Gå til innhold
Hundesonen.no

"Sykelig" glad i hunden min..


Zoey

Recommended Posts

Skrevet

I hørstferien i fjor dro vi til Kroatia. Hele tiden var jeg bekymret for stakkars lille Dina som var på kennel. Vi hadde så vidt komt oss hjem før pappa bestilte ny tur i høstferien i år. Jeg måtte takke nei, i år skal jeg være hjemme med Dina. :)

Skrevet

Kjenner meg så innmari igjen på punktene ja..Kan ikke dra på ferie uten Akira. Likeså med besøk, de må tåle å få bikkja med på besøk. Når familien maser om at vi må få barn snart så kommer det raskt ut at vi har jo barn. Sånn derre på 2 bein, nei takk hehe... Må hele tiden organisere slik at hun har det best, tror mannen min synes jeg går litt for langt :) Må hele tiden ha henne rundt meg, er så utrolig glad for at hun er likeså. Sitter i denne stund å gruer meg til når jeg skal begynne skole til høsten. Stakar nøste mitt som må være hjemme i masse timer...

Hundefolk er en egen rase for seg selv :P

Skrevet

Jeg føler meg i grunn ganske normal jeg, men mine hundeløse venner er vel kanskje ikke helt enig...

Jeg KLARER å snakke om annet enn hund når jeg er sammen med ikke-hundefolk, men jeg tar meg ofte i å sammenligne barne- og hundeoppdragelse når andre snakker om barna sine...

Med hunde-venner derimot, er det stort sett hund det går i og lite annet.

Jeg klarer fint å reise fra hunden min, jeg vet han er i de beste hender når jeg er borte. Enten hos foreldrene mine, eller hos tante og onkel. Alle disse forguder bikkja, og han har mye slakkere rammer enn hjemme og han får masse tur, kos, godis, sengesoving, sofaligging og alt en hund kan ønske seg (untatt trening). Når det nærmer seg hjemkost, kjenner jeg veldig på at det er hunden jeg gleder meg til å se igjen.

Om jeg derimot har "lånt bort" hunden min en helg (mamma og pappa vil gjerne ha han med på hytta med ujevne mellomrom) er det som om huset mangler en vegg og jeg blir skikkelig rastløs.

Skrevet
Jeg føler meg i grunn ganske normal jeg, men mine hundeløse venner er vel kanskje ikke helt enig...

Jeg KLARER å snakke om annet enn hund når jeg er sammen med ikke-hundefolk, men jeg tar meg ofte i å sammenligne barne- og hundeoppdragelse når andre snakker om barna sine...

Med hunde-venner derimot, er det stort sett hund det går i og lite annet.

Jeg klarer fint å reise fra hunden min, jeg vet han er i de beste hender når jeg er borte. Enten hos foreldrene mine, eller hos tante og onkel. Alle disse forguder bikkja, og han har mye slakkere rammer enn hjemme og han får masse tur, kos, godis, sengesoving, sofaligging og alt en hund kan ønske seg (untatt trening). Når det nærmer seg hjemkost, kjenner jeg veldig på at det er hunden jeg gleder meg til å se igjen.

Om jeg derimot har "lånt bort" hunden min en helg (mamma og pappa vil gjerne ha han med på hytta med ujevne mellomrom) er det som om huset mangler en vegg og jeg blir skikkelig rastløs.

Er veldig lik deg jeg da. Ikke at jeg reiser så ofte fra Sasha da, men det har hendt, og klart jeg savner henne, men det er myye verre hvis jeg er hjemme og hun er borte! Som igår, da skulle en veninne gå tur med henne, i rundt en time, og jeg tenkte kun på hvordan Sasha hadde det :)

Også denne "* Man sjekker hvor flink gutter/jenter er med dyr, før man bestemmer seg for om det er kjærestemateriale." Når jeg treffer nye gutter er nesten det det første jeg tenker på :P Å hvis jeg har noen kompiser eller møter gutter som kommer godt overens med Sasha tenkter jeg med en gang ''ah, flott! Da er det ikke noe problem å prøve seg på han i fremtiden" *småflire* Og mye av kranglingen med exen handlet om hund, han mente at Sasha ikke var tøff nok! Å han syntes rett og slett det var flaut å gå med en slik pinglehund, hvis hun ikke utagerte mot noe eller noen da, da var hun litt tøff :rolleyes: Å når jeg snakket om neste hund nekta han meg Sheltie, skulle jeg ha en hund til skulle det enten være Rottwailer, eller en bullehund, jo mer "skummel" jo bedre var det..... :rolleyes: Han var snill og glad i Sasha altså, men mye av grunnen til at det ble slutt var altså Sasha :P Men nå er han en idiot også da :closedeyes:

Skrevet
Jeg føler meg i grunn ganske normal jeg, men mine hundeløse venner er vel kanskje ikke helt enig...

Jeg KLARER å snakke om annet enn hund når jeg er sammen med ikke-hundefolk, men jeg tar meg ofte i å sammenligne barne- og hundeoppdragelse når andre snakker om barna sine...

Med hunde-venner derimot, er det stort sett hund det går i og lite annet.

:icon_redface: det gjør jeg også :rolleyes:

Skrevet

hhee jeg tror egentlig de allerfleste her inne kjenner seg igjen i den hehe..

jeg får kjeft hjemme fordijeg duller for mye med Bonnie :rolleyes::icon_redface: .

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...