Gå til innhold
Hundesonen.no

"Sykelig" glad i hunden min..


Zoey

Recommended Posts

Skrevet

Je begynner å lure på om jeg alvorlig talt er FOR glad i hunden min.. Altså sykelig glad i henne!

Noen symptomer på denne "sykdommen" er:

* Man lengter/savner etter hunden sin når den ikke er i nærheten.

* Man skynter seg hjem fra aktiviteter/jobb/skole for å komme fortest hjem til hunden.

* Man synes synd på hunden når den er alene hjemme, og bekymrer seg for om den har det bra, og ikke er redd/ensom.

* Man må ta seg sammen for ikke å kysse å klemme for mye på hunden.

* Man sjekker hvor flink gutter/jenter er med dyr, før man bestemmer seg for om det er kjærestemateriale.

* Man generelt bekymrer seg for hunden, om den alltid har det opptimalt.

* Man får fysiskt vondt i hjertet om hunden ikke har det bra et øyeblikk.

* Man kan ta seg i å skravle i vei med fremmede folk om hunden sin.

* Man blir blodig fornærmet om noen sier noe negativt om hunden.

* Man savner hunden mer enn familie/venner om man er på ferie.

Så.. er det bare jeg som er klin gæær'n, eller er det flere som har det sånn!? Enkelte perioder værre enn andre..!

Hehe.. huff.. gale menneske meg;)

Guest Christine
Skrevet

Glemmer aldri når jeg var på jakt en gang, og en av de jaktgutta begynte å prata hund, og vi ble sittende å diskutere vår felles rase. Så begynte han å spørre ut om stamtavle osv osv, og han hevdet at jeg hadde blitt lurt, at denne valpen kom til å bli en forferdelig dårlig hund, og at forfedrene ikke var no tess. Jeg klarte ikke å la være å svare, og vi endte opp i DEN diskusjonen, hvor vi begge fyrte oss opp, hevet stemmene osv. Jeg begynte igjen å prate litt stygt om hans hund, og alt ballet på seg.

Vel, etter dette fikk jeg høre av andre at folk har fortalt folk at jeg er ei jente som er utroooolig glad i hunden sin. :)

Skrevet

Hehe... Kjenner meg litt igjen i dette! :)

Men jeg synes det skal være litt sånn.. Når det gjelder kosing, nussing, klemming osv. så kan jo dette kanskje bli litt mye innimellom. :)

Men moren min er veldig knyttet til hunden sin, og hun er nok på linje med de punktene du skriver her.

Jeg tror at når man ikke har noe annet å passe på enn sine dyr, så er det dem som er i fokus - og da på den måten du skriver. Har man barn for eksempel, så må man jo fordele fokuset og da blir det jo annerledes. :)

I skrivende stund har jeg to katter (venter på å overta en sheltie), og jeg prater om disse kattene hele tiden. Om hva de gjør, hvilke rampestreker de har gjort den siste tiden og så videre. Så jeg er nok i nærheten av den lista di ja, og tror ikke det blir bedre når sheltien kommer! *ler*

Bare det ikke tar helt av - men det merker du jo selv! Eller så får du høre det fra andre. Hehe..

Skrevet

Jammen godt å høre det ikke bare er meg! Ble nesten litt bekymra ett øyeblikk her skjønner dere :)

Og så gjør det det jo ikke bedre at jeg og pelsen akkurat har flytta i nytt hus, med helt nye rtiner på dagen osv osv,Og at pelsen synes dette er litt stressende, noe som medfører at hun ikke vil være alene hjemme osv osv... hehe...

Dissa dyra, dissa dyra...! Lurer på åssen det blir å få unger jeg, når man blir så ille med "bare" et dyr! :)

Skrevet

Høres akkurat ut som meg :) Jeg er så glad hunden min akkurat kom inn døra med mamma, jeg savnet henne mens jeg satt og leste. Hehe.

Skrevet
Hehe, jeg kjenner meg igjen i 8 av de 10 punktene. Så du er visst ikke alene, nei. :)

Hvilke to er det du ikke kjenner deg igjen på?

:)

Skrevet
Hvilke to er det du ikke kjenner deg igjen på?

:)

Jeg skravler ikke om hunden min til fremmede, jeg er altfor sjenert til det. :)

Jeg blir heller ikke fornærmet når jeg får negative kommentarer om hunden min. Hvis det er konstruktivt hører jeg på vedkommende og vurderer om det er noe i det og om jeg kan gjøre noe bedre, og hvis det ikke er konstruktivt (Se DEN teite lille hunden da!) ler jeg bare. :)

Skrevet
Jeg skravler ikke om hunden min til fremmede, jeg er altfor sjenert til det. :)

Jeg blir heller ikke fornærmet når jeg får negative kommentarer om hunden min. Hvis det er konstruktivt hører jeg på vedkommende og vurderer om det er noe i det og om jeg kan gjøre noe bedre, og hvis det ikke er konstruktivt (Se DEN teite lille hunden da!) ler jeg bare. :)

Hehe :)

Tar meg bare noen minutter, også har jeg på ett eller annet pussig vis klart å dreie alt inn på Maja.. :)

Skrevet

Jeg og min søster var på kypros nylig, der møtte vi 2 jenter, og det jeg sitter igjen med etter å vært sammen med dem er ett TYDELIG bilde av hundene deres og mindre tydelig inntrykk av dem egentlig, det skal jeg vedde på de kan si om oss også. Det tok oss ca 10 min så var vi inne på tema hund og hvoooor mye vi savnet våre respektive og ikke minst hvor herlige de var. Kjenner meg igjen i masse av dette.

