Å tilegne dyrene menneskelige egenskaper

[ella.sh]

Etter en lang diskusjon med min samboer tenkte jeg å spørre dere her inne; tilegner dere dyrene deres menneskelige egenskaper? Vår diskusjon dreide seg forresten om hvorvidt Knerten visste at det var lørdag eller ikke. Selvfølgelig vet han ikke det, men jeg liker å tenke at han også nyter lørdagskvelder med litt ekstra god mat og kanskje ett tyggebein

[Kristiin]

ehm, jeg tror kjenerelt i ikke bikkja vår gjør det , men jeg tror noen hunder vet det er helg og lang tur i skogen,når de ikke hører eier stå opp tidlig for å gå på jobb ja!

[Huldra]

Haha! Selvsagt gjør jeg det! Men mest på sånne "tulle-ting", som at hun har "kompiser" og "lekekamerater/venninner", kanskje er "sjalu" eller "lei seg" når jeg går på tur med Aynï uten å ta med Tulla. Eller at det er KLART de må få noe godt når jeg koser meg med popcorn foran TV'n en lørdag (eller tirsdag).

Men er det snakk om mer alvorlige ting, som trening eller kanskje vanskelig atferd, så prøver jeg å tenke på de som dyr, og jeg prøver å forstå hvordan jeg kan hjelpe de å skjønne hva jeg vil de skal gjøre. Jeg tenker ikke at "nå er hun vrang" (selv om det er sinnsykt vanskelig noen ganger), eller "dette kan hun egentlig, hun gjør det for å teste lederskapet", eller "hun får dårlige vibber fra den andre hunden", eller "hun skammer seg".

[Djervekvinnen]

Ja jeg bruker ofte menneskelige følser på å forklare en hunds sinstemmning. Samboer er ganske uenig der, og mener at hunder ikke kan være/føle skuffelse, være trist, deprimert, føle savn, er sjalu osv, mens jeg mener at hundene viser en tilsvarende følelse, men at det er vi menneker som har satt et spesiellt ord på det, og derfor bruker jeg det også på hund, og jeg føler at jeg ikke menneske gjør hunden for det.

At hunder vet hvilken dag det er osv, tviler jeg på Men det er jo ganske godt å tenke slik egentlig. Det gjør det ekstra koselig med å ha hund. At man føler at hunden er enda mer som et familiemedlem. Syns ihverfall jeg.

[Tyson]

Kommer helt anpå hvilket hundehold jeg har.

De to jeg har nå er nok mer intelligente enn det jeg mistenker dem for å være, mens min første hund nok ikke var så observant som jeg inbilte meg. Hun var mer menneske enn hund for meg

Men jeg tror nok at hunder har følelser, og at de er eksperter til å lese sine eiere.

[Ingvild]

Haha! Selvsagt gjør jeg det! Men mest på sånne "tulle-ting", som at hun har "kompiser" og "lekekamerater/venninner", kanskje er "sjalu" eller "lei seg" når jeg går på tur med Aynï uten å ta med Tulla. Eller at det er KLART de må få noe godt når jeg koser meg med popcorn foran TV'n en lørdag (eller tirsdag).

Men er det snakk om mer alvorlige ting, som trening eller kanskje vanskelig atferd, så prøver jeg å tenke på de som dyr, og jeg prøver å forstå hvordan jeg kan hjelpe de å skjønne hva jeg vil de skal gjøre. Jeg tenker ikke at "nå er hun vrang" (selv om det er sinnsykt vanskelig noen ganger), eller "dette kan hun egentlig, hun gjør det for å teste lederskapet", eller "hun får dårlige vibber fra den andre hunden", eller "hun skammer seg".

