Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyrlege i Trondheim


Linx

Recommended Posts

Jeg synes de som er på...ååå husker ikke va senteret heter en gang! Hjerneteppe....

Vi dro dit en gang da vi var i tr.heim.. vi slapp å betale samtidig også :lol: Slapp å betale i det heletatt... Så liker de veldig godt! :rolleyes2:

Har ikke vært på noen andre..

Ellers om du vil kjøre et stykke liker jeg de på Stjørdal ganske godt da.. de kan småhunder ganske bra :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heimda:l virker bra, realistiske og ærlige.

Strinda: Aldri mer. har de akuttvakt reiser jeg heller mange mange mil fremfor å dra dit. Ta det på PM om noen vil vite hvorfor. Jeg har to hunder for lite i dag. jeg blir kvalm og forbanna bare jeg hører navnet.

Trøndelag dyreklinikk: Var der for ei avlivning, aldri mer. Dyrlegen sto klar med søppelposen og venta på at vi skulle gjøre oss ferdige med sørginga, begynte å pakke vekk hunden før vi var ute av rommet.

Byåsen: Har ikke noe negativt på de, men vært der bare 4-5 ganger, realistisk og ærlig. Meget hjelpsome. (forrestgen gode på ilder)

Trondheim dyrehospital: Veldig hjelpsomme, satt der en hel lørdag med en hund en gang, og ikke noe å si på servicen der. Hvor gode de er på annet en det jeg var der for skal jeg ikke si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trondheim dyrehospital er min favorit det er dem jeg har bruk hele tiden siden jeg fikk hunden og di er veldig hjelpsome og grundige

Byåse og Strinda: Har ikke erfaring med hund fra dem men andre dyr og det var negaatift at jeg aldri setter mine ben innafor der en gang til.

Eneste jeg komme til å kunne bruke ved krise vis det er stengt på Trondheim dyrehospital er heimdal. Etter som jeg har hørt mye drit om Trøndelag dyreklinikk er heller ikke det intresangt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trondheim Dyrehospital op Skovgård er den beste dyreklinikken jeg noen sinne har vært hos. Her har også dyrlegene spesialiseringer, den ene er ortoped og den andre er i gang med spesialisering på indremedisin. Her husker både dyrleger og assistenter deg og dyra dine, og dine tidligere problemer, og de er ufattelig hjelpsomme. Min dyrlege har til og med brukt fritida si på å finne ut av ting for meg, har forhørt seg med kolleger og tidligere medstudenter rundt om i landet osv, for så å sende meg en mail med det hun har funnet ut. Kan ikke anbefale denne klinikken varmt nok!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trondheim Dyrehospital op Skovgård er den beste dyreklinikken jeg noen sinne har vært hos. Her har også dyrlegene spesialiseringer, den ene er ortoped og den andre er i gang med spesialisering på indremedisin. Her husker både dyrleger og assistenter deg og dyra dine, og dine tidligere problemer, og de er ufattelig hjelpsomme. Min dyrlege har til og med brukt fritida si på å finne ut av ting for meg, har forhørt seg med kolleger og tidligere medstudenter rundt om i landet osv, for så å sende meg en mail med det hun har funnet ut. Kan ikke anbefale denne klinikken varmt nok!

Det er Trøndelag dyreklinikk som liger ved skovgård. Trondheim Dyrehospital liger på tunga og har avdeling på tiller :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ettersom det er så mange som er svært godt fornøyd med trondheim dyrehospital må jeg bare spørre, Hvorfor? :lol:

"Styre unna" høres vel kanskje mer alvorlig ut enn jeg mente. Vi har hatt et par merkelige (ikke spesielt alvorlige) opplevelser der, og når det finnes flere klinikker velger vi heller noen andre. Heimdal er også billigere og har mer drop-in-tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er Trøndelag dyreklinikk som liger ved skovgård. Trondheim Dyrehospital liger på tunga og har avdeling på tiller :-)

Jeg lurer på om det er flere som roter sammen navn her? Det er litt rart at det er nesten ingen som nevner Trøndelag Dyreklinikk (altså den på Skovgård). Dette er tross alt en av de "store". Jeg har brukt den på både hunder og katter i noen år, men har nå skiftet over til Melhus Dyreklinikk fordi de er klart billigere, og prøver ikke intenst å få deg til å bruke 20 000 på å utrede en gammel katt for allergi, for å si det på den måten. Jeg har rett og slett en mye bedre følelse for kudoktoren på Melhus (hvilket menes som en hedersbetegnelse, her mangler det hverken på moderne utstyr eller oppdatert kunnskap). Her er man realistiske og jordnære og prøver ikke hele tiden å bruke det at du er glad i dyrene dine for å melke deg for penger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...