Gå til innhold
Hundesonen.no

Spise griseøre o.l. uten tilsyn?


C.J

Recommended Posts

nei, jeg tar ikke sjansen på dette... jeg var langt nede i halsen på buffy å henta ut igjen et bein engang, og bridie har jo prøvd å ta sin død av et annet bein... så nei, her få de ikke noe som kan sette seg fast når jeg ikke er i nærheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble faktisk litt skremt her om dagen da valpen spydde opp en lang remse haleknokler. Hadde spist grisehale tidligere på dagen, så hadde det ligget og irritert... Nå gir jeg kun slikt som ikke har bein i seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nei, jeg tar ikke sjansen på dette... jeg var langt nede i halsen på buffy å henta ut igjen et bein engang, og bridie har jo prøvd å ta sin død av et annet bein... så nei, her få de ikke noe som kan sette seg fast når jeg ikke er i nærheten.

Samme her. Aron blir fort for ivrig og tror han har stoor munn. Han pleier å rive av en stor bit fra griseøre og sluke det helt. Så trenger vel ikke å si hvordan det kan gå. Men når han er alene så sover han bare, så ser ikke vitsen uansett :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleide å gi en grisehale, for den vet jeg at hun spiser "riktig" Men Øre eller bein(sånn som er flere lag oksehud) er helt uaktuelt, for hun prøvr å svelga alt for store biter hele.. Er mer enn en gang jeg har vært langt nedi halsen for å hente opp noe snusk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, de får aldri tyggeting når de er alene.

Jeg har hatt flere episoder hvor margein har blitt sittende fast over "underdelen" av munnen på min eldste, de har også ved flere anledninger satt fast biter av griseører, vanlige oksehudbein etc i kjeften osv. Så jeg tørr rett og slett ikke gi de tyggeting om ingen følger med de, litt synd å komme hjem til en hund som i timesvis har prøvd å få noe ut av kjeften eller enda verre, en kvalt hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Zorba har aldri satt fast noe, eller noe lignede som har skapt problemer, så han får griseøre når vi ikke er hjem :D

Selv om det ikke har skjedd ennå, betyr ikke det at det ikke kan gå galt vettu :P Mine har heller aldri satt fast noe i halsen, men jeg tar rett og slett ikke sjansen uansett gitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

neinei, men det er jo ikke så mye bein og knokler i ett griseøre å sette fast i halsen da :D
Men så er det ikke bare bein en kan sette fast heller da. Sluker hunden et stort nok stykke griseøre, kan det faktisk sette seg fast (jeg mener her selvfølgelig et stykke hunden har tygget på så det har blitt bløtt, og så tror hunden den klarer å svelge det).
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å grøss nei! For grådige store (og små) bisker er sånt døds-skummelt bokstavelig talt. Nå varierer det nok veldig fra hund til hund. Vår søte flat-tomsing og en av våre tidligere hunder kunne kanskje fått sånt uten oppsyn - tomsingen spiser pent og pyntelig han og svelger aldri noe stort. Lille basenji og alle de andre hundene vi har hatt, har vært slik at dimensjon på eget svelg overvurderes på det groveste. Selv sånne oksehud-ben er skumle. Etter en del gnaging løser de seg opp i digre, sleipe skinn-flak som setter seg fast i halsen og er uhyre vanskelige å fiske ut.. har gjort det noen ganger ja. Margben hadde jeg ikke våget uansett "grådighets-indeks", den der å hekte seg over underkjeven har også vi hatt noen leie episoder med (en gang måtte vi sage det over med baufil, så hardt hadde det kilt seg).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner jo at jeg bekymrer meg altfor lite, for akkurat griseører og tyggebein har jeg vel aldri sett for meg at det blir store problemer med - men så har jeg ikke hatt hunder som har satt fast noen av delene noe sted heller, ikke engang slukhalsene..

Så ja, jeg gir hundene mine griseøre selv om de er uten tilsyn nå og da. Det har ikke vært et problem til nå :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke glupske jenter, men jeg er forsiktig med hva jeg gir. Dem får ikke ekte ben som iblandt kan splintre seg.

Men dem har alltid store pressete ben, som flyttes ut av hunderommet når dem er halveis spist. Da er dem i stuen slik at dem kan gnage når jeg er hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det bør du ikke. Gå god for dem. En av eierne der nå er anmeldt av veterinær, for dyremishandling. Etter at en valp på 6 mnd som var på kurs der ble strupt og holdt opp i luften etter kobbelet (Med struphålsbånd) og fikk påført varige skader på luftrør og strupehode.  Fordi den "utagerte" mot andre hunder. Som om valper bjeffer av annen grunn enn usikkerhet.... Veterinæren ble så rystet over skadene at mat-tilsynet ble meldt.    Så styr langt unna er mitt råd. Man risikerer at hunden blir varig skadet på kropp og sinn. 
    • Vill var 12kg ved 17 uker/4mnd, og har endt opp på 19,5kg og rett over 50 cm😅 Roet seg betraktelig etter 5mnd😅
    • Tenkte det passet fint med en liten oppdatering, nå som jeg snuser litt innpå forumet igjen og Sydney har blitt en gæmlis Om tre dager har hun rund dag, og har vokst et ordentlig hvitt skjegg. En god gammel dame har hu altså blitt, men ennå sprek som bare det. Akkurat nå chiller vi etter å ha tatt oss en fin tur på fjellet Lett og deilig regn, og lite folk. Tok ikke med kamera, så blir mobilbilder! Hun ser så kompakt og rar ut her, haha Er igrunn spinkel.
    • 13-åringen min har også bare ett gir, og hun løper alle turer. Hun har i tillegg en del muskelsvinn, bilyd på hjertet og en skranglete skulder, så en frisk 13-åring tenker jeg i hvert fall det er uproblematisk å løpe med. Jeg har fått beskjed fra veterinæren om at jeg bare skal la min styre tempoet som hun vil.
    • Jeg har en eldre hannhund på 13 år, blandingshund, mor er husky. Han er et sportstype, bygd lett og rask. Veier 26-29 kg, varier i vekt, pga han fortsatt blir like surrete når nabotispene har løpetid 🙊 Han har alltid vært med på lange gåturer og sykling/løping/ski. Har redusert litt på turene som han er med på, men har han med på intervall løping, maks 4 km.  Han er usedvanlig sprek og holder koken på tur, dersom han sakker tempoet så følger jeg han. Veterinæren sier han er ekstremt sprek og frisk for alderen. Har minimalt med muskelsvinn og bevegelsesapparatet er som på en unghund. Ellers frisk med god hjerte/lunge helse. Hun mener han bare har godt av løpeturene, men jeg bekymrer meg alltid for at det blir for mye.. Han har aldri vist tegn til at det er for mye, han elsker å løpe, og vi går både før og etter løpingen. Han henter seg like fort inn som alltid etter løpeturene.  Har han aldri med på løpetur i solsteik eller over 20 varmegrader. Da holder vi oss til å gå.    Er det noen som har eldre senior hund som de løper med? Skjønner at jeg bare skal være veldig fornøyd med sprek og frisk gammelmann i hus, men jo eldre han blir, jo mer bekymret blir jeg for at noe skal skje han ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...