Samme her. Jeg kan gjerne finne på å si "du, når du røyter så mye som du faktisk gjør, så burde du faktisk hjelpe oss med å støvsuge innimellom" eller "du gleder deg vel til du skal på hundetreff seinere i dag?" til Tinka, men det blir liksom med det. Om det dukker opp problematferd, eller bare generelt i treningssammenheng (eller når noen stiller meg spørsmål type "hvorfor tror du at hun bjeffer når hun ser syklister på åkeren?" ("hun skjønner da at det ikke er lov, så hun må si ifra til dem" )), så gir jeg henne aldri menneskelige egenskaper, men ser henne bare som det hun faktisk er - en hund. Selv om det innimellom kan være fristende å se henne som menneske av og til.

[:)Kine]

Hehehe.. Ja, vi pleier å gjøre det. Særlig samboern pleier ofte å late som han har en samtale med hunden, og da også svare for hunden med tullestemme. Og når Boris bare ser ut i lufta pleier han å spørre: Har du et spørsmål?

Vi later også som om han er skikkelig "nerd" (menneskenerd altså) Fordi han sliter litt med allergier, og er klønete rundt damene.. Vi har også funnet ut at når han bjeffer så sier han egentlig MOPS! For han tror alle hunder er mopser.. Men det bare høres ut som VOFF fordi han lesber( er det sånn det skrives?) Altså: MOPSFFF!

Jeg er bare glad for at samboeren er like gal som meg..

[Huldra]

Hehehe.. Ja, vi pleier å gjøre det. Særlig samboern pleier ofte å late som han har en samtale med hunden, og da også svare for hunden med tullestemme. Og når Boris bare ser ut i lufta pleier han å spørre: Har du et spørsmål?

Vi later også som om han er skikkelig "nerd" (menneskenerd altså) Fordi han sliter litt med allergier, og er klønete rundt damene.. Vi har også funnet ut at når han bjeffer så sier han egentlig MOPS! For han tror alle hunder er mopser.. Men det bare høres ut som VOFF fordi han lesber( er det sånn det skrives?) Altså: MOPSFFF!

Jeg er bare glad for at samboeren er like gal som meg..

Hahaha! "Har du et spørsmål?" ja, den var jammen god! Skal begynne å spørre hundene mine om det samme når de blir fjern i blikket.

[SusanneL]

Selvsagt! Jeg sier stadig vekk til mine: "Hvis dere ikke veit hvor vi skal gå - så gi f... i å trekk i båndene!"

Og selvsagt forstår de det meste som blir sagt - "Åh, er du sulten - vil du ha mat?" (Og de hopper og logrer for å svare JA - absolutt forskjellig fra når man spør om de skal til veterinæren, eller annet "slemt")..

Osv, osv.

Jeg tror dog ikke de lider nevneverdig av at jeg går og prater med dem hjemme heller...

Susanne

[mixmaster]

Ja jeg bruker ofte menneskelige følser på å forklare en hunds sinstemmning. Samboer er ganske uenig der, og mener at hunder ikke kan være/føle skuffelse, være trist, deprimert, føle savn, er sjalu osv, mens jeg mener at hundene viser en tilsvarende følelse, men at det er vi menneker som har satt et spesiellt ord på det, og derfor bruker jeg det også på hund, og jeg føler at jeg ikke menneske gjør hunden for det.

At hunder vet hvilken dag det er osv, tviler jeg på Men det er jo ganske godt å tenke slik egentlig. Det gjør det ekstra koselig med å ha hund. At man føler at hunden er enda mer som et familiemedlem. Syns ihverfall jeg.

Jeg tror hunder har følelser, kanskje ikke alle følelsene som vi har, da men. Jeg er nesten sikker på at de kan føle f.eks. savn. De kan også bli deprimerte og sjalu. Jeg har lest at det var en hund som ble sjalu når familien fikk en baby. Den mistet tilliten til eierene, ble agressiv og deprimert. Det er det jo tror, da.

Og så til det vi egentlig skulle diskutere her:

Jeg pleier og snakke til hunden min med "baby"-stemme. Men tror ikke at han blir så veldig menneskeliggjort.

