Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplassere - til hvem?


Mirai

Recommended Posts

Hmm.. ja noen folk som er aktive og kanskje bor litt landlig til. Har erfaring med hund, og ikke jobber 10 timer pr dag. Har helst ingen barn, men kan godt ha hund. Ja enten noe unge i 20 årene hvis de var godkjent hos meg, eller voksne. Måtte ha blitt kjent med dem før jeg omplasserte dem og sånnt. Og gjerne holdt kontakten etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har faktisk akkurat satt Frøya bort på fòr, eventuelt skal hun omplasseres.. grunnen er at hun er jakthund, og planen var at hun skulle brukes i jakt. Så fikk mamma leddgikt, og er såppass dårlig at det ikke er mulig for henne å jakte.. Heldigvis har vi noen gode venner som har hatt Gordon setter før, som bor like ved oss og som vil bruke henne på jakt og som familiehund.. Jeg synes nesten ikke det er trist en gang, jeg får møte henne når jeg vil, og hun får blitt brukt til det hun elsker.. Det e det som er rettferdig ovenfor henne, det er faktisk hunden som står først, ikke mine ønsker og behov.

Skulle jeg omplassert Puma ville jeg først hørt med oppdretter, hvis ikke ville jeg funnet en rolig jente/gutt med kunnskap om hunder, og spesielt om BC, som enten ville brukt han til bruks, lydighet eller gjeting. Han skal IKKE bli fulltids ag hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg skulle omplassert Mona ville jeg først hørt med oppdretter. Men jeg tror ikke de er interessert i enda en, hehe, de har tre voksne fra før i et normalt size hus.

Men jeg vet hvem jeg skulle omplassert henne til ja. Ei venninne av mamma som bor 3 km fra oss, og som har bodd og hjulpet til på en ulvehundkennel før :D Hun bor på gård også. Da vet jeg at hun kommer til noen som klarer å ta vare på henne. Pluss at da kunne jeg vært i nærheten og kanskje kommet på besøk innimellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg absolutt måtte omplassert Lucas, noe som jeg ikke vil gjøre. finnes en løsning på det meste (snakker om min livsstil da)

så hadde jeg hørt med bestefar først, han har mye kunnskap om hund, mest om fuglehund da, ellers så hadde det blitt til noen som hadde hatt kunnskap, og som ikke hadde bodd så langt unna. og jeg kunne fått besøkt dem. og selvfølgelig må de ha intresse i hund :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Først måtte jeg jo hørt med oppdretter, hvis ikke hun ville hatt han så skulle jeg funnet noen som hadde erfaring med rasen, kunne mye om dem, også ville brukt han til noe. (Vet det er en Chow, men skader ikke å prøve. :D )

Også noen som bodde i nærheten, så jeg kunne besøkt han. :D

Og de måtte trent positiv forsterkning.

Men skal aldri omplassere han, uanz! :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville hørt om mamma hadde hatt muligheten til å ha han, eller en venninne som var med på oppveksten hans og som er veldig flink med hunder.

Hadde vel å snakket med oppdrettern...

Men ville nok gjort ALT for å unngå omplassering..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Broren min..

Da ville jeg hatt henne i nærheten og hos en person jeg stoler på.

Ellers bestemor.. Hun kunne jo trengt en liten venn. og hun ELSKER jo Tini.

Så hun blir nok uansett i nermeste omkrets av familie...

Men vi satser på at det ALDRI skjer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står i kontrakten at oppdretter skal ha beskjed og at hun kan kjøpe den tilbake om hu vil.

Ellers ville jeg solgt den til en som vet hva all pelsstellet innebærer hvertfall. Har ikke noe krav om at hu må brukes til noe- men det hadde jo vært greit da.

Det viktigste er at hu får ett godt hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har omplassert en hund jeg, til et par i Tromsø som ville ha dobermann tispa mi, Chanti. De har ingen barn, og jobber deltid. Dama i forholdet er kjempeaktiv med en venninneflokk, som drar på fjellturer og fisketurer året rundt og ville ha en dobermann som kunne kløve litt og som hun kunne trene lydighet med. Det viste seg at hunden som ikke passet inn hos oss, var akkurat den hunden som disse menneskene hadde drømt om. Hunden jeg ikke fikk kontakt med, eller noen god kjemi med, var den beste hunden de noen gang kunne fått!

Angrer ikke på at hun ble omplassert, men angrer litt på at jeg hadde henne så lenge før jeg gav meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, broren min, om han hadde hatt lyst til å ha henne, eller noen jeg stoler på og vet at passer sammen med henne og som vil trene henne positivt og rettferdig.

Og helst noen jeg kjenner som har erfaring eller som setter seg skikkelig inn i det.

Hvis jeg skulle omplassert til noen fremmede så måtte jeg først se dem sammen med hunden flere ganger, og jeg måtte sett om hunden passet i den familien

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...