Tips til rase for min mor

[Djervekvinnen]

Håper dere ikke er lei av slike "hvilke rase passer til meg " - innlegg, isåfall må dere bare overse dette *ler*

Men saken er den at Moren min har så smått begynt å interessere seg for hund. Hun vil ikke innrømme det enda, men hun nekter ikke for at hvis jeg sier at hun hadde hatt godt av en hund. Hun har jo god erfaring med dobermannen min, men jeg er påpasselig med å fortelle henne at ikke alle hunder er SÅ mye hund. Hunden min er jo veldig stor, sterk og har mye liv i seg. Jeg tenkte jeg skulle introdusere henne for noen raser som kunne passet henne, så fikk hun gumle litt på tanken en stund, og kanskje faller for fristelsen.

Moren min er 100 % ufør og hjemmeværende pga leddgikt. Derfor det viktig at hunden ikke er så sterk, og at hun kan klarer å håndtere den i alle sitausoner selvom den skulle finne på å dra i båndet.

Hun har lite erfaring med hund, så en aktuell rase må helst være ukomplisert og ha et naturlig rolig og vennlig vesen. Ikke noe stabeist av en hund som tøyer grenser hele tiden og kan ta fullstendig over. (jeg vet at mye er det hva trener dem til å bli, men noen raser er jo et lettere utgangspunkt enn andre)

Pels? hmm helst ikke alt for mye hår. Faren min er ikke så veldig glad i mye skitt i huset. Så den bør være lettstelt.

Helst ikke for mye jaktinnstinkt og lav terskel til bjeffing.

Må kunne tåle å være ute på litt lengere turer i skog og mark. Men trenger ikke være veldig lange fjellturer.

De hundene jeg har tenkt på er Papillion, Cocker spaniel og mellom puddel (selv om det kanskje blir litt pelsstell). Cocker spanielen er på helt grensen med tanke på størrelsen.. Men gemyttet tror jeg er bra. Sheltie er også en tanke, selv om de kanskje har mye hår..

Så kanskje dere har noen tips?

En annen tanke er at hun kanskje kunne overtatt en pensjonert førerhund? De er visstnok store, men rolige med tanke på alder og trening. Er dette noe som er mulig? Noen som har noen info om dette?

[Huldra]

Hvis sheltien har mye hår, har definitivt cockeren mye hår! Cockeren krever store mengder pelsstell, og dessuten er den ganske mye hund til å være så liten. Og når den først bestemmer seg for å dra, så er det gode krefter i den altså. Det er det i en cairn også forsåvidt, hvis man først skal sammenligne størrelsen (en cairn er noe mindre altså, hehe..). Nå høres dette forslaget kanskje merkelig ut, med tanke på hva jeg nettopp sa om pelsstell, men hva med en bichon frisè? Disse kan man klippe ned (noe man ikke bør gjøre med en cocker), de er mindre, og de jeg har møtt har virkelig sjarmert meg! Når jeg blir "gammel", skal jeg ha en bichon frisè! *sukk* Sikkert endel mer lyd enn i en cocker, men slett ikke så mye som jeg hadde trodd. Nå har ikke jeg møtt all verdens bichoner da, men de jeg har møtt har som sagt vært veldig trivelige. De krever vel endel bading, og noe børsting, men børstingen får du nok igjen på cocker, og også mellompuddel. Pelsstellet er vel mer likt puddel enn cocker. Innbiller meg at pudler er mer sånne "skippertaks-pelsstellshunder"; dvs man klipper de ned og ellers børster man litt, så går det lang tid før man trenger å gjøre noe annet enn å børste litt nå og da. En cocker bør klippes og trimmes flere ganger i mnd, i alle fall ørene. I tillegg må de nappes, og man må bruke både saks og maskin når man først skal ta hele hunden. En cocker har også lang pels under magen + beheng på føttene, og dette drar virkelig med seg "skogen inn". (Men liker man pelsstell og vil ha en aktiv hund, så er cocker en flott rase altså!)