Men hva synes dere om klær til hunden, da?

[Raksha]

Jeg skavler i vei til bikkja, vet ikke om det menneskelig gjør henne så fryktelig i grunn, er vel mer at jeg ikke har noen andre å prate med her hjemme, og det er kjedelig å bare prate med seg selv. Når hun sitter å titter på meg, og "ber" om noe, så får hun somregel spørsmålet : "Ka du lure på?" Hun er skrekkelig dårlig til å svare på slike ting da.

[ToneS]

Snakker med hunden rett som det er jeg.. Spør spørsmål, og svarer selv på de.. Hvis hun logrer og lignende svarer hun "ja", hvis hun bare stirrer ut i lufta er det "tror du jeg er dum eller?" Haha..

[henrikke]

Gjør vi ikke alle det? Rett og slett??

[ella.sh]

Men hva synes dere om klær til hunden, da?

Her er det hvertfall for meg et stort skille mellom klær som jeg synes er søte eller kule, og klær Knerten faktisk har nytte av... Liten chi fryser grusomt om vinteren og får da ha på seg en liten ullgenser når vi er ute, selvom det kommer en del kommentarer som "Ååh, se den lille hunden har på seg klær!" Også tror de det er fordi han liker å pynte seg... Men sånn dilldall som caps og sko osv holder jeg meg langt unna. Men mindre Knerten selv kommer og sier han vil ha det en dag

[ella.sh]

Snakker med hunden rett som det er jeg.. Spør spørsmål, og svarer selv på de.. Hvis hun logrer og lignende svarer hun "ja", hvis hun bare stirrer ut i lufta er det "tror du jeg er dum eller?" Haha..

Hehe, jeg gjør det samme. Utrolig deilig å alltid få de svarene jeg vil! Og Knerten er alltid enig med meg

[Caligula]

Jeg menneskeliggjør hundene mine i ett sett, jeg. Men jeg vil også presiserer at det finnes forskjellige former for menneskeliggjøring. Den menneskeliggjøringen jeg har i mitt hundehold er fullstendig ufarlig, og gjør den noe forskjell for hundene mine, er den til gagn for dem. Jeg prater med dem og forteller dem hvor vakre de er, jeg lager tullesanger og synger mens de sitter på fanget mitt. (Til den døve hunden min også forøvrig, jeg legger ham mot brystet og forestiller meg at hun merker en dirring når jeg bruker stemmen.) Er mannen min borte blir jeg fullstendig pratesyk, og da sitter hundene mine og hører på alt fra bemerkninger om en eller annen tulling på tv, og nøyaktig hvorfor han er tulling, til lange utlegninger om fag. Ofte pleier jeg å fortelle dem hva vi skal gjøre ogsåvidere ogsåvidere. ("Hør her, jeg spiser opp middagen nå, og om ca. 15 minutter så stikker vi ut en tur. Høres det greit ut?") Hverdagslig menneskeliggjøring som ikke skader noen, og som er forankret i at jeg faktisk er klar over at når jeg bruker dem som samtalepartnere sitter de der fordi jeg gir dem oppmerksomhet, ikke fordi de har noen interesse av hvor kjedelig og vulgært reality oftest er som genre.

En annen type menneskeliggjøring som er mye farligere er jo den som går på helsa løs hos hunden. Folk som kun vil gi hunden menneskemat fordi den bare skal få "det beste", folk som oppdrar hunden sin i den forstand at hunden skal ha en overmenneskelig evne til å skjønne hva hundetreneren ønsker, og som skjønner hva den blir straffet for når eieren kommer hjem fire timer etter at sofaen ble spist opp. En slik type menneskeliggjøring driver jeg ikke med.

