Gå til innhold
Hundesonen.no

"Sykelig" glad i hunden min..


Zoey

Recommended Posts

Skrevet

I hørstferien i fjor dro vi til Kroatia. Hele tiden var jeg bekymret for stakkars lille Dina som var på kennel. Vi hadde så vidt komt oss hjem før pappa bestilte ny tur i høstferien i år. Jeg måtte takke nei, i år skal jeg være hjemme med Dina. :)

Skrevet

Kjenner meg så innmari igjen på punktene ja..Kan ikke dra på ferie uten Akira. Likeså med besøk, de må tåle å få bikkja med på besøk. Når familien maser om at vi må få barn snart så kommer det raskt ut at vi har jo barn. Sånn derre på 2 bein, nei takk hehe... Må hele tiden organisere slik at hun har det best, tror mannen min synes jeg går litt for langt :) Må hele tiden ha henne rundt meg, er så utrolig glad for at hun er likeså. Sitter i denne stund å gruer meg til når jeg skal begynne skole til høsten. Stakar nøste mitt som må være hjemme i masse timer...

Hundefolk er en egen rase for seg selv :P

Skrevet

Jeg føler meg i grunn ganske normal jeg, men mine hundeløse venner er vel kanskje ikke helt enig...

Jeg KLARER å snakke om annet enn hund når jeg er sammen med ikke-hundefolk, men jeg tar meg ofte i å sammenligne barne- og hundeoppdragelse når andre snakker om barna sine...

Med hunde-venner derimot, er det stort sett hund det går i og lite annet.

Jeg klarer fint å reise fra hunden min, jeg vet han er i de beste hender når jeg er borte. Enten hos foreldrene mine, eller hos tante og onkel. Alle disse forguder bikkja, og han har mye slakkere rammer enn hjemme og han får masse tur, kos, godis, sengesoving, sofaligging og alt en hund kan ønske seg (untatt trening). Når det nærmer seg hjemkost, kjenner jeg veldig på at det er hunden jeg gleder meg til å se igjen.

Om jeg derimot har "lånt bort" hunden min en helg (mamma og pappa vil gjerne ha han med på hytta med ujevne mellomrom) er det som om huset mangler en vegg og jeg blir skikkelig rastløs.

Skrevet
Jeg føler meg i grunn ganske normal jeg, men mine hundeløse venner er vel kanskje ikke helt enig...

Jeg KLARER å snakke om annet enn hund når jeg er sammen med ikke-hundefolk, men jeg tar meg ofte i å sammenligne barne- og hundeoppdragelse når andre snakker om barna sine...

Med hunde-venner derimot, er det stort sett hund det går i og lite annet.

Jeg klarer fint å reise fra hunden min, jeg vet han er i de beste hender når jeg er borte. Enten hos foreldrene mine, eller hos tante og onkel. Alle disse forguder bikkja, og han har mye slakkere rammer enn hjemme og han får masse tur, kos, godis, sengesoving, sofaligging og alt en hund kan ønske seg (untatt trening). Når det nærmer seg hjemkost, kjenner jeg veldig på at det er hunden jeg gleder meg til å se igjen.

Om jeg derimot har "lånt bort" hunden min en helg (mamma og pappa vil gjerne ha han med på hytta med ujevne mellomrom) er det som om huset mangler en vegg og jeg blir skikkelig rastløs.

Er veldig lik deg jeg da. Ikke at jeg reiser så ofte fra Sasha da, men det har hendt, og klart jeg savner henne, men det er myye verre hvis jeg er hjemme og hun er borte! Som igår, da skulle en veninne gå tur med henne, i rundt en time, og jeg tenkte kun på hvordan Sasha hadde det :)

