Gå til innhold
Hundesonen.no

Veien fra løpetid til valper..


Guest Jonna

Recommended Posts

  • Svar 490
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Blaze fikk morkakeløsning igjen. Denne gangen av en litt mer alvorlig grad enn sist. Det var lite tegn utvendig, men ettersom det ikke var noen rier så ble det bestemt snitt igjen.

Ene valpen var i morkaken som var løsnet, en veldig liten tispe. Den døde desverre.

Nr.2 var en hannhund vi ikke fikk til å puste, og døde den også.

Nr.3, en stor hannhund, er det liv i. Men han har foreløpig ikke diet fra Blaze. Har ikke nok krefter. Kommer til å fortsette i natt med ham og Blaze. og håper han overlever natten.

Blaze blør mye enda og taklet ikke narkosen noe bra denne gangen. Hun har veldig lav kroppstemperatur...

Jeg har døpt ham "Breaking Dawn", så får vi håpe han faktisk får se dagslys når solen står opp.

Skrevet

Sier det her og.. Vi krysser fingrene for at lille pipedyret overlever natta, og at Blaze får igjen varmen så hun kan konsentrere seg om å heles. Lykke til, jeg håper dere får en god natt alle tre.. :lol:

Skrevet

Nei å nei så trist, Jeanette! Her krysses det som krysses kan for at både Blaze og den lille krabaten skal komme seg raskt! :lol:

Skrevet

Huffda, så trist med de 2 døde valpene. :lol:

Håper den gjenlevende valpen begynner å die, og klarer seg, så Blaze slipper å miste alle valpene sine.

Fingrer og tær krysses her også, både for valpen og for Blaze. :lol:

Lykke til med mor og barn!

Skrevet

Huff da.. SÅNNE nyheter vil vi jo ikke ha, da..

Håper det nå begynner å se lysere ut for Blaze og både hun og lillegutt kvikner til snart.

Lykke til!

Susanne

Skrevet

Valpen døde desverre for litt siden, han klarte ikke suge eller svelge ordenlig den melken som kom inn i munnen hans.

Blaze har det ikke bra heller, jeg sliter med å holde oppe kroppstempraturene hennes, så nå er det henne vi må krysse fingrene litt for.

Skrevet

Æsj, dette med narkose som er til så stor hjelp, kan også være noe ordentlig dritt. Det er så synd at naturen ikke har hørt om rettferdighet, for dette fortjente dere sannelig ikke. Krysser fingre, tær etc for lille Blaze, og du må jo være dødssliten nå Jeanette.

Skrevet

Veldig leit å høre dette. Har du varmelaken eller noe sånt til Blaze ? Evt varmeflasker som kan hjelpe henne med å holde varmen. Hun kunne kanskje trenge blodoverføring også - om det er behov, kan sikkert Babs stille opp som donor her (hennes halvbror har vært brukt til det flere ganger i Sverige). Det er heldigvis sånn at hunder ikke har ulike blodtyper har jeg skjønt, så...

Lykke til og bare ring om det er noe du trenger hjelp til !

Skrevet

Så veldig trist! Jeg la meg med en vond følelse, men så ikke for meg at det kunne gå så galt. Jeg krysser fingre og tær for at Blaze er sterk og reiser seg av dette.

*klem*

Guest Belgerpia
Skrevet
Valpen døde desverre for litt siden, han klarte ikke suge eller svelge ordenlig den melken som kom inn i munnen hans.

Blaze har det ikke bra heller, jeg sliter med å holde oppe kroppstempraturene hennes, så nå er det henne vi må krysse fingrene litt for.

Dette er fryktelig fryktelig leit :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...