Ellers syns jeg papillion høres ut som et bra alternativ, uten at jeg kjenner de så alt for godt. Lite pelsstell kun litt børsting, kanskje litt lyd, men ellers er de jo små og greie.

[Aussieglis]

Håper dere ikke er lei av slike "hvilke rase passer til meg " - innlegg, isåfall må dere bare overse dette *ler*

Men saken er den at Moren min har så smått begynt å interessere seg for hund. Hun vil ikke innrømme det enda, men hun nekter ikke for at hvis jeg sier at hun hadde hatt godt av en hund. Hun har jo god erfaring med dobermannen min, men jeg er påpasselig med å fortelle henne at ikke alle hunder er SÅ mye hund. Hunden min er jo veldig stor, sterk og har mye liv i seg. Jeg tenkte jeg skulle introdusere henne for noen raser som kunne passet henne, så fikk hun gumle litt på tanken en stund, og kanskje faller for fristelsen.

Moren min er 100 % ufør og hjemmeværende pga leddgikt. Derfor det viktig at hunden ikke er så sterk, og at hun kan klarer å håndtere den i alle sitausoner selvom den skulle finne på å dra i båndet.

Hun har lite erfaring med hund, så en aktuell rase må helst være ukomplisert og ha et naturlig rolig og vennlig vesen. Ikke noe stabeist av en hund som tøyer grenser hele tiden og kan ta fullstendig over. (jeg vet at mye er det hva trener dem til å bli, men noen raser er jo et lettere utgangspunkt enn andre)

Pels? hmm helst ikke alt for mye hår. Faren min er ikke så veldig glad i mye skitt i huset. Så den bør være lettstelt.

Helst ikke for mye jaktinnstinkt og lav terskel til bjeffing.

Må kunne tåle å være ute på litt lengere turer i skog og mark. Men trenger ikke være veldig lange fjellturer.

De hundene jeg har tenkt på er Papillion, Cocker spaniel og mellom puddel (selv om det kanskje blir litt pelsstell). Cocker spanielen er på helt grensen med tanke på størrelsen.. Men gemyttet tror jeg er bra. Sheltie er også en tanke, selv om de kanskje har mye hår..

Så kanskje dere har noen tips?

En annen tanke er at hun kanskje kunne overtatt en pensjonert førerhund? De er visstnok store, men rolige med tanke på alder og trening. Er dette noe som er mulig? Noen som har noen info om dette?

Tenkte på cavalier og sheltie jeg. Sheltien tror jeg har mer lettstelt pels enn cavalieren selv om sheltien har mye mer pels. Det er noe med den sheltiepelsen som gjør den veldig enkel å ha med å gjøre selv om den kan være nokså svær!

Cavalieren trenger litt pelsstell hvis man ikke skal klippe dem på beina og under magen f.eks. De får lange "tøfler" på beina og oppigjennom som tar med seg hele skogen inn, men hvis man ikke er intr. i utstilling er det jo bare å klippe vekk Ellers er de veldig hyggelige og GLADE hunder, som ikke KREVER mye men som fint tåler lange turer og elsker det! Foreldrene mine har to cavalierer nå og de er superfornøyde med rasevalget.

Cocker spaniel har vel en del jaktinnstinkt mange av dem. Pudler har også ofte en del jaktinnstinkt faktisk Papillon er jo en nydelig rase, men de er jo ganske aktive selv om de er veldig små. Men hvis moren din går mange og gode turer så vil en papillon ha det supert der De er jo veldig enkle å ha med å gjøre, og de har også en veldig enkel pels. Dog har de fleste papillons jeg har truffet på en god del jaktinnstinkt de også. Men jeg regner jo med at moren din vet at de aller fleste hunder har noe jaktinnstinkt i seg? For jeg er nok ganske sikker på at en papillon løper etter rev og andre dyr akkurat like mye som en cocker spaniel liksom.

Emma jakter på alt av dyr. Hun jager fugler, rev og elg om hun får sjangsen!

