Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppgitt! "Morro kull!"


Isabel

Recommended Posts

Jeg blir sä utrolig oppgitt.. Satt her pä msn, og leste at en av de jeg har pä lista mi skulle selge valper! Jeg kjenner ikke denne personen sä voldsomt godt, men begynnte da ä spörre litt om han hadde blitt oppdretter, hva slags valper osv.

Svaret var da neinei, han var ikke oppdretter, men hadde fätt et kull, fordi han og samboeren hadde sä utrolig lyst pä, og dette var planlagt. Ok. Sä fär jeg vite at ungene er blanding av Labrador, Dalmatiner og Dobermann.. Og det er ikke fä valper heller! Jeg blir bare litt paff jeg.. "Kullet er bare et kull for morro" sier han.. *gröss*

Neste kull skal bli pä Jack Russel Terrieren hans da, som heldigvis er NKK registrert..

Men, da jeg spurte om hva han hadde som Kennelnavn, tror jeg ikke han engang skjönnte hva det betydde, eller hva det hvarfornoe.. gosj.

Interessant, hvordan noen "avler".

Han la til at det var liksom ikke sä seriöst, skulle bare ha noen kull..

Bare jeg som syns dette er litt.. unödvendig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enkel måte for mange å kunne tjene penger på dette vettu.... Hadde jeg ikke hatt så forbanna med samvittighet så sku jeg da jammen hatt et kull eller tre på ei bikkje for å tjene penger, og ikke minst skaffe noen blandingskull på KATT! Hallo, folk betaler jo 3000 kr for blandingser bare EN av foreldrene er rene jo!

Men, så var det samvittighet... "vett"... osv da, som stopper for det. Men mange som ikke bryr seg om sånn :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg ikke hatt en rase med valper som plager vettet av deg når de vokser opp, koster deg en del penger, risikoen for å sitte igjen med valper til langt over 8 uker..... Nei takk. Selv ikke for 33 000 eller mer (3000 pr valp, 11 valper i kullet, f.eks)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har kennelnavn aldri vært noe kvalitetsstempel, tegn på seriøsitet eller på andre måter noe som gjør at en kan gå god for oppdrettet.

Og filosofien som lå bak dette kullet, det finner en da lett blant de som driver renraset oppdrett også.

Det er faktisk ikke altfor mange som har gjennomtenkte kull, hvor begge foreldredyr er gransket mest mulig, hvor mer enn minstekravene er oppnådd, hvor en leter etter en hannhund som oppfyller tispas feil (og ikke bare er godkjent og bor i nærheten), hvor en har konkrete mål for denne generasjonen og tenker aktuelle partnere for de ufødte valpene, også videre - det er mye spontan og slumpete avl, spør du meg.

Ja, det er mange dyktige og gjennomtenkte oppdrettere, men de utgjør sjelden majoriteten av det som registreres av hunder i NKK.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg kunne godt tenkt meg å hatt et kull for moro skyld. Har ingen ambisjoner om å bli en stor oppdretter, men å ha et kull hadde vært moro. Følge utviklingen til valpene.. spennende. OM hunden er god nok helsemessig, atferdsmessig og eksteriørmessig, og kullet kommer rasen tilgode. Det gjenstår å se..

poenget er: man trenger ikke alltid ha kennelnavn for å være noenlunde oppdatert i hue. De trådstarter nevner rister jeg oppgitt på hodet av, men altså...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, hadde jo vært trivelig å ha en håndfull dunballer hjemme! Hadde jo vært koselig, det :P Men hadde det vært like enkelt å få frem gode, velfungerende valper og finne dyktige hjem til dem, som å gå ut med søpla, vel, da hadde det ikke vært noe problem. Bring it on! Kjekt å ha så mange søtnoser kravlende rundt. Og jada, jeg hadde ikke giddet å forsikre eller vaksinere, da hadde jeg jo tjent mindre! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen tvil om at det er mye rart der ute, kennelnavn eller ikke.

