helt, jeg... Tror det har mye med tradisjon å gjøre også da. Dessuten bør man vel heller ta hensyn til det i avlen om det er sånn at noen fødes med veldig "løse" sporer. Gullet har forresten også skadet en annen tå en gang, men ingen har sagt at man burde amputere den ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet faktisk ikke om det er vanlig å fjerne sporene foran på min rase (det forekommer innimellom at valpene har sporer bak, og de fjernes mens de er pittesmå), men begge mine har i hvert fall sine foran. Jeg har aldri opplevd skade der, så for min del ser jeg ikke poenget med å fjerne dem. Jeg har hatt én kloskade i mitt liv, og det var på en helt vanlig tå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er tydligvis helt ulike syn på hvor smertefull fjerningen av ulveklør er, da jeg kjenner flere oppdrettere som mener smerten er minimal og den totale påkjenningen minimal, samt at fjerningen er hensiktsmessig med tanke på forbygging av skader og i fht stell. Så lenge ulveklørne fjernes av en veterinær har jeg ingen problemer med det faktisk og synes derfor ikke det havner i kategorien "vi fjerner halen fordi den kan knekke", nei.

Akkurat de argumentene ble brukt for å kupere haler på f.eks cocker spaniel også, da jeg var ung og sånt fortsatt var lov. Jeg kan - som Jeanette - ikke helt skjønne at det skal være mer greit å klippe av ulveklør enn hale - at halen brukes i kroppsspråk blir litt urimelig som argument i denne sammenheng, i og med at kuperte hunder OG hunder med stumphale har få problemer med å gjøre seg forstått hverken ovenfor andre hunder eller folk.

At NKK har i sine regler at man ikke kan stille kuperte hunder i det hele tatt om de er født etter en viss dato (jeg husker ikke helt når den er, 1/1/2000?) er et resultat av at folk jugde på bikkjene haleskader for å kunne kupere de - i tilfelle de skulle komme til å skade de. Enkelte tynnpelsa raser med "piskehale" (som i lang og tynn - omtrent som på whippeten, som aldri har vært halekupert, ironisk nok) har slitt med overgangen mellom halekupering og ikke kupering, fordi at hale aldri var noe man måtte ta hensyn til avl (de ble jo klippet av), og derfor har fått en del slagskader og haleknekk som det har tatt tid å helbrede.

Jeg har vært med på begge deler, kupering av haler og fjerning av ulveklør. Det er rimelig likt.. Så jeg skjønner ikke at man kan være mot halekupering, men for "forebyggende fjerning av ulveklør". Det var forebygging man kuperte haler for og, sånn den gangen da folk ikke visste bedre..

EDIT: Den styggeste kloskaden jeg har sett, endte opp med en tåkupering på den hunden. Kanskje man rett og slett bør gjøre som amerikanske katte-eiere? Declawing? Sånn for sikkerhets skyld?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to whippeter,begge har klørne i behold. Ingen av dem(så vidt jeg vet,den ene har jeg ikke hatt så lenge) har skadet de.Småsår ja,men aldri skader. Minstemann skulle egentlig ikke hatt sine,men pga div omstendigheter ble det ikke gjort,og det er jeg igrunnen glad for. Jeg ser ikke helt poenget med å fjerne noe før man ser at det kanskje blir et problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg leser i siste Hundesport som kom i posten i går at Astrid Indrebø nå sier at et forbud mot å fjerne sporer er nær forestående. Hun sier også at det IKKE er lov for oppdrettere å fjerne sporer selv. Det skal utføres av veterinær. Den lille artikkelen som er i spørrespalten er absolutt verdt å lese for de som er intressert.

Jeg hilser dette forbudet velkommen, og håper at det ikke er lenge til det kommer. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
    • Er hun trygg i bur? Hvis ikke ville jeg startet der, med å jobbe med burleker generelt og trygghet i bur, inne hjemme. Så gradvis flyttet buret ut i bilen (hvis det er tid, mulighet. Hvis ikke må du såklart bare jobbe med burlekene og tryggheten i bilen parallellt). Medisinering har definitivt noe for seg med det nivået av stress. Blir hun bilsyk så kan jo det også påvirke. Jeg ville prøvd noen av de klassiske beroligene feromonene, Adaptil, Chlomicalm etc.  Spennende, lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...