[bardmand]

Lundehund. Kan bjeffe litt, men ikke mer enn den jevne papillon, og med litt avledningstrening kan det reduseres/forebygges kraftig. Minimalt med jaktinstinkt (pussig nok). Papillonen er myyyyye verre i så måte. Pelsstellet er minimalt. Bruker en røyteskrape i de verste periodene, ellers er pelsen optimalt tilpasset norsk klima (og min klarer overraskende godt med varme også) og nærmest selvrensende (bortsett fra når hun har rullet seg i illeluktende saker da... Har hendt en gang). Drar inn minimalt med skitt (sammenlignet med de rasene du nevner).

Praktisk størrelse (men ikke så små at man engster seg veldig for dem), veldig knyttet til eier, uttrøttelig i skog og mark, men klarer seg med mindre (men må da ikke overfores!). De har dessuten en fascinerende historie og en atferd som bærer preg av den. De kan være litt forsiktige i forhold til fremmede, men tør fort opp (dette varierer veldig). Min Shiba er forholdsvis uinteressert i fremmede hunder, og det er i grunnen ganske praktisk.

Ja, de er disponert for mage/tarmsykdommen IL, men skulle uhellet være ute blir svært mange helt friske i dag. Det sies at en av ti lundehunder rammes av sykdommen.

Nei, som nordlending skjønner jeg ikke at det er noe å tenke på en gang... Vi har en av verdens mest eksotiske, fascinerende og lettvinte hunderaser rett under nesen på oss. Noen synes kanskje de har et litt kjedelig utseende, men jeg har ikke tall på hvor mange som har møtt Shiba som nesten litt overrasket har måtte innrømme at hun er utrolig vakker. De har vel blitt litt overrasket over at en whippet-eier også har en såpass "traust" rase og måtte se ekstra på henne for å finne ut hva det kan skyldes... De bør oppleves live - mer uttrykksfulle øyne og ansikt tror jeg ikke du finner på noen rase (nei, ikke whippeten heller).

[Aussieglis]

Lundehund. Kan bjeffe litt, men ikke mer enn den jevne papillon, og med litt avledningstrening kan det reduseres/forebygges kraftig. Minimalt med jaktinstinkt (pussig nok). Papillonen er myyyyye verre i så måte. Pelsstellet er minimalt. Bruker en røyteskrape i de verste periodene, ellers er pelsen optimalt tilpasset norsk klima (og min klarer overraskende godt med varme også) og nærmest selvrensende (bortsett fra når hun har rullet seg i illeluktende saker da... Har hendt en gang). Drar inn minimalt med skitt (sammenlignet med de rasene du nevner).

Praktisk størrelse (men ikke så små at man engster seg veldig for dem), veldig knyttet til eier, uttrøttelig i skog og mark, men klarer seg med mindre (men må da ikke overfores!). De har dessuten en fascinerende historie og en atferd som bærer preg av den. De kan være litt forsiktige i forhold til fremmede, men tør fort opp (dette varierer veldig). Min Shiba er forholdsvis uinteressert i fremmede hunder, og det er i grunnen ganske praktisk.

Ja, de er disponert for mage/tarmsykdommen IL, men skulle uhellet være ute blir svært mange helt friske i dag. Det sies at en av ti lundehunder rammes av sykdommen.

Nei, som nordlending skjønner jeg ikke at det er noe å tenke på en gang... Vi har en av verdens mest eksotiske, fascinerende og lettvinte hunderaser rett under nesen på oss. Noen synes kanskje de har et litt kjedelig utseende, men jeg har ikke tall på hvor mange som har møtt Shiba som nesten litt overrasket har måtte innrømme at hun er utrolig vakker. De har vel blitt litt overrasket over at en whippet-eier også har en såpass "traust" rase og måtte se ekstra på henne for å finne ut hva det kan skyldes... De bør oppleves live - mer uttrykksfulle øyne og ansikt tror jeg ikke du finner på noen rase (nei, ikke whippeten heller).

Det var et godt tips! Er veldig fascinert av lundehunden jeg og, vi hadde ei tispe da jeg var lita. Husker veldig lite av henne, men nok til at jeg har et litt spesielt forhold til rasen. Treffer ofte eldre mennesker på tur i marka med lundehunder faktisk. ALLE har vært hyggelige, selv om noen har bjeffet litt høylytt før de fikk hilse på min hund.