Plager alle på jobben med at de MÅÅ innom hjemmesiden å se hvor herlig han er. Mine herlige kollegaer spør alltid om Theo-- hehe prater om han på samme måte som andre prater om barna sine føler jeg. Kom frem til dette på jobben i dag: dersom mine prioriteringer endres da eventuelle barn skulle komme, "kan" jeg rett og slett ikke få barn. Enkelt å greit liksom. De synes såklart jeg er rar, men gAd jeg liker å være rar. (hehe )

Skrevet

Kjenner meg veldig godt igjen her, ja... :lol: Spesielt på:

Man sjekker hvor flink gutter/jenter er med dyr, før man bestemmer seg for om det er kjærestemateriale.

:)

Skrevet
Je begynner å lure på om jeg alvorlig talt er FOR glad i hunden min.. Altså sykelig glad i henne!

Noen symptomer på denne "sykdommen" er:

* Man lengter/savner etter hunden sin når den ikke er i nærheten.

* Man skynter seg hjem fra aktiviteter/jobb/skole for å komme fortest hjem til hunden.

* Man synes synd på hunden når den er alene hjemme, og bekymrer seg for om den har det bra, og ikke er redd/ensom.

* Man må ta seg sammen for ikke å kysse å klemme for mye på hunden.

* Man sjekker hvor flink gutter/jenter er med dyr, før man bestemmer seg for om det er kjærestemateriale.

* Man generelt bekymrer seg for hunden, om den alltid har det opptimalt.

* Man får fysiskt vondt i hjertet om hunden ikke har det bra et øyeblikk.

* Man kan ta seg i å skravle i vei med fremmede folk om hunden sin.

* Man blir blodig fornærmet om noen sier noe negativt om hunden.

* Man savner hunden mer enn familie/venner om man er på ferie.

Så.. er det bare jeg som er klin gæær'n, eller er det flere som har det sånn!? Enkelte perioder værre enn andre..!

Hehe.. huff.. gale menneske meg;)

Jeg kjenner meg igjen på de fleste punktene, men spesielt det jeg har uthevet med tykk stift. Er utrolig avhengig av Aron (og han av meg), og vet ikke hva jeg hadde gjort om noe alvorlig hadde skjedd med han. han et akkurat som et barn for meg. Går forran både venner og familie, noe som sikkert er litt skremmende for "normale" folk/ folk uten dyr osv. Aron er den som betyr mest for meg.

Skrevet

Blir så glad jeg, når jeg ser det er fler som er småsprø glade i hundene sine..

Jeg er faktisk så ille at om typen ikke godtar at voffa er i senga eller sofa, jah, da går typen på dør! :rolleyes:

Måtte bare lage en sånn tråd, for måttebare se om det var fler gærninger sm meg;)

Er i en itt kjip periode med voffa skjønner dere, for hun har sperre mot å være alene i det "nye" huset, så jeg er i en "ikke så mye dulle-dille-pusse-susse-overse henne-periode" og det er jo bare HEEEELT forferdelig! :lol:

Hehe :P

Tar meg bare noen minutter, også har jeg på ett eller annet pussig vis klart å dreie alt inn på Maja.. :)

HAHA! Meg også..! Fremmede folk er heldig hvis de klarer å få meg til å snakke om andre ting enn Zoey i mer enn 5 min:O

Enspora?!? jeeeg?!?! nisch da:)

*Dobbelpost, bruk siterings- og redigeringsfunksjonen. Mod Miriam*

Skrevet

Er visst uhelbredelig, gal i hodet jeg også... Maser stadig vekk, om at nei, nå! Nå må vi bare komme oss bort ifra hundene en helg å bare være normale kjærester... Når det faktisk skjer (svært, svært skjeldent) Så tar jeg meg selv i savne bikjedyret så mye at vi liksegodt bare kunne vært hjemme med dem...

Skrevet

Jeg kjenner meg igjen i mye av det,men har aldri savna hundene så mye når jeg er borte.

Det er mulig det har noe med at jeg nesten aldri er borte fra dem,og at jeg synes det er deilig NÅR jeg først er det.

Men jeg velger selv å være med dem hele tiden og synes det er deilig,så derfor er det jo naturlig å ha pusterom en sjelden gang.Ellers er jeg nok alt for knytta til dem,og liker å vite at de er der..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...