Jeg ble litt sjokka da jeg kom i prat med ei dame med en storpuddel på utstilling forrige helg. Etter litt småprat fortalte hun at hun var oppdretter, og at hun hadde solgt mange kull her i byen - men ingen av kjøperne var interessert i utstilling (og det var like greit for de fleste i det siste kullet "så jo nesten ikke ut som pudler" :lol: ). Greit nok at valpekjøperne ikke var utstillingsinteresserte, men hun kunne fortelle at det var ikke hun heller. Nei, dette var faktisk hennes første utstilling! Da det var på tide med gruppabedømmelser spurte hun meg hvilken gruppe hun skulle i, for det hadde hun ikke peiling på. Det siste hun sa før hun gikk var at dette ble første og siste utstilling for henne, "noe så kjedelig"... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg vært ute etter penger så hadde jeg lett kunne tjent meg noen kroner på hannhunden min..

Har fått flere henvendelser hvor folk vil låne han, bare for at han har "riktig farge". Den ene tispa det var snakk om oppdaget jeg faktisk at var halvsøsteren hans og da...

Det at han er for stor ifølge standarden, har HD grad E med forkalkninger, Patella luksasjon, og har sterk bilyd på hjertet er visst ikke så nøye så lenge han har riktig farge. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg vært ute etter penger så hadde jeg lett kunne tjent meg noen kroner på hannhunden min..

Har fått flere henvendelser hvor folk vil låne han, bare for at han har "riktig farge". Den ene tispa det var snakk om oppdaget jeg faktisk at var halvsøsteren hans og da...

Det at han er for stor ifølge standarden, har HD grad E med forkalkninger, Patella luksasjon, og har sterk bilyd på hjertet er visst ikke så nøye så lenge han har riktig farge. :rolleyes:

bah, slikt er jo bare småtteri med tanke på at han har fin farge, må forstå :rolleyes::lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, fikk jo mange spørsmål om valper på buffy også... Total feil fra standard, hjertefeil, mageproblemer, allergi, overbitt you name it, telte ikke. Hu ble sterilisert 2 år gammel, enkelt og greit. :P

Uff, steriliserte du henne? Det var kjedelig. Jeg har nemlig en søt, døv bulldog her. Vi kunne delt på et morokull! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, steriliserte du henne? Det var kjedelig. Jeg har nemlig en søt, døv bulldog her. Vi kunne delt på et morokull! :P

Ja, fillern det var synd! Greit nok, nå er Buffy død for snart 3 år siden da men.. Og desverre er Bridie er sterilisert også, hu har jo BARE HD, ellers kunne jeg jo brukt hu... Fillern

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, jeg må bare le. Ikke at det er morsomt med slike fullstendig ugjennomtenkte kull, men det at folk ikke tenker lenger enn sin egen nese er jo så tragisk at det er til å le av.

Jeg ser ikke for meg at jeg kommer til å avle på Roya. Men jeg utelukker det ikke totalt, det kommer an på hvordan hun, kullsøsken og eldre og yngre helsøsken utvikler seg(det er 3 kull fra samme foreldrepar). Om jeg skulle avle på henne, ville det bli enten med ren rottweiler, eller med en rottweiler/dobermannblanding, altså ville valpene bli enten 50/50 av hver rase, eller 75%rottis og 25%dober, da jeg personlig liker 'rottislynnet' bedre. :whistle: Dette da fordi jeg synes denne kombinasjonen av de to flotte rasene er kjempefin, du får en hund som har litt av dobermannens elegante utseende, men likevel rottweilerens trygghet og 'tøffhet' i lynnet. Og samtidig ikke så spinkel som dobermannen, og også litt mer 'aktiv/leken/hyper' enn rottweileren er. :)

