Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplassere - til hvem?


Mirai

Recommended Posts

Hmm.. ja noen folk som er aktive og kanskje bor litt landlig til. Har erfaring med hund, og ikke jobber 10 timer pr dag. Har helst ingen barn, men kan godt ha hund. Ja enten noe unge i 20 årene hvis de var godkjent hos meg, eller voksne. Måtte ha blitt kjent med dem før jeg omplasserte dem og sånnt. Og gjerne holdt kontakten etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har faktisk akkurat satt Frøya bort på fòr, eventuelt skal hun omplasseres.. grunnen er at hun er jakthund, og planen var at hun skulle brukes i jakt. Så fikk mamma leddgikt, og er såppass dårlig at det ikke er mulig for henne å jakte.. Heldigvis har vi noen gode venner som har hatt Gordon setter før, som bor like ved oss og som vil bruke henne på jakt og som familiehund.. Jeg synes nesten ikke det er trist en gang, jeg får møte henne når jeg vil, og hun får blitt brukt til det hun elsker.. Det e det som er rettferdig ovenfor henne, det er faktisk hunden som står først, ikke mine ønsker og behov.

Skulle jeg omplassert Puma ville jeg først hørt med oppdretter, hvis ikke ville jeg funnet en rolig jente/gutt med kunnskap om hunder, og spesielt om BC, som enten ville brukt han til bruks, lydighet eller gjeting. Han skal IKKE bli fulltids ag hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg skulle omplassert Mona ville jeg først hørt med oppdretter. Men jeg tror ikke de er interessert i enda en, hehe, de har tre voksne fra før i et normalt size hus.

Men jeg vet hvem jeg skulle omplassert henne til ja. Ei venninne av mamma som bor 3 km fra oss, og som har bodd og hjulpet til på en ulvehundkennel før :D Hun bor på gård også. Da vet jeg at hun kommer til noen som klarer å ta vare på henne. Pluss at da kunne jeg vært i nærheten og kanskje kommet på besøk innimellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg absolutt måtte omplassert Lucas, noe som jeg ikke vil gjøre. finnes en løsning på det meste (snakker om min livsstil da)

så hadde jeg hørt med bestefar først, han har mye kunnskap om hund, mest om fuglehund da, ellers så hadde det blitt til noen som hadde hatt kunnskap, og som ikke hadde bodd så langt unna. og jeg kunne fått besøkt dem. og selvfølgelig må de ha intresse i hund :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Først måtte jeg jo hørt med oppdretter, hvis ikke hun ville hatt han så skulle jeg funnet noen som hadde erfaring med rasen, kunne mye om dem, også ville brukt han til noe. (Vet det er en Chow, men skader ikke å prøve. :D )

Også noen som bodde i nærheten, så jeg kunne besøkt han. :D

Og de måtte trent positiv forsterkning.

Men skal aldri omplassere han, uanz! :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville hørt om mamma hadde hatt muligheten til å ha han, eller en venninne som var med på oppveksten hans og som er veldig flink med hunder.

Hadde vel å snakket med oppdrettern...

Men ville nok gjort ALT for å unngå omplassering..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Broren min..

Da ville jeg hatt henne i nærheten og hos en person jeg stoler på.

Ellers bestemor.. Hun kunne jo trengt en liten venn. og hun ELSKER jo Tini.

Så hun blir nok uansett i nermeste omkrets av familie...

Men vi satser på at det ALDRI skjer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står i kontrakten at oppdretter skal ha beskjed og at hun kan kjøpe den tilbake om hu vil.

Ellers ville jeg solgt den til en som vet hva all pelsstellet innebærer hvertfall. Har ikke noe krav om at hu må brukes til noe- men det hadde jo vært greit da.

Det viktigste er at hu får ett godt hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har omplassert en hund jeg, til et par i Tromsø som ville ha dobermann tispa mi, Chanti. De har ingen barn, og jobber deltid. Dama i forholdet er kjempeaktiv med en venninneflokk, som drar på fjellturer og fisketurer året rundt og ville ha en dobermann som kunne kløve litt og som hun kunne trene lydighet med. Det viste seg at hunden som ikke passet inn hos oss, var akkurat den hunden som disse menneskene hadde drømt om. Hunden jeg ikke fikk kontakt med, eller noen god kjemi med, var den beste hunden de noen gang kunne fått!

Angrer ikke på at hun ble omplassert, men angrer litt på at jeg hadde henne så lenge før jeg gav meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, broren min, om han hadde hatt lyst til å ha henne, eller noen jeg stoler på og vet at passer sammen med henne og som vil trene henne positivt og rettferdig.

Og helst noen jeg kjenner som har erfaring eller som setter seg skikkelig inn i det.

Hvis jeg skulle omplassert til noen fremmede så måtte jeg først se dem sammen med hunden flere ganger, og jeg måtte sett om hunden passet i den familien

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...