[Tonje]

Må vel si meg enig med de fleste andre her, for jeg snakker utrolig mye med og til hundene mine. Og det må jo høres helt sprøtt ut egentlig,når jeg går på gata og snakker sånn til dem. "Neimen hallooo,vent litt da,no har du båndet under foten igjen", eller "No må du VENT!"(når jeg skal plukke opp å sånn), også selvfølgelig; " nei vi ska herre veien no gutta". Jeg går ofte rundt og småprater med de hjemme og, men jeg vet jo at de ikke forstår meg. Men veldig koselig lell!

[mixmaster]

Her er det hvertfall for meg et stort skille mellom klær som jeg synes er søte eller kule, og klær Knerten faktisk har nytte av... Liten chi fryser grusomt om vinteren og får da ha på seg en liten ullgenser når vi er ute, selvom det kommer en del kommentarer som "Ååh, se den lille hunden har på seg klær!" Også tror de det er fordi han liker å pynte seg... Men sånn dilldall som caps og sko osv holder jeg meg langt unna. Men mindre Knerten selv kommer og sier han vil ha det en dag

Enig i at sånt "dilldall" som du kaller det er dumt. Men det er jo søtt med t-skjorter eller lignende!

[helenehelgesen]

Det er klart jeg snakker med bikkja. Jeg forklarer ofte hva som skal skje eller spør om spørsmål selv om dyret ikke skjønner bæret.

Innimellom for hun en ekstra brødskive eller noe ved siden av tørrforet fordi jeg synes hun fortjener det Egentlig veldig dumt av meg for hunder har ikke noe forhold til mat.

Griseøre på lørdag er en selvfølge

[Inustaff]

Okei,ingen fasit fra meg,men mine tanker og meninger om dette her emnet.

Jeg er en av dem som synes det er rart at vi mennesker tar fra hundene mye.

Med det mener jeg at det kan virke som om vi er alene om å ha følelser og tanker.Det tror jeg absolutt ikke vi er alene om.

At hunder har en langt enklere natur,og at de har mer instinkter enn noe annet er det ingen tvil om,men det betyr ikke at de er så enkle at det ikke finnes noe "mennesklig" med dem.

Egentlig vanskelig og forklare.

Vi er mennesker,og vi kaller det menneske.Betyr det at mennesket ikke har noe til felles med dyr eller omvendt?

Ordet menneske er bare et ord,og ordet alene bør ikke skille oss helt tvert fra andre arter,slik som hunden i denne settingen.

NEI,en hund vet ikke at lørdag er lørdag og for mange mennesker(spesielt barn)er en stor dag der man spiser god mat,får godteri og eventuelt tar seg en fyllekule.Barn vet ikke at det er lørdag når de er små,men de lærer det gjennom våre vaner og handlinger.Man lærer barnet hvilken dag det er og hva som er spesielt med den dagen.Det gjelder julaften som bursdag.

Mennesket har stor læreevne og kan lære seg tall,datoer,måneder og år,og vil derfor få greie på når Julaften,ens egen fødselsdag o.l er. Det kan ikke hunden.Hunden slik jeg har opplevd den opererer med sin indre klokke.

Overasskende enkelt var det for meg å se når det var kort tid til mine foreldre skulle komme hjem,eller BURDTE ha kommet hjem.Om de tok en tur i butikken så bommet hunden på sin iver,men likevel var det snakk om minutter..og derfor var hunden fortsatt gira og sikker på sin sak.

Noen sier hunden sanser sine på lang avstand,men jeg tror vel heller at hunden med sin klokke vet når det kommer.

Som feks denne historien forteller oss

så har hunden en klokke.

Ellers hadde den ikke kunnet komme til jernbanen hver dag på samme tid,og om den ikke hadde forventninger så kunne den ikke ha ventet i timesvis på eieren sin.

En forventning over at når klokken er det og det så skjer det.

Derfor har jeg ikke rutiner på mine hunder.Jeg tror det fører til stress.Jeg kunne merke i perioder jeg hadde rutiner at hundene hadde foventninger.

