Gå til innhold
Hundesonen.no

Rareste kommentaren på utstilling?


ipadda

Recommended Posts

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Jeg pleier best å huske de koselige kommentarene, for eksempel "ja slik skal et bernerhode se ut" som første respons fra dommeren når den ser hunden din, eller "really, really beautiful" fra en dommer som tar deg i hånden og gjør deg til juniorverdensvinner... Men det er klart man har hatt noen underlige opplevelser:

Jeg var på et valpeshow, hvor tispevalpen konkurrerte mot to tisper som var tre uker yngre og betraktelig mindre i størrelse. Valpen er sist i sin klasse, og dommeren kommer bort for å gå over hunden. H*n starter som vanlig foran med hode, tenner, bitt, og beveger seg bakover. Hendene går ned langs halen, og blir der bak. Etter noen sekunder lurer jeg litt på hva dommeren egentlig holder på med. Haleknekk er diskvalifiserende feil på vår rase, men jeg vet for sikkert at det har hun ikke. Så hva er det der bak?

Etter litt snur dommeren seg mot meg og sier "I am so sorry, but I can only find one testicle!" Rimelig tatt på senga utbryter jeg uhemmet at "she's not supposed to have any at all!" Ah, sier dommeren, så det er ei tispe, ja, men da er alt greit, løp en runde rundt er du grei, sier h*n, og smiler.

Vi ble plassert som nummer to mellom to klisslike kullsøsken, det var ingen logikk i det. Enten fikk hun stå sist, pga manglende kjønnspreg (som hun vel hadde, når dommeren lette etter ballene?), eller så fikk hun stå først som den best utviklede. De to andre var så typelike at de skulle ikke skilles av oss. Men, men.

På utsiden måtte jeg selvfølgelig forklare hva dommeren lette etter, for det var rimelig tydelig for tilskuerne at dommer lette og gransket etter noe spesielt. Og som en venninne bemerket; det var jo ikke verst at dommeren fant én testikkel, i hvert fall! :ahappy:

Den frekkeste kommentaren er dommeren som sendte en ekvipasje en runde rundt. Da runden var avsluttet, sa dommeren høylydt at så feite de begge to var, kunne de i grunnen bare fortsette å løpe. Så satte dommeren seg inn i dommerteltet, og skravlet med ringsekretæren...

Needless to say, denne dommeren har ikke lenger sin autorisasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har en meget kort karriere innenfor ringtauet på utstillinger, men jeg var da tilstede med pelsen ved en anledning (NKK Bjerke). Jeg hadde da en hund som skulle konkurrere i en annen gren, så kom det en flokk mennesker løpende etter meg og hojet at nå måtte jeg da sannelig kjappe meg, for de ventet bare på meg i ringen.. Jeg sa at det tror jeg ikke stemmer, men de var påståelige og sto på sitt at jeg hadde vel den hollendertispa som manglet til eksteriør bedømmingen.. Trenger jeg å si at jeg bare mumlet stille at jeg hadde riktignok en schäfer, men det kunne jo vært en glede å slå de LANGHÅRETE hollenderne.. *fnis*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja..

På en innendørs utstilling ville ikke Frøken gå i det hele tatt. Måtte omtrent dra henne med meg. Men vi fikk "beveget seg glad og frivillig" på kritikken. Lurer på om dommerne bruker ironi..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

en venninne av meg stilte ut volpino italianoen sin på en utstilling arrangert av NHL, denne hunden var champion (NKK). PÅ kritikkskjemaene (to av tre, de har/hadde tredommersystem) stod det: Japansk spisshund, hann. God kvalitet.. osv.. 1premie. HAHA- de to rasene er faktisk nokså forskjellige bort sett fra at de er små, hvite spisshunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På valpeshow med Yippie nå i desember: "Står på sine ben". Næh?! Er det sant?

Dette er faktisk en honnørbeskrivelse:

Dommeren mener at hunden står godt på sine bein, stiller seg selv - den står naturlig riktig, du behøver ikke å flytte bein hit og dit for at den skal stå korrekt. Det høres rart ut, men det er et relativt vanlig uttrykk - og skal ikke tolkes hundre prosent bokstavelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er faktisk en honnørbeskrivelse:

Dommeren mener at hunden står godt på sine bein, stiller seg selv - den står naturlig riktig, du behøver ikke å flytte bein hit og dit for at den skal stå korrekt. Det høres rart ut, men det er et relativt vanlig uttrykk - og skal ikke tolkes hundre prosent bokstavelig.

