Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips til rase for min mor


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet
Whippeten er jo en knallhund, stille og rolig, kan være med på lange turer, ganske uproblematisk. Jeg har skikkelig lyst på en, og tror nok det kan være en rase som passer moren din. Jeg synes ikke det er mye styr med Sheltie-pels, den er selvrensende (på min iallefall), og ellers må Sheltien være en ypperlig hunderase for moren din. Uproblematiske og herlige hunder. Jeg ville nok valgt Sheltie fremfor Papillon, og jeg er veldig glad i sommerfugl-hunden også. Ellers er det absolutt en mulighet å kikke mot de litt mer spesielle rasene; Shih Tzu, Bichon Havanaise. Pelsen kan jo alltids klippes ned.

Ja, whippet er en rase jeg også får mer og mer sansen for :) Tror også at sheltie kan være et godt alternativ, dersom man finner en med stødig gemytt. Syns jeg har møtt litt for mange som har vært litt overforsiktige, men ellers liker jeg sheltier veldig godt :)

Havanais kan kanskje være noe? (Ikke tenk at dette er en bichon frísé med farge og litt annerledes pels. Det er to forskjellige raser mtp både utseende og gemytt.) De passer definitivt inn i beskrivelsen "ukomplisert og vennlig vesen". Det er generelt litt mindre lyd i dem enn i mange av de andre rasene som har blitt nevnt her. En havanais har like mye utholdenhet og futt som en terrier, men har mildheten til en cavalier. De har som regel også god av-og-på-knapp, forutsatt at de får nok morsjon og gjerne brukt hodet litt også.

Når det gjelder pelsen vil en kortklippet havanais kreve omtrent samme stell som en kortklippet puddel. Jeg tror også at de vil dra med seg omtrent like mye bøss i pelsen og bli like frosne om de blir våte når det er kaldt ute. I forhold til pelsstell er nok sheltien enklere enn både puddel, dvergschnauzer og havanais. På den annen side røyter jo ikke de 3 sistnevnte rasene, så man slipper hundehår overalt i huset.

Havanaisen og puddel har forøvrig mye til felles, og puddel er også en av mine favorittraser, men jeg opplever havanaisen som hakket mer robust både fysisk og mentalt enn småpudlene (toy og dverg). Den største forskjellen på puddel og havanais er at havanaisen som regel er mer sosial - litt mer "labrador" :)

pablo_front.jpg

Skrevet

Hva med bichon havanais? Enkel liten hund som ikke forlanger for mye. Ang. pelsstell kan den fint klippes ned, den blir bare tøffere da... Litt mental stimuli kan sikkert stimuleres med sitt, gi labb etc som fint kan læres og bedrives i hagen/stua. Dette er også en hund som ikke er avhengig av lange turer, har hun hage er det helt sikkert nok (ref. venninne med rasen).

Hvis hun har leddgikt er det jo ikke noe særlig å skaffe en rase som i 10-12 år fremover krever tur hver dag. Lykke til!

Skrevet
Hva med bichon havanais? Enkel liten hund som ikke forlanger for mye. Ang. pelsstell kan den fint klippes ned, den blir bare tøffere da... Litt mental stimuli kan sikkert stimuleres med sitt, gi labb etc som fint kan læres og bedrives i hagen/stua. Dette er også en hund som ikke er avhengig av lange turer, har hun hage er det helt sikkert nok (ref. venninne med rasen).

Hvis hun har leddgikt er det jo ikke noe særlig å skaffe en rase som i 10-12 år fremover krever tur hver dag. Lykke til!

Nei havanaisen forlanger nødvendigvis ikke så mye hvis den ikke er vant til det, men alle hunder bør få lov til å oppleve noe mer enn sin egen hage. Dette er en rase som ikke krever så mye, men når man ser på hvilken kapasitet den faktisk har - hvor stor glede de har f.eks av å gå turer i naturen og hvor utrolig lærenemme de er - så er det direkte tragisk om de ikke får bruke seg selv mer. Men hvis du mener at de fint kan takle noen dager innimellom hvor de bare får vært i hagen, så er det greit nok.

Men etter det som står i startinnlegget i denne tråden, så skulle hunden også være med på litt lengre turer også :wub:

Skrevet
Nei havanaisen forlanger nødvendigvis ikke så mye hvis den ikke er vant til det, men alle hunder bør få lov til å oppleve noe mer enn sin egen hage. Dette er en rase som ikke krever så mye, men når man ser på hvilken kapasitet den faktisk har - hvor stor glede de har f.eks av å gå turer i naturen og hvor utrolig lærenemme de er - så er det direkte tragisk om de ikke får bruke seg selv mer. Men hvis du mener at de fint kan takle noen dager innimellom hvor de bare får vært i hagen, så er det greit nok.

Men etter det som står i startinnlegget i denne tråden, så skulle hunden også være med på litt lengre turer også :lol:

Ja, mente det sånn. Vet at havanaiser kan brukes til utrolig mye, men dog er de til sammenlikning med andre raser kanskje enklere. Altså lettere å tilfredsstille. Seff fortjener alle hunder å brukes. :lol:

Skrevet
Hva med shiba?

Hvis hun liker japansk spisshund, kan kanskje mittelspitz være noe?

Er veldig fascinert av Shiba'en selv, men etter det jeg har hørt har den mange likheter med Basenjien- slik som særhet og en enorm selvstendighet. For meg høres det ikke ut som det de er ute etter.

Mittelspitz kan være et bedre alternativ, selvom jeg fortsatt synes at Whippet høres ut som det optimale valget, med Corgi & Västgötaspets på de neste "plassene".

Skrevet

Nå har jeg lest gjennom tråden.

Førerhunder jobber vel til de er en ni ti år. Hva som skjer med dem etterpå, vet jeg ikke. Men de fleste førerhunder er pelshunder som røyter og det ville de ikke ha, var det ikke så?

Jeg sitter her og tenker på den lille Bedlingtontispa vi egentlig skulle hatt, men som vi ikke tok imot, fordi vi ikke skulle ha flere hunder. Det er nå fire år siden og dere vet hvordan det har gått. :blink: Men altså, Bedlington er en liten, tøff, menneskekjær, familieorientert, undervurdert hund!

Skrevet

Tusen takk for tips alle! Kjempebra!

Jeg skal finne mer stoff om noen utvalgte og prestentere for henne. Nå er det bryllup rett rundt hjørnet, så hund er det siste hun tenker på nå, så jeg skal vente litt før jeg tar det opp med henne. Skal gi tilbakemelding om hva hun syns! :blink:

Skrevet
Hva med shiba?

Hvis hun liker japansk spisshund, kan kanskje mittelspitz være noe?

Skulle akkuratt til og spørre om shiba var noe, her kommer litt fakta:

Str: Middels

Aktivitetsbehov: Middels

Pelslengde: Korthåret

Behov for pelsstell: Lite

Inne er den rolig med et behagelig lynne. Den varsler når fremmede kommer. Ellers bjeffer den lite.

Litt mer om rasen her: http://www.canis.no/oppdretter/rasepres.php?raseid=165

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...