[bardmand]

Det var et godt tips! Er veldig fascinert av lundehunden jeg og, vi hadde ei tispe da jeg var lita. Husker veldig lite av henne, men nok til at jeg har et litt spesielt forhold til rasen. Treffer ofte eldre mennesker på tur i marka med lundehunder faktisk. ALLE har vært hyggelige, selv om noen har bjeffet litt høylytt før de fikk hilse på min hund.

Rasen har nok litt image som "gammel dame"-hund. Ikke noe galt med det, de passer utmerket som det, men tror veldig mange yngre mennesker hadde kunne trives med en lundehund også - på størrelse med en JRT, men med et vesen som jeg tror ville passet mange bedre. "Stueulven" min kaller jeg min av og til ... både av utseende og atferd er det noe lett villmarksaktig over henne.

Min Shiba bjeffer ikke på andre hunder i det hele tatt (derimot på besøkende - helt til hun ser dem), men det er vel individuelt.

[Djervekvinnen]

Tusen takk for tips! Ja Lundehund er en flott rase, men naboen til moren min har en slik en som regelrett står og gauler/hyler på verandaen. Det er desverre mye lyd i han, og dette blir jo naturlig nok noe som trekker ned helhetsintrykket for henne. Jeg har sagt til henne at det er eierne som har vært dårlige med treningen, men samtidig tror jeg at hun kan falle i samme fella selv, pga hennes uerfarenhet. Og det finns ikke værre ting enn hunder som bråker syns jeg /hun.

Jeg vet at mange små raser kan ha tendens til å bjeffe, men visste ikke at papillion hadde så lav terskel. Har møtt flere papillioner som har vært rolige, og desto flere lundehunder som har bråkt ganske mye. Litt synd for det er en skjønn rase, og hvis jeg skulle vurdert en liten hund ville jeg sett på den selv.

De rasene hun faktisk har kommentert selv er dverg schnauser og japansk spisshund. kanskje ikke raser jeg ville anbefalt, men. Cavalier er jo et greit tips. Men hun liker ikke hunder med øye som buler, sier hun. *ler* Bichon frise syns hun ikke er noe fine. (det teller jo litt)

Tror at Sheltie er en hund hun kan like.

Vi stryker cocker spaniel av lista.

Bare kom med fler innspill.

Enn sånn pensjonert førerhund? Er det noe som er mulig?

[Blondiemamma]

En bichon TRENGER ikke å være en høylytt hund. Den trenger heller ikke å være overhormonell som mange stempler den som. Det kommer helt an på hva du gjør den til. Har selv hatt en hannhund og han var en SUVEREN hund. Kunne tenkt meg en selv jeg, bare at jeg er utstillingsintr og det å holde en bichon i full utstillingspels samtidig som man gjerne vil ha en hund som kan gå turer i skog og mark er en litt dårlig kombinasjon Bichonen min var med meg i skogen, i stallen og overalt og pelsen ble desverre så slitt av dette at han aldri oppnådde like lang og fin pels som de andre konkurrentene Men disse er jo greie å barbere ned eller klippe i en fin hverdagsklipp hvis man ike er intr i utstilling.

[Inustaff]

Hihi!

Dobermann er rasen vettu!Hu klarer vel det?!

Høh.neeeida!Tuller nå..

Seriøst!

Jeg må bare komme med en rase som jeg er utrolig godt fornøyd med!Og flere med meg;-)

En rase som jeg har opplevd å bli totalt opphengt i,og som imponerer meg stadig!

CHINESE CRESTED!

En spretten,glad og som oftest meget sosial krabat som vet og utnytte sin tid ute for hopp og sprett.

Inne er han helt "av" og ligger så stille som en mus.

De elsker å være nær sin eier,og er utrolig kjærlige og nære.De kan ligge oppi halsgropen din i timesvis,eller på fanget.

De drar ikke med seg mye møkk,og er enkle og holde rene.Ikke lukter de noe spesielt heller.