Du får det beste fra to raser, hvis du vet hvem du skal kombinere. ;) Og jeg vet at mange ikke liker å mixe raser, men jeg er veldig glad for at noen gjør det, for ellers hadde ikke jeg hatt så fin hund i dag. :P Jeg ville ikke ha ren rottweiler, de er for kraftige i hodet og for 'tunge' i kroppen for meg, dobermann prøvde jeg, og ga opp med den ene, ville ikke ha sånn glefseting mer. :P Har jo skjønt at den var noe for seg selv, men. Så 'Rottmann' ble en perfekt løsning for meg. :P

Og det er da grunnen til at jeg ikke utelukker å avle på Roya en gang i framtiden, dersom alt er bra med søsken, og oppdretter godkjenner det, og jeg har økonomi og tid til det. :) Men, er langt ute i framtiden ennå, hun er jo bare 10 mnd, så, time will show! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får det beste fra to raser, hvis du vet hvem du skal kombinere. :whistle:

Man kan vel ikke garantere at et blandingskull gir det beste fra begge raser ? Da hadde det jo vært svært så enkelt å forutsi i detalj hvordan hver blanding blir og ikke fullt så mange "håpløse" til omplassering feks ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må vi ikke glemme att de fleste hunderaser som er i dag faktisk er opphav fra to forskjellige (eller flere) raser for å få frem de beste kvalitetene folk ville ha i en hund :icon_redface: Kan bare ta ett eks. Nova Scotia Duck Tolling Retriever, eller Toller som vi fleste kaller det. Dette er en blanding mellom Tolling Red Decoy Dog og Retrievere, Spaniel, små spisshunder og gjeterhunder. Rasen er "rellativt ny" og anerkjent som N.S.D.T.R i 1945. Dette er i dag en "ren" rase som vi alle kaller det. Krysset av de forskjellige hunderasene for å få frem de beste egenskaper for å få til en utmerket apporterende fuglehund og familiehund. En Golden Retriever er kommet frem av å krysse en lyspelset retriever med en nå utdødd rase som het tweed water spaniel. Å vips, så kom Golden Retriever som i dag ansees for å være familiehund nr. 1 ;)

Så har vi da f.eks. rasen Portugisisk Pointer som er så gammel, å har holdt seg så uforandret utseendemessig i så mange hundre år at ingen er helt sikre på dens opphav. Det samme ser vi med Norsk Elghund Grå som er norges nasjonalhund.

MEN! Dette er da snakk om kontrollert og seriøs avl for å få de beste egenskaper fra to eller flere raser frem til en rase! Godt jakt og lynne på en hund ble prioritert fremfor dens utseende før i tiden, så lenge den var lett å trene å jaktet godt for folket ble den sett på som en utmerket hund. Den brakte mat på bordet. (å når jeg snakker om før i tid er det snakk om FØR I TID ;) )

En blandingshund i dag kan være en utmerket blanding av to raser av samme sort om den brukes rett, men å avle på det?? Nei. En oppdretter som kan kalle seg oppdretter driver seriøst, lurer ikke folk, å avler ikke i hytt å pine. En god oppdretter har dokumenter og stamtavler på sine hunder som kan si at dette er god avl. Om en hundrase blir godkjent som ren rase så har den vær ren rase i lange tider.

Å avle bare for at en har lyst til det, eller bare for moro er litt i drøyeste laget. Så useriøst som det går an å få det mener jeg. Å på toppen av det hele krever folk 3-4000 kr for en blandingshund???? ;):P Ufattelig!

Klart det er koselig med små nøst, takk, jeg vet hva det vil si å ha huset fult av lekne valper, å det finnes ikke noe som gleder mer enn en haug med små valper komme løpende mot en når en har vært ute å en kommer inn å roper etter dem :P Men å planlegge å avle på en blandingshund bare for moro??? Jaja, de om det, hadde ikke vært meg. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan vel ikke garantere at et blandingskull gir det beste fra begge raser ? Da hadde det jo vært svært så enkelt å forutsi i detalj hvordan hver blanding blir og ikke fullt så mange "håpløse" til omplassering feks ?

