Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplassere - til hvem?


Mirai

Recommended Posts

Hmm.. ja noen folk som er aktive og kanskje bor litt landlig til. Har erfaring med hund, og ikke jobber 10 timer pr dag. Har helst ingen barn, men kan godt ha hund. Ja enten noe unge i 20 årene hvis de var godkjent hos meg, eller voksne. Måtte ha blitt kjent med dem før jeg omplasserte dem og sånnt. Og gjerne holdt kontakten etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har faktisk akkurat satt Frøya bort på fòr, eventuelt skal hun omplasseres.. grunnen er at hun er jakthund, og planen var at hun skulle brukes i jakt. Så fikk mamma leddgikt, og er såppass dårlig at det ikke er mulig for henne å jakte.. Heldigvis har vi noen gode venner som har hatt Gordon setter før, som bor like ved oss og som vil bruke henne på jakt og som familiehund.. Jeg synes nesten ikke det er trist en gang, jeg får møte henne når jeg vil, og hun får blitt brukt til det hun elsker.. Det e det som er rettferdig ovenfor henne, det er faktisk hunden som står først, ikke mine ønsker og behov.

Skulle jeg omplassert Puma ville jeg først hørt med oppdretter, hvis ikke ville jeg funnet en rolig jente/gutt med kunnskap om hunder, og spesielt om BC, som enten ville brukt han til bruks, lydighet eller gjeting. Han skal IKKE bli fulltids ag hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg skulle omplassert Mona ville jeg først hørt med oppdretter. Men jeg tror ikke de er interessert i enda en, hehe, de har tre voksne fra før i et normalt size hus.

Men jeg vet hvem jeg skulle omplassert henne til ja. Ei venninne av mamma som bor 3 km fra oss, og som har bodd og hjulpet til på en ulvehundkennel før :D Hun bor på gård også. Da vet jeg at hun kommer til noen som klarer å ta vare på henne. Pluss at da kunne jeg vært i nærheten og kanskje kommet på besøk innimellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg absolutt måtte omplassert Lucas, noe som jeg ikke vil gjøre. finnes en løsning på det meste (snakker om min livsstil da)

så hadde jeg hørt med bestefar først, han har mye kunnskap om hund, mest om fuglehund da, ellers så hadde det blitt til noen som hadde hatt kunnskap, og som ikke hadde bodd så langt unna. og jeg kunne fått besøkt dem. og selvfølgelig må de ha intresse i hund :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Først måtte jeg jo hørt med oppdretter, hvis ikke hun ville hatt han så skulle jeg funnet noen som hadde erfaring med rasen, kunne mye om dem, også ville brukt han til noe. (Vet det er en Chow, men skader ikke å prøve. :D )

Også noen som bodde i nærheten, så jeg kunne besøkt han. :D

Og de måtte trent positiv forsterkning.

Men skal aldri omplassere han, uanz! :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville hørt om mamma hadde hatt muligheten til å ha han, eller en venninne som var med på oppveksten hans og som er veldig flink med hunder.

Hadde vel å snakket med oppdrettern...

Men ville nok gjort ALT for å unngå omplassering..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Broren min..

Da ville jeg hatt henne i nærheten og hos en person jeg stoler på.

Ellers bestemor.. Hun kunne jo trengt en liten venn. og hun ELSKER jo Tini.

Så hun blir nok uansett i nermeste omkrets av familie...

Men vi satser på at det ALDRI skjer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står i kontrakten at oppdretter skal ha beskjed og at hun kan kjøpe den tilbake om hu vil.

Ellers ville jeg solgt den til en som vet hva all pelsstellet innebærer hvertfall. Har ikke noe krav om at hu må brukes til noe- men det hadde jo vært greit da.

Det viktigste er at hu får ett godt hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har omplassert en hund jeg, til et par i Tromsø som ville ha dobermann tispa mi, Chanti. De har ingen barn, og jobber deltid. Dama i forholdet er kjempeaktiv med en venninneflokk, som drar på fjellturer og fisketurer året rundt og ville ha en dobermann som kunne kløve litt og som hun kunne trene lydighet med. Det viste seg at hunden som ikke passet inn hos oss, var akkurat den hunden som disse menneskene hadde drømt om. Hunden jeg ikke fikk kontakt med, eller noen god kjemi med, var den beste hunden de noen gang kunne fått!

