Gå til innhold
Hundesonen.no

Spise griseøre o.l. uten tilsyn?


C.J

Recommended Posts

nei, jeg tar ikke sjansen på dette... jeg var langt nede i halsen på buffy å henta ut igjen et bein engang, og bridie har jo prøvd å ta sin død av et annet bein... så nei, her få de ikke noe som kan sette seg fast når jeg ikke er i nærheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble faktisk litt skremt her om dagen da valpen spydde opp en lang remse haleknokler. Hadde spist grisehale tidligere på dagen, så hadde det ligget og irritert... Nå gir jeg kun slikt som ikke har bein i seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nei, jeg tar ikke sjansen på dette... jeg var langt nede i halsen på buffy å henta ut igjen et bein engang, og bridie har jo prøvd å ta sin død av et annet bein... så nei, her få de ikke noe som kan sette seg fast når jeg ikke er i nærheten.

Samme her. Aron blir fort for ivrig og tror han har stoor munn. Han pleier å rive av en stor bit fra griseøre og sluke det helt. Så trenger vel ikke å si hvordan det kan gå. Men når han er alene så sover han bare, så ser ikke vitsen uansett :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleide å gi en grisehale, for den vet jeg at hun spiser "riktig" Men Øre eller bein(sånn som er flere lag oksehud) er helt uaktuelt, for hun prøvr å svelga alt for store biter hele.. Er mer enn en gang jeg har vært langt nedi halsen for å hente opp noe snusk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, de får aldri tyggeting når de er alene.

Jeg har hatt flere episoder hvor margein har blitt sittende fast over "underdelen" av munnen på min eldste, de har også ved flere anledninger satt fast biter av griseører, vanlige oksehudbein etc i kjeften osv. Så jeg tørr rett og slett ikke gi de tyggeting om ingen følger med de, litt synd å komme hjem til en hund som i timesvis har prøvd å få noe ut av kjeften eller enda verre, en kvalt hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Zorba har aldri satt fast noe, eller noe lignede som har skapt problemer, så han får griseøre når vi ikke er hjem :D

Selv om det ikke har skjedd ennå, betyr ikke det at det ikke kan gå galt vettu :P Mine har heller aldri satt fast noe i halsen, men jeg tar rett og slett ikke sjansen uansett gitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

neinei, men det er jo ikke så mye bein og knokler i ett griseøre å sette fast i halsen da :D
Men så er det ikke bare bein en kan sette fast heller da. Sluker hunden et stort nok stykke griseøre, kan det faktisk sette seg fast (jeg mener her selvfølgelig et stykke hunden har tygget på så det har blitt bløtt, og så tror hunden den klarer å svelge det).
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å grøss nei! For grådige store (og små) bisker er sånt døds-skummelt bokstavelig talt. Nå varierer det nok veldig fra hund til hund. Vår søte flat-tomsing og en av våre tidligere hunder kunne kanskje fått sånt uten oppsyn - tomsingen spiser pent og pyntelig han og svelger aldri noe stort. Lille basenji og alle de andre hundene vi har hatt, har vært slik at dimensjon på eget svelg overvurderes på det groveste. Selv sånne oksehud-ben er skumle. Etter en del gnaging løser de seg opp i digre, sleipe skinn-flak som setter seg fast i halsen og er uhyre vanskelige å fiske ut.. har gjort det noen ganger ja. Margben hadde jeg ikke våget uansett "grådighets-indeks", den der å hekte seg over underkjeven har også vi hatt noen leie episoder med (en gang måtte vi sage det over med baufil, så hardt hadde det kilt seg).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner jo at jeg bekymrer meg altfor lite, for akkurat griseører og tyggebein har jeg vel aldri sett for meg at det blir store problemer med - men så har jeg ikke hatt hunder som har satt fast noen av delene noe sted heller, ikke engang slukhalsene..

Så ja, jeg gir hundene mine griseøre selv om de er uten tilsyn nå og da. Det har ikke vært et problem til nå :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke glupske jenter, men jeg er forsiktig med hva jeg gir. Dem får ikke ekte ben som iblandt kan splintre seg.

Men dem har alltid store pressete ben, som flyttes ut av hunderommet når dem er halveis spist. Da er dem i stuen slik at dem kan gnage når jeg er hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...