Selvfølgelig ikke, men du kan jo heller ikke garantere at du får det beste fra begge foreldrene om du parer to fra samme rase heller? 'Rottmann' er jo blitt en meget populær blanding, og jeg kan ikke se hvorfor man ikke skal avle videre på den typen om man mener at dette er riktig, i samråd med oppdretter, og evt andre man kan konsultere i forhold til lynne, helse osv. Når man vet hvem foreldrene er, har stamtavle på disse, og ikke minst har 3 kull fra samme foreldrepar så man har mye sammenligningsgrunnlag, så ser jeg ikke helt problemet.

Men uansett, det er svært lite sannsynlig at jeg kommer til å avle på Roya, eller noen annen hund jeg har, dette blir hvis og om og kanskje hvis om atte.... Det er ikke noe jeg skal ta stilling til nå.

Mix mellom rottweiler og dobermann er jo heller ikke det verste, da man har mye like bruksområder på dem. De vil jo da ha mye av de samme egenskapene, så du får ikke de største overraskelsene i et kull. Er verre med f.eks vorsteher og border collie, da aner du jo ikke om du får en hund med gjeterinstinkt, eller jaktinstinkt. Eller begge deler, eller ingen av delene. Iallefall føler jeg det slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med deg der, en har aldri garanti for at to av samme rase blir en heldig avl heller. Her kommer du også med at det er i en tid blitt avlet på dobberman og rottweiler for å få frem en type hund som har med seg de beste egenskapene fra begge rasearter. Dette er to raser som er opprinnelig av samme type, de er gjetere og vakthunder. Også eksteriørmessig er de like i farger, men kroppsbyggingen er to vilt forskjellige. Om dette viser seg å bli en heldig blanding, at folk etterspør den, at det blir avlet på den å at den holder seg til det den forventes å være så kan det godt hende at den om 30-40 år blir godkjent som ren rase med navnet Rottman f.eks.

Det er bare ett ekselmpel på hvordan en ren rase blir til.

Men nok en gang så sier jeg at det må være snakk om seriøs og kontrollert avl for å "skape" en ny og bra rasehund som folket vil ha. Å utvikle en ny rase tar tid, å det er bare en brøkdel som "seirer".

Men å parre en papillon med en irsk ulvehund (ikke for å overdrive altså :) ) bare for å en irsk ulvehund med papillonører eller en papillon med den irske ulvehundsnuten blir jo da litt feil :) Det blir som å krysse en bjørn med en elg for å få bjørn med gevir liksom, det blir ikke helt riktig :) En må bruke hodet, vite en masse om rasene gemyttmessig å sånn før en begir seg ut på en slik ferd.

Hva andre folk gjør er opp til dem, men det blir tullete når folk avler i hytt å pine på blandingshunder eller raser av forskjellige slag bare for å avle å for å tjene penger, å ikke ha den ringeste anelse om hva de avler på. DET er umoralsk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er fullstendig enig i alt du sier, Elida. Å bare avle for å avle, det er fullstendig unødvendig, umoralsk og ikke minst ugunstig for hundene. Det er jo også derfor jeg sier at jeg ikke ser på det som noe jeg skal gjøre enda, men heller ikke utelukker det. Det er tross alt noen år til enda uansett, og kan godt hende jeg finner ut at jeg absolutt IKKE skal bruke Roya i avl før det.

Mennesker som skal avle på hunder(og for den del andre dyr), må tenke på hundenes beste, ikke sitt eget beste, og de må ha gode kunnskaper om hva de gjør, og hvorfor.