For dem som ikke orker stell og skal på utstillinger er det ikke stress..Man kan få en søt sak likevel..om man velger den "hårete nakne":Den har fluffy boots(sokker)og en herlig hestemanke...(crest)ellers på kroppen er håret kort som på en Dobermann feks,bare myyye mykere!

Om man velger skikkelig nakent:Kan bli bra,kan bli Gremlins lookalike!Smak og behag.

Det jeg opplever med rasen er at den er helt vill ute,og oppfører seg som en sirkushest .

Likevel er den lydhør,oppmerksom og lettlært.For ikke å snakke om tilpassningsdyktig.

Er ikke noe sånn stressete greier,selv om den er glad i og hoppe rundt!

Den kan godt være selvstendig og ta seg et eventyr i gresset,eller noe!

Jeg kan ha min med meg inn på kontorer,å ha ham på fanget,han legger seg til å sove til vi går.

Ikke en lyd,ikke noe "jeg vil ned på gulvet å stresse".Som jeg sa.Jeg er imponert..over langt mer enn det.

Det er en enkel rase å ha med å gjøre,og alle jeg vet om har mer enn 1,eller har nummer 2 på gang..

Likevel er det ikke noe sirkulering og styr i huset..De ligger rolig og sover i en sofa,stol,eller på gulvet sammen med sin elskede solflekk som kommer gjennom vinduet!

Bjeffing er ikke noe stort problem for rasen slik jeg hører,eller ser.Min bjeffer/gneldrer svært sjeldent!

På utstillinger hører jeg ikke rasen ihvertfall..Jeg kan telle på en hånd hva min har bjeffet siden han kom!

For folk som kan venne seg til utseendet/eller liker utseendet vil jeg påstå at dette er en hund hvem som helst kan forelske seg i.Jeg har truffet masse folk som har sagt ÆSJ før de har sett hunden..men ender opp med å spør om alt om rasen,og går til seriøs vurdering av å anskaffe seg en.

Tanter,onkler,venninner,folk på gata,og til og med kompiser!

Jeg lånte vekk min Ottar til ei venninne ,slik hu skulle få se hvordan det var å ha denne rasen/liten hund.

Jeg fikk ikke hunden tilbake før etter 1 1/2 uke!hehe..

Og hennes kjæreste som nesten nektet å hverken se på eller ta på hunden i starten ville ikke etter 3 dager levere ham tilbake.

Gjett hvem som satt med lille Ottar på fanget da han skulle leveres.."måtte jo si adjø"

Om jeg ville selge hunden?!

GLEM DET! Kjøp deres egen sa jeg og smilte rått...heheh..

De har alltid hatt stor hund,men går over til Chinese Crested.

En liten allrounder!

Ja,mye skryt her nå,men jeg er storfornøyd med gemytt,personlighet,særtrekk og alt..

Anbefaler denne rasen på det varmeste!

Er selvføgelig viktig å finne seriøse oppdrettere,med friske avlsdyr,og ikke minst bra gemytt.Som på flere raser er det noe drit på kineseren også.Skyhet/biskhet landt annet.Men jeg har enda ikke opplevd det selv,og har møtt en del.

Reservert kan hende.Men det kommer an på hvem man velger i kassa,og hvilken pakke man gir den videre!

For ikke å snakke om hvilken jobb oppdretter har gjort med sosialisering!

Da har jeg sagt mitt!

[Caroline]

Vel, en sheltie er definitivt mer lettstelt enn cocker og puddel i det minste. De har mye hår, men det er ikke det samme som at de krever mye børsting Tisper er mer OK enn hannhunder, da de slipper pels ca. 2 ganger i året og blir fort ferdige, mens hannhunder ofte kan røyte litt jevnt over hele året, og ikke blir så innmari avrøytet, selv om det er forskjeller begge veier. Dessuten har hannhunder (som regel) kraftigere og mer pels, og er mer disponert for floker enn tispene pga. dette.

[Guest Jonna]

Om hun vil titte på en med litt mer str så kanskje Eurasier? Jeg opplever dem som ganske uproblematisk.

[Maritaa]

Kan jo fortelle litt om min papillon.