Å, takk! Da var det jo noe positivt da! *dunke seg selv i hodet*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å, takk! Da var det jo noe positivt da! *dunke seg selv i hodet*

Hehe, det er jo ikke alltid så godt å vite hva som menes, og noen uttrykk er så innarbeidet at de ikke forklares.

Utstillingsverdenen har sin egen kultur (om ikke flere kulturer), sitt eget språk og kode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:ahappy: Mye morsomt her! Mine forrige flatter ble stilt en del, og jeg husker at min ene flat "beveget seg med en tiltalende rygglinje", jeg vet det er sikkert utstillingssjargong men for meg utstillings-uinteressert gikk den kommentaren i båsen "obskure komplimenter". Denne flatten hadde forøvrig "hode godt festet på nakken" (sånn apropos å stå på egne ben og ikke andres!) og jeg har etterpå vært evig takknemlig for at mine hunder stortsett ikke går rundt og "mister hodet" overalt (vel unntaket er flat-tomsingen da.. på den annen side er det ikke så farlig med han for jeg er ikke alltid sikker på at hodet hans huser en hjerne..har mistanke om at det vakre hodet der er ganske tomt egentlig).
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beste kommentaren jeg har fått (på mine tre utstillinger med bikkja..) var da dommeren sa "Tispene går etter hannene" når jeg kom inn i ringen.. Hadde jo hannhund jo... At hun da gav ham 1JK 1JKK er jo litt rart når hun mente han så ut som en tispe først..!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hørte her om dagen ei fortelle om en utstilling hun hadde vært på for en del år siden; dommeren der var både gammel og en smule alkoholisert og det eneste hun skrev på kritikken var følgende: "***** stygg hund" :ahappy: . (hunden var forøvrig N UCH).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kritikken snuppå mi fikk på Bjerke sist var nærmest traumatisk for mitt vedkommende...men velegnet for dem som ønsker en god latter! :ahappy:

Det var eier som viste lillemor, og mens dommeren dikterte kritikken hørte hun superlativene hagle: det var både "super", "fantastisk" og flere "utmerket", og hun tenkte at NÅ gjør vi det stort her! Det hører med til historien at vi prøver å hanke inn det siste, store certet - og det var jo god grunn til å forvente suksess! Prinsessa er fin, hun!

Eier ble en smule overrasket da hun fikk blått bånd i hånden og avskjed på grått papir - men forklaringen var i kritikken:

"Tispe som helt mangler kjønnspreg.

Utmerket blablabla Super blablabla fantastisk blablabla super blablabla utmerket blablabla...

Det jeg har beskrevet er en hanne. Hunden som står foran meg er en tispe."

Jaddajaddajadda. Godt at andre dommere ikke har vært enige. Og ja, om det var en frekk måte å uttrykke seg på (og ukorrekt, ikke minst: ingen trekk var for eksempel beskrevet som grove eller maskuline, og manglende kjønnspreg skal faktisk gi gul sløyfe, ikke blå!) var det jo ganske morsomt også - selv om jeg var fryktelig nær gråten og tok det grusomt personlig og ville gi opp hele utstillingsstyret, i et par dager i hvert fall! :hyper:

Hun fikk forresten "frie bevegelser" på en kritikk i Sverige i fjor - da hadde hun prøvd alle andre bevegelsesformer enn trav i ringen... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En bekjent fikk som kommentar på sin litt overvektige hund at "H*n er glad i sitt kjøkken."

Selv har jeg opplevd av en dommer på NKKs Hamar-utstilling at hun helst skulle stille min eldste sloughi som nr.1, men han har en hvit flekk på brystet. Dette var dommerens eneste grunn til å stille min andre sloughi som nr 1, til tross for at alt annet innebar at dommeren ville satt den eldste som nr 1.

Men faktum er at begge har en hvit flekk på brystet - det er bare lettere synlig på mørkere individer enn på de som er lysere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...