Angrer ikke på at hun ble omplassert, men angrer litt på at jeg hadde henne så lenge før jeg gav meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, broren min, om han hadde hatt lyst til å ha henne, eller noen jeg stoler på og vet at passer sammen med henne og som vil trene henne positivt og rettferdig.

Og helst noen jeg kjenner som har erfaring eller som setter seg skikkelig inn i det.

Hvis jeg skulle omplassert til noen fremmede så måtte jeg først se dem sammen med hunden flere ganger, og jeg måtte sett om hunden passet i den familien

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lange turer er ikke nødvendigvis veldig stimulerende. Det kan være, men det kan også øke stress, særlig hvis dere går mye i ukjente miljøer eller rundt mye andre folk og hunder. Stress og usikkerhet er i stor grad genetisk, og påvirkes såklart av hormoner. Søksarbeid er ofte god stimuli, og er bevist å øke selvtilliten hos hunder. Meld dere på et kurs i nosework, barn hunt eller annen type søk som dere kan bruke som aktivisering i hverdagen. Tren triks og lydighetsøvelser. Kjøp spill med utfordringer som hun kan løse for å få middag. Generelt vil jeg også skjerme henne mot å bli presset inn i situasjoner der hun føler hun må si fra. Det er ikke alltid mulig, men ikke la fremmede klappe henne, hold avstand til ting eller steder som stresser henne, osv. Hvis hun knurrer er hun for ukomfortabel, og hvis det signalet blir oversett er bitt ofte neste.
    • Har en mittelspitz tispe som har mye stress. Dette spesielt i de to røyteperiodene og under løpetid. Merker dette godt med økende varsling, knurring mot ukjente(hvis de forsøker ta på henne) og slikking av labber. Alt dette begynte etter første løpetid. Vi forsøker å gå lange turer og leke for å stimulere henne, virker noe... Ingen smerter.  Snakket med dyrlegen uten noe særlig gode råd. Har også hatt atferdsanalyse for noen år siden, hvor konklusjonen var mer stimuli og eksponering.   Er det noen med liknende erfaringer? Kan det være hormonelt betinget, eller er det en slags angstlidelse?   
    • Det er ingen grunn til å ikke bruke tørrfôr som godbiter ellers også, det er jo bare mat, så lenge hunden vil ha det. Og vær for all del ekstremt forsiktig med AI. De stiller ikke vesentlige spørsmål som en veterinær vet å spørre før man behandler en hund. Kildekritikk er fint, men det kommer helt an på hvilke kilder man bruker. Og har lov til å bruke. Så enten er AI-en trent på ulovlig materiale, eller så har den et begrenset spenn av kilder. I tillegg er det ekstremt stor forskjell på hundehold i ulike land, så selv forutsetninger for forskning og råd fra profesjonelle vil variere stort.
    • Altså hvorfor har ikke jeg tenkt på dette?!  Så genialt med AI altså👏🏻  Har snakket med vetrinær igjen i går, og vi skal forsøke med Hills sitt allergifor:) Vi startet overgang i går og lillemann ELSKET det og «sorterte» maten i skåla for han skulle spise Hills-bitene først🤣  Det som var et kjempepluss var at foret har godbiter med samme ingredienser, så de kunne han få 4 stk av om dagen, selv om han er på eliminasjonsdiett. Så GJETT om det ble fest hjemme i går. Første godbit på mer enn syv uker.  Fikk også sove natta gjennom uten magetrøbbel og i morres var avføring fast og fin!    Har skikkelig tro på at dette skal bli bra🫶🏻 OG når vi forhåpentligvis starter provokasjonsdiett om noen uker så skal vi starte med VOM fra taste!    Tusen takk for gode råd folkens👏🏻👏🏻👏🏻👏🏻 Dere er helt supre som tar dere tid til å svare, og nå er vi såå lykkelige i heimen😍    
    • Takk! 🥰 Jeg glemte at det finnes en verden av små butikker utenom gigantene. Du reddet dagen og uka og måneden, og potensielt hele sommeren min. Nettopp vært på kurstime med råfor klabb og klæss og isj, og så ikke veldig lyst på fremtiden. Får hamstre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...