Han er en stor hund i en liten kropp. Han har vært med på skiturer og fjellturen opp til syv timer. Han viser aldri at han er sliten, før han kommer hjem og sovner som en sten.

Vi trener aktivt bruks, agility og lydighet + og går på utstillinger og han fungerer supert til alt.

Han har mye pels for rasen, men jeg greier kun gjennom pelsen før vi skal på utstillinger. Den eneste plassen jeg merker at det kan floke seg (om jeg går uten å børste han i 1 mnd) er ørene. Men det tar jo veldig fort å børste ører noen ganger i mnd for meg hvertfall.

Det negative med mitt individ av raser er at han tåler veldig lite i forhold til de hundene jeg er vandt til. Han får veldig vondt om jeg tråkker på han feks, men det går jo fort over da. Så må hele tiden passe på hvor jeg går med liten hund i hus

Oog han vokter. Bil, hus og sine nære (meg og mamma). Dette er min feil ettersom jeg ikke gjorde noe med det som valp. Men det er jo bare å være konsekvent. Venninnen min sin papillon vokter sjeldent, men han gneldrer litt i møte med andre hunder.

Jo.. Så er han veldig knyttet til meg da og alle andre er helst som luft for han (skal litt til å gjøre inntrykk på han ), men så må jeg også dra inn venninnen min sin papillon igjen. Han elsker alt og alle og er ikke bare knyttet til en person (liker liksom andre folk like godt som eieren).

Kan jo nevne at mamma som var livredd hunder før falt helt for papillon-rasen og har selv tenkt seg å kjøpe seg egen papillon senere en gang.

Selv elsker jeg rasen, men kunne ønske meg papillon i større format. MEN, det kommer alltid til å være en papillon i huset, det ska være sikkert!

Ellers kan jeg fint fåreslå sheltie og japansk spisshund også. Ingen av de jeg kjenner som har rasene bruker mye tid på pelsstell, og pelsen er fin den

[Yodel]

Hva med Whippet?

Eller for å gå for noe litt annet: Västgötaspets eller Welch Corgi?

Uten at jeg har dyptgående informasjon om rasene virker det for meg som om de burde oppfylle din mors krav, og de individene jeg har møtt har alle vært svært trivelige i temperementet.

[Djervekvinnen]

Tusen takk for alle tips! Skal skrive ut litt info om de forskjellige her som er nevnt, så får vi høre hva hun sier.

[Tab07]

Hva med en petit brabancon?

Den røyter veldig lite, og drar ikke med seg noen ting utenifra. Min blir gjerne med flere timer i skogen, uten å vise noe tegn til å bli sliten. Sliten blir han når vi kommer hjem, da sover han som en stein.

Han bjeffer litt, men jeg tror man kan finne hunder innenfor rasen som bjeffer mindre enn min. Det går vel litt på hva de arver og hvor flink man er til å trene det bort. Størrelsen er også veldig praktisk synes jeg da. De blir mellom 3 og 6 kg ca.

Min er veldig knyttet til meg og samboer, men han er allikevel veldig glad i andre mennesker og da spesielt damer/jenter. Er ikke spesielt glad i fremmede menn. Men det er vel også noe som er individuelt.

Andre hunder elsker han. og han kan gjerne leke i flere timer hvis han får lov.

Hvis det er en interessant rase, så er det vel et par andre her inne som vet litt mer enn meg om rasen, siden jeg er jo ganske så nybegynner på dette her. Så kanskje de har noe mer å tilføye:)

[Papillon]

Kan jo fortelle litt om min papillon.

Han er en stor hund i en liten kropp. Han har vært med på skiturer og fjellturen opp til syv timer. Han viser aldri at han er sliten, før han kommer hjem og sovner som en sten.

Vi trener aktivt bruks, agility og lydighet + og går på utstillinger og han fungerer supert til alt.

Han har mye pels for rasen, men jeg greier kun gjennom pelsen før vi skal på utstillinger. Den eneste plassen jeg merker at det kan floke seg (om jeg går uten å børste han i 1 mnd) er ørene. Men det tar jo veldig fort å børste ører noen ganger i mnd for meg hvertfall.

