Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplassere - til hvem?


Mirai

Recommended Posts

Hmm.. ja noen folk som er aktive og kanskje bor litt landlig til. Har erfaring med hund, og ikke jobber 10 timer pr dag. Har helst ingen barn, men kan godt ha hund. Ja enten noe unge i 20 årene hvis de var godkjent hos meg, eller voksne. Måtte ha blitt kjent med dem før jeg omplasserte dem og sånnt. Og gjerne holdt kontakten etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har faktisk akkurat satt Frøya bort på fòr, eventuelt skal hun omplasseres.. grunnen er at hun er jakthund, og planen var at hun skulle brukes i jakt. Så fikk mamma leddgikt, og er såppass dårlig at det ikke er mulig for henne å jakte.. Heldigvis har vi noen gode venner som har hatt Gordon setter før, som bor like ved oss og som vil bruke henne på jakt og som familiehund.. Jeg synes nesten ikke det er trist en gang, jeg får møte henne når jeg vil, og hun får blitt brukt til det hun elsker.. Det e det som er rettferdig ovenfor henne, det er faktisk hunden som står først, ikke mine ønsker og behov.

Skulle jeg omplassert Puma ville jeg først hørt med oppdretter, hvis ikke ville jeg funnet en rolig jente/gutt med kunnskap om hunder, og spesielt om BC, som enten ville brukt han til bruks, lydighet eller gjeting. Han skal IKKE bli fulltids ag hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg skulle omplassert Mona ville jeg først hørt med oppdretter. Men jeg tror ikke de er interessert i enda en, hehe, de har tre voksne fra før i et normalt size hus.

Men jeg vet hvem jeg skulle omplassert henne til ja. Ei venninne av mamma som bor 3 km fra oss, og som har bodd og hjulpet til på en ulvehundkennel før :D Hun bor på gård også. Da vet jeg at hun kommer til noen som klarer å ta vare på henne. Pluss at da kunne jeg vært i nærheten og kanskje kommet på besøk innimellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg absolutt måtte omplassert Lucas, noe som jeg ikke vil gjøre. finnes en løsning på det meste (snakker om min livsstil da)

så hadde jeg hørt med bestefar først, han har mye kunnskap om hund, mest om fuglehund da, ellers så hadde det blitt til noen som hadde hatt kunnskap, og som ikke hadde bodd så langt unna. og jeg kunne fått besøkt dem. og selvfølgelig må de ha intresse i hund :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Først måtte jeg jo hørt med oppdretter, hvis ikke hun ville hatt han så skulle jeg funnet noen som hadde erfaring med rasen, kunne mye om dem, også ville brukt han til noe. (Vet det er en Chow, men skader ikke å prøve. :D )

Også noen som bodde i nærheten, så jeg kunne besøkt han. :D

Og de måtte trent positiv forsterkning.

Men skal aldri omplassere han, uanz! :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville hørt om mamma hadde hatt muligheten til å ha han, eller en venninne som var med på oppveksten hans og som er veldig flink med hunder.

Hadde vel å snakket med oppdrettern...

Men ville nok gjort ALT for å unngå omplassering..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Broren min..

Da ville jeg hatt henne i nærheten og hos en person jeg stoler på.

Ellers bestemor.. Hun kunne jo trengt en liten venn. og hun ELSKER jo Tini.

Så hun blir nok uansett i nermeste omkrets av familie...

Men vi satser på at det ALDRI skjer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står i kontrakten at oppdretter skal ha beskjed og at hun kan kjøpe den tilbake om hu vil.

Ellers ville jeg solgt den til en som vet hva all pelsstellet innebærer hvertfall. Har ikke noe krav om at hu må brukes til noe- men det hadde jo vært greit da.

Det viktigste er at hu får ett godt hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har omplassert en hund jeg, til et par i Tromsø som ville ha dobermann tispa mi, Chanti. De har ingen barn, og jobber deltid. Dama i forholdet er kjempeaktiv med en venninneflokk, som drar på fjellturer og fisketurer året rundt og ville ha en dobermann som kunne kløve litt og som hun kunne trene lydighet med. Det viste seg at hunden som ikke passet inn hos oss, var akkurat den hunden som disse menneskene hadde drømt om. Hunden jeg ikke fikk kontakt med, eller noen god kjemi med, var den beste hunden de noen gang kunne fått!

Angrer ikke på at hun ble omplassert, men angrer litt på at jeg hadde henne så lenge før jeg gav meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, broren min, om han hadde hatt lyst til å ha henne, eller noen jeg stoler på og vet at passer sammen med henne og som vil trene henne positivt og rettferdig.

Og helst noen jeg kjenner som har erfaring eller som setter seg skikkelig inn i det.

Hvis jeg skulle omplassert til noen fremmede så måtte jeg først se dem sammen med hunden flere ganger, og jeg måtte sett om hunden passet i den familien

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...