Finnes jo mange som avler på rasehunden sin med en annen hund av samme rase, uten å ha peiling på eksteriør, sykdommer eller andre viktige aspekter ved avl. Noen tenker ikke engang på gemytt. Ser jo alle annonsene på finn.no, forverter og avl, der folk søker etter en hannhund til tispa si, eller en tispe til hannhunden. Tror ikke alle disse kan være seriøse oppdrettere med tanke på rasen. Mange er sikkert, men ikke alle...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finn.no ja, der ser en ofte f.eks "Nyyyydelige, renrasede Bichon Frisè valper, selges uregistrerte..."......bare overskriften får meg mistenksom :):) De kan ha ett perfekt ekteriør, mens de som avlet det ikke har den reneste anelse om hvordan historien til foreldrene er å hva som følger med av sykdommer etc. Er liksom ikke så viktig, for det er jo ren rase liksom. De ser jo likedan ut :D Likevel er det faktisk de som kjøper disse valpene for 10-12 000 kr, bare for at det er en motehund. I verste fall kan de ende opp med en hund som er ett mareritt.

Derimot kan man også finne oppdrettere som faktisk reklamerer med gode foreldre og skriver f.eks "Far: NUCH NJCH Ciko og mor: NJCH Troya" Disse har jeg tro på er litt mer seriøse, ikke alle vet hva NJCH og NUCH er, men i og med at de skriver dette i annonsen så har de mest sannsynlig også dokumenter på det.

Jeg er kritisk til oppdrett, men ikke sneversynt. Så lenge det gjøres på riktig måte er det ikke noe galt i det. Men det krever erfaring å god innsikt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig ikke, men du kan jo heller ikke garantere at du får det beste fra begge foreldrene om du parer to fra samme rase heller? 'Rottmann' er jo blitt en meget populær blanding, og jeg kan ikke se hvorfor man ikke skal avle videre på den typen om man mener at dette er riktig, i samråd med oppdretter, og evt andre man kan konsultere i forhold til lynne, helse osv. Når man vet hvem foreldrene er, har stamtavle på disse, og ikke minst har 3 kull fra samme foreldrepar så man har mye sammenligningsgrunnlag, så ser jeg ikke helt problemet.

Det er jo nettopp derfor en seriøs oppdretter aldri parrer to hunder, den parrer linjer. En seriøs og dyktig oppdretter vet hva som ligger bak avlsdyrene, og velger avlsdyr fordi en ønsker å forene bakgrunnen, og tror det vil gi noe som er bedre enn foreldredyrene. Skal du parre en hund, må du se på avlsdyrene, deres søsken, deres tidligere avkom, deres foreldre, deres tanter og onkler, halvsøsken, besteforeldre, også videre.

Jeg er veldig spent på hvordan rottmann-bevegelsen tenker å holde oversikt over alle dyrene, for å kunne få denne granskningen av linjer i sitt oppdrett. Vi som driver med renrasede hunder bruker veldig mye DogWeb for å sjekke HD og AD, for eksempel - jeg formoder det er to faktorer som inngår i helse på rottmann også. Hvordan skal en klare å få en oversikt over hvilke hunder som har hvilken diagnose, når det ikke registreres i noe registrer? For det skal vel ikke være renraset dobermann som parres med renraset rottweiler hver gang - er målet å få en egen rase, er det blant annet krav til å kunne dokumentere en rekke generasjoner av samme "prosent". For rottmann er ikke den første "rasen" noen ønsker å konstruere, og det vil ta mer enn 30-40 år - det er raser som er eldre, og enda ikke anerkjent.

Mix mellom rottweiler og dobermann er jo heller ikke det verste, da man har mye like bruksområder på dem. De vil jo da ha mye av de samme egenskapene, så du får ikke de største overraskelsene i et kull. Er verre med f.eks vorsteher og border collie, da aner du jo ikke om du får en hund med gjeterinstinkt, eller jaktinstinkt. Eller begge deler, eller ingen av delene. Iallefall føler jeg det slik.

Jeg ser ikke helt forskjellen, jeg, hvis vi tar utgangspunkt i at det er oppdrettere som vet hva de holder på med - og er målet å skape en ny rase, bør det være dyktige genetikere og kynologer som holder på med det, og ikke slumpoppdrettere.