Det negative med mitt individ av raser er at han tåler veldig lite i forhold til de hundene jeg er vandt til. Han får veldig vondt om jeg tråkker på han feks, men det går jo fort over da. Så må hele tiden passe på hvor jeg går med liten hund i hus

Oog han vokter. Bil, hus og sine nære (meg og mamma). Dette er min feil ettersom jeg ikke gjorde noe med det som valp. Men det er jo bare å være konsekvent. Venninnen min sin papillon vokter sjeldent, men han gneldrer litt i møte med andre hunder.

Jo.. Så er han veldig knyttet til meg da og alle andre er helst som luft for han (skal litt til å gjøre inntrykk på han ), men så må jeg også dra inn venninnen min sin papillon igjen. Han elsker alt og alle og er ikke bare knyttet til en person (liker liksom andre folk like godt som eieren).

Kan jo nevne at mamma som var livredd hunder før falt helt for papillon-rasen og har selv tenkt seg å kjøpe seg egen papillon senere en gang.

Selv elsker jeg rasen, men kunne ønske meg papillon i større format. MEN, det kommer alltid til å være en papillon i huset, det ska være sikkert!

Ellers kan jeg fint fåreslå sheltie og japansk spisshund også. Ingen av de jeg kjenner som har rasene bruker mye tid på pelsstell, og pelsen er fin den

Kan skrive under på denne. Akkurat sånn er min papillon også. Men Frøken er en sånn som må "godkjenne" andre personer før hun vil ha nærmere kontakt med de. Er de først godkjent elsker hun de!

[beedicte]

Cavalier! Hadde en inntil nylig, og hun var verdens snilleste og enkleste hund å ha med å gjøre! Kunne fint være med på joggeturer eller skiturer, eller bare gå en liten runde i nabolaget. Om moren din er skeptisk til øynene så kan du si at det vender man seg til, hehe! Moren min var akkurat maken. Men nå har jeg faktisk sett endel cavalierer med litt mindre utstående øyne, så det er sikkert gode muligheter! Pelsstellet var for min del ganske greit, siden jeg ikke stilte så klippet jeg bare ned ører og poter ca en gang i måneden, kanskje ikke så ofte heller. Da ser de kanskje litt rare ut, men så slipper man å sitte i timesvis med å børste floker eller dra ut kvister og sånn!

Angående sheltien så har i alle fall min søsters sheltie et ekstremt høyt aktivitetsnivå... Hun er med på joggetur og så tar hun fire runder rundt huset når hun kommer hjem fordi hun ikke er sliten... Men det er sikkert litt hva man gjør det til også!

Lykke til med rasevalget!

[LindaM]

Chinese Crested

Skal ikke dra alle papillon'er under samme kappe, men de Jeg har vært borti, har vært GNELDRETE!

inkludert veninna min sin Hun bjeffer på ALT! Og det er liksom ikke bare et lite bjeff, men VÆVVVÆVVÆVVÆVVÆVVÆVV, VÆÆÆÆÆÆÆÆÆVVVVÆÆVV!! :blush:

[¤renate¤]

Sheltie og cavalier syns jeg høres passende ut. Mulig corgi også kan passe(De få jeg har møtt har hvertfall vært rimelig rolige, avbalanserte hunder, men jeg kjenner ikke rasen så voldsomt godt)

Sheltien bjeffer, som de fleste små hunder er de løsmunnede, det er jo litt hva man gjør det til selvsagt, det går ann å trene på det, jeg fikk min eldste 90% bjeffefri, men det gikk til H når jeg fikk en til. Nå har jeg gitt opp

Så det må man være obs på. Pelsstellet er minimalt, hannhunder krever nok mer enn tisper da de har mer pels, mine slipper litt og litt pels året rundt, men har en "storrøyting" på våren, dog blir mesteparten av pelsen på bikkja til man børster det av.

