Gå til innhold
Hundesonen.no

"Sykelig" glad i hunden min..

Zoey

Av Zoey,
i Hundeprat

Recommended Posts

TollerRetriver Enthusiast

TollerRetriver

Skrevet
Skrevet

I hørstferien i fjor dro vi til Kroatia. Hele tiden var jeg bekymret for stakkars lille Dina som var på kennel. Vi hadde så vidt komt oss hjem før pappa bestilte ny tur i høstferien i år. Jeg måtte takke nei, i år skal jeg være hjemme med Dina. :)

malika Apprentice

malika

Skrevet
Skrevet

Kjenner meg så innmari igjen på punktene ja..Kan ikke dra på ferie uten Akira. Likeså med besøk, de må tåle å få bikkja med på besøk. Når familien maser om at vi må få barn snart så kommer det raskt ut at vi har jo barn. Sånn derre på 2 bein, nei takk hehe... Må hele tiden organisere slik at hun har det best, tror mannen min synes jeg går litt for langt :) Må hele tiden ha henne rundt meg, er så utrolig glad for at hun er likeså. Sitter i denne stund å gruer meg til når jeg skal begynne skole til høsten. Stakar nøste mitt som må være hjemme i masse timer...

Hundefolk er en egen rase for seg selv :P

molly Enthusiast

molly

Skrevet
Skrevet

Jeg føler meg i grunn ganske normal jeg, men mine hundeløse venner er vel kanskje ikke helt enig...

Jeg KLARER å snakke om annet enn hund når jeg er sammen med ikke-hundefolk, men jeg tar meg ofte i å sammenligne barne- og hundeoppdragelse når andre snakker om barna sine...

Med hunde-venner derimot, er det stort sett hund det går i og lite annet.

Jeg klarer fint å reise fra hunden min, jeg vet han er i de beste hender når jeg er borte. Enten hos foreldrene mine, eller hos tante og onkel. Alle disse forguder bikkja, og han har mye slakkere rammer enn hjemme og han får masse tur, kos, godis, sengesoving, sofaligging og alt en hund kan ønske seg (untatt trening). Når det nærmer seg hjemkost, kjenner jeg veldig på at det er hunden jeg gleder meg til å se igjen.

Om jeg derimot har "lånt bort" hunden min en helg (mamma og pappa vil gjerne ha han med på hytta med ujevne mellomrom) er det som om huset mangler en vegg og jeg blir skikkelig rastløs.

giggi Rising Star

giggi

Skrevet
Skrevet
Jeg føler meg i grunn ganske normal jeg, men mine hundeløse venner er vel kanskje ikke helt enig...

Jeg KLARER å snakke om annet enn hund når jeg er sammen med ikke-hundefolk, men jeg tar meg ofte i å sammenligne barne- og hundeoppdragelse når andre snakker om barna sine...

Med hunde-venner derimot, er det stort sett hund det går i og lite annet.

Jeg klarer fint å reise fra hunden min, jeg vet han er i de beste hender når jeg er borte. Enten hos foreldrene mine, eller hos tante og onkel. Alle disse forguder bikkja, og han har mye slakkere rammer enn hjemme og han får masse tur, kos, godis, sengesoving, sofaligging og alt en hund kan ønske seg (untatt trening). Når det nærmer seg hjemkost, kjenner jeg veldig på at det er hunden jeg gleder meg til å se igjen.

Om jeg derimot har "lånt bort" hunden min en helg (mamma og pappa vil gjerne ha han med på hytta med ujevne mellomrom) er det som om huset mangler en vegg og jeg blir skikkelig rastløs.

Er veldig lik deg jeg da. Ikke at jeg reiser så ofte fra Sasha da, men det har hendt, og klart jeg savner henne, men det er myye verre hvis jeg er hjemme og hun er borte! Som igår, da skulle en veninne gå tur med henne, i rundt en time, og jeg tenkte kun på hvordan Sasha hadde det :)

Også denne "* Man sjekker hvor flink gutter/jenter er med dyr, før man bestemmer seg for om det er kjærestemateriale." Når jeg treffer nye gutter er nesten det det første jeg tenker på :P Å hvis jeg har noen kompiser eller møter gutter som kommer godt overens med Sasha tenkter jeg med en gang ''ah, flott! Da er det ikke noe problem å prøve seg på han i fremtiden" *småflire* Og mye av kranglingen med exen handlet om hund, han mente at Sasha ikke var tøff nok! Å han syntes rett og slett det var flaut å gå med en slik pinglehund, hvis hun ikke utagerte mot noe eller noen da, da var hun litt tøff :rolleyes: Å når jeg snakket om neste hund nekta han meg Sheltie, skulle jeg ha en hund til skulle det enten være Rottwailer, eller en bullehund, jo mer "skummel" jo bedre var det..... :rolleyes: Han var snill og glad i Sasha altså, men mye av grunnen til at det ble slutt var altså Sasha :P Men nå er han en idiot også da :closedeyes:

Poter Grand Master

Poter

Skrevet
Skrevet
Jeg føler meg i grunn ganske normal jeg, men mine hundeløse venner er vel kanskje ikke helt enig...

Jeg KLARER å snakke om annet enn hund når jeg er sammen med ikke-hundefolk, men jeg tar meg ofte i å sammenligne barne- og hundeoppdragelse når andre snakker om barna sine...

Med hunde-venner derimot, er det stort sett hund det går i og lite annet.

:icon_redface: det gjør jeg også :rolleyes:

Gabriella Collaborator

Gabriella

Skrevet
Skrevet

hhee jeg tror egentlig de allerfleste her inne kjenner seg igjen i den hehe..

jeg får kjeft hjemme fordijeg duller for mye med Bonnie :rolleyes::icon_redface: .

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gå til emneliste

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Oslo Hundetrener
      Valp 6 måneder med store utfordringer

      Av Oslo Hundetrener · Skrevet

      Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Oslo Hundetrener
      Hund og katt sammen

      Av Oslo Hundetrener · Skrevet

      Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Oslo Hundetrener
      Valg av valpekurs

      Av Oslo Hundetrener · Skrevet

      Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Oslo Hundetrener
      Tiss i senga

      Av Oslo Hundetrener · Skrevet

      Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Savannah
      Ørene til hund

      Av Savannah · Skrevet

      Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.

  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...