Også denne "* Man sjekker hvor flink gutter/jenter er med dyr, før man bestemmer seg for om det er kjærestemateriale." Når jeg treffer nye gutter er nesten det det første jeg tenker på :P Å hvis jeg har noen kompiser eller møter gutter som kommer godt overens med Sasha tenkter jeg med en gang ''ah, flott! Da er det ikke noe problem å prøve seg på han i fremtiden" *småflire* Og mye av kranglingen med exen handlet om hund, han mente at Sasha ikke var tøff nok! Å han syntes rett og slett det var flaut å gå med en slik pinglehund, hvis hun ikke utagerte mot noe eller noen da, da var hun litt tøff :rolleyes: Å når jeg snakket om neste hund nekta han meg Sheltie, skulle jeg ha en hund til skulle det enten være Rottwailer, eller en bullehund, jo mer "skummel" jo bedre var det..... :rolleyes: Han var snill og glad i Sasha altså, men mye av grunnen til at det ble slutt var altså Sasha :P Men nå er han en idiot også da :closedeyes:

Skrevet
Jeg føler meg i grunn ganske normal jeg, men mine hundeløse venner er vel kanskje ikke helt enig...

Jeg KLARER å snakke om annet enn hund når jeg er sammen med ikke-hundefolk, men jeg tar meg ofte i å sammenligne barne- og hundeoppdragelse når andre snakker om barna sine...

Med hunde-venner derimot, er det stort sett hund det går i og lite annet.

:icon_redface: det gjør jeg også :rolleyes:

Skrevet

hhee jeg tror egentlig de allerfleste her inne kjenner seg igjen i den hehe..

jeg får kjeft hjemme fordijeg duller for mye med Bonnie :rolleyes::icon_redface: .

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da får jeg prøve å se etter ett annet navn til den kommende valpen min da. Siden ingen av dem falt i smak. Har dere noen andre forslag på fine navn til tispe?
    • Hva gjør dere om 10-15 år? Kommer dere til å fortsette å ha ny hund da? Det er umulig å vite men hva tror dere? Hvor gamle er dere? Jeg selv aner ikke. Ser ingen liv utenom hund men nå har jeg hatt hund hele voksne liv. Men om jeg skal fortsette med hundetrening,kurs,utstilling vites ikke. Da må jeg ha noe annen hobby men jeg vet ikke hva. Hva tror dere dere skal?
    • Hvilket navn er finest av Emmy, Lilly eller Sally?
    • Det er variasjon i egenskaper innad i rasen, men generelt vil jeg påstå at Hovawarten er mer samlet mentalt. De skal ha arbeids- og samarbeidslyst. Til forskjell fra mange av gjeterne kan de nok virke litt sta og egenrådige, men mitt inntrykk er at det veldig ofte er fører som ikke har knekt koden for å motivere til samarbeid med en hund som gjerne arbeider selvstendig. Det som gjør at jeg tror hoffen kan passe deg ut i fra din beskrivelse av ønsker er: - "atletiske og friske bruksschäfere der «mykere» egenskaper vektlegges" - Hoffen er en generelt frisk rase, med en funksjonell bygning. Det finnes dessuten et enormt helseregister hvor det er god oversikt over forskjellige sykdommer.  -  "Hunden som jeg ser etter er atletisk og lett, elsker å bruke nesen til f eks smeller, fungerer bra til lydighet, veldig lite skarp og ikke like mye drifter og «heithet» som hos de heftigste bruksschäfere, men ellers med forventede egenskaper av en schäferhund i en sunn kropp." - dette er for meg egentlig essensen av en hoffe. De er veldig alsidige uten å være ekstreme, og perfekte som aktive familiehunder med kapasitet for langt mer. De er atletiske og holdbare (noe variasjon i størrelse er det). Elsker å bruke nesa og trener gjerne lydighet. Den gjennomsnittlige hoffen har lite skarphet. De har (og skal ha) en del drifter, men de aller fleste er mer moderate enn de heftigste bruksschäferne. Det en skal være klar over, er at det er en vokter. De skal dog ikke vokte på alt og alle. Mine følger for eksempel gjerne med på det som skjer utendørs, men varsler kun i veldig spesielle tilfeller (hvis det plutselig står en ukjent hund på gårdsplassen eller om det er unormal aktivitet på natta). De reagerer for eksempel ikke om det banker på døra. Lager ikke lyd når jeg kommer hjem eller om noen de kjenner kommer inn uanmeldt når jeg ikke er hjemme. Vet ikke hvor du holder til, men send meg en PM om du har spørsmål og/eller eventuelt ønsker å møte en eller flere hoffer så skal jeg finne noen i nærheten av deg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...