Jeg tar saksa flittig i bruk på utsatte flokeområder, så slik kan man minimere pelsstellet noe i tillegg(Skal man børste på disse flokene blir man aldri ferdig, hvertfall på mine gutter floker det seg bak ører o.l. bare jeg ser skjevt på pelsen)

Cavalieren har jeg fått inntrykk av at er enklere enn sheltien. De virker mer laid-back, roligere, ting skjer i et behagelig tempo liksom, i motsettning til sheltien som gjerne er litt "raskere" i alt de gjør, alt skjer liksom i høyt tempo med dem.

Også corgien da, de er jo morsomme små hunder, jeg har kun møtt noen få på utstillinger også er det et par brødre som bor her i nærheten, og de har virket rolige, avbalanserte og rimelig ukompliserte på alle måter. Jeg har ikke møtt en eneste corgi som har bjeffet(Hvertfall ikke i nærheten så mye som mine shelties), og de ser ut til å trives med den mosjonen de får, uansett om det er mye eller lite. De har jo heller ikke så ekstremt med pels, så pelsstellet er nok rimelig enkelt på de.

[Papillon]

Hehe, dårlig miljøtrening på venninda di sin da.

Frøken bjeffer når hun hører noen går på veien (det er ikke ofte siden vi bor veldig landlig til) og når det kommer biler inn i gården, når noen banker på døra og når hun skal jage bort fremmede katter. Mange papilloner har veldig lyse bjeff men Frøken har en skikkelig mørk stemme så hun høres mye større ut enn hun er

Edit: Jeg synes egentlig cavalier kunne passet hun.

[LindaM]

Hehe, dårlig miljøtrening på venninda di sin da.

Frøken bjeffer når hun hører noen går på veien (det er ikke ofte siden vi bor veldig landlig til) og når det kommer biler inn i gården, når noen banker på døra og når hun skal jage bort fremmede katter. Mange papilloner har veldig lyse bjeff men Frøken har en skikkelig mørk stemme så hun høres mye større ut enn hun er

Edit: Jeg synes egentlig cavalier kunne passet hun.

*mumle noe om at veninnen min aldrig skulle fått seg sin egen hund*

Men... det er ikke bare den papillon'en som gneldrer... *kremt*

[Papillon]

Noe som kanskje sier at Papillon faktisk ikke er en så enkel hund som "alle" tror? De blir veldig fort gneldrete om de ikke får riktig trening og sosialisering skal jeg si. De er utrolig smarte og finner fort egne løsninger. Frøken min har trent meg faktisk, ikke omvendt..

[potifa]

Cavalieren er en hund å anbefale. Det finnes et kjempe flott forum for å finne mer ut om rasen. Øyene ser bedre ut når hunden blir voksen og kroppen kommer i ordentlige prosjoner. Men rasen er dessverre utsatt for hjerte og ledd sykdommer, og det kan kanskje bli litt mye for en eldre dame når hun og hunden blir eldre?

Corgi er jo også en flott hund , av mine erfaringer er de mindre arbeid enn papillion.

Hva med whippet?

[Isabel]

Hva med Shih Tzu?

En eldre dame jeg kjenner (78 är) har en nedklippet Shih Tzu tispe, og de passer som händ i hanske!

En liten nett hund, bjeffer svärt sjeldent, og gär gjerne laaaaaange turer, men er fornöyd med en bitteliten tur ogsä.

En snill, kosete og ellers en veldig grei hund med ä gjöre. Lite jobb, og en fin kamerat!

Absolutt ä annbefale!

[Aya]

Whippeten er jo en knallhund, stille og rolig, kan være med på lange turer, ganske uproblematisk. Jeg har skikkelig lyst på en, og tror nok det kan være en rase som passer moren din. Jeg synes ikke det er mye styr med Sheltie-pels, den er selvrensende (på min iallefall), og ellers må Sheltien være en ypperlig hunderase for moren din. Uproblematiske og herlige hunder. Jeg ville nok valgt Sheltie fremfor Papillon, og jeg er veldig glad i sommerfugl-hunden også. Ellers er det absolutt en mulighet å kikke mot de litt mer spesielle rasene; Shih Tzu, Bichon Havanaise. Pelsen kan jo alltids klippes ned.