Gå til innhold
Hundesonen.no

Rareste kommentaren på utstilling?


ipadda

Recommended Posts

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Jeg pleier best å huske de koselige kommentarene, for eksempel "ja slik skal et bernerhode se ut" som første respons fra dommeren når den ser hunden din, eller "really, really beautiful" fra en dommer som tar deg i hånden og gjør deg til juniorverdensvinner... Men det er klart man har hatt noen underlige opplevelser:

Jeg var på et valpeshow, hvor tispevalpen konkurrerte mot to tisper som var tre uker yngre og betraktelig mindre i størrelse. Valpen er sist i sin klasse, og dommeren kommer bort for å gå over hunden. H*n starter som vanlig foran med hode, tenner, bitt, og beveger seg bakover. Hendene går ned langs halen, og blir der bak. Etter noen sekunder lurer jeg litt på hva dommeren egentlig holder på med. Haleknekk er diskvalifiserende feil på vår rase, men jeg vet for sikkert at det har hun ikke. Så hva er det der bak?

Etter litt snur dommeren seg mot meg og sier "I am so sorry, but I can only find one testicle!" Rimelig tatt på senga utbryter jeg uhemmet at "she's not supposed to have any at all!" Ah, sier dommeren, så det er ei tispe, ja, men da er alt greit, løp en runde rundt er du grei, sier h*n, og smiler.

Vi ble plassert som nummer to mellom to klisslike kullsøsken, det var ingen logikk i det. Enten fikk hun stå sist, pga manglende kjønnspreg (som hun vel hadde, når dommeren lette etter ballene?), eller så fikk hun stå først som den best utviklede. De to andre var så typelike at de skulle ikke skilles av oss. Men, men.

På utsiden måtte jeg selvfølgelig forklare hva dommeren lette etter, for det var rimelig tydelig for tilskuerne at dommer lette og gransket etter noe spesielt. Og som en venninne bemerket; det var jo ikke verst at dommeren fant én testikkel, i hvert fall! :ahappy:

Den frekkeste kommentaren er dommeren som sendte en ekvipasje en runde rundt. Da runden var avsluttet, sa dommeren høylydt at så feite de begge to var, kunne de i grunnen bare fortsette å løpe. Så satte dommeren seg inn i dommerteltet, og skravlet med ringsekretæren...

Needless to say, denne dommeren har ikke lenger sin autorisasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har en meget kort karriere innenfor ringtauet på utstillinger, men jeg var da tilstede med pelsen ved en anledning (NKK Bjerke). Jeg hadde da en hund som skulle konkurrere i en annen gren, så kom det en flokk mennesker løpende etter meg og hojet at nå måtte jeg da sannelig kjappe meg, for de ventet bare på meg i ringen.. Jeg sa at det tror jeg ikke stemmer, men de var påståelige og sto på sitt at jeg hadde vel den hollendertispa som manglet til eksteriør bedømmingen.. Trenger jeg å si at jeg bare mumlet stille at jeg hadde riktignok en schäfer, men det kunne jo vært en glede å slå de LANGHÅRETE hollenderne.. *fnis*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja..

På en innendørs utstilling ville ikke Frøken gå i det hele tatt. Måtte omtrent dra henne med meg. Men vi fikk "beveget seg glad og frivillig" på kritikken. Lurer på om dommerne bruker ironi..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

en venninne av meg stilte ut volpino italianoen sin på en utstilling arrangert av NHL, denne hunden var champion (NKK). PÅ kritikkskjemaene (to av tre, de har/hadde tredommersystem) stod det: Japansk spisshund, hann. God kvalitet.. osv.. 1premie. HAHA- de to rasene er faktisk nokså forskjellige bort sett fra at de er små, hvite spisshunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På valpeshow med Yippie nå i desember: "Står på sine ben". Næh?! Er det sant?

Dette er faktisk en honnørbeskrivelse:

Dommeren mener at hunden står godt på sine bein, stiller seg selv - den står naturlig riktig, du behøver ikke å flytte bein hit og dit for at den skal stå korrekt. Det høres rart ut, men det er et relativt vanlig uttrykk - og skal ikke tolkes hundre prosent bokstavelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er faktisk en honnørbeskrivelse:

Dommeren mener at hunden står godt på sine bein, stiller seg selv - den står naturlig riktig, du behøver ikke å flytte bein hit og dit for at den skal stå korrekt. Det høres rart ut, men det er et relativt vanlig uttrykk - og skal ikke tolkes hundre prosent bokstavelig.