Hvis noen ønsker å lage en rase med kombinerte egenskaper, hvorfor er det verre enn å blande to raser som har så mye felles som rottweiler og dobermann?

Og du, overraskelser i valpekassa får en også i renraset oppdrett. Ring fem-seks store oppdrettere på rottweiler, så er jeg sikker på at de kan fortelle deg at ikke alle kull blir homogene verken mentalt, fysisk, psykisk, eksteriørt eller på sunnhet.

Enig med deg der, en har aldri garanti for at to av samme rase blir en heldig avl heller. Her kommer du også med at det er i en tid blitt avlet på dobberman og rottweiler for å få frem en type hund som har med seg de beste egenskapene fra begge rasearter. Dette er to raser som er opprinnelig av samme type, de er gjetere og vakthunder. Også eksteriørmessig er de like i farger, men kroppsbyggingen er to vilt forskjellige. Om dette viser seg å bli en heldig blanding, at folk etterspør den, at det blir avlet på den å at den holder seg til det den forventes å være så kan det godt hende at den om 30-40 år blir godkjent som ren rase med navnet Rottman f.eks.

Det er bare ett ekselmpel på hvordan en ren rase blir til.

Ta en prat med de her inne som har zwetsana bolonka, så kan de fortelle deg at det ikke er så enkelt, og at det nok tar mer enn 30-40 år å få anerkjent en rase.

Snakk med de som har dansk-svensk gårdshund, som først i sommer fikk lov til å motta CACIB på internasjonale utstillinger - altså var blitt anerkjent av FCI, enda rasen er gammel som bare det.

Jeg mener ikke å være en downer, men det kan være greit med en reality check av og til.

Men nok en gang så sier jeg at det må være snakk om seriøs og kontrollert avl for å "skape" en ny og bra rasehund som folket vil ha. Å utvikle en ny rase tar tid, å det er bare en brøkdel som "seirer".

Hva andre folk gjør er opp til dem, men det blir tullete når folk avler i hytt å pine på blandingshunder eller raser av forskjellige slag bare for å avle å for å tjene penger, å ikke ha den ringeste anelse om hva de avler på. DET er umoralsk...

Men hvem skal bestemme, hvem skal avgjøre at det er seriøst og kontrollert? Hvem skal få definere målet for raseutviklingen? Når en innenfor renrasede miljøer er uenig om hvordan rasen skal se ut, hvordan skal dere klare det på vei mot en ny rase? Hvem skal få si at det er seriøst og det er avl i hytt og pine?

Men å parre en papillon med en irsk ulvehund (ikke for å overdrive altså :D ) bare for å en irsk ulvehund med papillonører eller en papillon med den irske ulvehundsnuten blir jo da litt feil :) Det blir som å krysse en bjørn med en elg for å få bjørn med gevir liksom, det blir ikke helt riktig :) En må bruke hodet, vite en masse om rasene gemyttmessig å sånn før en begir seg ut på en slik ferd.

Hvorfor det?

Hvis noen ønsker en slik rase, hvis det er et marked, hva er da galt med dette? Hvis jeg parrer min shih tzu med min berner, fordi jeg ønsker å få fram en liten, bamsete rase, hvorfor er det galere enn for eksempel rottmann?

Så må jeg vel avslutte med å si at jeg synes det er mange utopier ute og går, når folk vil skape nye raser. Denne Gude-/Frankenstein-leken, hvor en tror en ny rase kan skapes på noen tiår, gjør meg litt trist. Det er allerede så mye dårlig oppdrett på renrasede hunder, hvorfor ikke fokusere på å forbedre og videreføre de 400+ rasene som allerede finnes? For jeg tror ikke noen av de av oss her på Doggis innehar den kompetansen det kreves for å skape en helt ny rase (jeg tror ikke den samlede kunnskapen her inne er nok en gang), og strengt tatt ser jeg ikke behovet heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...