Ja hvordan skal jeg beskrive hva hunden gjør,og hva jeg mener uten å bruke vårt menneskelige ord"forventninger"?

Det er forventninger.En hund kan ha det på lik linje som oss.Vi er ikke alene om alt.

Jeg vet hunder har evne til å føle skuffelse, sjalusi ,depresjon,selv om det ikke er nøyaktig likt våres følelser.

Våre følelser er nok langt vanskeligere,fordi vi er mer kompliserte.

Forskjellen ligger vel i at dyret ikke vet hva det føler og kan ressonnere med at "Det må jeg ikke føle ,eller det var dumt av meg og være sjalu på den hunden vi møtte idag det er jo jeg som er mors gutt/jente"

En annen ting er at det er veldig vanskelig å beskrive en hund dersom man ike kan bruke ord og betegnelser som vi har skapt for ulike ting.

Feks når en hund er aggressiv og sint,så kaller vi det aggressiv fordi dette er vår betegnelse på denne adferden.

Det samme gjelder nervøs eller usikker.Dette er noeenkelte av oss mennesker kan kjenne på..og det har selvsagt hunder også mulighet til å kjenne på.Desverre.For som nevnt har ikke de mulighet til å tenke "Den mannen er sikkert ikke farlig,det er bare meg som er paranoid.Hvis jeg bare overser ham og later som om jeg er opptatt så bryr nok ikke han seg heller."*

"Jeg må skjerpe meg,jeg lider av å tenke slik..jeg må tenke positivt"Slik tenker nok ikke hunden.

Slik kan egentlig ikke hunder tenke,for da hadde det ikke vært stress for enkelte med problemhunder som er nervøse eller aggresive.Det er synd at hundene har deler av "mennesklighet" men ikke er avanserte nok til å takle det selv.

Det ligger tykkt utenpå mange ganger.Hunden vet ikke at den er sjalu,eller usikker.Den sitter med en følelse den ikke liker og handler utifra det.

Poenget er.Jeg tror vi er alene om å tilegne oss kunnskaper om hva vi måtte ønske,og ressonere over all verdens greier..slik at vi enten lager livet enklere for oss selv eller verre.Vi har evne og vilje til å pønske på ting,gode som onde.Vi er avanserte.

Ingen annen skapning har vist at de kan så mye som oss,for da hadde de vært på vårt nivå.Likevel mener jeg at enkelte dyr har fragmenter av det samme vi har,men ikke alle har det som skal til for å sette ting sammen.

Det er kanskje like greit,for jeg hadde ikkie orket hunder som gikk i organisert krig med hverandre,var smålige med dumme nabokrangler,hadde ektesjkapsintriger og i det hele tatt.

Jeg tror nok mange dyr har det bedre enn oss,fordi de slipper unna våre bekymringer.

Alt i alt vet jeg selvfølgelig at hunder er dyr,men jeg ser som sagt disse små bitene av "mennesklighet".

Dem deler vi også med andre dyr i større eller mindre grad.

[ella.sh]

.

Som feks denne historien forteller oss

så har hunden en klokke.

Ellers hadde den ikke kunnet komme til jernbanen hver dag på samme tid,og om den ikke hadde forventninger så kunne den ikke ha ventet i timesvis på eieren sin.

En forventning over at når klokken er det og det så skjer det.

Derfor har jeg ikke rutiner på mine hunder.Jeg tror det fører til stress.Jeg kunne merke i perioder jeg hadde rutiner at hundene hadde foventninger.

Sånt er spennende å se. Det er som du sier; de har en slags innebygd klokke. Merker det godt på Knerten i perioder der det blir mye rutiner. Feks i eksamensperioden der jeg står opp, går turer og legger meg på samme tid hver bidige dag. Da kan han komme ruslende med båndet sitt med en gang jeg er ferdig med lunsjen, fordi han "vet" det er på tide med tur