Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Mobilbilder i dag, gjengen tester offroadføre - de klarer seg utrolig bra i vindstille 8 minus og periodevis dyp snø med skare som ikke holder :D

25074193592_647b8bd436_b.jpg

 

25166141606_7c3e577f0d_b.jpg

 

25192498815_673a0a30fb_b.jpg

 

25192517555_181c1b45f8_b.jpg

 

24561936524_fbc81c3370_b.jpg

 

 

 

  • Like 8
  • 2 months later...
  • Svar 682
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Etter åtte år med min fantastiske Lupin så var det slutt. Takk for alt min fantastiske Lupilu       Noen ganger tar livet noen vendinger som man ikke helt klarer å henge med i. Pga samlivsbr

Ett helt år er gått etter at vår umistelige Hottie forlot oss. Ett år, det føles som en dag og det føles som 10 år. Savnet er fremdeles vanvittig stort. Jeg savner henne så det kjennes som det revner

Det er fryktelig sårt å oppdatere denne tråden. "Hovedpersonen" forlot oss i februar etter flere år med sykdom. Min kjære elskede Kahlo har ikke vondt mer. Grunnpilaren i Kaostrioen er borte for allti

Posted Images

Skrevet
58 minutter siden, Kaja skrev:

<3 Det er litt rart å se på Kasko, noen ganger lurer jeg på om Cosmo ville sett sånn ut, for de var så like! 

Jaaa - Fine Cosmo! Mulig han hadde hatt mindre arr enn det sinnavepsen min har da. *fnis* 

 

  • 3 weeks later...
Skrevet

Kan en moderator vææær så snill og endre tittelen på tråden (jada, jeg har rapportert - twice) 

 

---------------

Vi dro på tur til Nordersjøen i går, og for en gangs skyld hadde jeg med kamera :D

26551462323_6458f87665_b.jpg

Hottie rynker på nesa over at Lille mennesket skal kjenne på vannet: 

27155649225_695b6291e7_b.jpg

 

Lille mennesket bryr seg ikke hva Hottie mener :aww: 

27122794796_3387e7f4d2_b.jpg

 

"I am beautifull" 

26551083853_c107ae27ea_b.jpg

"Hmm, vann + barn = lunegebetennelse" *bekymra* 

27060396192_3d2c8762a2_b.jpg

 

 

"Hallo! Drit i barnet - SE på meg! Jeg er vakker!"

26549607684_9178989735_b.jpg

 

"Jajaja - mas mas mas - du er vakker - happy?"

27060359062_17e83a0e6a_b.jpg

 

 

  • Like 12
Skrevet
37 minutter siden, Tøfflus skrev:

Fine og glade og lykkelige hunder, det vet jeg for jeg besøkte dem for noen uker siden :D

:ahappy: Du er velkommen tilbake any time :D

 

  • 1 year later...
Skrevet

18. juli 2017 skjedde det som ikke skulle skje, ikke kunne skje... Hjertet til Hottie bare stoppet. Helt plutselig og uten forvarsel. I det ene øyeblikket hoppet og spratt hun rundt som normalt, lykkelig og fjollete. I neste øyeblikk falt hun sammen og bare døde. 

Vi valgte å ikke sende henne fra oss til obduksjon, så hva som førte til hjertestansen kan vi bare spekulere i. Vi vet ikke. Jeg orket ikke tanken på å sende henne fra meg, og jeg fikk ha henne her hos meg og vi begravet henne her på gården, her hvor jeg er sikker på at hun hadde sine lykkeliste år i sitt liv, med kanskje de menneskene i livet sitt som elsket henne aller høyest i hele verden. Vår elskede, kjære Hottie... Vi savner deg så uendelig mye. :cry: Nå er det snart to uker siden... og først nå klarer jeg å skrive noen ord om vårt liv med deg. 

Hottie kom inn i livet vårt etter at jeg måtte ta et fryktelig vanskelig farvell med mitt elskede riesendyr Kahlo, guttaboys mista sin grunnpilar i livet og bare stura. @Tøfflus tilbød oss å "låne" Hottie for å se om gutta kvikkna til, og skulle selvsagt ta henne tilbake. ( Haha! :lol: )  

Vi dura ned til rena og møtte Tøfflus og den røde damen der. Tok henne inn i bilen og dro nordover i østerdalen med den nye rare saken i bilen. Og sånn begynte livet med en fantastisk, skrullete, nevrotisk, kjærlig, rar, liten dame. Hottie var en tjuvradd av dimmensjoner, stjal mat så det stod etter, åpnet søppeldunker ute og dro ut søppelposer, eide ikke skam. Masa på Bonden hver eneste kveld for å få mat, peip i sofaen om hun ikke hadde teppe. Men ellers var hun stort sett usynlig inne. Ute spratt hun rundt som et rådyr om hun var løs, var hun i bånd så gikk hun stort sett en halvmeter foran eller bak meg, og gjorde minst mulig utav seg. Hun elsket å løpe med Lupin og Kasko, ligge inntil Kasko om kveldene. Ha det varmest mulig. Være nærmest mulig. Hun vokste MYE på tiden hos oss, det tror jeg Tøfflus kan skrive under på. Hun så henne siste gang i fjor sommer, og ble møtt av en gjennomført lykkelig Hottentott :wub: 

Hottie krøp inn i hjertet vårt og snek seg til sin plass fra dag en, en trengende liten sjel som bare trengte oss, og fant sin plass i en skakk flokk som var preget av sorg og savn, og hun passet inn fordi hun var så fundamentalt anderledes enn den elskede hunden hun fulgte i fotsporende etter, hun skapte sin helt egne plass. Hun trengte oss like mye som vi trengte henne. Desverre ble tiden vår sammen så alt for alt for kort... :cry: 4 år fikk vi sammen.  Vi er evig takknemlig for de fire årene vi fikk, men de skulle vært så mange flere... Minnene bærer vi med oss sammen med sorgen. :icon_cry:

Vår elskede umistelige Hottie er borte for alltid. Og vi vet ikke hva vi skal gjøre... :cry: 

Xanadu Farms Red Hot Dollar SM - Hottie 02.02.09 - 18.07.17 

30096203775_4895a4a03a_k.jpg

29318196290_010d0759e0_k.jpg

29104176150_f516b39a62_k.jpg

27715230445_9fca67e3ea_k.jpg

16548682024_6f86d4e15a_k.jpg

11255549354_f6cb0f76a1_k.jpg

9416727256_9dcd29c9cd_k.jpg

9284804762_8f94a0a56d_k.jpg

Run free, my sweetest friend. Love you forever...

Our trio is down to two... 

 

  • Like 12
Skrevet

Rare rare Hottie. Jeg tenker hennes siste øyeblikk sitter etset inn i hjernebarken din for alltid, og det gir så mye sorg sammen med sjokket. Så jeg håper du får mange drømmer om henne, for jeg pleier å si at når en kjær hund er i ens drømmer, så er den der på besøk for å si hei og at den har det bra - selv om det skulle være i et mareritt, er ikke lett for en hund å overkjøre hva våre infame hjerner kan finne på i drømme. Og så håper jeg de siste minnene blekner i forhold til de gode minnene etter hvert. :heart:

  • Like 5
Skrevet

Vi har heldigvis fire år med gode, morsomme og rare minner om henne. Hun satte store spor selv om hun ofte prøvd hardt å være usynlig :wub:

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...