Jump to content
Hundesonen.no

Når hunden står i mitt navn, kan min mor selge henne uten min tillatelse?


MegaMarie

Recommended Posts

Mamma truer hele tiden om å selge Blondie når jeg "ikke" tar meg av hun eller er mye med venner eller når jeg gjør noe galt osv. Har hun lov til det når Blondie står i mitt navn uten min tillatelse?

Link to comment
Share on other sites

Nei, det er vel rett Bardmand.

Men for renraset hund må iallefall dette gjennomføres om ny eier skal oppføres i NKK's register og på hundens stamtavle.

Og de fleste ønsker vel dette?

Link to comment
Share on other sites

Okei.. ennå ikke fått sikkert svar her

Kanskje ikke en problemstilling så mange har stått overfor, men jeg tror dessverre Einstein&Charlie har rett. Kanskje du kan ta kontakt med Jussformidlingen i Bergen og høre om de kan hjelpe deg med et sikkert svar? http://www.jussformidlingen.no/

Nei, det er vel rett Bardmand.

Men for renraset hund må iallefall dette gjennomføres om ny eier skal oppføres i NKK's register og på hundens stamtavle.

Og de fleste ønsker vel dette?

De fleste, kanskje, men jeg tror ikke det har vært noe stort problem å få solgt miniatyrer uten papirer de siste årene.

Link to comment
Share on other sites

Kan bare snakke med mamma liksom. Hun er jurist. Skal skrive her når jeg har fått svar ;D

Jeg hadde ALDRI skreve under på en ting som hadde fått Blondie til å bli solgt altså.

Dobbeltpost mod. Einstein&Charlie

Ja, hun har lov i følge den norske lov å selge henne selv om hun står i mitt navn siden hun er min værge til jeg er 18 år.

*Dobbelpost, mod Emilie*

Link to comment
Share on other sites

Dårlig gjort å true med å selge henne hvis du ikke "tar deg av henne" Så lenge du er mindreårig, så er det vel din mor som bør stå ansvarlig for hunden ved et valpekjøp, og hun som ha hovedansvaret?? :rolleyes2:

Synes det blir helt feil å gi "barn" hovedansvar for dyr for så å true med å selge de/avlive om de ikke gjør jobben sin.. Hvis ikke jeg selv ønsker et dyr i huset her, så kommer jeg heller aldri til å la barna mine få mase seg til det... Eldstemann her ønsker seg rotter, og jeg har sagt at det skal han få når vi får kjøpt oss eget hus. Og selv om de da blir hans, så kommer jeg da til å kose med de og fore de selv om han skulle gå "lei de".....

Link to comment
Share on other sites

Ja hvis du er under 18 år så kan hun faktisk det. Desverre.

Når en selger hund til personer under 18år så er ikke kjøpskontrakten gyldig så lenge ikke en myndig person skriver under. Derfor må en av foreldrene skrive under på kontraker hvis jeg skal selge hund til mindreårige(har bare gjort det te en gang men da var det foreldrene som kjøpte hund til sønn og han er kjempeflink med hunden sin), forde om hunden skal stå i den mindreåriges navn.

Link to comment
Share on other sites

Guest Christine

Som Lazita nevner her så er ikke kontrakten gyldig sålenge du, som er under 18 år, har skrevet under.

Hos meg var det iallefall faren min som skrev under, men det er igjen en annen diskusjon.

Link to comment
Share on other sites

Jeg tok meg av bikkjene mine,men fikk likevel slengt i trynet at jeg ikke tok meg av dem..Fordi folk som er helt grønne på hund ikke vet at en hund faktisk kan få lov å være inne i huset å slappe av med resten av familien,mens jenta er ute med venner en sjelden gang UTEN hund.

Dessverre er det mange foreldre som er som dette,eller var..da vi var mindre.Jeg var ikke den eneste som hadde hund i unga lder,og jeg var ikke den eneste som faktisk tok meg godt av hunden min.Hevngjerrige foreldre som feks har pms eller ønsker å true deg fordi du ikke gjør som passer dem kan finne på å true med det de vet du liker best.HUNDEN.

Sier ikke det er tilfelle her,men det er faktisk ikke umulig at mor til trådstarter faktisk er urimelig og har et annet syn på hvor mye oppmerksomhet hunden faktisk skal ha/trenger.Jeg vil påstå at de aller fleste som har hund har venner/famile/jobb eller andre ting enn hunden.Ofte er det slik at hunden ikke får delta,eller behøver det for den del.

Hvis foreldrene til Trådstarter synes det er så ille å ha en liten Papillon i hus mens jenta får komt seg litt ut så har de nok problem med hunden i det hele tatt.

