Gå til innhold
Hundesonen.no

"Ulveklør" på frambena


Guest Jonna

Recommended Posts

Det overrasker meg at ikke flere visste at dette ble gjort. På puddel er det helt vanlig. Heldigvis begynner flere å flere å gå bort i fra det. Og på puddel er blir det kun gjort for å lette pelsstellarbeidet. Men som sagt; mange nye (og noen gamle) oppdrettere ser "galskapen" i dette og gjør ikke på sine valper lenger.

Det overrasker meg også at jeg ikke visste at andre enn pelsstellraser gjorde dette rutinemessig. Slik som whippet feks. Noen som vet eksakt hvilke raser dette er vanlig på?

Bra flere går bort fra det, men hvorfor er det så vanskelig mhh til pelsstell? Er det ikke bare å klippe/trimme rundt sporen?

Litt ot. utrolig flotte hunder du har i signaturen din, me like :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen mener at med puddel i utstillingspels så er de i veien ift. å børste/karde for å holde pelsen flokefri. Og en puddel "i pels" har ofte mye pels på beina. Og man karder /børster både opp og ned om du skjønner, og gjerne hver dag. Og da kan karden henge seg opp i sporen. Men er man vant til sporer så setter man som jeg gjør, andre gjør kanskje noe annet, automatisk tommelen over sporen og børster rundt. Ikke noe problem! Og for de kortklipte pudlene og ikke pelsstellraser så kan jeg overhodet ikke forstå problemet. Jeg har puddel i pels og hun har, som jeg nevnte, en forvridd spore som følge av en mislykket fjerning. Og denne er et problem. For den kan jeg ikke holde på slik som de normale sporene. Fordi kloen da stikker inn i huden. Og det er for henne smertefullt, så jeg må hele tiden passe på å ikke trykke mens jeg beskytter sporen.

Så det er akkurat som du sier; man steller bare rundt sporen og beskytter den slik at den ikke skades under stell.

Og som deg er jeg veldig glad for at flere og flere tar til fornuft og lar hundene få være slik de er skapt.

Tusen takk for skryt av hundene mine. Jeg er sååå glad i og veldig stolt av dem. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine to første whippeter hadde fått fjernet sporene som valper, min nåværende ikke (her har det skjedd en utvikling). Gullet har faktisk revet opp den ene sporen en gang som valp/unghund, og jeg ble da anbefalt å fjerne dem begge. Det gjorde jeg ikke, og hun har ikke hatt problemer med dem siden. De som bruker dem til jakt på kanin i Storbritannia påstår at skader er svært vanlig, men jeg vet nå ikke helt, jeg... Tror det har mye med tradisjon å gjøre også da. Dessuten bør man vel heller ta hensyn til det i avlen om det er sånn at noen fødes med veldig "løse" sporer. Gullet har forresten også skadet en annen tå en gang, men ingen har sagt at man burde amputere den ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet faktisk ikke om det er vanlig å fjerne sporene foran på min rase (det forekommer innimellom at valpene har sporer bak, og de fjernes mens de er pittesmå), men begge mine har i hvert fall sine foran. Jeg har aldri opplevd skade der, så for min del ser jeg ikke poenget med å fjerne dem. Jeg har hatt én kloskade i mitt liv, og det var på en helt vanlig tå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er tydligvis helt ulike syn på hvor smertefull fjerningen av ulveklør er, da jeg kjenner flere oppdrettere som mener smerten er minimal og den totale påkjenningen minimal, samt at fjerningen er hensiktsmessig med tanke på forbygging av skader og i fht stell. Så lenge ulveklørne fjernes av en veterinær har jeg ingen problemer med det faktisk og synes derfor ikke det havner i kategorien "vi fjerner halen fordi den kan knekke", nei.

Akkurat de argumentene ble brukt for å kupere haler på f.eks cocker spaniel også, da jeg var ung og sånt fortsatt var lov. Jeg kan - som Jeanette - ikke helt skjønne at det skal være mer greit å klippe av ulveklør enn hale - at halen brukes i kroppsspråk blir litt urimelig som argument i denne sammenheng, i og med at kuperte hunder OG hunder med stumphale har få problemer med å gjøre seg forstått hverken ovenfor andre hunder eller folk.

At NKK har i sine regler at man ikke kan stille kuperte hunder i det hele tatt om de er født etter en viss dato (jeg husker ikke helt når den er, 1/1/2000?) er et resultat av at folk jugde på bikkjene haleskader for å kunne kupere de - i tilfelle de skulle komme til å skade de. Enkelte tynnpelsa raser med "piskehale" (som i lang og tynn - omtrent som på whippeten, som aldri har vært halekupert, ironisk nok) har slitt med overgangen mellom halekupering og ikke kupering, fordi at hale aldri var noe man måtte ta hensyn til avl (de ble jo klippet av), og derfor har fått en del slagskader og haleknekk som det har tatt tid å helbrede.

Jeg har vært med på begge deler, kupering av haler og fjerning av ulveklør. Det er rimelig likt.. Så jeg skjønner ikke at man kan være mot halekupering, men for "forebyggende fjerning av ulveklør". Det var forebygging man kuperte haler for og, sånn den gangen da folk ikke visste bedre..

EDIT: Den styggeste kloskaden jeg har sett, endte opp med en tåkupering på den hunden. Kanskje man rett og slett bør gjøre som amerikanske katte-eiere? Declawing? Sånn for sikkerhets skyld?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to whippeter,begge har klørne i behold. Ingen av dem(så vidt jeg vet,den ene har jeg ikke hatt så lenge) har skadet de.Småsår ja,men aldri skader. Minstemann skulle egentlig ikke hatt sine,men pga div omstendigheter ble det ikke gjort,og det er jeg igrunnen glad for. Jeg ser ikke helt poenget med å fjerne noe før man ser at det kanskje blir et problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg leser i siste Hundesport som kom i posten i går at Astrid Indrebø nå sier at et forbud mot å fjerne sporer er nær forestående. Hun sier også at det IKKE er lov for oppdrettere å fjerne sporer selv. Det skal utføres av veterinær. Den lille artikkelen som er i spørrespalten er absolutt verdt å lese for de som er intressert.

Jeg hilser dette forbudet velkommen, og håper at det ikke er lenge til det kommer. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg blir dårlig av å lese om den adferden der. ..fra eieren, altså. Idiot. Sånne som det der er årsaken til at jeg har vurdert svi av altfor mye penger på å skaffe meg formell kompetanse som hundetrener - for å ha noe konkret å skilte med i sånne tilfeller som det der - fordi jeg er en spinkel og feminint utseende kvinne som fremmede menn stort sett ALDRI respekterer som et intelligent og kompetent vesen, med mindre de tror det hjelper dem komme ned i buksa på meg, men jeg kom til at sånne aldri kommer til å høre på noen som meg uansett, fordi de har sett DogDaddy på YouTube, eller: "Familien min drev oppdrett av schæfer på 80-tallet, så jeg KAN hund, lille venn." 
    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...