Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Mobilbilder i dag, gjengen tester offroadføre - de klarer seg utrolig bra i vindstille 8 minus og periodevis dyp snø med skare som ikke holder :D

25074193592_647b8bd436_b.jpg

 

25166141606_7c3e577f0d_b.jpg

 

25192498815_673a0a30fb_b.jpg

 

25192517555_181c1b45f8_b.jpg

 

24561936524_fbc81c3370_b.jpg

 

 

 

  • Like 8
  • 2 months later...
  • Svar 682
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Etter åtte år med min fantastiske Lupin så var det slutt. Takk for alt min fantastiske Lupilu       Noen ganger tar livet noen vendinger som man ikke helt klarer å henge med i. Pga samlivsbr

Ett helt år er gått etter at vår umistelige Hottie forlot oss. Ett år, det føles som en dag og det føles som 10 år. Savnet er fremdeles vanvittig stort. Jeg savner henne så det kjennes som det revner

Det er fryktelig sårt å oppdatere denne tråden. "Hovedpersonen" forlot oss i februar etter flere år med sykdom. Min kjære elskede Kahlo har ikke vondt mer. Grunnpilaren i Kaostrioen er borte for allti

Posted Images

Skrevet
58 minutter siden, Kaja skrev:

<3 Det er litt rart å se på Kasko, noen ganger lurer jeg på om Cosmo ville sett sånn ut, for de var så like! 

Jaaa - Fine Cosmo! Mulig han hadde hatt mindre arr enn det sinnavepsen min har da. *fnis* 

 

  • 3 weeks later...
Skrevet

Kan en moderator vææær så snill og endre tittelen på tråden (jada, jeg har rapportert - twice) 

 

---------------

Vi dro på tur til Nordersjøen i går, og for en gangs skyld hadde jeg med kamera :D

26551462323_6458f87665_b.jpg

Hottie rynker på nesa over at Lille mennesket skal kjenne på vannet: 

27155649225_695b6291e7_b.jpg

 

Lille mennesket bryr seg ikke hva Hottie mener :aww: 

27122794796_3387e7f4d2_b.jpg

 

"I am beautifull" 

26551083853_c107ae27ea_b.jpg

"Hmm, vann + barn = lunegebetennelse" *bekymra* 

27060396192_3d2c8762a2_b.jpg

 

 

"Hallo! Drit i barnet - SE på meg! Jeg er vakker!"

26549607684_9178989735_b.jpg

 

"Jajaja - mas mas mas - du er vakker - happy?"

27060359062_17e83a0e6a_b.jpg

 

 

  • Like 12
Skrevet
37 minutter siden, Tøfflus skrev:

Fine og glade og lykkelige hunder, det vet jeg for jeg besøkte dem for noen uker siden :D

:ahappy: Du er velkommen tilbake any time :D

 

  • 1 year later...
Skrevet

18. juli 2017 skjedde det som ikke skulle skje, ikke kunne skje... Hjertet til Hottie bare stoppet. Helt plutselig og uten forvarsel. I det ene øyeblikket hoppet og spratt hun rundt som normalt, lykkelig og fjollete. I neste øyeblikk falt hun sammen og bare døde. 

Vi valgte å ikke sende henne fra oss til obduksjon, så hva som førte til hjertestansen kan vi bare spekulere i. Vi vet ikke. Jeg orket ikke tanken på å sende henne fra meg, og jeg fikk ha henne her hos meg og vi begravet henne her på gården, her hvor jeg er sikker på at hun hadde sine lykkeliste år i sitt liv, med kanskje de menneskene i livet sitt som elsket henne aller høyest i hele verden. Vår elskede, kjære Hottie... Vi savner deg så uendelig mye. :cry: Nå er det snart to uker siden... og først nå klarer jeg å skrive noen ord om vårt liv med deg. 

Hottie kom inn i livet vårt etter at jeg måtte ta et fryktelig vanskelig farvell med mitt elskede riesendyr Kahlo, guttaboys mista sin grunnpilar i livet og bare stura. @Tøfflus tilbød oss å "låne" Hottie for å se om gutta kvikkna til, og skulle selvsagt ta henne tilbake. ( Haha! :lol: )  

Vi dura ned til rena og møtte Tøfflus og den røde damen der. Tok henne inn i bilen og dro nordover i østerdalen med den nye rare saken i bilen. Og sånn begynte livet med en fantastisk, skrullete, nevrotisk, kjærlig, rar, liten dame. Hottie var en tjuvradd av dimmensjoner, stjal mat så det stod etter, åpnet søppeldunker ute og dro ut søppelposer, eide ikke skam. Masa på Bonden hver eneste kveld for å få mat, peip i sofaen om hun ikke hadde teppe. Men ellers var hun stort sett usynlig inne. Ute spratt hun rundt som et rådyr om hun var løs, var hun i bånd så gikk hun stort sett en halvmeter foran eller bak meg, og gjorde minst mulig utav seg. Hun elsket å løpe med Lupin og Kasko, ligge inntil Kasko om kveldene. Ha det varmest mulig. Være nærmest mulig. Hun vokste MYE på tiden hos oss, det tror jeg Tøfflus kan skrive under på. Hun så henne siste gang i fjor sommer, og ble møtt av en gjennomført lykkelig Hottentott :wub: 

Hottie krøp inn i hjertet vårt og snek seg til sin plass fra dag en, en trengende liten sjel som bare trengte oss, og fant sin plass i en skakk flokk som var preget av sorg og savn, og hun passet inn fordi hun var så fundamentalt anderledes enn den elskede hunden hun fulgte i fotsporende etter, hun skapte sin helt egne plass. Hun trengte oss like mye som vi trengte henne. Desverre ble tiden vår sammen så alt for alt for kort... :cry: 4 år fikk vi sammen.  Vi er evig takknemlig for de fire årene vi fikk, men de skulle vært så mange flere... Minnene bærer vi med oss sammen med sorgen. :icon_cry:

Vår elskede umistelige Hottie er borte for alltid. Og vi vet ikke hva vi skal gjøre... :cry: 

Xanadu Farms Red Hot Dollar SM - Hottie 02.02.09 - 18.07.17 

30096203775_4895a4a03a_k.jpg

29318196290_010d0759e0_k.jpg

29104176150_f516b39a62_k.jpg

27715230445_9fca67e3ea_k.jpg

16548682024_6f86d4e15a_k.jpg

11255549354_f6cb0f76a1_k.jpg

9416727256_9dcd29c9cd_k.jpg

9284804762_8f94a0a56d_k.jpg

Run free, my sweetest friend. Love you forever...

Our trio is down to two... 

 

  • Like 12
Skrevet

Rare rare Hottie. Jeg tenker hennes siste øyeblikk sitter etset inn i hjernebarken din for alltid, og det gir så mye sorg sammen med sjokket. Så jeg håper du får mange drømmer om henne, for jeg pleier å si at når en kjær hund er i ens drømmer, så er den der på besøk for å si hei og at den har det bra - selv om det skulle være i et mareritt, er ikke lett for en hund å overkjøre hva våre infame hjerner kan finne på i drømme. Og så håper jeg de siste minnene blekner i forhold til de gode minnene etter hvert. :heart:

  • Like 5
Skrevet

Vi har heldigvis fire år med gode, morsomme og rare minner om henne. Hun satte store spor selv om hun ofte prøvd hardt å være usynlig :wub:

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...