Hvis hunden ikke blir tatt vare på,så for all del begynn med det.MEN det beste hadde vært og fått en saklig forklaring og et svar av din mor hva hun mener at du gjør feil,og hvor mye tid hun mener at du skal tilbringe med hunden.

Mine foreldre hadde på vemmelige dager en tendens til å spørre "hva med hundene da?" bare for at jeg skulle tilbringe 2-3 timer et annet sted.

Så foreldre kan være dass..Noen blir maktsyke og tvinger deg til å komme direkte fra skolen for å lufte hunden osv,når du av egen vilje hadde planer om det.Irriterende med folk som er over deg og pisker deg uten å i det hele tatt se situasjonen slik den er,eller se om man faktisk gjør jobben av seg selv.

En hund klarer seg fint alene noen timer spredt utover dagen..men en fjortis på videvanke med en hund som gror fast i heimen er en annen sak.

Husker en far av 2 jenter som kasta hundene til jentene ut en dag.Jaga dem vekk.

Dette var ubegrunnet...fordi faren hadde en urealistisk og urimelig holdning til hvor mye jentene skulle ta seg av hundene.Dette var ene og alene fordi han ikke øsnket å ha de hundene som ble skaffet bak hans rygg i utgangspunktet.

Kan si at hundene ble luftet 30 minutt med oss småjenter med hund gruppen" før skolen..og at hundene hang med oss fra etter skolen med lek,lufting og tvslaveri ,helt til klokka ble om lag 17-18 og man ville ut å lufte seg å henge på rare steder..Ofte var hundene med her også,da hengesteder var barnehager som var "nettopp" stengte,og ble bra plass for lek og lufting.

Dersom hundene en sjelden gang ble hjemme,så ringte foreldrene våre og maste om ikke hunden skulle få være med..ØHHH..Nei..ikke hver gang.Ikke var hunden strevsom hjemme heller.Så det var bare foreldrene våre som var så fanatiske at de syns det skrantet på hundeholdet bare fordi man prioriterte litt annerledes av og til...Til tross for å ha gjort det beste for hunden,og ha den i tankene og prioriteringen uansett.

Glemmer aldri hvor frustrert jeg var den gangen,på egne og andres vegne...Synd jeg aldri kunne forklare det den gang..

Haha..ot dette,men likevell..Folk er rare!Folk med hund skal leve de og!

Må legge til at voksne naboer med seriøst hundehold(de naboene som hadde hunder vi aldri fikk passepå,som tok seg av dem selv og hadde rene raser,hehe)skrøt av oss over hundeneog at vi tok oss av dem.Rart foreldrene våre aldri så det..??

Ligger nok der at foreldre vil kreve at har man hun er den klistret til deg 24/7

Link to comment
Share on other sites

Det kan fort oppstå konflikter mellom foreldre og unger når det gjelder syn av hund og oppdragelse, og foreldrene vil ofte ha det siste ordet, for dem er tross alt foreldre. Derfor synes jeg det er best at hunder som blir anskaffet i en familie der barna fortsatt bor hjemme, er foreldrenes hovedansvar og at det er bedre å kjøpe sin egen hund når man har flyttet hjemmefra. Jeg sier ikke at dette gjelder trådstarter, men det er mange tilfeller der ungene vil ha hund og når dem får hund er det veldig morsomt de første ukene og så dabber interessen av.

Som andre nevner her bør du ha en samtale med din mor der dere blir enige om hva som bør bedres.

Link to comment
Share on other sites

Hvis det nå er slik at din mor mener at du overlater for mye av hundeholdet til henne i forhold til hva dere var enige om, tror jeg du må sette deg ned med henne og finne ut av en annen rutine. En dere begge kan leve med. Holder du det du lovte da du fikk hund? Nå vet ikke jeg helt hvordan det er å ha ansvaret for egen hund mens man enda bor hjemme, men jeg regner med at det er som for oss andre. Du kan ikke overlate ansvaret for hunden, selv ikke for en kveld, til andre (her moren din) uten at dette er avtalt på forhånd. Å dra med seg hunden til ungdommenes møteplass som en barnehage eller liknende (som en nevnte lenger opp her), er ikke å ta seg av hunden, men å slippe lettvint unna. Aldri i livet om noen av mine barn ville fått en hund uten at jeg var forbredt på å ta ansvaret, men når så først ha skjedd, må du jammen meg klare å følge helt og aldeles opp. Har hunden fått sitt, må du da kunne gå på kino, ta en tur på byen eller hva det nå skulle være. Den siste lille kveldsrundene vil da andre i familien kunne ta, hvis de likevel er hjemme. Hvis ikke, får du gjøre det selv når du kommer hjem. Men for hundens del, ville det aller beste vært om din mor også så på den som en del av familien, på den måten at det var naturlig for henne å delta i hundeholdet når hun så at det var nødvendig. Faren ved å ta over barnas ansvar for ofte, er jo at mammaene rimelig fort sitter med hele greia og vips så syns ikke den håpefulle at det ikke så stas med hund likevel...