Å, takk! Da var det jo noe positivt da! *dunke seg selv i hodet*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å, takk! Da var det jo noe positivt da! *dunke seg selv i hodet*

Hehe, det er jo ikke alltid så godt å vite hva som menes, og noen uttrykk er så innarbeidet at de ikke forklares.

Utstillingsverdenen har sin egen kultur (om ikke flere kulturer), sitt eget språk og kode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:ahappy: Mye morsomt her! Mine forrige flatter ble stilt en del, og jeg husker at min ene flat "beveget seg med en tiltalende rygglinje", jeg vet det er sikkert utstillingssjargong men for meg utstillings-uinteressert gikk den kommentaren i båsen "obskure komplimenter". Denne flatten hadde forøvrig "hode godt festet på nakken" (sånn apropos å stå på egne ben og ikke andres!) og jeg har etterpå vært evig takknemlig for at mine hunder stortsett ikke går rundt og "mister hodet" overalt (vel unntaket er flat-tomsingen da.. på den annen side er det ikke så farlig med han for jeg er ikke alltid sikker på at hodet hans huser en hjerne..har mistanke om at det vakre hodet der er ganske tomt egentlig).
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beste kommentaren jeg har fått (på mine tre utstillinger med bikkja..) var da dommeren sa "Tispene går etter hannene" når jeg kom inn i ringen.. Hadde jo hannhund jo... At hun da gav ham 1JK 1JKK er jo litt rart når hun mente han så ut som en tispe først..!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hørte her om dagen ei fortelle om en utstilling hun hadde vært på for en del år siden; dommeren der var både gammel og en smule alkoholisert og det eneste hun skrev på kritikken var følgende: "***** stygg hund" :ahappy: . (hunden var forøvrig N UCH).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kritikken snuppå mi fikk på Bjerke sist var nærmest traumatisk for mitt vedkommende...men velegnet for dem som ønsker en god latter! :ahappy:

Det var eier som viste lillemor, og mens dommeren dikterte kritikken hørte hun superlativene hagle: det var både "super", "fantastisk" og flere "utmerket", og hun tenkte at NÅ gjør vi det stort her! Det hører med til historien at vi prøver å hanke inn det siste, store certet - og det var jo god grunn til å forvente suksess! Prinsessa er fin, hun!

Eier ble en smule overrasket da hun fikk blått bånd i hånden og avskjed på grått papir - men forklaringen var i kritikken:

"Tispe som helt mangler kjønnspreg.

Utmerket blablabla Super blablabla fantastisk blablabla super blablabla utmerket blablabla...

Det jeg har beskrevet er en hanne. Hunden som står foran meg er en tispe."

Jaddajaddajadda. Godt at andre dommere ikke har vært enige. Og ja, om det var en frekk måte å uttrykke seg på (og ukorrekt, ikke minst: ingen trekk var for eksempel beskrevet som grove eller maskuline, og manglende kjønnspreg skal faktisk gi gul sløyfe, ikke blå!) var det jo ganske morsomt også - selv om jeg var fryktelig nær gråten og tok det grusomt personlig og ville gi opp hele utstillingsstyret, i et par dager i hvert fall! :hyper:

Hun fikk forresten "frie bevegelser" på en kritikk i Sverige i fjor - da hadde hun prøvd alle andre bevegelsesformer enn trav i ringen... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En bekjent fikk som kommentar på sin litt overvektige hund at "H*n er glad i sitt kjøkken."

Selv har jeg opplevd av en dommer på NKKs Hamar-utstilling at hun helst skulle stille min eldste sloughi som nr.1, men han har en hvit flekk på brystet. Dette var dommerens eneste grunn til å stille min andre sloughi som nr 1, til tross for at alt annet innebar at dommeren ville satt den eldste som nr 1.

Men faktum er at begge har en hvit flekk på brystet - det er bare lettere synlig på mørkere individer enn på de som er lysere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...