Nå vet jeg ikke helt hvordan det er hos dere, så jeg svarte litt sånn ut fra egen erfaring, jeg.

Rent juridisk vet jeg ikke om din mor kan selge din hund. Pedagogisk vet jeg at trusler om straff og sanksjoner (her selge hunden), skjelden fører noe godt med seg. Det er utrolig simpelt å true med å fjerne det kjæreste du har og vitner om at mammaen din ikke har særlig innsikt i forsterkerbasert oppdragelse. Det gjelder jo det samme for barna våre (og alle andre for den del) at vi kommer så utrolig mye lenger ved å bruke forskerkere enn straff. Moren din ønsker at du skal utføre konkrete atferder som å ta deg av hunden din og den eneste måten hun kan oppnå det på, er å bidra til at det blir attraktivt nok for deg å gjøre det. At hun bruker "nå selger jeg bikkja di hvis du..." i andre sammenhenger, er rent maktmisbruk og kommer inn under psykisk omsorgssvikt hvis vi skal dra den langt nok.

Link to comment
Share on other sites

Mamma truer hele tiden om å selge Blondie når jeg "ikke" tar meg av hun eller er mye med venner eller når jeg gjør noe galt osv. Har hun lov til det når Blondie står i mitt navn uten min tillatelse?

Siden det er DIN hund må du vel ta ansvar og ta deg av hunden din istede for å henge med venner osv...

Men hvis hun sier det for den minste ting så er jo det utrolig dumt av henne. Jeg hadde klikka dersom min mor hadde sagt noe slik :lol:

Link to comment
Share on other sites

Guest Belgerpia
Mamma truer hele tiden om å selge Blondie når jeg "ikke" tar meg av hun eller er mye med venner eller når jeg gjør noe galt osv. Har hun lov til det når Blondie står i mitt navn uten min tillatelse?

*ler* du fikk svar av moren din før jeg fikk svart.

Og svaret er at ja - det kan hun, men nå vet du det

Og jeg skjønner mamma'n din godt jeg - det er din hund og dermed ditt ansvar. Det ER pes å ha hund når man heller vil være med venner, men den diskusjonen hadde du sikkert med mamma'n din før du fikk hunden og sa at sånn skulle det ikke bli.

Bare å bite i det sure eplet - først skole, så hunden og så venner - det er din prioritering de neste 10 årene minst *ler*

Link to comment
Share on other sites

Jepp, hunden er ditt ansvar og moren din kan selge den om hun vil, men det gir henne ingen rett til å true deg på den måten! Hvis ikke hun oppfører seg voksent får du gjøre det. Bli enige om noen spilleregler og følg dem opp etter beste evne. Lykke til!

Link to comment
Share on other sites

*ler* du fikk svar av moren din før jeg fikk svart.

Og svaret er at ja - det kan hun, men nå vet du det

Og jeg skjønner mamma'n din godt jeg - det er din hund og dermed ditt ansvar. Det ER pes å ha hund når man heller vil være med venner, men den diskusjonen hadde du sikkert med mamma'n din før du fikk hunden og sa at sånn skulle det ikke bli.

Bare å bite i det sure eplet - først skole, så hunden og så venner - det er din prioritering de neste 10 årene minst *ler*

*skriver under på denne*

Link to comment
Share on other sites

Jeg er helt enig med det Ida skriver her! Jeg har alltid skaffet meg dyr fordi at jeg ville ha de, og ikke fordi at ungene mine ville det. Selvsagt mener jeg at unger har godt av å leve sammen med dyr og lære seg å respektere de, men jeg har alltid hatt det hoved ansvaret for dyrene, og har aldri forventet at guttene våre skulle ha det!

Og jeg får føye til at guttene våre nå er godt voksne, og jeg er veldig takknemlig for at de ikke har dratt på seg dyr, som de forventer at vi må passe, slik som "ungene" til en venninde har gjort! De har 3 stk."unger", og alle har hund som de håper at foreldrene skal passe når de skal ut på noe!

Og da foreldrene sa nei til å passe hunden til den ene sønnen ble han dypt fornærmet, dakkar! ;-)

Men det er opp til enhver å sette grenser mener jeg...

Link to comment
Share on other sites

og nå har jeg innsett at foreldre egentlig aldri slutter HELT å ha noe å si når det kommer til dette med å skaffe seg dyr... :whistle: Bestemor og bestefar prøver fortsatt å nekte mamma og pappa å skaffe seg katt igjen før etter de har vært på ferie i sommer, for det vet hvem som må passe den mens de er borte :ahappy::icon_cry:

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...